Skap deg et godt navn NÅ!
«Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» — Fork. 9: 10.
1. Når må vi skape oss et godt navn hos Gud?
HVA så hvis noen sier: ’Men tenk om enden ikke kommer i min levetid? Ned gjennom århundrene har jo folk trodd at enden skulle komme i deres levetid, og det gjorde den ikke’? Til tross for at deres forventninger ikke ble innfridd, var det likevel mange av dem som benyttet sin levetid til å skape seg et godt navn hos Gud ved at de la for dagen tro på Guds Sønn, slik at de kan bli oppreist til evig liv «på den siste dag». (Joh. 6: 40; 11: 24) Lenge før de nåværende «siste dager» kunne apostelen Paulus si følgende: «Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg.» Uansett når et menneske lever, er det i sin levetid det kan skape seg et godt navn, og det gjelder enten verdens ende er nær eller langt borte. — 2. Tim. 4: 8; Hebr. 11: 4—38.
2. a) Er det noe vi kan ta med oss når vi dør — materielt eller på annen måte? b) Hvilken formaning er derfor på sin plass?
2 «Slik som han kom fra mors liv, like naken som han kom, skal han gå bort igjen. Han har ingen ting igjen for sitt strev, ingen ting som han kan ta med seg.» (Fork. 5: 14) Materielt sett er det ikke noe en død mann «kan ta med seg». Men han kan ta med seg det eneste gode av varig verdi som dette liv kan føre til — et godt navn hos Gud. Vår levetid er den tid vi alle har til å skape oss et godt navn hos Gud. Benytt denne tiden! Frigjør den! Kjøp den! «Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» Nå ved slutten av denne tingenes ordning da mange av dem som lever, kanskje aldri vil måtte se døden, er det spesielt viktig at vi etter beste evne gjør alt våre hender kan makte i den kristne virksomhet. — Fork. 9: 10.
3. Hvilken nøyaktig kunnskap er viktig, og hva kan den føre til?
3 Hvis vi skal skape oss et godt navn hos Gud, er det to ting vi må være oppmerksom på — det som er galt, og det som er rett. Vi må slutte med å gjøre det som er galt, og vi må begynne å gjøre det som er rett. Hvordan kan vi gripe saken an? Vårt sinn må engasjeres. Paulus sa: «La dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes.» (Rom. 12: 2) Han gjentar oppfordringen i Efeserne 4: 23: «Fornyes i eders sinns ånd.» (EN) Og denne ånd eller kraft blir identifisert i Kolosserne 3: 9, 10: «Legg av den gamle personlighet med dens gjerninger og ikle dere den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den.» (NW) Den ånd eller kraft som virker på ditt sinn og forvandler det og leder deg, slik at du oppnår Guds gunst, er den nøyaktige kunnskap fra hans Ord, Bibelen.
4. Hvorfor er det ikke nok å slutte med å gjøre det som er galt? Hva må vi også gjøre?
4 Det å bite tennene sammen og resolutt holde opp med å gjøre det som er forbudt, fører ikke alltid fram. Men om du nå klarer å holde deg vekk fra det en tid? Du kan fremdeles ikke være trygg. Jesus viste dette i en lignelse. En uren ånd forlot en mann, som var dens ’hus’, og kom senere tilbake. Da den fant huset tomt, flyttet den tilbake sammen med sju andre ånder, ’og hadde det vært ille med det mennesket før, så ble det verre nå’. (Matt. 12: 43—45) Det var ikke nok at huset ble tømt for den onde ånd. Det trengte også å bli fylt med noe godt, slik at de onde åndene ikke kunne komme inn der igjen. Det er ikke nok å slutte med å gjøre det som er galt, og la det oppstå et vakuum — vi må begynne å gjøre det som er rett. Fortreng urette handlinger ved å beskjeftige deg med å gjøre godt. Jakob sa: «Stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere. Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.» (Jak. 4: 7, 8) Uvirksomhet er en innvitt til Satan. Det å fylle sinnet med sannhet er en beskyttelse. — Fil. 4: 8, 9.
BEHOVET FOR VEILEDNING
5. Hvorfor finner mange det vanskelig å lese Bibelen, og hvordan ble dette problemet løst for en mann for 1900 år siden?
5 Innen de religiøse og filosofiske kretser finnes det i dag et virvar av motstridende meninger om hva som er rett, og hva som er galt. Noen prøver i sin søken å lese Bibelen, men finner det vanskelig. De er ikke de første som har gjort denne erfaringen. For 1900 år siden var det en etiopier som leste i Jesajas bok mens han satt og kjørte i en vogn. «Filip [evangelisten] sprang bort, og da han hørte at han leste profeten Jesaja, spurte han: ’Forstår du det du leser?’ ’Hvordan skal jeg kunne forstå,’ sa han, ’når ingen forklarer det for meg?’» Filip steg da opp i vognen og kjørte med ham og veiledet ham. — Apg. 8: 26—35; 21: 8.
