Menighetstjenerne — en velsignelse for Jehovas folk
«La dem først bli prøvd med hensyn til dugelighet; la dem så bli tjenere, om de er fri for anklage.» — 1. TIMOTEUS 3: 10, NW.
1. Hvem bidrar til lykke og enhet i menigheten?
JEHOVA er «den lykkelige Gud», og han ønsker at hans tjenere skal være lykkelige. (1. Timoteus 1: 11, NW) Derfor har han velsignet sitt folk med eldste og menighetstjenere. Disse ansvarsbevisste mennene er til stor nytte og bidrar til lykke og enhet i den kristne menighet og til at den fungerer på en tilfredsstillende måte. Jehovas vitner er svært takknemlige for den kjærlige og nyttige tjeneste som disse utnevnte menn i Guds teokratiske organisasjon yter.
2. Hvilken innstilling bør eldste og menighetstjenere ha, men hva bør de aldri tape av syne?
2 Men selv om de eldste og menighetstjenerne yter et viktig bidrag til menighetens ve og vel, må de ikke overvurdere sin egen betydning. De må huske at Jesus Kristus formante sine etterfølgere til å være ydmyke. En gang sa han til dem: «Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.» (Matteus 18: 4) Og disippelen Jakob skrev: «Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.» (Jakob 4: 10; Romerne 12: 3) Men disse mennene behøver ikke å nedvurdere betydningen av sitt arbeid som eldste og menighetstjenere selv om de skal ha en ydmyk innstilling. De kan være ydmyke og likevel ta ledelsen i tjenesten. De bør aldri tape av syne det gagnlige formål deres virksomhet tjener. De bør alltid huske den forpliktelse som påhviler dem, både overfor Jehova og overfor deres kristne brødre, nemlig å gjøre sitt beste med hensyn til å utføre sine plikter.
3. Hva kan den forente virksomhet blant Jehovas vitner sammenlignes med, og hvordan kan innviede menn fremme en slik enhet og Rikets interesser?
3 Den forente virksomhet blant Jehovas vitner i dag kan sammenlignes med enheten i menneskekroppen. Apostelen Paulus sammenlignet Kristi åndelige legeme med det menneskelige legeme, som består av mange lemmer. Men alle kroppens lemmer samarbeider, noe som er til gagn for alle. (1. Korinter 12: 12—31) Det er ingen tvil om at utnevnte eldste og menighetstjenere er til stor velsignelse for Jehovas folk, for disse mennene fremmer den forente virksomhet som foregår i den kristne menighet i dag. (Jevnfør Kolosserne 2: 18, 19.) Innviede mannlige medlemmer av menigheten som bestreber seg på å støtte Jehovas organisasjonsmessige ordning ved å ’trakte etter en stilling som tilsynsmann’, bidrar i vesentlig grad til kristen enhet og til å fremme Rikets interesser. (1. Timoteus 3: 1, NW) Men hvordan blir en kristen mann i første omgang kvalifisert til å være menighetstjener?
«Prøvd med hensyn til dugelighet»
4. a) Hvorfor bør menn som kan bli menighetstjenere, først bli «prøvd med hensyn til dugelighet»? b) Hva bør disse mennene være villige til?
4 Apostelen Paulus fortalte sin medarbeider Timoteus hvilke krav en mann må oppfylle før han blir utnevnt til menighetstjener. Paulus skrev blant annet: «La dem først bli prøvd med hensyn til dugelighet; la dem så bli tjenere, om de er fri for anklage.» (1. Timoteus 3: 10, NW) Dette forhindrer at det blir utnevnt menn som ikke er kvalifisert, menn som ikke oppfyller visse grunnleggende bibelske krav. Det bidrar også til at det går lang nok tid til at en kan bli klar over hvilke motiver de som kan komme til å bli menighetstjenere, har. Disse mennene bør på ingen måte la seg drive av et ønske om å oppnå prestisje, for det vitner om mangel på ydmykhet. Nei, alle brødre bør anerkjenne det faktum at en kristen ikke stiller betingelser når han innvier seg til Gud, og at innvielsen berører alle sider av hans liv. Derfor bør de alle være villige til å tjene på en hvilken som helst måte som Jehova finner han kan bruke dem i sin organisasjon. Ja, for å bli menighetstjener bør en være villig til å tjene slik som den trofaste profeten Jesaja, som sa: «Her er jeg. Send meg!» — Jesaja 6: 8.
5. a) Hvilke krav til menighetstjenere blir nevnt i 1. Timoteus 3: 8? b) Hva betyr det at de må være «alvorlige»? c) Hva mente Paulus da han sa at menighetstjenerne ikke må være «tvetungete»?
