Respekterer du Kristi navn?

«Gud opphøyde [Jesus] til en høyere stilling og [gav ham] i sin godhet . . . det navn som er over ethvert annet navn, så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, og hver tunge skal åpent erkjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.» — FILIPPERNE 2:9—11, NW.

MED de ordene som er sitert ovenfor, viser apostelen Paulus hvilken respekt og ære Jesu navn fortjener å bli vist. ’Bøyer du kne i hans navn’? Kjenner du «det navn som er over ethvert annet navn», og som Jehova gav ham? I dag er det flere hundre millioner som hevder at de er kristne. Kan vi si at de ’bøyer kne i Jesu navn’? La oss undersøke dette navnet og finne ut hva det innbefatter å ’bøye kne’ til ære for det.

Hva slags navn?

For det første: hva er det «navn» som ble gitt til Jesus? Det er ikke bare hans personlige navn. Andre mennesker har også fått navnet Jesus, så det navnet er neppe et «navn som er over ethvert annet navn». Heller ikke er det Jesu navn i betydningen hans ry. Jesus ble riktignok kjent som Jehovas fremste vitne i hele skaperverket. (Åpenbaringen 3: 14) Men det navnet gjorde han seg fortjent til selv. Det navnet «som er over ethvert annet navn», «gav» Jehova til Jesus «i sin godhet».

Hva er så dette navnet? Noen ord av profeten Jesaja hjelper oss til å besvare dette spørsmålet. Flere hundre år før Jesu fødsel skrev Jesaja om Jesus: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.» — Jesaja 9: 6.

Hva betyr «navn» her? Det sikter til den høye stilling og den myndighet som Jesus skulle få for at han skulle kunne gjennomføre sin Fars vilje. Det er i anerkjennelse av og underkastelse under denne store myndighet at hvert kne må bøye seg. Siden det er tilfellet, vil vi undersøke nærmere disse fire titlene som Jesaja nevner.

På hvilke måter er Jesus en «Underfull Rådgiver»?

Først sa Jesaja at Jesu navn skulle være «Underfull Rådgiver». Han skulle få myndighet til å gi underfulle råd til menneskene. Før Jesus kom til jorden, tjente han allerede som Ordet eller Jehovas fremste talsmann. (Johannes 1: 1) Mens han var på jorden, talte han ord som førte til at mennesker oppnådde evig liv — i høy grad underfulle råd! I tråd med dette sa Peter til ham: «Du har det evige livs ord.» (Johannes 6: 68) Jesus er den sentrale skikkelse i Jehovas meddelelseskanal til menneskeheten. (Åpenbaringen 1: 1) Det er av livsviktig betydning for alle i dag at de hører på hans ord. Han er «veien, sannheten og livet». (Johannes 14: 6) De som nekter å lytte til denne ’Underfulle Rådgiver’, kan ikke bli frelst.

I hvilken forstand er Jesus «Veldig Gud»?

Jesaja forutsa også at Jesus skulle være en «Veldig Gud». Før han kom til jorden, var han «en gud» i den forstand at han var «bildet av den usynlige Gud, den førstefødte av alt det skapte». (Johannes 1: 1; Kolosserne 1: 15, NW) Etter at han døde som menneske og ble oppreist som en udødelig ånd, er han nå en gud i den forstand at han har legemlig del i «den guddommelige beskaffenhet». — Kolosserne 2: 9, NW; 1. Timoteus 6: 15, 16.

Men det er myndighet forbundet med tittelen «Veldig Gud». I Bibelen blir enkelte menn omtalt som guder. Hvorfor? Fordi de tjente som dommere i Israels folk. (Salme 82: 1—6) Jesus, den ’Veldige Gud’, er Jehovas store utnevnte Dommer. Han forklarte selv hva dette innebar: «Faderen dømmer ingen, men han har overgitt all dom til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen.» — Johannes 5: 22, 23.

Blant de dommergjerninger som er blitt betrodd Jesus, er det å dømme hans egen menighet — både dem som hadde dødd før han kom tilbake med kongemakt, og dem som var i live da — under hans nærvær i «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, NW) Han dømmer også nasjonene i dag og skiller «sauene» fra «geitene». Han vil også være den øverste dommer på den tusenårige dommens dag for hele menneskeheten etter Harmageddon. Han er virkelig en «Veldig Gud»! — Matteus 25: 31—46; Åpenbaringen 11: 18; 1. Peter 4: 17; Åpenbaringen 20: 4, 5, 13.

