Frelsens dag
«For han sier: ’På en antagelig tid hørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp.’ Se! Nå er den tid som er særlig antagelig. Se! Nå er frelsens dag.» — 2 Kor. 6: 2, NW.
1. Hva og når er frelsens dag?
JEHOVAS store dag er frelsens dag. Fullendelsen av denne dagen er den tid de kristne av hjertet har sett fram til og håpet på i århundrer. I den fullstendige oppfyllelsen begynte denne dagen høsten 1914 e. Kr., da Kristus begynte å herske midt iblant sine fiender, og den fortsetter helt til ødeleggelsen av Satan og hans onde organisasjon er fullført. Begynnelsen av dette styre betyr begynnelsen av sorger for Satans organisasjon, og den innleder også en tid med vanskeligheter for jordens innbyggere. Åpenbaringens 12. kapitel viser hvordan det hele tok til med krig i himlene, som førte til at Satan og hans onde åndemakter ble kastet ut av himmelen, og dermed til at Kristi, rettferdige styre fikk fullstendig herredømme over himlene. — Sl. 110: 1, 2.
2. Hvorfor har Satan fått lov til å leve nå når Kristus regjerer?
2 Etter som Guds rike ble opprettet i 1914, har noen undret seg over hvorfor Jehova Gud har tillatt ondskapen å fortsette i alle de årene som er gått siden da. Hvorfor har de onde fått lov til å beherske jorden hvis Kristus regjerer? Jehova viser oss sin handlemåte overfor den onde Satan gjennom sin handlemåte overfor Egypts onde Farao: «For Skriften sier til Farao: ’Nettopp i denne hensikt har jeg latt deg bestå, forat jeg i forbindelse med deg kan vise min makt, og forat mitt navn kan bli forkynt overalt på jorden.’» (Rom. 9: 17, NW) Ja, dette prinsipp for handling er særlig blitt fulgt nå på denne dag eller i denne tidsperiode som Jehova har satt av etter 1914.
3. Hva skulle ifølge Jesu ord skje på denne «dag»?
3 De ting Jesus forutsa i Matteus, 24. kapitel, må inntreffe på Jehovas dag. Forkynnelsen av det gode budskap om Riket må finne sted på hele den bebodde jord forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd. Jesu etterfølgere i tjenestegjerningen må bli forfulgt og hatet av alle folkeslag. Det skulle bli store voldsomheter blant Satans hærstyrker på jorden før framvisningen av Jehovas store makt. Jesus profeterte i virkeligheten at krigen mot Satan og hans verden skulle bli holdt tilbake en tid. «Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst.» (Matt. 24: 22) Det «kjød» som her er nevnt, er de som tilber Jehova. Det ble satt av en tid for det formål at mange skulle motta Jehovas hjelp og gå på veien til frelse. Det var Jehovas hensikt å bevare et folk for sitt navn, og at dette folket skulle avlegge vitnesbyrd over hele verden og gi mennesker fra alle folkeslag advarsel om at de må flykte fra nåtidens «Babylon» før ødeleggelsen kommer. Ved å innrømme denne frelsens dag, viser Jehova sin godhet, tålmodighet og utholdenhet når det gjelder å bære forhånelse. Og på denne dagen med alle de vanskeligheter den fører over Satans tingenes ordning, er det allerede kommet ut en stor skare lovsangere som skal bli frelst, slik det er forutsagt i Åpenbaringen 7: 14: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel.»
4. Hvordan hjelper Jehova menneskene til frelse på denne dag, og hvorfor må menneskene skride til handling nå?
4 Historien viser at dette er et faktum. I 1918 var det 3868 som forkynte Jehovas budskap fra dør til dør i noen få land, og som deltok i den rene tilbedelse. I den korte tiden som har gått siden 1918, har antallet økt i den grad at det i 1953 var et høydepunkt på 510 228 som rapporterte tid i forkynnelsen, og ytterligere flere hundre blir hver måned døpt som et symbol på at de innvier seg til Jehovas lovprisningstjeneste. Dette har kunnet skje på grunn av det økte lys over Guds Ord og på grunn av Jehovas hjelp. Vi lever nå i «endens tid», og det er spesielt med henblikk på denne tiden Bibelen ble skrevet. (1 Kor. 10: 11) Jehova åpner veien til frelse ved å bekjentgjøre sine hensikter, og det spesielt nå. Han sørger for hjelp til rettferdselskere som ønsker å tjene ham. Han viser dem den sti det er rett å følge. De må være med på å påkalle Jehovas navn for å kunne bli frelst. (Rom. 10: 10—15) Tiden er inne til dette nå, før den store storm på Jehovas dag bryter løs i Harmageddon. Når Harmageddon bryter løs i alt sitt raseri, vil det være forbi med den antagelige tid til å begynne å tilbe Jehova. Avgjørelsen må treffes før det er slutt på den tid som er særlig antagelig. Nå er tiden inne til å begynne med å tjene Jehova. Nå er tiden inne til å holde ved med å gjøre det. «For han sier: ’På en antagelig tid hørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp.’ Se! Nå er den tid som er særlig antagelig. Se! Nå er frelsens dag.» — 2 Kor. 6: 2, NW.
5, 6. a) Hvilke forhold er det mellom Jehovas Ord og frelsen? b) Hvordan kan vi dyktiggjøre oss og være til hjelp for andre kristne?
5 Det ligger i Jehovas makt å frelse. Han er frelsens Gud. Det ord som her er brukt, betyr mer enn bare det å vinne liv. Det betyr befrielse til liv og sikkerhet. Det innebærer å gi sunnhet. Det viser derfor at Jehovas frelse kommer på mer enn én måte på denne Jehovas dag. Jehova sørger for sine tjenere. Han skaffer til veie den åndelige føde forat de skal holde seg sterke. Det er Jehova som utfrir sitt tjenesteorgan på jorden gjennom mange prøvelser. Selv om Kristus Jesus har begynt sitt usynlige styre, har Jehovas tjenere ikke desto mindre gjennomgått mange prøvende erfaringer siden 1914. Dette er ingen overraskelse for opplyste, ekte kristne, for Jesus forutsa det klart og tydelig i Bibelens beretning. Det har imidlertid vært vanskelig enkelte ganger. Jehova forutsa disse erfaringer i Bibelens profetier, og bevarte beretningen forat vi skulle benytte den nå på frelsens dag. Det tjener til vårt beste å undersøke hva Guds Ord sier og derved bli styrket, og det er godt å vite hva vi kan vente oss av den nære framtid etter som vi nærmer oss høydepunktet på denne Jehovas dag.
