Det er en mening med livet!

 1. Hvorfor er det så mange som finner så liten glede i livet? (Predikeren 1: 14, 15; 2: 17, 18)

VELSTAND, fred og et meningsfylt liv! Hvor ønskverdig er ikke dette! Men hvordan er det liv du lever? Familieforsørgere har ofte et arbeid som de ikke liker, og mange er redde for at de skal bli arbeidsledige. For mange husmødre er livet en tredemølle. Den ene dagen går etter den andre uten noen avveksling eller noe som gir virkelig tilfredsstillelse. Det store flertall av de unge som vokser opp, har ikke noe bedre å se fram til. Også for de få som mener at de befinner seg på livets solside, er framtiden usikker.

 2. Hvordan virker framtiden for menneskeheten? (Esaias 60: 2)

² Er så dette alt livet kan by oss? Uansett hvor vi vender oss, ser det ut til at denne verdensordning befinner seg i en syk tilstand. Den opplever energikriser og galopperende inflasjon, hungerkatastrofer og miljøforurensning, revolusjoner, kalde og varme kriger, opphopning av atomvåpen, rasemessige problemer og voldsom misnøye blant folkemassene. Ingen deler av jorden er fri for problemer som utgjør en trusel mot menneskenes liv og mulighet for å overleve.

 3. Hvorfor bør vi være interessert i framtiden? (Åpenbaringen 3: 10)

³ Noen mennesker sier i virkeligheten: ’Hvorfor skal jeg bry meg om dette så lenge det ikke berører meg?’ Men hvor kortsynte er de ikke når de inntar en slik holdning! Vi kommer ikke utenom den kjensgjerning at disse problemene om kort tid vil berøre alle menneskers liv.

 4, 5. a) Hvilken holdning ser det ut til at de fleste inntar, og hva er grunnen til at de gjør det? b) Hvorfor kan det være at Bibelen har løsningen? (2 Timoteus 3: 16, 17; Romerne 15: 4; 1 Korintierne 10: 11)

⁴ Menneskelige ledere har kommet med forslag til løsninger — på det internasjonale plan og på det økonomiske, vitenskapelige og politiske område. Men har ikke alle disse forslagene vist seg å være unyttige og utilfredsstillende? De fleste forslag til løsninger blir ikke engang satt ut i livet. Ingen av verdens ledende menn har en virkelig langsiktig løsning. Av den grunn ser det ut til at de fleste mennesker ikke finner noen mening med livet. De inntar den utbredte holdning som kan uttrykkes med ordene: «La oss ete og drikke, for i morgen dør vi!»

⁵ Disse ordene finner vi i Bibelen, i 1 Korintierne 15: 32,a men i en sammenheng som oppmuntrer oss til å ha et positivt syn. Kan det være at Bibelen har løsningen på menneskenes problemer? Det er riktignok mange som forkaster Bibelen. Men i betraktning av den vanskelige situasjon som verden befinner seg i, er kanskje tiden inne til å undersøke Bibelen på nytt. Når alt kommer til alt, er den en meget gammel bok. Noen deler av den ble skrevet for over 3400 år siden. Den har vunnet respekt hos mennesker av alle raser. Den er blitt oversatt til flere levende språk og distribuert i et langt større antall enn noen annen bok i historien. Viser den så at det er en mening med livet?

LØSNINGEN PÅ LIVETS PROBLEMER

 6. Hvordan bør kristenheten betraktes ifølge Bibelen? (Jakob 1: 27; 5: 3—5)

⁶ Noen av dem som er kritisk innstilt til Bibelen, peker på hvordan kristenheten har utsugd de fattige og utøst mye uskyldig blod under korstogene, inkvisisjonen og de krigene som er blitt utkjempet nå i det 20.århundre. ’Når Bibelen får folk til å gå fram på denne måten, vil vi ikke ha noe med den å gjøre,’ sier de. Men sannheten er at slike blodbesudlede mennesker bare har brukt Bibelen som et skalkeskjul for sine ukristne handlinger. Bibelen fordømmer deres handlinger på det kraftigste og viser at de er uekte kristne. Bibelen oppfordrer menneskene til å leve et virkelig rent moralsk liv.

 7, 8. a) Hvilke spørsmål besvarer Bibelen? (Matteus 7: 7) b) Hvordan har Bibelen vært til hjelp for mange? (Salme 119: 105, 165)

⁷ Andre kritikere hevder at Bibelen er uvitenskapelig og gammeldags, og at den er en bok som er full av myter. Men er det tilfelle? Vi som lever nå, trenger å finne overbevisende svar på viktige spørsmål som berører vårt liv, for eksempel: Hvor er mennesket kommet fra? Hva er betydningen av forholdene i verden? Kommer alt menneskelig liv til å bli utryddet fra jorden? Hva har framtiden i beredskap for menneskeheten?

⁸ Bibelen besvarer disse og mange andre spørsmål som folk ofte stiller. Den befatter seg så visst ikke med myter. Den befatter seg med realiteter. Faktum er at den har hjulpet mennesker i alle deler av verden til å leve sitt liv på en måte som bringer virkelig tilfredshet. Når du undersøker Bibelen, vil du oppdage at den besvarer dine spørsmål og gir deg praktisk veiledning som hjelper deg til å oppnå virkelig lykke i livet. Den vil hjelpe deg til å leve et meningsfylt liv.