6. Hvor kan vi vente å finne vår tids «filiper», og hvor kan vi ikke vente å finne dem?
6 Hvor er vår tids «filiper», de som er kvalifisert til å veilede andre og hjelpe dem til å avgjøre ut fra Bibelen hvilken handlemåte som fører til et godt navn hos Gud? Vi finner dem ikke i kristenhetens etablerte, respekterte og ortodokse religioner, slik en kunne vente. Filip var ikke en fremtredende skriftlærd eller fariseer, men hørte med til de foraktede, baktalte og forfulgte kristne. Historien lærer oss at de etablerte, aksepterte religiøse systemer ofte gir etter for menneskelig filosofi og gjør seg skyldig i å utvanne Guds ord.
7. a) På hvilken måte ble Guds Ord forfalsket av fortidens Israel? b) I hvilken grad blir Israels eksempel fulgt av kirkesamfunn og kirkemedlemmer i kristenheten, og hvilke skriftsteder blir derved krenket?
7 Israels folk hadde Jehovas lov, men de forfalsket sin tilbedelse med uanstendig avgudsdyrkelse og kjønnsdyrkelse som var knyttet til guden Ba’al, og som ble praktisert i skogholt og på høytliggende steder. Andre Krønikebok 33: 17 hentyder til denne sammenblandingen: «Folket ofret likevel ennå på haugene, men bare til [Jehova] sin Gud.» På grunn av denne sammenblanding av rett og urett kom Elia med følgende utfordring til Israel: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er [Jehova] Gud, så hold dere til ham; og er Ba’al Gud, så hold dere til ham!» (1. Kong. 18: 21) Mange kirkesamfunn og kirkemedlemmer inntar i dag en liberal holdning til pornografi, sexfilmer, kjønnslig omgang før ekteskapet, ekteskapsbrudd og homoseksualitet — og de går ofte så langt at de anerkjenner og praktiserer slike handlinger, som er forbudt av Gud. — Rom. 1: 26, 27, 32; 1. Kor. 6: 9, 10; Åp. 21: 8.
8. På hvilken ny måte forfalsket jødene Guds Ord da de kom tilbake fra fangenskapet i Babylon?
8 På grunn av sine uanstendige handlinger havnet jødene i fangenskap i Babylon. Da de kom tilbake, forfalsket de på nytt Guds Ord — denne gangen ikke med avguderisk kjønnsdyrkelse, men ved å føye til menneskelige tradisjoner og filosofiske oppfatninger. Jesus fordømte av denne grunn deres religiøse ledere, de skriftlærde og fariseerne. Han sa: «Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til de forskrifter dere har overtatt? Dere hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa: Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud.» — Matt. 15: 3, 7—9.
9. Hvilken sammenligning kan trekkes mellom bedragerske vinhandlere og troløse gudsdyrkere?
9 Paulus tok avstand fra å besmitte Guds Ord med menneskelig filosofi. Han sa: «Vi har tatt avstand fra all fordekt og skammelig ferd, vi bruker ikke knep, og vi forfalsker ikke Guds ord.» Bedragerske vinhandlere på den tiden blandet billigere drikkevarer eller rett og slett vann i vinen for å gjøre den drøyere og tjene mer penger. Enkelte religionsledere antok på lignende måte menneskelige tradisjoner og filosofiske oppfatninger i tillegg til Guds Ord for å gjøre det lettere fordøyelig for verdslige mennesker. Men slik var det ikke med Paulus! Han sa: «Vi er iallfall ikke lik mange andre, som forfusker og driver handel med Guds ord, men med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus.» — 2. Kor. 4: 2; 2: 17.
10. Hvilken advarsel kom apostelen Paulus med, og hvordan har det vist seg at hans ord ikke var falsk alarm?
10 Paulus advarte om at kristendommen skulle bli frafallen, og i det fjerde århundre etter Kristus ble den kristne lære forfalsket på det skammeligste ved den romerske keiser Konstantin. (Apg. 20: 29, 30) Dette førte til en sammensmeltning av kristendom og demoniske lærdommer og skikker som hadde sitt utspring i Egypt og Babylon — læren om treenigheten, om den udødelige sjel, om et brennende helvete og skjærsilden og skikker i forbindelse med bønner for de døde, bruk av rosenkranser og annet. Slike læresetninger finnes ikke i Bibelen, men er blitt innlemmet i de såkalte kristne kirkers trosbekjennelser. De står der fremdeles. Kristenhetens kirkesamfunn i våre dager går enda lenger når det gjelder å forfalske Guds Ord: De har godtatt bibelkritikk. som tar sikte på å undergrave Bibelens troverdighet, og de har antatt den uvitenskapelige utviklingsteorien, som benekter at Gud er himmelens og jordens og livets Skaper!