5 «Menighetstjenere bør likeledes være alvorlige, ikke tvetungete, ikke henfalne til mye vin, ikke griske etter uærlig vinning,» sa Paulus. (1. Timoteus 3: 8, NW) Selv om enkelte menighetstjenere er forholdsvis unge, er de ikke unggutter, og de må være «alvorlige». De må ha lært seg å se alvorlig på viktige spørsmål. (Jevnfør Ordspråkene 22: 15.) De må være pålitelige og samvittighetsfulle, ikke tilbøyelige til å ta lett på sine plikter. Ja, en bør kunne stole på dem; de bør kunne ta sine oppgaver alvorlig. Og hva kan det være grunn til å ta mer alvorlig enn den hellige tjeneste for Jehova? Det gjelder liv eller død — for dem og for andre. (Jevnfør 1. Timoteus 4: 16.) Og da Paulus sa at menighetstjenerne ikke måtte være «tvetungete», mente han at de skulle være ærlige og sannferdige, ikke fare med sladder, være hyklerske eller falske. — Ordspråkene 3: 32, EN.
6. På hvilke områder må menighetstjenerne vise likevekt?
6 Det er et absolutt krav til menighetstjenere at de er likevektige. Det er tydelig at Paulus mente at de må sky drukkenskap, griskhet og uærlighet da han sa at de verken skulle være «henfalne til mye vin» eller «griske etter uærlig vinning». Disse kristne mennene må også unngå å gi andre det inntrykk at de selv er overdrevent interessert i nytelser eller i materielle ting. De bør alltid forsøke å gjøre det de kan for å sette åndelige ting på førsteplassen i sitt liv. Dette vil hjelpe dem til å bevare «en ren samvittighet» i forholdet til sine medmennesker og i Guds øyne, noe som er av større betydning. — 1. Timoteus 3: 8, 9, NW.
7. a) Hvorfor kan det sies at menighetstjenernes oppgaver ikke skal gis til unggutter? b) Hva kan det at en menighetstjener er enslig, fortelle om ham?
7 Unggutter er ikke skikket til å bære det tunge ansvar som blir lagt på menighetstjenere. Bibelen viser at menighetstjenerne skulle være gamle nok til å være gift og ha familie. Hvis de er gift og har familie, må de «lede barn og familie på en god måte». (1. Timoteus 3: 12) Betyr dette at en ung mann ikke kan bli menighetstjener før han har giftet seg og fått barn? Nei, slett ikke. Det at han ikke forhaster seg — at han lar være å gifte seg uten å være godt nok forberedt eller før han har funnet en passende, døpt kristen partner — kan tvert imot vitne om at han har den grad av modenhet som skal til for å kunne ta hånd om sine personlige forhold og de langt mer alvorlige pliktene innen menigheten på en god måte.
8. Hvilket ansvar påhviler menighetstjenerne i betraktning av 1. Timoteus 3: 13 og Matteus 24: 14?
8 Paulus sa at «de menn som tjener på en god måte, vinner for seg selv en god stilling og stor frimodighet i sin tale i troen i forbindelse med Kristus Jesus». (1. Timoteus 3: 13, NW) En måte de kan vise den nødvendige «frimodighet i sin tale» på, er ved å være aktivt med på å forkynne «evangeliet om riket». (Matteus 24: 14) De bør være klar over at de sammen med de eldste har ansvaret for å ta ledelsen i forkynnelsen fra hus til hus og ta del i andre grener av tjenesten. (Apostlenes gjerninger 5: 42; 20: 20, 21, NW) Etter hvert som Satans onde ordning raskt nærmer seg sin ende, blir forkynnelsesarbeidet stadig mer presserende. Derfor bør menighetstjenerne klart og tydelig vise menigheten hvor presserende forkynnelsen av Riket er, ved at de selv går foran med et godt eksempel i felttjenesten.
En fordel å være opptatt i heltidstjenesten
9. Hvilken tjeneste har mange kristne begynt i fordi vi lever i en kritisk tid?
9 Fordi vi lever i en kritisk tid, har mange kristne menn og kvinner begynt i heltidstjenesten. De av dem som kalles pionerer, bruker gjennomsnittlig mellom to og fem timer i forkynnelsesarbeidet hver dag. Noen av disse er misjonærer i fremmede land. Andre tjener hele sin tid ved Selskapet Vakttårnets internasjonale administrasjonssenter eller ved et av Selskapets avdelingskontorer jorden over. Deres tjeneste gir både dem selv og dem de tjener, glede og tilfredshet. Og i mange tilfelle har den erfaring heltidstjenesten gir, hjulpet menn i menighetene til å utvikle de kvalifikasjoner som trengs for å kunne tjene menigheten på en god måte som menighetstjenere.