6 Et nøyaktig kjennskap til hva Jehova har sagt, gir oss styrke, øker vår utholdenhet og støtter vår tro. Hvis vi er kloke, studerer vi Jehovas Ord og vokser oss åndelig sterke. Da vil vi bli i stand til å holde ut i vår tro og til å tjene andre, særlig i tider med vanskeligheter eller forfølgelse. «Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag; enhver av oss være sin neste til behag, til hans gagn, til oppbyggelse! For Kristus levde heller ikke seg selv til behag, men, som skrevet er: Deres hån som hånte deg, falt på meg. For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.» (Rom. 15: 1—4) Vi må stadig ta til oss kunnskap og bruke den til vår egen og våre medkristnes oppbyggelse. Det er slik vi må leve vårt liv nå på Jehovas dag hvis vi skal oppnå hans frelse.
Profetiene åpenbarer et vell av viten
7, 8. a) Hvilken profeti vil vi nå behandle inngående? b) Nevn noen av de framstående personene i profetien, og fortell hva dette var et blide på.
7 Blant de profetier som før er skrevet til vår belæring, er den ualminnelige hendelsen som inntraff i Daniels liv, og som det er berettet om i 6. kapitel av hans bok. Les dette kapitlet. Det er meget betydningsfullt nå på frelsens dag, for det viser hva Jehovas «slave»-klasse på jorden kommer ut for. I det profetiske drama har Jehova brukt Daniel som et bilde på sin «slave», sin organiserte gruppe vitner på jorden. Darius er et bilde på kongelig makt eller myndighet og lov. Løvene representerer sann rettferdighet, som skriver seg fra Gud. Vi er inne på beretningen om Daniel i løvehulen.
8 Daniel er den eneste av dem som er nevnt i profetien som var en tilbeder av Jehova, den levende Gud. Ingen av de andre mennene var Jehovas tjenere. Det er grunnen til at Daniel, som tilhørte den jødiske levning, er slikt et godt bilde på Jehovas «slave»-klasse på jorden i dag. (Matt. 24: 45—47) Ingen andre holder seg til ren tilbedelse. Daniel hadde en høy stilling i medernes og persernes rike. Hva viste det? Det pekte hen til at Jehovas salvede vitner nå på frelsens dag skulle ha en fremtredende stilling og være kjent over hele verden. De har en høy stilling i Jehovas øyne, for de er hans sendemenn og representanter og bærer hans navn.
9, 10. a) Hvem var fyrstene et profetisk bilde på? b) Hvorfor var fyrstene imot Daniel, og hva gjorde de mot ham?
9 Profetien omfatter også andre, andre herskere eller fyrster. De var ikke tilbedere av Jehova Gud. De respekterte ikke Daniels Gud og arbeidet ikke for å holde Guds rettferdige prinsipper i hevd slik Daniel gjorde. De handlet i strid med ren tilbedelse. Hvilket utmerket bilde er de ikke på Satans fordervede synlige representanter på jorden! Det er de som krafser etter fullstendig herredømme over jordens folk for egen vinnings skyld, noe som er i strid med Jehovas vilje. De onde fyrster eller satraper og de to onde riksråder i riket ønsket tydeligvis ikke å avlegge riktig regnskap over de inndrevne avgifter eller skatter, men Daniel sto i veien for dem, for han var en rettferdig mann som holdt Guds lov. Daniel ville ikke at kongen skulle lide noe tap.
10 Daniels sannferdighet, ærlighet og rettskaffenhet var for meget for fyrstene. De hatet ham. De kom til at han måtte ryddes av veien. «Da søkte riksrådene og satrapene å finne skyld hos Daniel vedkommende rikets styrelse, men de kunne ikke finne noen skyld eller noen urett, etter som han var tro, og det ikke fantes noen forseelse eller noen urett hos ham. Så sa disse menn: Vi finner ingen skyld hos denne Daniel, det skulle da være at vi kunne finne noe å anklage ham for i hans gudsdyrkelse [i forbindelse med hans Guds lov, AT].» (Dan. 6: 5, 6) Daniel hadde ikke gjort noe galt; han adlød loven i alle henseender.
11, 12. a) Hvilken sammensvergelse ble her forutsagt av Jehova? b) Hvorfor var Daniels levnetsløp et godt bilde på det liv som blir ført av Jehovas «slave»-klasse på jorden i deg?
11 Det ble dannet en ondsinnet sammensvergelse mot Daniel, og den oppsto på grunn av nag og hat. De urettferdige fyrstene var misunnelige på Daniel og hans begunstigede stilling hos den som hadde kongemakten. Ingen ting var viktigere for satrapene enn å bli kvitt Daniel. Jehova forutsa derfor hvordan fiendene av hans rike og hans «slave»-klasse på jorden skulle gå fram på Jehovas dag og sammensverge seg mot dem som handler rettferdig. I en annen profeti leser vi: «For se, dine fiender larmer, og de som hater deg, løfter hodet. Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner. De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mer er et folk, og Israels navn skal ikke mer kommes i hu. For de har av hjertet rådslått med hverandre.» — Sl. 83: 3—6.
12 Hvor nøyaktig Jehova forutsa sammensvergelsen mot sin «slave»-klasse! Det redelige liv Daniel førte, var en form for vitnesbyrd i Jehovas favør, og på samme måte krever Jehova av sine vitner i vår tid at det å leve i renhet skal utgjøre en del av deres forkynnelse. Jehovas vitner utmerker seg i hele verden som et folk som setter Jehova først i sitt liv. De er liksom Daniel trofaste mot sin Gud og pålitelige med hensyn til hva de enn får seg betrodd. De er ikke villige til å gå med på de fordervede skikker i Satans verden, men er anstendige, ærlige og rettskafne mennesker over hele verden. Jehovas vitner bidrar ikke til å fylle fengslene med mordere, tyver og opprørere. De er den mest lovlydige gruppe mennesker i hele verden, uten unntagelse. Det er lydigheten mot Jehovas skrevne Ord som har gjort dem til det.
13. Hvorfor blir Jehovas vitner hatet i alle verdens folkeslag?
13 Hva kommer det da av at de i alle verdens folkeslag er så forhatt av de fleste prester, politikere og andre innflytelsesrike personer? Jesus gir svaret: «Når verden hater eder, da skal I vite at den har hatet meg før eder. Var I av verden, da ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder. Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt meg, så skal de også forfølge eder; . . . Men alt dette skal de gjøre mot eder for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg. De skal utstøte eder av synagogene [av menigheten, NW]; ja, det kommer en tid da hver den som slår eder ihjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse.» (Joh. 15: 17—21; 16: 2) Mange prester og politikere kan ikke utstå å høre forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike. De ønsker å bringe dem som tilber i samsvar med Guds bud, til taushet. De speider etter en måte, en såkalt «lovens vei», som de kan benytte seg av for å rettferdiggjøre sine handlinger mot Jehovas vitner i verdens øyne. Hvordan foregår det?
