Ta imot utfordringen — gå fram mot kristen modenhet
«La oss, idet vi taler sannheten, ved kjærlighet vokse opp i alle ting til ham som er hodet, Kristus.» — EFESERNE 4: 15, NW.
1, 2. a) På hvilke måter er ’livsfrukt en lønn’? b) Hva venter vi av nyfødte barn?
ET SUNT og friskt spedbarn er virkelig en gledesspreder. Det er få som kan motstå det når det spreller og ler. Det er en kilde til uendelig stor fryd og begeistring og er alltid midtpunktet. Foreldrene elsker forståelig nok barnet som sin ’glede og stolthet’, til tross for alt det slit og strev det medfører. Ja, «livsfrukt er en lønn». — Salme 127: 3.
2 Men sett at et spedbarn, om det er aldri så nydelig, ikke vokser. Hvis det står på samme stadium i mange måneder eller kanskje til og med i flere år etter at foreldrene har gitt det kjærlig omsorg, er det tydelig at det er et eller annet alvorlig som er i veien. Ja, liv er blitt ensbetydende med vekst; vi venter at alt som lever, skal vokse. Det er et vitnesbyrd om Jehovas skapermakt og visdom. — Lukas 2: 52.
Nødvendig å vokse i åndelig forstand
3. Hva slags vekst forutsa Jesus, og hvilken oppfyllelse ser vi?
3 Som en oppfyllelse av Jesu profeti finner det nå sted en annen slags vekst. Rundt om i verden foregår det en åndelig ’innhøstning’. (Matteus 9: 37) I tjenesteåret 1984 var det for eksempel seks land som rapporterte et gjennomsnitt på over 100 000 forkynnere av Riket. Tre år tidligere, i 1981, var det bare to land som hadde så mange forkynnere. I løpet av de siste seks årene er det blitt døpt 827 144 nye vitner for Jehova, og det er blitt opprettet over 5000 nye menigheter. Det er tydelig at Jehova har satt fart i sitt arbeid. — Jesaja 60: 22.
4. Hva er resultatet av den verdensomfattende veksten blant Jehovas folk blitt?
4 Disse tallene viser at nesten én av tre som regelmessig kommer sammen med Jehovas folk og tar del i forkynnelsesarbeidet i dag, er blitt døpt i løpet av de siste seks årene. Er du en av dem? Du har i så fall vært en kilde til stor glede for dem som hjalp deg til å lære sannheten å kjenne, ja, for alle dine medkristne og for din himmelske Far, Jehova Gud. (Ordspråkene 27: 11) Når et lite barn tar sitt første skritt, er det en stor begivenhet, og det var det også da du tok det skritt å innvie deg til Jehova. Det viste at du gikk framover. Det var et tegn på vekst.
5. Hvilke spørsmål bør hver enkelt stille seg selv? Hvordan kan en bli hjulpet til å besvare dem?
5 Hvordan har det gått siden? Fortsetter du å vokse i åndelig forstand med kjærlig hjelp fra dine kristne brødre? ’Hvordan kan jeg vite det?’ spør du kanskje. Husk hva apostelen Paulus sa om det å vokse: «Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.» (1. Korinter 13: 11) Det som gjorde ham til en moden mann, var ikke bare det at tiden gikk, men at han la av barnslige trekk. Hvilke trekk er dette?
6, 7. a) Beskriv et av de trekkene som kjennetegner et barn, og forklar hvilken fare det utgjør. b) Hvordan kommer dette trekket til uttrykk? Hva kan utfallet bli?
6 Én ting som kjennetegner små barn, er at de ikke kan konsentrere seg lenge om gangen. De er nysgjerrige etter å finne ut alt om det de har rundt seg, men de er også uberegnelige, ustabile og urolige. Det er innlysende at de som forblir i en slik tilstand åndelig sett, befinner seg i alvorlig fare. De vil sannsynligvis bli «kastet hit og dit av bølgene og [bli] drevet omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers falske spill når de med knep fremmer villfarelsen», slik apostelen Paulus beskrev det i Efeserne 4: 14 (NTM).
7 Bølger og vind kan oppstå plutselig og forsvinne fort. Slik er det også med forskjellige retninger og moter. De oppstår plutselig og forsvinner like plutselig. Ting som ble betraktet som en nødvendighet for bare en stund siden, er nå helt avleggs og glemt. Hvor uforstandig — og barnslig — er det ikke alltid å ønske seg eller skaffe seg det siste, enten det dreier seg om underholdning, klær og hårfrisyre eller noe annet, bare for å bli utklasset og skuffet etter kort tid! I åndelige spørsmål kan en slik ustøhet få katastrofale følger. — Jevnfør Jakob 1: 6—8.