HVORDAN UNIVERSET BLE TIL

 9, 10. a) Hvordan er universet blitt til ifølge Bibelen? (Esaias 45: 12, 18) b) Hvordan vitner universet om en skapelse? (Hebreerne 3: 4)

⁹ Et av de grunnleggende spørsmål som vi må få svar på dersom vi ønsker å finne ut hva som er livets mening, er: Hva er livets opphav? Med andre ord: Hvor kommer vi fra? Er det noen hensikt med at vi lever? Bibelen sier at «i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden». (1 Mosebok 1: 1) Men i vår tid er det mange som spør: Finnes det virkelig en allmektig Gud — en Skaper? Tror ikke mange at universet er et produkt av en utvikling?

¹⁰ Har du noen gang besøkt et planetarium? I så fall ble du uten tvil forundret over de kompliserte projeksjonsapparater som er konstruert slik at de kaster et nøyaktig bilde av stjernehimmelen på innsiden av kuppelen. Du ble kanskje også forundret over de nøyaktige bevegelsene hos modellen av vårt solsystem. Du tenkte kanskje: For et fint produkt av teknisk dyktighet! Men tenk litt nærmere over dette. Når en slik etterligning av universet hare kunne frambringes av dyktige mennesker, sier det seg selv at det veldige univers må ha blitt frambrakt av en langt høyere intelligens.

11. Hva har noen verdslige tenkere måttet innrømme? (Romerne 1: 20—23)

¹¹ I det 19. århundre framsatte Charles Darwin den teori at universet bare er et produkt av en utvikling. Men tror du at alt dette er blitt til av seg selv? Tror du at livet oppsto ved et tilfelle? Mange intelligente mennesker synes at evolusjonsteorien er mangelfull. Arnold Toynbee sa for eksempel:

«Jeg tror ikke at Darwins evolusjonsteori har gitt en uomtvistelig framstilling av en alternativ måte universet kan ha blitt til på.»⁠¹

Til og med Darwin kom med følgende innrømmelse da han drøftet livets opprinnelse:

«Et annet grunnlag for den overbevisning at det finnes en Gud, et grunnlag som har med fornuft og ikke med følelser å gjøre, gjør inntrykk på meg . . . Dette er en følge av at det er ytterst vanskelig eller snarere umulig å tenke seg at dette veldige og underfulle univers, deriblant mennesket med dets evne til å se bakover i tiden og langt inn i framtiden, er resultatet av blinde tilfeldigheter eller av et behov. Når jeg resonnerer på denne måten, er jeg nødt til å regne med en Førsteårsak.»⁠²

12. Hva bør vi ydmykt erkjenne, og hvorfor? (Apostlenes gjerninger 14: 15—17)

¹² Ja, vår fornuft sier oss at det må finnes en stor Førsteårsak, en Skaper — Gud! Og når vi tenker på at mennesker ved hjelp av de kraftigste teleskoper bare så vidt har begynt å utforske hans forunderlige univers, bør vi ydmykt erkjenne at menneskenes visdom og evner på ingen måte kan måle seg med Guds store visdom og makt. Som vi skal se, kan vi ikke unnlate å ta Gud i betraktning hvis vi ønsker å oppnå et lykkelig og meningsfylt liv. Han må ha hatt en hensikt med å skape universet, jorden innbefattet. Når vi lærer mer om hans storslagne hensikter, blir vi klar over at det er en mening med livet.

HVORDAN LIVET BEGYNTE PÅ JORDEN

13. Hvordan skiller jorden seg ut fra Guds øvrige skaperverk? (Salme 104: 24)

¹³ La oss nå vende vår oppmerksomhet mot dette lille fnugget i det utstrakte univers — jorden. Jorden har en særegen skjønnhet. Den er kledd i farger og beriket med en forunderlig mangfoldighet av livsformer. Ja, det er liv på den. En astronaut som var med på en romferd til månen, beskrev jorden med disse ordene:

«Den eneste fargeklatt vi kunne se i hele universet, uansett hvor vi vendte blikket, var jorden i det fjerne. Der kunne vi se de kongeblå verdenshavene, de brune landområdene og de hvite skyene. . . . Det var det vakreste vi kunne se på hele himmelen. Folk der nede er ikke klar over hva de har.»⁠³

Det er ikke tvil om at jorden er som en juvel i det veldige univers. Det er liv overalt på den. Og det må naturligvis være en mening med livet! La oss se om vi kan finne ut hva som er meningen med det.

14. Hvor har livet kommet fra, og hvordan oppsto det? (Salme 104: 30, 31)

¹⁴ Det er ikke så vanskelig å finne ut hvor livet kommer fra. En bibelskribent omtalte livets Kilde for 3000 år siden da han utbrøt:

«Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! . . . For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.» — Salme 36: 8, 10.

Noen av dem som er svært kritisk innstilt til Bibelen, har måttet innrømme at Gud er livets Kilde. Til og med evolusjonisten Darwin erkjente at livet «av Skaperen fra begynnelsen av er innblest i noen få former, kanskje i en enkelt».⁠⁴ Men når Gud kunne blåse liv inn i «noen få formen», hvorfor kunne han ikke da like godt blåse liv inn i hundrevis av «slag» etter hvert som de ble skapt? Bibelen sier at han gjorde nettopp det! Han skapte hver livsform «etter sitt slag». (1 Mosebok 1: 12, 21, 24, 25) Hvordan Gud skapte det første menneske, blir beskrevet for oss med disse ordene:

«Og Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese: og mennesket ble til en levende sjel.» — 1 Mosebok 2: 7.