11. Hvilke egenskaper og hvilken overbevisning gjør vår tids «filiper» til trygge veiledere?
11 Hvem er så vår tids «filiper», vår tids pålitelige veiledere? Det er de som tror at Bibelen er Guds inspirerte Ord, de som bruker den som en lykt for sin fot og et lys på sin sti, de som verken legger noe til det eller trekker noe fra det, som lar det stå fast at Gud taler sannhet selv om de derved sier at «hvert menneske er en løgner», og som tar aktivt del i en offentlig ’forkynnelse av evangeliet om riket i hele verden som et vitnesbyrd’. (2. Tim. 3: 16; Sal. 119: 105; 5. Mos. 4: 2; Rom. 3: 4; Matt. 24: 14) De bruker Bibelen som sin autoritet og oppfordrer sine tilhørere til å undersøke tingene og ikke tro på noe bare fordi de sier det, men fordi det står i Guds Ord. (Apg. 17: 11) Hvis du ønsker å skape deg et godt navn hos Gud, bør du ta sikte på å være en slik trofast veileder som følger denne oppfordring: «Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med frykt.» Eller som Paulus sa: «Tal . . . så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» — 1. Pet. 3: 15; Kol. 4: 6.
HVORDAN VI BØR VÆRE
12. Hva er viktigere enn å studere Guds Ord og forkynne det for andre?
12 Hvis vi ønsker å skape oss et godt navn hos Gud, er det ikke nok at vi studerer og tar til oss kunnskap. Vi må også anvende kunnskapen, i første rekke på oss selv. Vi må ta den til oss for å kunne ha personlig gagn av den. Vi må gjøre som fortidens israelitter når de gikk til sørgehus, og legge oss det vi lærer, «på hjerte». (Fork. 7: 2, EN) «Du som vil være lærer for andre, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du selv? Du sier at en ikke skal bryte ekteskapet, men gjør du det selv?» Til og med apostelen Paulus erklærte: «Jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» (Rom. 2: 21, 22; 1. Kor. 9: 27, EN) Det er ikke bare spørsmål om hva vi gjør, men om hva vi er. Hva er «det indre, skjulte menneske»? «Hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve»? — 1. Pet. 3: 4; 2. Pet. 3: 11.
13. Hva lærte Samuel av Jehova i forbindelse med å bedømme folk?
13 Det vi er, faller ikke nødvendigvis sammen med det vi gir inntrykk av å være. Profeten Samuel ble sendt til Isai for å salve en av hans sønner til konge over Israel. Den kjekke, førstefødte sønnen gjorde et godt inntrykk på Samuel, men Jehova sa: «Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Gud ser ikke på det som mennesker ser på. Menneskene ser på det ytre, men [Jehova] ser på hjertet.» — 1. Sam. 16: 7.
14. Hvilke ytterligere eksempler viser at skinnet kan bedra, og hva er det som betyr noe?
14 Skinnet bedrar. Jesus sa at de skriftlærde og fariseerne lot til å være rettskafne i det ytre, men at de var fordervet i det indre. (Matt. 23: 3, 27, 28) Jødene på Paulus’ tid tenkte at omskjærelsens ytre tegn ville frelse dem, men Paulus sa: «Ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet; men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse.» (Rom. 2: 28, 29, EN) Paulus ramset også opp en rekke store bedrifter han kunne utrette, men han tilføyde: «Men [hvis jeg] ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.» Hva vi enn gjør for å skape oss et godt navn hos Gud, så bør motivet være en kjærlighet som skriver seg fra hjertet. «Jeg, [Jehova], er den som gransker hjerter.» — 1. Kor. 13: 1—3; Jer. 17: 10.
15. Hva slags mennesker burde vi være?
15 Hva slags mennesker burde vi da være? Apostelen Paulus kommer med en omfattende liste med pålegg og forbud:
«Vis oppriktig kjærlighet, avsky det onde og hold dere til det gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, utholdende i bønnen. Vær med å hjelpe kristne som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke. Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. Vis enighet, streb ikke etter det som er høyt, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke. Gjengjeld ikke ondt med ondt, legg vinn på å gjøre det som er rett for alle mennesker. Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. Ta ikke hevn, mine venner, men overlat straffen til Gud. For det står skrevet: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!» — Rom. 12: 9—19, 21.