8. Nevn et trekk til som kjennetegner åndelige barn, og forklar hvilken fare det utgjør.
8 Noe annet som kjennetegner barn, er at de har svært lite begrep om hva som er godt, og hva som er ondt, hva som er rett, og hva som er galt. Åndelige barn har heller ikke ’øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt’ ennå, og det er derfor apostelen Paulus sterkt oppfordret sine kristne brødre til å «søke å nå fram til modenhet» og «ikke på ny legge grunnvollen». (Hebreerne 5: 14; 6: 1) De som er åndelige barn, trenger stadig å bli forsikret om at det de har tatt imot som sannheten, virkelig er sannheten, og at det de har lært at de skal gjøre, virkelig er det de bør gjøre. De trenger hjelp selv i de mest grunnleggende ting. Ellers blir de lett forvirret og frustrert og kan bli grepet av tvil, slik at deres tro blir ødelagt.
9. Hvorfor må vi ta imot den utfordring det er å gå fram mot kristen modenhet?
9 Har du lagt merke til at barn alltid er ivrige etter å gjøre det de ser de voksne gjør? For dem er det naturligvis bare en lek. En av grunnene til at de har det morsomt, er uten tvil at de kan gjøre det de har lyst til, uten å behøve å påta seg det ansvar det medfører. Når alt kommer til alt, er det det et barns liv dreier seg om. (Se Matteus 11: 16, 17.) Men etter hvert som barnet vokser og utvikler seg, må det påta seg plikter og ansvar. Det er en utfordring som et barn må bli hjulpet til å ta imot. Den måten barnet møter dette på, vil for en stor del være avgjørende for hvorvidt det vil få det godt eller ei senere i livet. I åndelig forstand er det enda viktigere at hver og en av oss tenker alvorlig over å ta imot den utfordring det er å gå fram mot kristen modenhet. Er du villig til, ja, ivrig etter å påta deg det ansvar som følger med det å være en fullvoksen, moden åndelig person? Eller følger du bare med strømmen og lar andre bære ansvaret for deg? — Galaterne 6: 4, 5.
Hva er kristen modenhet?
10. Hvorfor sa Paulus til de kristne hebreerne at de skulle «søke å nå fram til modenhet»?
10 Hvorfor sa apostelen Paulus til de kristne at de skulle «søke å nå fram til modenhet»? (Hebreerne 6: 1) Sammenhengen viser at Paulus hadde mye å si de kristne hebreerne om ham som er «Øversteprest på Melkisedeks vis», Jesus Kristus. Men han syntes at de ikke var rede til å høre det, for det han hadde i tankene, var «vanskelig å forklare». (Hebreerne 5: 10, 11) Han sa isteden: «Dere må ha melk, og ikke fast føde. For den som får melk, mangler innsikt i budskapet om rettferdighet; han er umoden. Men den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt.» — Hebreerne 5: 12—14; jevnfør Judas 3.
11. Hva betyr det å være moden?
11 Betyr så dette at modenhet bare er et spørsmål om å ha kunnskap om de dypere ting i Bibelen? Det er riktig at kristen modenhet innbefatter kunnskap om og forståelse av Bibelen, men det omfatter også noe mer. Vi forstår dette bedre hvis vi kjenner betydningen av de ordene apostelen Paulus brukte. Det greske ordet som er oversatt med «modenhet», er teleiótes, og adjektivet «moden» er oversatt fra téleios. Disse ordene er beslektet med télos, som betyr «ende». W. E. Vines ordbok (An Expository Dictionary of New Testament Words) forklarer derfor at det å være moden (téleios) «betyr å ha nådd sin ende (télos), avsluttet, fullendt, perfekt». En moden kristen er derfor en som har nådd enden på et eller annet, en som har nådd et mål. Hva er dette målet?
12. Hva innbefatter modenhet, ifølge Efeserne 4: 11—13?
12 I Efeserne 4: 11—13 (vers 13 fra NW) forklarte apostelen Paulus at Kristus Jesus som hode for den kristne menighet har truffet mange tiltak med tanke på å hjelpe «de hellige» til å nå dette målet, som er at «vi alle når fram til enhet i troen og i den nøyaktige kunnskap om Guds Sønn, til et fullvoksent menneske, til det mål av vekst som hører med til Kristi fylde». Her er det å være moden eller fullvoksen (gresk: téleios) ikke bare forbundet med å ha «nøyaktig kunnskap», men også med «enhet i troen» og med at vi skal nå et mål av vekst som står i forhold til det mål av vekst Kristus nådde.