10, 11. Hvilket utbytte viser personlige erfaringer at menn som ønsker å bli menighetstjenere, kan ha av heltidstjenesten?
10 En tidligere menighetstjener som nå er eldste i en menighet i Berlin, sier om pionertjenesten, som han begynte i for mange år siden: «Jeg kan si at jeg aldri har angret på at jeg tok dette skrittet. Jehova har velsignet meg. Mitt forhold til ham er blitt mer inderlig.» Ja, i likhet med tusener av andre oppdaget denne broren at heltidstjenesten kan bidra til at en får et nærere forhold til Jehova. Heltidstjenesten kan dessuten føre til at en oppnår kristen modenhet raskere.
11 En annen som var lenge i pionertjenesten, forteller om hvordan heltidstjenesten hjalp ham. «Jeg roet meg ned og ble mer likevektig. Jeg lærte meg til ikke å trekke forhastede slutninger,» sier han. «Jeg ble lykkeligere og mer fleksibel i min måte å behandle forskjellige slags mennesker på.» Er ikke dette egenskaper som er nødvendige for menn som ønsker å tjene som menighetstjenere?
12. a) Hvilke muligheter kan forskjellige ha til å ta del i heltidstjenesten? b) Hva kreves av dem som skal ta del i heltidstjenesten?
12 Heltidstjenesten gir kristne menn som bibelsk sett har anledning til å ta del i den, en ypperlig anledning til å «bli prøvd med hensyn til dugelighet». Enkelte kan være opptatt i en slik tjeneste hele tiden, mens andre har anledning til å være det av og til. Ungdommer kan være det i skoleferien, og de som er over skolealderen, kan være det i ferien eller til andre tider som måtte by seg i løpet av året. Det krever selvsagt likevekt å ta del i heltidstjenesten, og det ligger nøye planlegging bak. En menighetstjener bør være likevektig og ha evnen til å planlegge for å kunne utføre sine oppgaver. Hvilke oppgaver?
Menighetstjenernes oppgaver
13. Hvilke oppgaver antyder Apostlenes gjerninger 6: 1—6 at menighetstjenere kan få?
13 Selv om Apostlenes gjerninger 6: 1—6 ikke direkte gjelder utnevnelse av menighetstjenere, antyder det som sies der, hva slags arbeid eller hvilken type oppgaver som menighetstjenerne vanligvis skulle få. De ’sju mennene som hadde godt ord på seg’ og som da ble valgt ut, skulle ikke undervise sine medtroende, men dele ut mat. Derved fikk apostlene anledning til å ’vie seg til bønnen og Ordets tjeneste’. Når menighetstjenerne i dag tar seg av lignende oppgaver, får de eldste mer tid til å undervise og være hyrder for «Guds hjord». — 1. Peter 5: 2, 3.
14. Hvilke forskjellige oppgaver får menighetstjenerne?
14 Boken Organisert for å fullføre vår tjeneste sier om menighetstjenernes oppgaver: «En av menighetstjenerne får kanskje i oppdrag å ta hånd om menighetens litteratur. Han skal gjøre det lett for oss alle å skaffe seg den litteratur vi trenger til eget bruk og til felttjenesten. En annen kan ta seg av bladene i menigheten. Andre får i oppdrag å føre opptegnelser, for eksempel føre menighetens regnskap eller å stå for tildelingen av distrikt. Eller de kan bli brukt til å ordne med mikrofonene, passe høyttaleranlegget, føre tilsyn med plattformen eller kanskje hjelpe de eldste på andre måter. Det er mye arbeid som må gjøres for å holde orden i Rikets sal og sørge for at den er ren, så menighetstjenerne blir ofte bedt om å hjelpe til med å ta seg av slike oppgaver. Menighetstjenere blir også tildelt oppgaven som ordensvakter, som hilser på nye og hjelper til med å bevare den nødvendige orden på menighetens møter.» — Sidene 57, 58.
15. a) Hva foruten praktiske evner trengs for å kunne tjene på en god måte som menighetstjener? b) Hva bør menighetstjenerne først og fremst være opptatt av, selv om de har mange plikter?