16. Hva bør vi unngå, og hva bør vi søke til?
16 Det er slike mennesker vi bør være! Det ville være skremmende hvis vi ikke kunne regne med Guds barmhjertighet på de punkter hvor vi i vår svakhet kommer til kort. Det vil være til stor hjelp for oss å søke sammen med mennesker som arbeider mot de samme mål. «Den som omgås vismenn, blir vis, men dårers venn går det ille.» «Ta ikke feil! ’Dårlig selskap ødelegger gode vaner’.» Ta avstand fra det troløse verdensrike som består av falsk religion, og som forfalsker Guds Ord. «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder.» Hennes samvittighet er tøyd så langt at hun ikke lenger kan føle skyld, selv om hennes synder når opp til himmelen. Det forholder seg på samme måte med henne som med en bokstavelig skjøge: «Slik bærer en troløs kvinne seg at: Hun spiser og tørker seg om munnen og sier: ’Jeg har ikke gjort noe galt.’» Det er derfor viktig å vinne styrke ved å komme sammen med dem som søker å skape seg et godt navn hos Gud. Ja, «la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre». — Ordsp. 13: 20; 1. Kor. 15: 33; Åp. 18: 4; Ordsp. 30: 20; Hebr. 10: 25.
BRUK TIDEN RIKTIG NÅ!
17, 18. Hva bør vi konsentrere oss om nå, og hvorfor må vi ikke utsette det?
17 Nå når slutten på Satans onde tingenes ordning nærmer seg, bør vi konsentrere oss om å være slik vi bør, og fornye vårt sinn og legge av den gamle personlighet og ta på den nye, og vi bør bestrebe oss på å skape oss et godt navn hos Gud, slik at vår ’dødsdag blir bedre enn vår fødselsdag’. (Fork. 7: 1) Eller — når det gjelder dem som håper på å få arve et jordisk paradis — slik at den dagen overhodet ikke kommer.
18 Men kanskje du mener at enden allerede burde ha kommet. Tror du at Herren har utsatt sitt komme? Begynner du å slappe av i det livsviktige arbeid som består i å forkynne Guds rike, eller til og med å få en dårlig oppførsel? Uansett når enden kommer, er det nå i denne tiden du bør gjøre hva du kan for å skape deg et godt navn. Hvem som helst av oss kan være borte i morgen. Vi er lik en blomst som visner, lik en røk som oppløses, lik en skygge som forsvinner. (Job 14: 1, 2; Jak. 4: 14) Forkynneren 9: 12 kommer med denne advarsel: «For mennesket kjenner ikke sin tid. Lik fisk som er fanget i det onde garn, lik fugl som har gått i snaren, slik blir menneskene fanget i en ond tid, når ulykken brått kommer over dem.»
19, 20. a) Hvilket krav må vi oppfylle foruten å leve et moralsk rent liv? b) Hvorfor er det så viktig å arbeide med dette nå?
19 Vi må gjøre mer enn den unge mannen som kom til Jesus og spurte hvordan han kunne oppnå evig liv. Han levde tydeligvis et moralsk rent liv, men det var ikke nok. Jesus sa til ham hva han ellers måtte gjøre: «Kom så og følg meg!» Jesus er vårt forbilde. (Matt. 19: 16—22; 1. Pet. 2: 21) Han nøyde seg ikke med å ha en personlig oppførsel som var i samsvar med Guds forskrifter. Han forkynte også «det gode budskap om riket» for andre. Han sa: «Vend om, for himmelriket er nær!» Han «vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte folket i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket». (Matt. 4: 17; 9: 35) Da en gruppe mennesker gjerne ville ha ham hos seg lenger og forsøkte å holde ham tilbake, sa han: «Også i de andre byene må jeg forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.» Da han så folkemasser som åndelig sett var «forkomne og hjelpeløse», syntes han «inderlig synd på dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han gav seg til å lære dem lenge og grundig». (Luk. 4: 43; Matt. 9: 36; Mark. 6: 34) Han sendte ut sine apostler for at de skulle forkynne, og sa til dem: «Der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær! » — Matt. 10: 7, 8.
20 Vi lever nå i de avgjørende siste dager av Satans tingenes ordning. «Det er kort tid igjen.» Det er om å gjøre for oss å forkynne det «gode budskap». (1. Kor. 7: 29; 9: 16, NW) Vi lever nå i den forutsagte tiden da ’det gode budskap om riket skal bli forkynt over hele den bebodde jord til et vitnesbyrd, før enden kommer’. (Matt. 24: 14, NW) Uansett når Jehova til sin fastsatte tid gjør ende på denne onde tingenes ordning, må vi aldri glemme dette: Det er NÅ, mens vi lever, NÅ, før vi kanskje blir rammet av en uventet død, ja, det er NÅ vi har anledning til å delta i forkynnelsen av det «gode budskap» og skape oss et godt navn hos Gud!
[Bilde på side 28]
Uansett når et menneske lever, er det i sin levetid det kan skape seg et godt navn