Det var på den måten menneskelig liv ble til her ifølge Bibelen. Det skjedde for bare 6000 år siden — ved en direkte skaperhandling fra Guds side. Vi må forstå dette for at vi skal kunne bli klar over at det er en mening med livet.

15. Kan livet ha oppstått ved et tilfelle? (Salme 100: 3)

¹⁵ I motsetning til Bibelens likeframme skapelsesberetning lyder noen av evolusjonistenes forklaringer som de rene fantasihistorier. En vitenskapsmann som er evolusjonist, skriver for eksempel:

«En gang for lenge, lenge siden, for kanskje to og en halv milliard år siden, under en drepende sol, i et ammoniakkholdig hav under en giftig atmosfære, midt i en suppe av organiske molekyler, ble det ved et tilfelle dannet et nukleinsyremolekyl som på en eller annen måte kunne frambringe et molekyl til av samme slag — og fra dette ville alt det andre komme!» (Uthevet av oss)⁠⁵

Virker dette overbevisende? Evolusjonisten Lecomte du Noüy regnet ut sannsynligheten for at et enkelt proteinmolekyl under gunstige forhold skulle bli til av seg selv i et hav av kjemikalier som var så stort som jorden. Han sa at det bare kunne skje en gang på 10²⁴³ (1 med 243 nuller etter) milliarder år.⁠⁶ En levende celle består imidlertid ikke bare av ett proteinmolekyl, men av hundrevis av proteinmolekyler, foruten mange andre kompliserte stoffer! Det er tydelig at livet ikke oppsto ved et tilfelle!

16. Hvorfor kan utviklingslæren betegnes som en «myte»? (1 Timoteus 1: 3, 4)

¹⁶ Det er så mye i utviklingslæren som er i strid med kjensgjerningene! Det er for eksempel en uforanderlig arvelighetslov for alle livsformer — planter, dyr og mennesker — at hver enkelt bare kan formere seg etter sitt slag. Det kan finne sted forandringer innen et slag, noe en forstår når en tenker på de mange typer hunder som finnes. Men det slag hunden representerer, frambringer alltid hunder. Hunder kan ikke krysses med katter eller med representanter for andre slag. Til evolusjonistenes store skuffelse har ikke fossile levninger i bergartene kunnet framvise de forutsagte «manglende mellomledd» mellom slagene. «Mutasjoner» eller forandringer i arveanleggene har nesten alltid vært skadelige — det motsatte av hva evolusjonsteorien forutsetter — og frambringer sykdommer eller defekter hos mennesker. Det er ikke noe å undre seg over at enkelte høyt aktede vitenskapsmenn nå kaller utviklingslæren en «myte»,⁠⁷ «intellektuelt gjettverk»⁠⁸ og «det største eventyr som noen gang har gått under betegnelsen vitenskap».⁠⁹

17. I hvilken forstand er mennesket dannet på et mer underfullt vis enn dyrene? (1 Mosebok 1: 27, 28)

¹⁷ Men mennesket er ikke et mytisk vesen. Det lever. Som en fornuftutstyrt skapning med fri vilje, en skapning som er dannet «i Guds bilde» og blir ledet av en samvittighet, skiller det seg fullstendig ut fra alle lavere livsformer. For mennesket burde derfor livet ikke bare være ensbetydende med å eksistere i likhet med dyrene. En veldig kløft skiller det fra dyrene. Hvilket dyr bruker opptil 20 år til å dra omsorg for og lære opp hver enkelt av ungene sine? Det er bare mennesket som har slike fine egenskaper som kjærlighet, godhet, forutseenhet og oppfinnsomhet og setter pris på naturens skjønnhet, kunst og musikk. Bør ikke alle mennesker i takknemlighet over at de er så fint utrustet, si med oldtidens kong David: «Jeg priser deg [Gud] fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis»? — Salme 139: 14.

HVA UTVIKLINGSLÆREN HAR FØRT TIL

18, 19. Hvordan har utviklingslæren innvirket på a) moralen? (Salme 10: 3, 4) b) de styrendes syn? (1 Johannes 3: 15)

¹⁸ Hvorfor har så mange antatt utviklingslæren i vår tid? En av grunnene til det er at det har vært populært og moderne å holde seg til den. Den har også gjort det mulig for uavhengige eller umoralske personer å ’gjøre som de selv vil’ uten å føle seg ansvarlig overfor en Skaper eller overfor hans morallover. I Wells’ verdenshistorie beskriver H. G. Wells hvordan utviklingslæren ble utformet, og sier så: «Den . . . brakte ennå ikke noe av konstruktiv art som kunne erstatte den gamle moralske støttestav. Følgen ble en virkelig demoralisasjon.»⁠¹⁰ Den bidro ikke til å gjøre livet mer verdt å leve.