14. Hvilke såkalte lovmessige forføyninger traff de onde fyrster mot Daniel?
14 Se hva Jehova forutsa i Daniel 6: 6—9. Konspiratorene kjente til Daniels oppriktighet og frykt for Jehova, og de valgte derfor å gå til angrep på ham på grunnlag av hans tilbedelse av Jehova. De var forvisset om at Daniel ville sette Gud først i sitt liv, og det måtte derfor være på denne måten de skulle få ham til å ta seg ut som en forbryter. De trådte fram for kongen og foreslo at det burde utstedes en forordning om at det i en periode på tretti dager skulle være forbudt for alle i riket å be til noen annen enn kongen. Overtredere skulle kastes i løvehulen. Kongen undertegnet forordningen, og den ble en av medernes og persernes uforanderlige lover. Legg merke til at de onde forbundsfellene var fra alle deler av det vidt utbredte medo-persiske rike, og at deres utfall var rettet mot Daniel. Planen om å henrette eller ødelegge Daniel «ad lovens vei» var basert på et angrep rettet mot ren tilbedelse av Gud. Religionsfriheten måtte avskaffes forat deres plan skulle lykkes. Daniel skulle ikke få lov til å be til Jehova Gud slik han hadde for vane i overensstemmelse med Guds befaling.
15. Hvilke forholdsregler blir truffet mot Jehovas vitner i vår tid?
15 På samme måte finner man i dag at Jehovas vitner er utsatt for angrep fra ondsinnede mennesker i alle deler av verden. Jehova forutsa: «Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot [Jehova] og mot hans salvede: La oss sprenge dere bånd og kaste deres rep av oss!» «Har vel fordervelsens domstol noe samfunn med deg, der hvor de skaper urett under skinn av rett? De slår seg skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.» (Sl. 2: 2, 3; 94: 20, 21) I overensstemmelse med dette treffer verden drastiske forholdsregler mot Jehovas vitner i håp om å få en slutt på kunngjøringen av Guds Konges styre. De dekker over disse åpenlyse handlinger ved å gi dem et lovmessig utseende, og fører på den måten mange godtroende mennesker i sine nasjoner bak lyset.
16. Hvordan mishandlet nazistene Jehovas vitner i Tyskland?
16 Det foregikk på følgende måte i nazi-Tyskland. Fanatiske politikere fant en «lovmessig» utvei. De nedla forbud mot Jehovas vitners forkynnelsesarbeid i 1933. Det ble en «forbrytelse» å være et av Jehovas vitner. Mange ble arrestert og satt i fengsel. Nazistene hevdet at Jehovas vitners (De alvorlige bibelstudenters) virksomhet var statsfiendtlig og ’forstyrret den nasjonalsosialistiske oppbygning’. Da Jehovas vitner gikk til domstolene for å kjempe for sine rettigheter og noen ble satt på frifot, utarbeidet rikets justisministerium en grundig redegjørelse for å sikre seg at Jehovas vitner ikke skulle bli løslatt. I avslutningen het det: «Domstolene må ikke felle en feilaktig dom bare på grunn av tilsynelatende lovmessige formaliteter, men må til tross for de formelle vanskeligheter søke å finne utveier, så de kan oppfylle sine høye forpliktelser.» Dette var ensbetydende med at det ikke kunne øves sann rettferdighet. Ti tusen led i konsentrasjonsleirene. De prøvde ikke å ta loven i sin egen hånd og gjøre opprør mot regjeringen. De ventet tålmodig på å bli befridd av Jehova, og brøt ikke med sin tro på sin Gud. De kapitulerte ikke, og ble derfor løslatt igjen ved slutten av den annen verdenskrig. Siden har de hatt stor vekst.
17. Hva gjør kommunistene mot Jehovas vitner, og hva gjør Jehovas vitner til tross for dette?
17 I kommunistiske land er Jehovas vitner blitt forbudt på en såkalt «lovmessig» måte. Jehovas vitner finner ingen rettferdighet i noen slike land. Dommerne blir underrettet om hva kjennelsen skal gå ut på, allerede før retten blir satt. Tusener av Jehovas vitner sitter nå med urette fengslet i Øst-Europa. Men Jehovas vitner kan ikke bryte med sin tro på Jehova, og de fortsetter derfor å tilbe og forkynne som best de kan, venter på at Jehova skal frelse dem og henter styrke fra hans dyrebare løfter i Bibelen. De holder hemmelig bibelstudier utenfor eller i fengslene. Andre fanger slutter seg til dem i tjenesten, og blir ofte døpt i selve fengslene. Slik fortsetter Jehovas vitner å vokse i antall i alle kommunistiske land. Og forfølgelsen fra kommunistenes side åpenbarer tydelig at Jehovas vitner ikke følger mennesker, men at de følger de sanne «foresatte øvrigheter», Jehova og Kristus Jesus, for de som kommunistene har holdt for å være «ledere», er mange ganger blitt arrestert og fjernet, og praktisk talt med det samme er andre som har Jehovas ånd, blitt oppreist til å fortsette med vitnegjerningen, og utvidelsen fortsetter.
18. Fra hvilken annen kant blir Jehovas vitner forfulgt?
18 Den dominikanske republikk har en lovbestemmelse som gjør det til en forbrytelse å være et av Jehovas vitner. Kilden til vanskeligheten er ikke kommunistisk, men katolsk. Jehovas vitner der har ikke brutt sin rettskaffenhet, og selv om de ikke kan få rettferdig behandling ved domstolene, har de stått fryktløst fram for å avlegge fine vitnesbyrd til ære for Jehovas navn.
19. Hvordan er Jehovas vitners stilling i Canada?
19 I Quebec i Canada har de romersk-katolske religionsdyrkerne rettet falske anklager mot Jehovas vitner. De anklaget Jehovas vitner for oppvigleri. Men i Canada har Jehovas vitner rettigheter — de er i stand til å kjempe ved domstolene. Jehovas vitner benyttet seg av sine juridiske rettigheter. De kjempet en lang, hard kamp, og i desember 1950 ble disse falske anklagene om oppvigleri tilbakevist av Canadas høyesterett. Her har vi enda et eksempel på at de som kjemper imot Gud og hans rike, har prøvd å rakke ned på Jehovas tjenere og få det til å ta seg ut som om de var lovbrytere. Jehovas vitner i Canada har vist stor interesse for Canadas befolkning og folkets frihet. I 1947 satte Jehovas vitner i sirkulasjon en petisjon om en rettighetserklæring som skulle garantere det kanadiske folk religionsfrihet og talefrihet. De fikk over 500 000 underskrifter, det største antall som noen gang er samlet til en petisjon i Canada. Denne petisjon ble innsendt til Parlamentet i Ottawa, men denne lovgivende forsamling har hittil ikke foretatt seg noe i sakens anledning.
20. Hvordan ble det skapt urett mot Jehovas vitner i Australia?
20 I Austral-sambandet ble Jehovas vitners organisasjon og Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap i 1941 forbudt uten lov og dom. Anklagen mot dem gikk ut på at Jehovas vitner var imot regjeringen. Også der var det mulig for Jehovas vitner å gå til rettssak og gjøre bruk av sine juridiske rettigheter. Og det endte med at de den 14. juni 1943 etter en hard kamp i Australias høyesterett vant seier da retten avgjorde at forbudet imot dem var lovstridig, og at de ikke drev undergravende virksomhet.