Hvorfor blir Jesus med rette kalt «Evig Far»?

Jesus skulle også være en «Evig Far». Hvordan skulle han bli det? Jo, Adam var menneskeslektens første far. Men han mistet anledningen til å bli en «Evig Far» da han syndet. Han kunne ikke lenger gi barna sine evig liv i arv. Jesus på den annen side syndet ikke. Og ved å ofre sitt syndfrie liv for menneskene åpnet han veien til evig liv for dem som viste tro. (Johannes 3: 16; 1. Johannes 2: 2) Han vil altså gi dem det evige liv som Adam ikke gav dem. Derfor kaller Bibelen ham «den siste Adam», «en ånd som gir liv». (1. Korinter 15: 45) Han blir med rette kalt den ’Evige Far’ for den framtidige, fullkomne menneskeslekten.

Hvordan fyller Jesus rollen som «Fredsfyrste»?

Til slutt sa Jesaja at Jesu navn skulle være «Fredsfyrste». Han skulle være Konge og gi sine undersåtter fred. (Salme 72: 6, 7) Etter sin oppstandelse viste Jesus hvor omfattende hans myndighet var, da han sa: «Jeg har fått all myndighet i himmel og på jord.» (Matteus 28: 18, NW) Denne store myndighet innbefattet det å herske som konge over hans egen menighet siden år 33 og over Guds rike siden 1914. (Kolosserne 1: 13; Åpenbaringen 11: 15) Jesus vil innføre fred på jorden ved å tilintetgjøre Guds fiender og ved å herske i rettferdighet over rettferdig innstilte mennesker. — Salme 37: 10, 11; 72: 7, 8; Daniel 2: 44.

Anerkjenn Jesu navn

Vi ser altså at «det navn som er over ethvert annet navn», innbefatter den stilling, makt eller myndighet som Gud gav Jesus. Det er over ethvert annet navn, for det er ingen annen skapning som har fått en slik stor myndighet. Bare om Jesus ble det sagt: «Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» (Apostlenes gjerninger 4: 12) Og bare Jesus kunne si: «Hver bønn bedt i mitt navn vil jeg oppfylle.» — Johannes 14: 14, Erik Gunnes’ oversettelse.

Derfor sa apostelen Paulus videre: «I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden.» (Filipperne 2: 10, NW) Ja, til og med de «som er i himmelen», de trofaste englene, anerkjenner hans høye stilling og store myndighet. (Hebreerne 1: 4—6) De «som er under jorden», vil få lære om Jesu «navn» når de blir oppreist på jorden. Det vil vise seg at det er bare de av de oppstandne som ’bøyer kne’ i respekt for hans gudgitte myndighet, som vil «stå opp til livet». — Johannes 5: 29; Åpenbaringen 20: 12.

De «som er på jorden» — det vil si vi som lever nå — må også ’bøye kne’ i Jesu navn hvis vi ønsker å oppnå evig liv. Dette betyr at vi må lytte til Jesus, den ’underfulle rådgiver’, og anvende hans råd. (Matteus 7: 24, 25) Det innbefatter å vise tro på ham, så våre synder blir tilgitt. På den måten vil han til slutt bli vår ’evige far’.

Det innbefatter særlig at vi må ære og underordne oss nå under Guds utnevnte Dommer og Konge, Jesus. Vi må vise at vi er «sauer» — ikke «geiter» — ved de gjerninger vi gjør mot Kongens brødre. Vi må forkynne det gode budskap om Fredsfyrstens rike for andre. (Matteus 24: 14; 25: 34—40) Og vi må rette oss etter hans rikes lover mens vi fortsetter å innta en nøytral holdning til nasjonenes anliggender. — Jakob 2: 8; 1. Korinter 6: 9, 10; Johannes 15: 19.

Jehova har oppfordret verdens herskere til å underkaste seg under Jesus. (Salme 2: 10—12) Men de nekter å gjøre det, og i mange tilfelle gjør de motstand mot kristne som underordner seg under ham. Derfor er det ikke alltid lett å ’bøye kne’ i Jesu navn. Jesus selv sa advarende: «Dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» — Matteus 24: 9.

Trofaste kristne opplever et slikt hat når de er fast bestemt på å ære Jesus og vise den rette respekt for den store makt og myndighet Kristus har. Men det er et enestående privilegium, og det blir lovt en stor belønning til dem som viser seg å være blant dem som er omtalt i Filipperne 2: 11 (NW): «Hver tunge skal åpent erkjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.»