13. Hvorfor må kristen modenhet innbefatte «enhet i troen»?
13 Paulus nevnte «enhet i troen». Før en person lærer om ’den ene tro’, har han kanskje sine egne oppfatninger og meninger om hvordan ting bør gjøres, om hva som er rett, og hva som er galt, og så videre. (Efeserne 4: 4, 5) Hvis han holder fast ved slike meninger, vil det bli svært vanskelig for ham å vokse i åndelig forstand. Paulus kalte en gang de kristne i menigheten i fortidens Korint «umodne kristne» og «mennesker slik de er av naturen» fordi det hersket «misunnelse og strid» blant dem, ettersom noen hevdet at de fulgte Paulus, mens andre hevdet at de fulgte Apollos. (1. Korinter 3: 1—4) Det er derfor lett å forstå at «enhet i troen» hører nøye sammen med kristen modenhet. Det ene kan ikke eksistere uten det andre. Vi må derfor spørre oss selv: Har vi forlatt vår tidligere, verdslige tenkemåte? Forstår vi hvor viktig det er å være forent med Jehovas folk i tanke og handling? Kristen modenhet må innbefatte «enhet i troen». — Efeserne 4: 2, 3.
14. Hva mer er modenhet forbundet med?
14 Kristen modenhet er også forbundet med det å nå «det mål av vekst som hører med til Kristi fylde». Hva betyr det? Paulus fortsetter med å si at de som når dette mål av vekst, ikke lenger er umodne, som ’lar seg kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så de blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster’. De har isteden nøyaktig kunnskap om sannheten. De har vokst opp i Kristi kjærlighet, og de legger for dagen andre gudlignende egenskaper, for eksempel visdom, rettferdighet og makt. (Efeserne 4: 13, 14, vers 13 fra NW; Johannes 15: 12, 13; 1. Korinter 1: 24, 30; 2: 7, 8; Ordspråkene 8: 1, 22—31) Ettersom vi er ufullkomne, kan vi ikke nå akkurat det samme «mål av vekst» som Kristus, men vi kan ha ham som vårt eksempel og sette oss som mål å ikle oss den samme gudlignende personlighet. (Kolosserne 3: 9) Hvorvidt vi oppnår modenhet, er avhengig av i hvilken grad vi klarer å nå dette målet.
’Voks opp ved kjærlighet’
15. Hva er det første skrittet vi må ta når vi søker å oppnå modenhet?
15 Nå som vi forstår hva som ligger i uttrykket «kristen modenhet», trenger vi å få vite hvordan vi kan oppnå en slik modenhet. Som vi har sett, viser Hebreerne 6: 1 at vi må bygge på en bestemt grunnvoll når vi søker å nå fram til kristen modenhet. Når vi har gjort det, kan vi gjøre oss ytterligere bestrebelser med tanke på å nå fram til modenhet. Denne grunnvollen består først og fremst av «omvendelse fra døde gjerninger».
16. Hva slags «døde gjerninger» må vi vende om fra?
16 Det er klart at de «døde gjerninger» omfatter det falne kjøds gjerninger, som vil føre til døden hvis vi ikke får dem under kontroll. Vi har ingen vanskeligheter med å erkjenne at slike direkte overtredelser som hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og spiritisme er synder, og vi skyr dem. Men kjødets gjerninger, de «døde gjerninger», innbefatter også det som enkelte kaller karaktertrekk, for eksempel fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse. (Galaterne 5: 19—21) Hvis en ikke fjerner slike karaktertrekk og erstatter dem med «den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet», er det svært lite sannsynlig at en vil gjøre fremskritt i å oppnå kristen modenhet. — Efeserne 4: 22—24, NW.