21. I hvilken utstrekning har Jehovas vitner i De forente stater kjempet juridiske slag til forsvar for friheten?
21 I Amerikas forente stater er det blitt rettet mange falske anklager mot Jehovas vitner. Det er anlagt mange floker mot dem i et forsøk på å nekte dem deres rett til religionsfrihet og talefrihet. Jehovas vitner har utkjempet mange bemerkelsesverdige saker ved De forente staters domstoler. Deres saker er blitt behandlet i samsvar med landets lover, og siden 1938 har de hatt 46 saker oppe for De forente staters høyesterett. Ved sine seire i mange rettsavgjørelser har de sikret seg religions- og talefrihet, og dette har også kommet hele folket i De forente stater til gode. Likevel fortsetter fienden å rette falske anklager mot dem, og kampen fortsetter ved landets domstoler.
22. Hvilken taktikk blir benyttet av dem som angriper Jehovas vitner?
22 Nesten alltid når politikerne og presteskapet går til angrep på Jehovas vitner, berører det deres måte å tilbe på. Herskerne unngår omhyggelig å diskutere Bibelen, for de vet at de ikke kan vinne på bibelsk grunnlag. De tyr heller til å kaste smuss på Jehovas vitner. De kan ikke med hell angripe Guds Ords sannhet, og de prøver derfor å avlede menneskenes tanker ved å anklage dem for undergravende virksomhet eller rette falske beskyldninger mot enkeltpersoner.
23. Hvilken stilling viser Bibelen at de kristne må innta når de blir forfulgt?
23 Jehovas vitner kjemper! Ja, de kjemper mot urett som er skapt på juridisk vis. Såfremt de kan få sin sak upartisk behandlet, vil det alltid vise seg at de er uklanderlige. Det vil vise seg at de har rett. Det vil ikke kunne påvises at de bryter rettmessige lover. Det vil vise seg at de holder seg strengt til Bibelens høye prinsipper og lære. Men der Guds folk ikke kan få rettferdig behandling, må de trofast tåle det. De tar ikke loven i sin egen hånd. Det ville være galt. De deltar ikke i undergravende virksomhet mot de bestående regjeringer. Det ville også være galt. Uten hensyn til hva utfallet blir av deres kamper for å bevare sin religionsfrihet, fortsetter de å forkynne håpet om Guds rike. De vet at Peter og Johannes gjorde dette da de fikk befaling fra menneskelige myndigheter om ikke å fortsette å forkynne Kristus Jesus. I dette tilfelle var Guds lov den høyeste. Menneskenes lov kom i annen rekke. Peter og Johannes hadde Guds godkjennelse, og vi som hører med til de kristne i vår tid, er ved Guds befalinger forpliktet til å gjøre som Peter og Johannes, til å fortsette å leve som kristne, til å fortsette å gjøre bruk av vår rettighet når det gjelder tilbedelse. Dette kan gjøre det påkrevet med kamp. Jehovas vitner vil kjempe i overensstemmelse med det Gud har vist, og det vil de gjøre ved å fortsette å gjøre som Gud har befalt. I åttende kapitel av Apostlenes gjerninger finner vi en beretning om hvordan forfølgelse kan overvinnes. Vi ser her hvordan de kristne i den første tiden ble atspredt av slike som rettet falske anklager mot dem og som søkte å rive ned den sanne tilbedelse, og enda oppnådde ikke fiendene det de ville. De klarte å atspre Guds tjenere, men hvor Guds tjenere enn reiste, fortsatte de å forkynne det gode budskap om Riket, og der de reiste og forkynte, var det etter hvert mange nye som hørte sannheten. Fiendens anstrengelser for å stanse forkynnelsen av sannheten førte altså bare til at den spredte seg, og slik ble forfølgelsen overvunnet. — Ap. gj. 5.
24. Hva gjorde Daniel da han hørte om den nye loven?
24 Når vi nå vender oss til profetien igjen, ser vi at Daniel var skyteskive for angrep fra en bevegelse blant mennesker fra alle deler av det utstrakte rike. De ville ikke tillate Daniel å be til Jehova Gud. Daniel kjente reglene i sin regjering. Når en lov først var lagd der i landet, ville den stå fast, og den måtte håndheves. Daniel ville derfor øyeblikkelig og automatisk bli en overtreder. Han kunne naturligvis ikke holde opp med å tilbe Gud bare fordi noen mennesker ville ha ham til å slutte med det. Han ville ikke risikere å mishage den livgivende Gud. Derfor leser vi i versene 11 og 12: «Men så som Daniel fikk vite at skrivelsen var satt opp, gikk han inn i sitt hus; der hadde han i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem, og tre ganger om dagen bøyde han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han hadde gjort før. Da stormet disse menn inn og fant Daniel bedende og bønnfallende for sin Gud.» — Dan. 6: 11, 12.
25. a) Hva har Jehovas vitner å lære av denne delen av profetien? b) Hvordan ble Kristus Jesus falskelig anklaget?
25 Dette var profetisk. Det var en forutsigelse av hvordan Jehovas vitner i vår tid fortsetter å tilbe Gud til tross for de forordninger som blir utferdiget av kommunistiske diktatorer eller andre som er imot tilbedelsen av Jehova. De husker Jesu ord: «Og bli ikke redd for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen; men frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i Gehenna.» (Matt. 10: 28, NW) Jehovas vitner legger sømmelig gudsfrykt for dagen ved å sette Jehovas tilbedelse først i sitt liv. På den måten kan de være sikre på å få evig liv selv om de skulle bli myrdet av onde diktatorer. Aldri et øyeblikk mister de troen på Jehovas makt. De vet at det ikke er noe nytt å bli hatet, for også Mesteren ble hatet og ført fram for herskerne. Motstanderne stilte den gangen opp med sine såkalte «juridiske» argumenter for at Jesus burde ryddes av veien. Legg merke til beretningen i Lukas 23: 2, 5: «De begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet villeder vårt folk og forbyr å gi keiseren skatt, og sier om seg selv at han er Messias, en konge. Men de tok sterkere i og sa: Han oppvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.» De var oppsatt på å få has på Jesus. Noen løgner spilte ingen rolle for dem. Jesus hadde ikke gjort noe galt i det hele tatt, men her står han altså med urette som anklaget. Vi vet hvordan det gikk med Jesus.
