Spørsmål fra leserne

● Er det i betraktning av det som står i 5 Mosebok 22: 5, riktig av en kvinne å bruke langbukser? — USA.

I 5 Mosebok 22: 5 står det: «En kvinne skal ikke ha mannsklær på seg, og en mann skal ikke kle seg i kvinneklær; hver den som gjør så, er en vederstyggelighet for [Jehova] din Gud.’ Det står ikke om klesmoter i dette verset. Forbudet går ut på at en ikke skal kle seg med ting som spesielt er laget for det motsatte kjønn.

Det er Gud som har skapt kjønnene, og den lov som blir framsatt i 5 Mosebok 22: 5, ville forhindre at kjønnene ble forvekslet. Når det gjelder utseende og antrekk, er det vanlig at en mann ønsker å ligne en mann, og at en kvinne ønsker å ligne en kvinne. Hvis en israelitt handlet i strid med denne sin naturlige sans for hva som er passende, kunne han komme til å begå homoseksuelle handlinger. Loven i 5 Mosebok 22: 5 bidro således også til å forhindre at det ble begått slike synder.

På den tid da loven ble gitt, bar både menn og kvinner kjortler. Men det var likevel en tydelig forskjell mellom mannsklær og kvinneklær. I dag er det noen steder i verden vanlig at både menn og kvinner bruker langbukser. Men det er forskjell på bukser for kvinner og bukser for menn. Det prinsipp som blir framsatt i 5 Mosebok 22: 5, viser følgelig ikke at det er galt av kvinner å bruke langbukser.

De kristne er dessuten ikke underlagt Moseloven. (Rom. 6: 14) Det ville derfor være i strid med den kristne lære å insistere på at lovens bokstav skal følges. Hvis en kvinne tok på seg en utslitt bukse som tilhørte hennes mann, for å arbeide med et eller annet utenfor huset eller i hagen, ville hun derfor ikke handle i strid med denne lovens åpenbare hensikt, som var å forhindre at kjønnene ble forvekslet, og at det ble begått urette seksuelle handlinger.

Fordi de kristne ikke er under Moseloven, men lar seg lede av dens prinsipper, må de bruke sin skjelneevne og gode dømmekraft og følge sin samvittighet. En kristen kvinne er klar over at det ikke er hennes personlige smak som avgjør om det sømmer seg for henne å gå i langbukser. Hun ønsker ikke å være til anstøt for andre eller bringe skam over den kristne menighet. Klær som ingen vil ha noe å utsette på hvis hun bruker dem hjemme hos seg selv eller på arbeidet, kan være upassende hvis hun bruker dem på kristne møter, eller når hun forkynner Guds Ord offentlig eller deltar i annen offentlig virksomhet. Folks innstilling kan også variere fra sted til sted. Bibelen sier at «kvinnene skal pryde seg med sømmelig kledning, i tukt og ære, . . . som det sømmer seg for kvinner som bekjenner seg til gudsfrykt, med gode gjerninger». — 1 Tim. 2: 9, 10.a

● Hvorfor begynte ikke den første verdenskrig i begynnelsen av oktober, samtidig med at «hedningenes tid» endte? — USA.

Som det ofte er blitt vist i dette bladet, fikk Kristus Jesus kongemakten over nasjonene i 1914 e. Kr., da «hedningenes tid» eller «de fastsatte tider for folkeslagene» (NW) endte. (Luk. 21: 24; Dan. 4: 16, 17, 31, 32) «Hedningenes tid» begynte 2520 år tidligere, etter ødeleggelsen av Jerusalem og snikmordet på den jødiske stattholderen Gedalja i 607 f. Kr. Mordet på Gedalja i måneden tisjri (september/oktober) («ved den sjuende nymåne», The Bible in Living English) fikk de jøder som var igjen i Juda, til å flykte. (Jer. 41: 1, 2; 43: 2—7) Da jødene flyktet til Egypt, må det i hvert fall ha vært omkring midten av tisjri måned for at de begivenheter som ifølge Bibelen lå imellom mordet og flukten, kunne ha funnet sted. (Se til sammenligning Jeremias 41: 4, 10—42: 7.) Dette betyr at hedningenes tid begynte omkring den 15. tisjri 607 f. Kr.

Da hedningenes tid endte, omkring den 15. tisjri (4/5 oktober) 1914 e. Kr., ble Åpenbaringen 11: 15 oppfylt: «Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede.» Ved å innsette sin Sønn, Jesus Kristus, på tronen tok Jehova Gud sin makt for å herske som Konge over menneskeverdenen. Tiden var inne til at den store motstanders, Satan Djevelens, herredømme skulle ende.

Satan, som hersker over den verden av mennesker som er fremmedgjort for Gud, var avgjort ikke interessert i at Riket skulle få fullt herredømme over jordens anliggender. (Joh. 12: 31; 14: 30; 16: 11) Over 1900 år tidligere hadde han manøvrert tingene slik at hvis ikke Gud hadde grepet inn, ville Herodes den store ha drept barnet Jesus. (Matt. 2: 13) Satan gjorde noe lignende nå: Allerede før det himmelske rikes fødsel gjorde han og hans demoner seg rede til angrep. Dette blir beskrevet i symbolske vendinger i Åpenbaringen 12: 3—5, hvor vi leser: «Et annet tegn ble sett i himmelen, og se, en stor ildrød drage, som hadde sju hoder og ti horn, og på sine hoder sju kroner, og dens stjert dro tredjedelen av himmelens stjerner med seg og kastet dem på jorden. Og dragen sto foran kvinnen som skulle føde, for å sluke hennes barn når hun hadde født. Og hun fødte et guttebarn, som skal styre alle hedningene med jernstav; og hennes barn ble bortrykket til Gud og til hans trone.»

Det bør derfor ikke overraske oss at den første verdenskrig brøt ut omkring to måneder før hedningenes tid endte, og dermed også før det symbolske ’guttebarns’ eller det himmelske rikes fødsel. Satan Djevelen behøvde ikke å vente til herredømmet over nasjonene var blitt gitt til Jesus Kristus, med å få nasjonene til å kaste seg ut i en storkrig. Den blodige konflikten var utvilsomt et ledd i hans planer for å gjøre menneskene blinde for det som hadde skjedd i himmelen som en oppfyllelse av Bibelens profetier, og for om mulig å hindre Riket i å overta herredømmet over menneskeverdenen.

[Fotnote]