¹⁹ Historikeren Wells redegjør videre for hva utviklingslæren har ført til: «De rådende folk . . . trodde at de hadde makten i kraft av ’kampen for tilværelsen’, hvor den sterke og slue vinner overhånd over den svake og tillitsfulle. . . . det [syntes] dem å være rett at de store hundene i det menneskelige kobbel skulle tyrannisere og underkue.»⁠¹¹ Utviklingslæren gjorde det derfor mulig for «kristenheten» å rettferdiggjøre sine brutale kriger. Boken Evolution and Christians gir Darwins lære skylden for den første verdenskrig, som begynte i 1914, og nazistenes senere ondsinnete overgrep.⁠¹² Utviklingslæren må likeledes bære en del av ansvaret for kommunismens oppkomst. Det sies at Karl Marx frydet seg over å lese Darwins bok om artenes opprinnelse. Han mente at den ga Gud «dødsstøtet».⁠¹³ Han sa også:

«Darwins bok er svært viktig og gir meg et grunnlag for klassekampen i historien.»⁠¹⁴

Helt til denne dag har de kommunistiske nasjoner gjort seg bestrebelser for å nå sitt mål — å oppnå verdensherredømme i samsvar med den evolusjonistiske lære at «de best skikkede overlever». Andre nasjoner deltar i kampen for å overleve, og resultatet er blitt et voldsomt rustningskappløp nå i atomalderen. Hele menneskeheten er nå truet med utslettelse.

20. Hvordan kunne troen på utviklingslæren påvirke ditt liv? (Kolossenserne 2: 8)

²⁰ Hvordan berører dette ditt liv? Det kan føre til stor skade for deg personlig å anta utviklingslæren. Hvis utviklingslæren var sann, ville livet være uten mål og mening. Det ville bare være en alles kamp mot alle for å overleve, og døden ville være det endelige resultat. Ettersom evolusjonisten tror at «de best skikkede overlever», blir han ikke tilskyndt til å elske sin neste, leve et rent moralsk liv eller oppføre seg annerledes enn dyrene. Utviklingslæren har en fullstendig negativ virkning på menneskene. Den kan ikke gi et tilfredsstillende svar på noen av de spørsmål som stilles om livet. Men det kan Bibelen.

HVORFOR OPPSTÅR DET SÅ MANGE PROBLEMER I LIVET?

21, 22. a) Hva kan menneskenes nåværende situasjon sammenlignes med? b) Hvilket «veiskilt» ignorerte Adam, og hva førte det til? (1 Mosebok 2: 15—17; 3: 17—19)

²¹ Situasjonen kan sammenlignes med en familie som reiser langs en vakker landevei. Veien går gjennom et herlig paradis. Alt taler for at de skal få en fin tur. Men så kommer de til et veikryss hvor de ser en bred vei med skiltet: «Fare — ingen adgang.» Deres nysgjerrighet og uavhengighetstrang får makten over dem. De svinger inn på denne veien og kommer lenger og lenger bort fra den veien de først fulgte. Plutselig kommer de til en bratt nedoverbakke. Farten begynner å øke. Det er umulig for dem å snu og dra tilbake til den første landeveien. Bremsene har sviktet. Det er umulig å få stoppet De raser hurtigere og hurtigere nedover. Til slutt styrter de utfor et stup og omkommer.

²² Bibelen viser at det forholder seg på samme måte med menneskeheten. Gud satte opp et «veiskilt» for der første menneske i Edens hage: ’Du må ikke spise av denne frukten.’ Mannen og hans hustru måtte vise kjærlighet til Gud ved å respektere dette enkle forbudet Men de unnlot å gjøre det. Med overlegg forlot de landeveien og svingte inn på den brede vei, syndens vei, som fører til død og tilintetgjørelse under Guds dom. I Romerne 5: 12 leser vi: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» Ettersom vi alle er etterkommere av den ulydige Adam, har vi alle måttet reise på denne ubehagelige veien, som har ført oss langt bort fra den fullkommenhet menneskeslektens første foreldre var i besittelse av i paradiset. Hvor humpet og ubehagelig er ikke denne veien blitt i den senere tid! Det er en bred, enveiskjørt vei, og ingen av verdens politikere eller kloke hoder har kunnet vise den menneskelige familie veien tilbake. Denne veien vil føre til døden for hver enkelt som følger den. Og muligheten for at hele verden, hele menneskeheten, skal bli utslettet, er nå avgjort til stede.

23, 24. a) Hva betyr Johannes 14: 6, og hvordan kan dette sies om Jesus? b) Hvilket gagn ville du ha av å vende tilbake til denne landeveien? (Johannes 3: 16)

²³ Men se! En stråle av lys skinner på en sidevei, en smal vei som fører fra den brede veien og tilbake til landeveien. Ved første øyekast virker den temmelig smal. Det vil bli vanskelig å svinge inn på den. Den store familie av mennesker som nå raser likeglade nedover den brede veien, velger å ignorere denne smale veien. De foretrekker å følge mengden. Det store flertall fortsetter å følge den brede veien av bekvemmelighetshensyn og på grunn av den midlertidige spenning det gir dem. De ignorerer flere skilt som varsler om farer de kommer til å møte. Men noen årvåkne mennesker svinger inn på den smale veien. Det medfører visse problemer for dem, og de må være årvåkne, men etter en tid får de en behagelig reise. Og til slutt fører veien dem til et gjenopprettet paradis med overflod. Hvor gledebringende er ikke synet av dette herlige, fredfylte paradiset!

²⁴ Som Bibelen viser, forholder det seg på samme måte med den menneskelige familie. De aller fleste fortsetter sin uavhengige kurs og følger mengden ved å gå på den brede veien som fører til tilintetgjørelse, men det er en vei tilbake. Da Jesus, Guds Sønn, var på jorden, henledet han oppmerksomheten på at det er blitt åpnet en slik vei, ved å si: «Jeg er veien og sannheten og livet.» (Johannes 14: 6) Fordi Jesus trofast gjorde Guds vilje på jorden og til og med ofret sitt liv til gagn for menneskeslekten, utnevnte Gud ham til å være «livets høvding». Han kom dessuten til verden for å «vitne for sannheten» og gjøre kjent Guds hensikter. (Apostlenes gjerninger 3: 15; Johannes 18: 37) Det er bare han som kan vise medlemmer av den menneskelige familie veien tilbake til den vakre landeveien som fører til et fullt ut lykkelig liv i Guds jordiske paradis.