26. Hvordan ble «patriotisme» benyttet mot Kristi første etterfølgere?
26 Jesu etterfølgere ble likeledes anklaget med urette. I Apostlenes gjerninger 16: 20, 21 leser vi hvordan Paulus og Silas ble behandlet av onde ledere i verden: «De førte dem fram for styresmennene og sa: Disse mennesker forstyrrer rent vår by; de er jøder, og forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve etter, vi som er romere.» En annen beretning om mishandling av Guds tjenere står i Apostlenes gjerninger 17: 6, 7: «Da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen brødre fram for by-dommerne og ropte: Disse som oppvigler hele verden, er også kommet hit, og Jason har tatt imot dem; og alle disse gjør stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge.» De prøvde å skade Jehovas tjenere ved sin patriotiske tale, men ved å bryte loven og lyve var de selv alt annet enn patriotiske. Vi ser derfor at det ikke er noe nytt når de kristne, som er sanne tilbedere av Gud, blir utsatt for at det skapes urett mot dem ved prat om patriotisme og ved beskyldninger for nedbrytende virksomhet og illojalitet.
27. Hva forstår nåtidens tjenere for Jehova av Daniel 6: 17?
27 I Daniels profeti ble den kongelige eller regjerende myndighet brukt mot Daniel. Fiendene av Guds tilbedelse hadde skapt urett ved lov. De onde fyrstene smilte i sitt lange skjegg ved tanken på at det var ute med Daniel. De visste at lovene ikke kunne forandres. Denne gangen skulle ikke Daniel få unnslippe. Beretningen forteller oss i Daniel 6: 17: «Så bød kongen at Daniel skulle hentes og kastes i løvehulen.» På dette tidspunkt var de onde konspiratorene sikre på at de var befridd for Daniel og hans edlere levnet, hans rene tilbedelse av Gud. De skulle ikke lenger høre hans bønner til Jehova. De var sikre på at Daniel ikke kunne unnslippe de sultne løvene. Men de viste sin ondskap og fiendtligsinnethet ytterligere ved å la løvehulen offisielt forsegle for å skaffe seg full sikkerhet for at Daniel ikke skulle unnslippe. Og hva forutsier denne delen av profetien? Verden i sin alminnelighet betrakter Jehovas vitner som en ubetydelig gruppe. Den er liten i sammenligning med kristenhetens og den hedenske verdens veldige organisasjoner. De kunne ikke få overtaket i noen styrkeprøve med denne verdens mennesker. Ifølge denne profetien er det derfor tydeligvis meningen at det ut fra menneskenes syn på saken skal bli like på nippet til at Jehovas «slave»-klasse over hele jorden blir overvunnet. Bibelen viser klart at Satan og hans organisasjon ikke kommer til å gi opp uten kamp, for Åpenbaringen 12: 17 (NW) sier følgende om vår tid: «Og dragen ble vred på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot dem som er igjen av hennes ætt, som holder Guds bud og har det arbeid å gi vitnesbyrd om Jesus.» De vil angripe og prøve å ødelegge både Jehovas salvede vitner og deres velvillige medarbeidere like før enden kommer — muligens i alle nasjoner, i alle deler av verden. Og skulle dette få Jehovas vitner til å bli redde?
28. a) Hvorfor har ikke Jehovas tjenere noen grunn til å frykte? b) Nevn noen skriftsteder som viser hva vi bør fortsette å gjøre.
28 Det er ingen ting i beretningen som tyder på at Daniel var redd. Han bevarte full tro på sin Gud, Jehova. Daniel visste at han i virkeligheten var stilt for den sanne rettferdighet, som løvene var et bilde på, og at han ikke ville bli skadet når sann rettferdighet ble utmålt. Han var ulastelig, en ren tilbeder av Gud. Dommen, den sanne rettferdighet, lå i den allmektige Gud Jehovas hender. Daniel stolte derfor på Jehovas overlegne makt da han gikk inn i løvehulen. Som det var med Daniel, slik er det også med Jehovas vitner på jorden i dag. De er ikke redde. De holder ved med å prise Jehova. (Es. 44: 8; Esek. 2: 6, 7; Ap. gj. 18: 9, 10; 1 Pet. 3: 14, 15) De vil holde fast på sin fulle tillit til Jehovas overlegne makt, og selv om det til sine tider ut fra et menneskelig syn på saken kan fortone seg som om deres organisasjon er dødsdømt, vil det alltid vise seg at det ikke er tilfelle. Enkelte mennesker i de kommunistiske landene er kanskje av den oppfatning nå. De tror kanskje at Jehovas vitner er feid vekk, men det er bare noe de leser i sine propaganda-aviser. Jehova Gud vil alltid føre sine tjenere gjennom alle deres prøvelser. Liksom det ikke var mulig for nazistene å ødelegge Jehovas vitner, er det heller ikke mulig for noen andre deler av Satans verdensordning å gjøre det. Nå er det Øst-Europas kommunister som prøver seg. Det kommer ikke til å lykkes for dem heller!
29. Hvordan gir de belærende profetier i Jehovas Ord oss det rette syn på saken?
29 I denne onde tiden må Jehovas vitner bevare en urokkelig tro. De har slik tro nå på frelsens dag som følge av sin kunnskap om hans Ord og som følge av de ting han forteller dem i profetiene. Han forteller oss hva vi har i vente, og viser oss deretter hvilken utgang det vil få. Jehovas vitner høster stor trøst og styrke fra det som er skrevet i Guds Ord. (Ordspr. 2: 6, 8, 21, 22; 24: 5; Rom. 15: 4) Vi kan se tilbake til den tid da Moses og Israel ble forfulgt av egypterne. Sett med menneskelige øyne var det ingen utvei for dem. Foran seg hadde de Rødehavet, og bak seg den egyptiske hær som forfulgte dem. Hva kunne de gjøre? Hvilken vei kunne de vende seg? Sett med menneskelige øyne var det ute med dem. Men de som hadde tro på Jehova, israelittene, så annerledes på saken. De gikk på, og Jehova belønnet deres tro. Jehova åpnet havet og førte dem gjennom til den andre siden, og det var Jehova som ødela forfølgerne. Troens øye er en vidunderlig velsignelse. — 2 Mosebok 14.
30, 34. Beskriv fem profetiske bilder som viser verdien av å ha sterk tro på Jehova og av å ha det teokratiske syn på vår virkelige stilling.
30 Hvis vi vender oss til Dommerne, 4. kapitel, kan vi lese om hvordan Sisera og hans mektige hedenske hær med en langt overlegen utrustning gikk til angrep på Israel. Sett fra et menneskelig synspunkt var Israel dømt til nederlag, slaveri og død. Men Guds tjenere hadde full tro på det Gud ville gjøre, og Gud befridde dem ved sin mirakuløse makt da slaget kom.
31 I 2 Krønikebok 20 har vi den profetiske beretning om hvordan Moab, Ammon og folket fra Se’ir-fjellet, tre nasjoner, dannet en sammensvergelse mot Judas folk som tilba Jehova. Jehova Gud ga sitt folk Juda veiledning. Han bød dem dra ut og stille sangerne i spissen, og Juda dro ut anført av sangerne. Hvor dåraktig var ikke dette sett med menneskelige øyne! Men Juda hadde full tiltro til Jehovas seier. De hadde troens øye, og de betraktet situasjonen fra Jehovas synspunkt. Det var ikke påkrevet med noen stridsmenn. Den allmektige Gud skapte forvirring i fiendens rekker slik at de bekjempet hverandre og alle hjalp til med å drepe alle. Jehova klarte atter en gang å befri dem som tilba ham.