15 Kan en hvilken som helst bror med praktiske evner utføre et slikt arbeid? Nei, for de mennene som ’hadde godt ord på seg’, og som ble valgt ut i Jerusalem i det første århundre, var «fylt av Ånd og visdom» eller var «både praktiske og åndeligsinnete» (Phillips’ overs.). (Apostlenes gjerninger 6: 3) Selv om de allerede var eldste blant Jehovas folk, fikk de i oppdrag å utføre arbeid som nå blir tatt hånd om av menighetstjenerne. Så hvis våre dagers menighetstjenere skal ta hånd om sin oppgave på en god måte, må de være «både praktiske og åndeligsinnete». Selv om de er opptatt med å utføre organisasjonsmessig arbeid, bør de først og fremst være interessert i å tjene mennesker på forskjellige måter som kan være til gagn for dem i åndelig henseende.
16. Hvilke oppgaver kan menighetstjenere få hvis det ikke er nok eldste i en menighet?
16 Siden menighetstjenerne må være åndeligsinnete, kan de noen ganger settes til å gjøre det som vanligvis blir gjort av de eldste. Boken Organisert for å fullføre vår tjeneste (side 59) sier om dette: «Hvis det ikke er nok eldste til å lede menighetsbokstudiene, blir noen av de best kvalifiserte menighetstjenerne brukt som studieledere. De kan også få i oppdrag å ta hånd om programposter på tjenestemøtet, holde taler på den teokratiske tjenesteskolen og holde offentlige foredrag i sin egen menighet. Noen av menighetstjenerne kan få andre privilegier der hvor det er spesielle behov, og når de er kvalifisert for oppgaven. — Jevnfør 1. Peter 4: 10.»
17. Hva slags mann var Stefanus, og hvilket spørsmål reiser dette angående menighetstjenerne?
17 En av de ’sju mennene som hadde godt ord på seg’ i bibelsk tid, var «Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd». (Apostlenes gjerninger 6: 5) Før han døde som en trofast martyr, avla han et gripende vitnesbyrd for det jødiske Rådet. Les beretningen, så vil du bli overbevist om at han var åndeligsinnet, et framstående vitne som var mottagelig for Guds hellige ånds ledelse og villig til å gi sitt liv i Jehovas tjeneste. (Apostlenes gjerninger 6: 8 til 7: 60) Hvis du er menighetstjener, tar du da din oppgave i menigheten og felttjenesten like alvorlig som Stefanus tydeligvis tok sine forpliktelser, og har du samme innstilling som han hadde til det privilegium å tale sannheten?
Hvordan ivaretar de sitt ansvar?
18. Hva kan sies om det arbeid mange menighetstjenere utfører, og hva kan de være forvisset om?
18 Mange menighetstjenere er gode eksempler med hensyn til kristen livsførsel, og de tar svært godt hånd om sine oppgaver i menigheten. De tar ledelsen i felttjenesten på en god måte. Deres medtilbedere setter stor pris på deres arbeid. De vil bli belønnet av Jehova, for de hebraiske kristne fikk denne forsikringen: «Gud er ikke urettferdig, så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å gi hjelp til de kristne, nå som før.» — Hebreerne 6: 10.
19. a) Hvilke spørsmål kan hver enkelt menighetstjener stille seg selv? b) Hvorfor vil det være nyttig å drøfte de problemer som enkelte menighetstjenere har?
19 Men hver menighetstjener kan spørre seg selv: I hvilken grad oppfyller jeg de bibelske krav som stilles til menighetstjenere? Bidrar jeg til å bygge opp enheten i menigheten? Tar jeg hånd om de oppgaver jeg har fått tildelt, på en god måte? Er jeg arbeidsom? Er jeg et godt eksempel i felttjenesten? Enkelte menighetstjenere har hatt problemer med å oppfylle de krav som stilles til dem. Derfor vil vi nå drøfte noen av disse problemene. Ved å gjøre det kan hver enkelt menighetstjener bli hjulpet til å «prøve sin egen gjerning». (Galaterne 6: 4) Det bør også øke andres verdsettelse av det kjærlige arbeid som disse mennene utfører til gagn for alle Jehovas vitner. De er en velsignelse for Guds folk.
Kan du forklare dette?
◻ Hvordan er menighetstjenerne en velsignelse for Jehovas folk?
◻ Hvordan kan heltidstjenesten hjelpe brødre som ønsker å bli menighetstjenere?
◻ Hvorfor må menighetstjenerne være «både praktiske og åndeligsinnete»?
◻ Hvordan var den trofaste Stefanus et godt eksempel for menighetstjenere i dag?
[Bilde på side 15]
Eldste og menighetstjenere er en velsignelse for menigheten
[Bilde på side 17]
Pionertjenesten gir dem som ønsker å bli menighetstjenere eller eldste, utmerket opplæring