25. Hvorfor er liv på en paradisisk jord noe høyst ønskverdig? (Åpenbaringen 21: 3, 4)

²⁵ Har du lyst til å følge denne veien, som fører til en forskjønnet jord med utsikter til å leve evig i fullkommen sunnhet og lykke? Der vil livet virkelig være rikt og meningsfylt.

26. Hvor viktig er det at du virkelig lærer sannheten å kjenne? (Johannes 8: 31, 32)

²⁶ Det er ved å vise tro på Guds Sønn, livets høvding, at vi kan finne «veien» til livet. Livet blir så annerledes når det har mål og mening, og når det finnes et sikkert håp om et rikt og tilfredsstillende liv som strekker seg langt inn i framtiden. Hvordan kan vi få oppleve virkeliggjørelsen av dette håpet? Jesus besvarte dette spørsmålet da han sa i bønn til sin Far: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3, NW) Ved flittig å granske Bibelen kan vi lære sannheten å kjenne, og ved å anvende det vi lærer, i det daglige liv, kan vi allerede nå virkelig begynne å leve.

VERDENSFORHOLDENE BERØRER DITT LIV

27. Hvordan er forholdene nå? (2 Timoteus 3: 1)

²⁷ Det er en kjensgjerning at forholdene i verden blir verre og verre. I de store byene øker fattigdommen og kriminaliteten. Hvor du enn bor, betaler du stadig mer for brødet og for kjøttet; leveomkostningene bare stiger og stiger. Mange steder gjør lovløsheten seg gjeldende på gatene. Voldshandlingene tiltar, og det ser ut til at det kan bryte ut krig når som helst. Det er som om menneskeheten styrter nedover veien mot ødeleggelsen.

28. Hvem står bak alle vanskelighetene, og hva er hans mål? (2 Korintierne 4: 4)

²⁸ Hva er den drivende kraft bak alt dette? Det er en ond åndeskapning, «den store drage . . . , den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike». Han trekker i trådene til nasjonenes diplomati. Guds tid er imidlertid nå inne til at Satans herredømme over menneskeheten skal bli skiftet ut med et harmonisk, kjærlig styre som blir utøvd av Kristi himmelske rike. Hans tid er inne til å føre dem som elsker livet, tilbake til landeveien for at de skal få oppnå evig liv i lykke. Men Satan nekter å vike plassen. Det er grunnen til at det kan sies: «Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» (Åpenbaringen 12: 9, 12) Hans mål er å styrte hele menneskeheten i ødeleggelsen.

29. Hva har Gud til hensikt å gjøre? (Salme 37: 9—11)

²⁹ Det er ikke noen tvil om dette. Uansett hvor vi vender blikket i dag, ser vi beviser for at «hele verden er i den ondes vold», i Satan Djevelens vold. (1 Johannes 5: 19, LB) Men Gud vil ikke tillate at Satan oppnår sin onde hensikt! Det er nok så at ødeleggelsen av det nåværende verdenssamfunn er nær forestående, men Gud har til hensikt å redde liv. I de profetier som er nedskrevet i Bibelen, viser han hvordan han skal gjøre det.

EN PROFETI SOM FØRER TIL AT MENNESKELIV BLIR SPART

30 Hvorfor kan du være sikker på at Bibelens profetier vedrørende vår tid vil bli oppfylt? (2 Peter 1: 19—21; Daniel 9: 24—27)

³⁰ Mange profetier i Bibelen er allerede blitt oppfylt på en bemerkelsesverdig måte. Mange hundre år før Jesus kom til jorden, ble det for eksempel forutsagt nøyaktig når han skulle utføre sin forkynnervirksomhet — fra år 29 til år 33 e. Kr. — foruten en lang rekke detaljer i forbindelse med hans liv og død. Alle disse profetiene ble oppfylt. Jesus kom også selv med noen usedvanlige profetier. En av dem hadde tilknytning til «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, NW) Den fikk en bemerkelsesverdig oppfyllelse på den jødiske tingenes ordning i det første århundre.

31, 32. Hvordan bidro en profeti til at menneskeliv ble spart i år 70 e. Kr.? (Lukas 21: 20—24)

³¹ Ifølge Matteus 24: 15—22 forutsa Jesus at Jerusalem skulle bli beleiret av «ødeleggelsens vederstyggelighet», det keiserlige Romas hærer. Han sa også at når de kristne så dette, måtte de «fly til fjells». Omkring 33 år senere kom disse hærene mot Jerusalem. De oppfylte mange trekk ved Jesu profeti. De kastet en voll opp om byen og trengte inn i den, slik at de sto på «hellig grunn», ja, de nådde helt fram til tempelmuren. (Matteus 24: 15) Men hvordan kunne de kristne dra ut av byen når situasjonen var slik?