32 Gideon hadde bare 300 mann mot alle Midians hærskarer. Hvordan kunne han i det hele tatt gjøre seg forhåpninger om å slå denne veldige hæren? Menneskene ville si at det var dårskap å gå til angrep, men historien i Dommerne, 7. kapitel, viser at Jehovas tjenere hadde tro og tillit til Jehova, og av den grunn ga Jehova seier.
33 I 2 Kongebok, 18. kapitel, berettes det om hvordan den tids ledende verdensmakt Assyrias veldige hær på 185 000 mann kom imot Jerusalem. De truet byen. Tilsynelatende var det ingen utvei for Guds folk. Sankerib sendte sin talsmann for å spotte Jehova Guds navn, håne folket og fortelle dem at det ikke var mulig å unnslippe. Kong Esekias hadde tro på Jehova, han ba til Jehova og holdt seg nær til Gud. Sett fra et menneskelig synspunkt var det umulig å oppnå befrielse fra denne mektige hær. Men troens øye betraktet tingene i et annet lys. Gud ødela Assyrias mektige hær på én natt. Gud beviste at han var sitt folks frelse.
34 I Daniel, 3. kapitel, finner vi beretningen om de tre trofaste hebreerne som holdt fast ved den rene tilbedelse av Gud. De ville ikke gå på akkord ved å være med på andre former for tilbedelse. Disse menn ble bokstavelig kastet inn i en het, brennende ildovn. Ifølge menneskenes syn på saken hadde de intet håp om å overleve, men Guds tjenere hadde tiltro og tillit til ham. De visste hvem deres Gud var og hvor stor makt Jehova Gud hadde, og Jehova frelste dem. Jehova befridde dem uskadde ut fra den hete, brennende ildovn. Dette er bare noen få eksempler på hvilken verdi det har for Jehovas tjenere å ha full tro på ham.
35. Hvordan er Jehovas organiserte tjeneres virkelige stilling nå på frelsens dag?
35 Det framgår av profetiene at fienden vil angripe Jehovas vitner nå i de siste dager. Sett med menneskelige øyne vil vår stilling være fullstendig urealistisk, upraktisk og håpløs. Verdens mennesker, de som er forblindet av Satan og hans organisasjon, kommer til å tro at det ikke er noe håp for oss. (2 Kor. 4: 4) Vi må imidlertid fortsette å ha troens øye, betrakte vår stilling fra Guds synspunkt og være klar over at Jehova Gud har sine veldige himmelske hærskarer i beredskap, klar til angrepet og til å forsvare sitt folk. For å trøste oss gir Jehova oss i Åpenbaringen 9: 16 et lite bilde av hvor store og mektige hans hærer i virkeligheten er: «Og tallet på hestfolkets hær var to ganger ti tusen ganger ti tusen; jeg hørte tallet på dem.» Dette viser at Gud har over 200 000 000 usynlige krigere som står klar til å forsvare Jehovas tjenere. La bare menneskene prøve hvis de vil, men ingen kan bevise at Gud noensinne har sviktet sitt folk. Han er trofast overfor sitt Ord, overfor sine løfter og overfor sitt folk, som tilber ham i ånd og i sannhet. Uansett hvor overveldende overmakten kan virke, er Jehovas seier viss. (2 Kong. 6: 17) Dette blir sannelig slått fast ved det profetiske drama i Daniel, 6. kapitel.
36. a) Hvorfor ble ikke Daniel skadet? b) Hva betyr dette i oppfyllelsen?
36 Etterat Daniel hadde vært innestengt i løvehulen natten over, hørte han kongen rope til seg. Daniel svarte: «Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noen skade, fordi jeg er funnet uskyldig for ham, og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt. Da ble kongen meget glad og bød at Daniel skulle dras opp av hulen; og da Daniel var dradd opp av hulen, fantes det ingen skade på ham, fordi han hadde trodd på [stolt på, AS] sin Gud.» (Dan. 6: 23, 24) Dette var et spørsmål om herliggjørelsen av Jehovas navn. Herliggjørelsen blir vist ved befrielse. Jehova bevarte Daniel fordi han stolte på sin Gud, fordi han hadde tro og tillit til Jehova og fordi han ved sin handlemåte hadde vist at han ikke var redd for å tilbe Jehova. Slik vil det også bli med tjenerklassen i Harmageddon. Ren tilbedelse kommer til å gi dem styrke. Deres tro kommer til å gi dem styrke. Deres enhet i tilbedelsen av Jehova kommer til å gi dem styrke. Jehova Gud kommer til å gi dem styrke. Jehovas store makt vil bevare hans tjenerklasse. Da vil den sanne rettferdighet skje fyllest.
Rettferdigheten skjer fyllest
37. Hvordan skjedde sann rettferdighet fyllest?
37 Hvordan kommer sann rettferdighet til å skje fyllest? Hør på beretningen i 25. vers: «Og kongen bød at de menn som hadde klaget på Daniel, skulle hentes, og de ble med sine barn og hustruer kastet i løvehulen; og før de nådde bunnen i hulen, falt løvene over dem og knuste alle deres ben.» (Dan. 6: 24) Ja, det oppsto et plutselig omslag i stillingen for konspiratorene. De hadde vært sikre på at det var ute med Daniel. De hadde stolt på at de kunne være trygge for hans innflytelse og det gode eksempel han satte ved å tilbe og respektere Gud. Men Guds rettferdighet fordrer at det gjøres rett og skjel. Løvene representerte Guds rettferdighet i denne profetien, og de gjorde det av med de onde.
38. Hvilke ord av Paulus passer godt sammen med denne delen av profetien og antyder at Jehova skal fullbyrde sann rettferdighet på frelsens dag?