17. Hvilke andre ting kan betraktes som «døde gjerninger»? Hvorfor?
17 De «døde gjerninger», som vi må legge av, innbefatter foruten kjødets gjerninger også gjerninger og ønsker som er åndelig døde, forgjeves eller fruktesløse. Det kan være det å legge planer om å tjene mye penger for å bli fort rik. Det kan være ambisiøse og tidkrevende planer om å skaffe seg en høyere utdannelse, eller det kan være å gå inn for verdslige bevegelser som arbeider for sosiale reformer, fred og så videre. Det kan kanskje se ut som om alt dette har en viss verdi i seg selv, men det er «døde gjerninger», for de kan bety åndelig død for dem som engasjerer seg i dem. Alle som er interessert i å oppnå kristen modenhet, må ’vende om fra’ eller slutte å gjøre slike «døde gjerninger» og følge Jesu formaning om å fortsette å ’søke først Guds rike og hans rettferdighet’. — Matteus 6: 33.
18, 19. a) Hva betyr det å ’tale sannheten’, slik det står i Efeserne 4: 15 (NW)? b) Hva har det med kristen modenhet å gjøre?
18 Hva skal vi så gjøre når vi har bygd på grunnvollen? Paulus sier: «Men la oss, idet vi taler sannheten, ved kjærlighet vokse opp i alle ting til ham som er hodet, Kristus.» (Efeserne 4: 15, NW) Vi legger først og fremst merke til at Paulus nevner nødvendigheten av å ’tale sannheten’. Dette uttrykket omfatter tydeligvis mer enn bare vår tale; det betyr egentlig å «holde fast ved sannheten». (The Kingdom Interlinear Translation; NTM) Andre oversettelser gjengir det med å være «tro mot sannheten»; «i kjærlighet følge sannheten til alle tider — idet vi snakker sant, oppfører oss sant i forhold til hverandre og lever sant». — Den vanlige norske oversettelsen; Nytt liv.
19 Når vi søker å nå fram til kristen modenhet, må vi derfor holde fast ved sannheten og følge den ved den måten vi lever på, snakker på, handler på og oppfører oss overfor andre på. Det betyr at vi må anvende den bibelkunnskapen vi har tilegnet oss, i vårt daglige liv og på den måten være blant «dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt». (Hebreerne 5: 14) Gjør du dette? Tenker du i samsvar med Bibelens prinsipper hver gang du skal treffe en avgjørelse? Tar du imot den utfordring det er å bli en moden kristen, ved å holde fast ved sannheten i ord og gjerning, eller vil du heller forbli et åndelig barn, som er fri for ansvar og fri til å følge sine egne lyster og ønsker?
20, 21. a) Hva har kjærlighet med det å oppnå modenhet å gjøre? b) Hvilke spørsmål skal vi drøfte neste gang?
20 Paulus sier: «La oss . . . ved kjærlighet vokse opp i alle ting til ham som er hodet, Kristus.» (Efeserne 4: 15, NW) Her kommer Paulus inn på sakens kjerne — vårt motiv. I 1. Korinter 13: 1—3 viser han at gjerninger som ellers kunne ha vært nyttige, blir helt gagnløse hvis de ikke blir gjort med det rette motiv. Vi må derfor granske vårt motiv i alt vi gjør. Gjør vi ting for at andre skal se oss, for å gjøre inntrykk på dem, slik at de vil tro at vi er modne? Eller gjør vi det av kjærlighet til Gud og til vår neste? Når det er kjærlighet som er vårt motiv, vil vi «vokse opp i alle ting» og bli likevektige, pålitelige modne kristne som fullt ut blir anerkjent av «ham som er hodet, Kristus».
21 Å søke å oppnå kristen modenhet er et verdifullt mål. Men er det noe mer vi må gjøre når vi har nådd dette målet? Hva med dem som har vært i sannheten i mange år, og som har oppnådd kristen modenhet? Dette skal vi ta for oss i den neste artikkelen.
Kan du forklare dette?
◻ Nevn noen av de trekkene som kjennetegner et barn, og forklar hvilke farer de utgjør.
◻ Hva har «enhet i troen» og «Kristi fylde» med modenhet å gjøre?
◻ Hva er de «døde gjerninger» vi må slutte å gjøre for å kunne oppnå kristen modenhet?
◻ Hvordan kan vi «ved kjærlighet vokse opp»?
[Uthevet tekst på side 9]
I LØPET AV DE SISTE SEKS ÅRENE
— er det blitt døpt 827 144 nye vitner
— er det blitt opprettet over 5000 nye menigheter
— er en tredjedel av dem som nå tar del i forkynnelsesarbeidet, blitt døpt
[Uthevet tekst på side 9]
I tjenesteåret 1984 var det seks land som hadde et gjennomsnitt på over 100 000 forkynnere av Riket
[Bilde på side 11]
Mange velger i dag tjenesten framfor materielle goder