³² Plutselig og tilsynelatende uten noen grunn trakk de romerske hærer seg tilbake! De kristne kunne nå i lydighet mot Jesu befaling flykte for livet til fjellene på den andre siden av Jordan-elven. Senere vendte de romerske hærer tilbake under ledelse av general Titus, og i år 70 ble byen Jerusalem og dens tempel jevnet med jorden. Beleiringen, hungersnøden og sverdet tok 1 100 000 nasjonalistiske jøders liv, og 97 000 ble ført bort som slaver, ifølge historieskriveren Josephus. Men de som virkelig elsket livet, unnslapp med livet i behold ved å handle i samsvar med profetien.

33. Hvilken situasjon i vår tid svarer til den jødiske ordnings siste dager? (Lukas 21: 25, 26)

³³ Jesus brukte disse forutsagte begivenheter i det første århundre som et bilde på de verdensbegivenheter som skulle inntreffe før den generasjon som opplevde 1914, gikk i grav. Menneskeliv må bli frelst nå også! Nå har vi nemlig nådd fram til «avslutningen på tingenes ordning», avslutningen på hele den verdensordning som står under Satans kontroll. Hvor tydelig viser ikke de begivenheter som har inntruffet siden 1914, at det forholder seg slik! I den endelige oppfyllelse av Jesu profeti opplevde nasjonene i det året «begynnelsen til veene», for ’folk reiste seg mot folk’ i det blodbad som den første verdenskrig utgjorde. Denne krigen ble som forutsagt etterfulgt av «store jordskjelv . . . og hunger og sott». Deretter kom den annen verdenskrig, som var mye frykteligere enn den første, og vi opplever nå at «lovløsheten tar overhånd». (Matteus 24: 7—13, vers 12 fra NTN; Lukas 21: 10, 11) Nasjonene engstes i fortvilelse. Ingen av dem vet om noen utvei.

34. Hva gjør Gud for å frelse menneskeliv? (Daniel 2: 44)

³⁴ Men Gud vet det! Når han taler om at han skal dømme de selviske riker eller nasjoner på jorden, sier han at han vil «opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges», og som «skal knuse og gjøre ende på alle hine riker». (Daniel 2: 44) Det skal så skjenke alle som har godtatt Jesu rikes styre, liv under fredelige forhold. For å hjelpe alle som ønsker å leve under dette riket, tar de sanne kristne i vår tid del i et livreddende arbeid som en oppfyllelse av denne delen av Jesu store profeti: «Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» — Matteus 24: 14.

35. a) Når og hvordan vil enden komme? b) Hvordan kan du ha gagn av å gi akt på profetien? (Lukas 21: 34—36)

³⁵ Vi er naturligvis sterkt interessert i å få vite nøyaktig når ’enden skal komme’, for vårt liv vil virkelig bli berørt av det! I Job 24: 1 leser vi: «Regnskapets dag er ingen hemmelighet for den Allmektige, men de som kjenner ham, har ingen anelse om når den kommer.» (The New English Bible) Men den må være nær forestående! For Jesus sa om dem som så «begynnelsen til veene» i 1914: «Dette slektledd skal ikke gå i grav, før det er skjedd alt sammen.» (Matteus 24: 34, LB) «Alt sammen» innbefatter ødeleggelsen av vår tids fordervede samfunn, en ødeleggelse som Jesus nettopp hadde beskrevet: «Da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.» (Matteus 24: 21, 22) Hvis den ’store trengsel’ ikke ble forkortet, ville menneskeslekten bli utryddet av jorden! Men alle de som elsker Gud, kan heldigvis unnslippe med livet i behold. «[Jehova] bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han.» (Salme 145: 20) Hvis du gir akt på Bibelens profetier, kan også du unnslippe og fortsette å leve.

HVORDAN VI KAN FÅ OVERLEVE OG OPPNÅ EVIG LIV

36. Hvordan kan du handle i samsvar med 1 Johannes 2: 15—17 i det daglige liv? (Markus 12: 28—31)

³⁶ Kommer du til å være blant de overlevende? Det avhenger av hvorvidt du svinger av fra den brede veien som fører nedover mot ødeleggelsen. Det avhenger av hvorvidt du retter deg etter skiltene langs den veien som fører til liv. Hvis du virkelig ønsker å leve, er det ikke for vanskelig å følge anvisningene. Det betyr at du må lære å elske Gud og din neste. Som 1 Johannes 5: 3 sier: «Dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud.» Noe av det han krever av oss, blir nevnt tidligere i Johannes’ brev (2: 15—17):

«Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.»

For å kunne oppnå Guds godkjennelse og beskyttelse, slik at vi får overleve den ’store trengsel’ og komme inn i det gjenopprettede paradis og derved bli til evig tid, må vi vende oss bort fra de ting Gud hater — umoral, griskhet, uærlighet, løgn, tyveri og stridighetene i denne verden. Og når vi gjør det, vil livet bli verdt å leve allerede nå.