38 Nå kommer det til å bli akkurat som apostelen Paulus sa det skulle bli for de onde menneskene på Jehovas dag. Nettopp som de tror at de har lagt alt til rette for å splitte opp Jehovas vitners organisasjon på jorden, og at de aldri mer skal irriteres av ytterligere forkynnelse av Jehovas rettferdige rike, vil de bli innhentet av en brå død. Så sa Paulus i 1 Tessalonikerne 5: 3 (NW): «Når det enn kan bli at de sier: ’Fred og sikkerhet!’ da skal en plutselig ødeleggelse med en gang komme over dem, liksom stikk av smerte over en gravid kvinne, og de skal på ingen måte unnslippe.» Jehova har vist oss nøyaktig hvordan dette skal foregå, og det har han gjort til trøst og belæring for oss og i den hensikt å gi oss håp. Det er absolutt sikkert at alle de som misbruker og forfølger Jehovas tjenere, skal få lønn som fortjent. Onde mennesker har ingen tro på at Gud eksisterer. De er dårer. «Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke noen Gud.» (Sl. 14: 1) Men Jehova Gud legger merke til alt som blir gjort, og han forsikrer oss om at befrielsen skal komme. Vi bør ikke være foruroliget. Husk de ord apostelen Paulus skrev i 2 Tessalonikerne 1: 6—9 (NW): «Det er rettferdig av Gud å gi trengsel som lønn til dem som fører trengsel over dere, men til dere som lider trengsel, befrielse sammen med oss når Herren Jesus åpenbares fra himmelen med sine mektige engler i en flammende ild, og fører fortjent straff over dem som ikke kjenner Gud og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus. Disse skal bli straffet med evig ødeleggelse borte fra Herren og fra hans styrkes herlighet.» Jehova kommer ikke til å tilbakekalle sin dom og fullbyrdelsen av den. Jehova vil sende sin Sønn Kristus Jesus med hans mektige engler, og da skal det bli gjort gjengjeld. Da skal Jehova gi lønn som fortjent til dem som har ført trengsel over hans tjenere og som har prøvd å virke forstyrrende inn på den rene tilbedelse. De vil bli straffet med evig ødeleggelse borte fra Jehova.
39. Vil Jehova slutte fred eller inngå kompromiss med de onde?
39 Jehova sier gjennom sin profet Esaias: ’Det er ingen fred for de ugudelige.’ (Es. 48: 22) Guds fiender er fordømt. Gud vil ikke gjøre noen avtale eller handel med dem. Jehova går ikke med på noe kompromiss. Det er ikke nødvendig å gå med på noe kompromiss når man er allmektig. Jehova står for rettferdighet, og han gjennomtvinger derfor rettferdigheten. Jehova kommer til å passe på at hans vilje blir gjort uansett hva onde mennesker og Djevelen og hele hans organisasjon sier eller prøver å gjøre i den henseende. Denne frelsens dag har et klimaks. Åpenbaringen 16: 14 forteller oss at det er krigen på Guds, den allmektiges, store dag — Harmageddon. Harmageddon betyr frelse for Jehovas tjenere.
40. Hvorfor er det høyst påkrevet med åndelig modenhet i disse avgjørende tider?
40 Dette er en avgjørende tid for Satans gamle verden. Vanskelighetene tiltar på alle hold, og de kommer til å fortsette i Satans splittede hus. I denne periode med vanskeligheter blir det ført stor forfølgelse over Jehovas tjenere. Vi kommer imidlertid til å være trygge så lenge vi stoler på at Jehova vil utvirke befrielse. Hva må vi gjøre? Hva må vi ha for å kunne holde ut? Vi må vokse i åndelig modenhet. Vi må betrakte tingene på en åndelig måte. Vi må ikke se på de forskjellige saker slik som verdens mennesker ser på dem, for hvis vi bare betrakter tingene på samme måte som de, kommer vi til å tenke som de, nemlig at Jehovas tjenere kommer til å gå til grunne og at den rene tilbedelse vil bli visket ut fra jordens overflate. Husk apostelens ord i 1 Korintierne 2: 14—16 (NW): «Et materielt menneske tar ikke imot de ting som er av Guds ånd, for de er dårskap for ham, og han kan ikke forstå dem, for de undersøkes åndelig. Det åndelige menneske undersøker imidlertid virkelig alle ting, . . . vi har virkelig Kristi sinn.» Med Kristi sinn kan vi som åndelige mennesker se lengre enn verdens mennesker kan se. Vi ser av Guds sannhetsord hva Jehova nå gjør, at hans Konge regjerer og at den tid er nær da hans dom skal fullbyrdes. Vi ser den nye verdens samfunn i virksomhet. Vi må ha denne sterke tro for å holde ut. Vi må fortsette i denne tro. Da vil vi gå på uten frykt, akkurat som Daniel gikk på og så framtiden i møte uten frykt, men med full tillit til Jehova.
41. Hvordan kan vi være med på å besvare det spørsmål Jesus stilte i Lukas 18: 8?
41 De kristne får følgende formaning i Hebreerne 10: 38, 39 (NW): «’Men min rettferdighet skal leve på grunn av tro,’ og ’hvis han viker tilbake, har min sjel intet behag i ham.’ Nå er vi ikke det slaget som viker tilbake til ødeleggelse, men det slaget som har tro så sjelen blir bevart i live.» Og hva slags tro har vi? Jesus var inne på dette i Lukas 18: 8 (NW) da han sa at Gud «skal bevirke at det hastig blir gjort rett mot dem. Men likevel, når Menneskesønnen kommer, vil han da virkelig finne denne tro på jorden?» Det er sikkert at rettferdigheten skal skje fyllest. Jehova Gud forestår det hele, og Jehova Gud vil sørge for at de onde, de ugudelige, får hva rettferdigheten tilsier. Han vil også sørge for at hans tjenere blir behandlet rettferdig ved å gi dem evig liv. Men hvor mange mennesker er det som fullt og fast tror på at Gud skal bevirke at det hastig blir gjort rett? Jesus spør: «Når Menneskesønnen kommer, vil han da virkelig finne denne tro på jorden?» Jehovas vitner er sikre på at Menneskesønnen ved sin ankomst fant denne tro på jorden, og vi er besluttet på å holde fast på denne slags tro til enden.
42. Hva vil det føre til å være standhaftig til tross for forfølgelse?
42 Vi vet med sikkerhet at Jehova Gud vil besørge at rettferdigheten skjer hastig. Derfor er vi fryktløse, og dette er en virkelig velsignelse for oss. Dette er noe som fienden ikke kan forstå. De vet ikke hvorfor Jehovas vitner stadig fortsetter med sin tilbedelse av Jehova til tross for den verdensomfattende forfølgelse og de vanskeligheter som blir ført over dem, og all den spott, spydighet og hånlatter de blir utsatt for. Vi følger det råd apostelen Paulus gir i Filippenserne 1: 27, 28 (NW): «Opptre bare på en måte som er verdig det gode budskap om Kristus, . . . at dere står fast i én ånd, med én sjel og kjemper side ved side for det gode budskaps tro, og ikke i noen henseende lar dere skremme av deres motstandere. Dette er et bevis på ødeleggelse for dem, men på frelse for dere; og denne antydning er fra Gud.» Det er sannelig akkurat dette Jehovas vitner nå gjør. Vi står fast i troen, og ser hen til Jehova for å få frelse. Og vi har denne antydning om frelse fra Gud, fordi Jehova gir oss styrke, og våre fiender kan i denne fryktløse innstilling se varslet om ødeleggelse for seg selv, en antydning fra Gud.