37. a) Hva innebærer det at vi ikke skal være «av verden»? (Johannes 15: 17—19) b) Hvordan kan du vise at du støtter Guds rike? (Matteus 6: 33)

³⁷ Jesus sa om sine disipler: «De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden.» (Johannes 17: 16) Hvordan kan vi anvende dette prinsippet i vårt liv? Det innebærer at vi unnlater å befatte oss med de mål og programmer som har tilknytning til en verden som i virkeligheten er på vei mot ødeleggelsen under ledelse av sin gud og hersker, ’den onde’, Satan. I det daglige liv må vi unnlate å ta del i enhver verdslig virksomhet som er i strid med Guds styre. Som Matteus 24: 3 (NW) og Matteus 25: 31 viser, er tegnet på «avslutningen på tingenes ordning» også tegnet på Jesu «nærvær» i himmelen som konge i Riket. Siden året 1914 er derfor også denne profetien blitt oppfylt: «Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet.» (Åpenbaringen 11: 15) Tiden er nå inne til å støtte dette kongedømmet! Vårt framtidige liv avhenger av Guds rike. Kan vi da med god samvittighet støtte vår tids kriger, revolusjoner, politiske bevegelser eller verdslige planer? De som står bak dette, kommer ikke til å nå sitt mål, for de hevder at de skal utrette noe som bare Guds rike kan utrette. Hele denne tingenes ordning er dømt til undergang. — Hvorfor skal vi da forsøke å lappe på den? La oss i stedet helhjertet støtte det virkelige botemiddel — Guds rike!

38. Hvilken holdning bør vi innta til de styrende i dag? (Lukas 20: 25)

³⁸ Betyr dette at vi må bli anarkister? Nei, slett ikke! For «Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud». (1 Korintierne 14: 33) Så lenge de bestående regjeringer fortsetter, venter Gud at vi skal adlyde deres lover og vise respekt for dem. Romerne 13: 1 sier: «Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter!» Det innebærer å gi «keiseren» (myndighetene) det han har krav på, ved å betale skatt og holde alle landets lover, forutsatt at de ikke er i strid med Guds lov. — Markus 12: 17.

39. Hvordan kan du vise nestekjærlighet? (1 Korintierne 13: 4—7)

³⁹ I tillegg til å vise kjærlighet til Gud må vi vise kjærlighet til vår neste. Hvor kan det være bedre å begynne med å gjøre det enn i vår egen familie? Men hvordan kan vi gjøre det? Bibelen besvarer dette spørsmålet på en enkel måte i Kolossenserne 3: 18—21:

«I hustruer! underordne eder under eders menn, som det sømmer seg i Herren! I menn! elsk eders hustruer og vær ikke bitre mot dem! I barn! vær lydige mot eders foreldre i alle ting! for dette er velbehagelig i Herren. I fedre! oppegg ikke eders barn, for at de ikke skal tape motet!»

Dette er virkelig et godt grunnlag for en forent familie! Og ikke bare i familien, men også i vår omgang med alle andre mennesker kan vi framelske slike egenskaper som «barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet». Og hvilken egenskap er den viktigste? «Over alt dette ikle eder kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd.» — Kolossenserne 3: 12, 14.

40. Hva slags mennesker er Jehovas vitner? (Johannes 13: 34, 35)

⁴⁰ Du spør kanskje: Finnes det noen gruppe på jorden i dag som virkelig viser en slik kjærlighet til Gud og til sin neste? Ja, det finnes en slik gruppe. Hvis det er en Rikets sal på det stedet hvor du bor, trenger du bare å gå dit for å finne dem. De utgjør en internasjonal gruppe som består av millioner av mennesker. De er stort sett alminnelige mennesker. De har omtrent den samme bakgrunn som de fleste av deres naboer, og vanligvis er de opptatt med de samme daglige sysler som de andre på deres hjemsted. Men de viser i første rekke kjærlighet til sin Gud. De ser fram til at hans vilje skal skje på jorden, og de lever i samsvar med det. De studerer derfor flittig Bibelen, anvender dens prinsipper i det daglige liv og forkynner dens budskap for sine medmennesker. De er Jehovas kristne vitner. Hvorfor ikke overvære deres møter i Rikets sal på det stedet hvor du bor? Hvis du gjør det, vil du oppdage at det ikke forekommer noen seremonier, at det ikke blir tatt opp kollekt, og at det ikke finnes noen stiv formalisme der. Du vil i stedet finne varmhjertete mennesker som allerede nå lever et meget lykkelig liv, og som ser fram til å oppnå evig liv i fullkommenhet på en paradisisk jord.

41. Hvordan har vitnene løst større problemer? (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35)

⁴¹ Ønsker du ikke å være sammen med mennesker som har dette håpet og lever i samsvar med det? De kan glede seg over en verdensomfattende enhet som skyldes at de lever etter Bibelens prinsipper. Innen sin egen krets har de løst de problemer som nasjonene uten hell har forsøkt å løse i århundrer, deriblant krig, rasisme og nasjonalisme. Ettersom de lever etter Bibelen, har de praktisk talt ikke noen problemer som skyldes vold, kriminalitet, uærlighet og umoral. De er ikke plaget av slike sosiale onder. Hvis noen blant dem begår en alvorlig overtredelse, noe som hender uhyre sjelden, blir vedkommende på en kjærlig måte reist opp igjen når han angrer. Ettersom de vet at Gud «lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike», lar de ikke et annet menneskes sosiale stilling, utdannelse eller mangel på utdannelse, nasjonalitet eller hudfarge få påvirke sitt syn på ham. — Apostlenes gjerninger 17: 26.