43. Hvordan fører kjærligheten til Jehova til fryktløshet og frelse?
43 Hvordan har det seg at Jehovas tjenere er i stand til å innta denne fryktløse stilling? Det kommer av at de elsker Jehova Gud med hele sitt hjerte, som det står i 1 Johannes 4: 18 (NW): «Det er ingen frykt i kjærligheten, men fullkommen kjærlighet kaster ut frykten, for frykt utgjør en hindring. Ja, den som er underkastet frykt, er ikke blitt gjort fullkommen i kjærlighet.» Jehovas tjenere lar ikke frykten få lov til å hindre dem i å fortsette med sin tilbedelse. De er like fryktløse og trofaste som Daniel. De går på uansett den urett menneskene kan skape ved sine forordninger og lover, og dette at de holder på med forkynnelsen og holder på i kjærlighet til Jehova, betyr frelse for dem. Av kjærlighet til Jehova påkaller vi Jehova uavlatelig ved å bekjenne hans navn offentlig. Jehova forutsa hvilke ord hans trofaste tjenerklasse skulle benytte seg av nå på frelsens dag. Vi finner dem i Salme 18: 1—3: «[Jehova], jeg har deg hjertelig kjær, min styrke! [Jehova] er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg. Jeg påkaller den Høylovede, [Jehova], og blir frelst fra mine fiender.» Vi må slutte oss sammen i denne sangen og fortsette å prise Jehovas navn, for på den måten skal vi bli frelst fra våre fiender. Ja, dette betyr frelse.
Frelse
44. Hva viser Daniel, 6. kapitel, med hensyn til hva som følger etterat Jehova har fullbyrdet sann rettferdighet?
44 Etter ødeleggelsen av de onde konspiratorer, som er nevnt i profetien i Daniel, kapitel 6, ble det utsedt et fredsdekret til hele riket. Jehovas navn ble opphøyet som den eneste sanne Guds navn for øynene på alle de mennesker som ble levende tilbake. Det ble kunngjort et han var frelsens Gud. Under det rettferdige styre hadde for øvrig Daniel framgang i riket. Og hva viser dette i profetien? Profetien peker fram til den evige fred i Guds nye verden. Der vil Jehovas stilling bli respektert av alle velvillige mennesker som lever. Der kommer Jehovas navn til å være på sin rette plass, og alt som har ånde, kommer til å prise Jehova. Og Jehovas salvede vitner, som Daniel var et bilde på, vil få framgang under Kristi Jesu rettferdige styre. Der kommer de til å nyte Jehovas frelse til evig liv.
45. Hva må vi nå vente på for å vinne frelse?
45 Etter som vi vet at disse ting er sikre, må vi alltid ha full tillit til Jehova. Uansett hvor stor forfølgelse kan bli, og uansett hvor isolert vi kan bli fra våre brødre i en kort tid, så kan vi tålmodig holde det ut. Vi vil vente på at Jehova skal skride til handling. Vi vil ikke ta loven i vår egen hånd og prøve å kvitte oss med våre undertrykkere ved å bruke vold på noen måte, men vi husker Jehovas ord i Sefanias 3: 8: «Derfor, bi på meg, sier [Jehova], på den dag jeg reiser meg for å ta hærfang! For min dom er at jeg samler hedningefolk, sanker riker sammen, utøser min harme over dem, all min brennende vrede; for ved min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.» Satans synlige tingens ordning og alle de onde skal bli fortært av Guds nidkjærhets ild på hans brennende vredes dag. Og vi venter med glede på at Jehova skal virkeliggjøre dette, etter som vi kjenner til at han nå tillater forfølgelsen av samme grunn som han gjorde det på Daniels tid og Moses’ tid — med tanke på opphøyelsen av sitt store navn.
46, 47. Hvorfor bør oppriktige mennesker i verden i dag være forsiktige med hvordan de behandler Jehovas tjenere?
46 I Sefanias 1: 14, 17, 18 leser vi: «Nær er [Jehovas] dag, den store; den er nær og kommer med stor hast. Hør! Det er [Jehovas] dag! Full av angst skriker da kjempen. Da vil jeg sette slik angst i menneskene at de går der som blinde, fordi de har syndet mot [Jehova]; og deres blod skal utøses som støv, og deres kjøtt som møkk. Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på [Jehovas] vredes dag; ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært; for han vil gjøre ende, ja brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden.» Jehovas vitners verdslige forfølgere tror i dag at de får alt som de vil ha det. De tror at de har all makten og styrken på sin side. De ville imidlertid gjøre klokt i å gi akt på Gamaliels ord til Jehovas vitners forfølgere i fortiden, slik vi finner dem i Apostlenes gjerninger 5: 38—40: «Hold eder fra disse menn og la dem være i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne, men er det av Gud vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud!»
47 Jehovas vitner sier derfor til alle oppriktige mennesker som nå muligens er blant Jehovas vitners forfølgere: ’Vend om fra den handlemåten før det er for sent, for Jehova er en levende Gud. Tilbe Jehova! Jehova er med sitt folk, og Jehova vil fullbyrde sine dommer med hast nå på frelsens dag.’ Nå på Jehovas frelses dag skal Jehovas vitners forfølgere komme til å finne ut at de ikke kan ødelegge Jehovas tjenere. Gamaliels ord er rette — dette verk er av Gud. Selv om fiendene kaster seg over Jehovas tjenere som en flodbølge, vil de ikke kunne, utmanøvrere Jehova. Bibelen sier at de skal bli ødelagt når de står på høyden av sin makt. (Sl. 37: 35—39) Ingen bør derfor la seg bedra ved synet av at et stort antall mennesker kjemper mot Guds folk på jorden. De som ønsker å gjøre rett, bør forlate forfølgernes side og komme over på den allmektige Jehovas og hans teokratiske organisasjons side og gjøre godt mot hans tjenere nå hvis de ønsker å leve i Guds nye, rettferdige verden. Det er enkelte embetsmenn som nå viser Jehovas vitner godhet og behandler dem rettferdig. Slike mennesker viser godhet mot Kristi Jesu brødre, og de kan høste stor trøst av den uttalelsen som finnes i Jesu lignelse om fårene og gjetene i Matteus, 25. kapitel. Her viste Jesus at de som øver godhet mot hans brødre, kan vente å nyte Kongens gunst når dommen blir endelig fullbyrdet.
48. Hva bør vi kristne være opptatt med på frelsens dag?
48 Hva oss, Jehovas tjenere angår, så kan vi i løpet av de årene som enda kommer til å gå før Harmageddon kommer, vente stor motstand mot utøvelsen av ren tilbedelse, men la oss enten vi blir forfulgt eller ikke, være standhaftige, og det med full sinnsro, indre fred og glede. Vi er så visst ikke kristne bare i medgang. Vi tjener Gud under gunstige forhold og under vanskelige forhold. (2 Tim. 4: 2, NW) La oss da fortsette å leve i samsvar med navnet, og være Jehovas vitner helt fram til enden — enden for forfølgerne, enden for de menneskene som håner. Jehova Guds navn, og enden for Jehovas store motstander, Satan. Det er vårt håp å få se rettferdigheten skje fyllest ved at enhver får lønn som fortjent, og dette er nær forestående nå fordi dette er vår frelses dag. — Amos 9: 1—4, 14, 15.