HVORFOR DET ER EN MENING MED LIVET

42. Hvilken framtid har de som elsker livet? (Salme 72: 1—8)

⁴² En herlig framtid venter dem som elsker livet og nå går til handling for å redde livet. Hva slags liv vil de så få leve? Det vil ikke ha noen likhet med det ensformige liv som mange mennesker lever i dag. «De første ting» — sorg, død og pine, som hører den nåværende tingenes ordning til — har da «veket bort». Hva vil så tre i stedet? Gud sier: «Se, jeg gjør alle ting nye.» (Åpenbaringen 21: 4, 5) I den nye tingenes ordning skal den himmelske konge, Jesus Kristus, herske på en kjærlig måte som en «evig fader» over hele menneskeheten. Hans ’herredømme skal bli stort og freden uten ende’. Dette riket vil være bygd på rett og rettferdighet. (Esaias 9: 6, 7) Hvor tilfredsstillende og glederikt vil ikke livet bli under slike forhold! Det vil ha mål og mening, for menneskene vil da gjøre Guds vilje på jorden og elske sine medmennesker. Jesus forsikrer oss om at til og med de som ligger i gravene, «skal høre hans røst» og komme ut for å leve i dette jordiske paradis. — Johannes 5: 28, 29.

43. Hvordan kan du redde livet? (Sefanias 2: 2, 3)

⁴³ Den nåværende onde tingenes ordning kommer snart til å skjene ut fra den brede veien og styrte i ødeleggelsen. Men du behøver ikke å følge den i fallet. Hvis du slutter deg til Guds folk — dem som elsker livet — vil ditt liv bli spart når Gud kommer for å tilintetgjøre jordens blodbesudlede nasjoner:

«Gå, mitt folk, gå inn i dine kammer og lukk dørene etter deg! Skjul deg et lite øyeblikk, inntil vreden går over! For se, [Jehova] går ut fra sitt sted for å hjemsøke jordboerne for deres misgjerning, og jorden skal la det blod som er utøst på den, komme for dagen og ikke mer dekke sine drepte.» — Esaias 26: 20, 21.

44. Hvilken enestående mulighet har du nå? (5 Mosebok 30: 19, 20)

⁴⁴ Ved å begynne å leve det sanne liv nå, et liv i samsvar med Bibelens normer, kan du således sammen med det nidkjære, framsynte samfunn av Guds folk bli ført levende gjennom den ’store trengsel’ og aldri behøve å dø. Det kan med rette sies at en «stor skare» som nå lever, aldri skal dø!

45. a) Hva er det som fungerer effektivt nå, og som vil fungere effektivt i framtiden? (1 Timoteus 6: 11, 12) b) Hvordan kan du vise verdsettelse av at det er en mening med livet? (1 Timoteus 6: 17—19)

⁴⁵ Jehova har frambrakt noe som fungerer effektivt — det livskraftige samfunn av hans vitner, som finnes overalt på jorden. Du kan også få erfare at det fungerer effektivt! Og det vil fungere på en høyst effektiv måte på den paradisiske jord, hvor «alt som har ånde» til slutt vil lovprise den store Livgiver, Jehova Gud. (Salme 150: 6) Ja, det er virkelig en mening med livet!

HENVISNINGER

 1. Intellectual Digest, desember 1971, side 59.

 2. Charles Darwin: His Life, kapittel 3, side 66.

 3. The Yomiuri, Tokyo, 17. januar 1969:

 4. Charles Darwin: Arternes oprindelse, siste avsnitt.

 5. Isaac Asimov: The Wellsprings of Life, 1960, sidene 224, 225.

 6. Lecomte du Noüy: Menneskets Plass i utviklingen, 1948, side 37.

 7. Professor John N. Moore ved Michigan statsuniversitet, avhandling datert den 27. desember 1971, side 5.

 8. Isaac Asimov: The Wellsprings of Life, 1960, side 85.

 9. M. S. Keringthan: The Globe and Mail, Toronto, 26. november 1970, side 46.

10. H. G. Wells: Wells’ verdenshistorie, 1927, bind 2, side 533.

11. Ibid., sidene 533, 534.

12. Philip G. Fothergill: Evolution and Christians, 1961, side 17.

13. Himmelfarb: Darwin and the Darwinian Revolution, side 398.

14. J. D. Bernal: Marx and Science; 1952, side 17.

[Fotnote]

[Bilde på side 6]

Dyktige vitenskapsmenn har laget modeller av vårt solsystem. Må det ikke være en langt høyere intelligens som står bak det veldige univers!

[Bilde på side 8]

En astronaut beskrev jorden som «det vakreste vi kunne se på hele himmelen». Grunnen til dette er at det er liv på den, liv som Gud har skapt

[Bilde på side 10]

Det finnes mange hunderaser, som kan krysses. Men de kan ikke krysses med et annet «slag», for eksempel en katt

[Bilde på side 12 og 13]

Det er umulig å bygge bro over den store kløften mellom mennesket og dyrene. De er særskilte «slag»

[Bilde på side 15]

Mennesket ble skapt for at det skulle leve i et herlig paradis. Men for å få fortsette å leve der måtte det være lydig

[Bilde på side 20]

Dette relieffet på Titusbuen (i Roma) utgjør et historisk vitnesbyrd om Jerusalems ødeleggelse i år 70 e. Kr.

[Bilde på side 21]

Kristne i det første århundre reddet livet ved å handle i samsvar med en profeti. Du kan også redde livet ved å gjøre det i dag

[Bilde på side 23]

«Den første verdenskrig inn ledet et århundre med total krig . . . Aldri før hadde så mange nasjoner vært innblandet. Aldri før hadde nedslaktningen vært så omfattende og tilfeldig.» — «World War I» av H. W. Baldwin

[Bilde på side 23]

Det er blitt anslått at 400 millioner mennesker er alvorlig underernært

[Bilde på side 29]

Det nye samfunn av gudfryktige mennesker vil få glede seg over det sanne liv og lovprise Gud i all evighet