Jehova. Han er den Gud som ikke kan lyve, og hans normer for rettferdighet, som første gang kom til uttrykk da dommen over Adam og Eva ble uttalt, står fast. De gradvise åpenbaringer viser imidlertid også at han er en Gud som legger ufortjent godhet for dagen overfor mennesker som uforskyldt er blitt født av ufullkomne foreldre. De profetiske uttalelser i Bibelens første bok viser seg dessuten å være grunnsteiner som nyere åpenbaringer av Guds vilje er bygd på. Løftet om Ætten i 1 Mosebok 3: 15 innleder således en storslagen serie av profetiske åpenbaringer som følger etter hverandre gjennom hele Bibelen som perler på en snor. Temaet om Ætten og andre fengslende bibelske temaer knytter Bibelens forskjellige bøker sammen og utgjør et vitnesbyrd om at de har en felles forfatter.

21. a) Hva kan Bibelen sammenlignes med? b) Hva hjelper den menneskene til?

²¹ Etter hvert som nye bøker ble skrevet, ble Guds vidunderlige hensikt gradvis åpenbart. Bibelen åpenbarer imidlertid ikke Guds hensikt ved hjelp av en serie av usammenhengende episoder eller profetiske bilder som ikke har noen forbindelse med hverandre, men gir oss et fullstendig bilde av den som kan sammenlignes med et vakkert billedteppe som er sammensatt av flere deler, for dens historiske beretninger, profetier og opplysninger har alle tilknytning til hverandre og spiller en viss rolle for forståelsen av det hele. Alle tanker, læresetninger, hendelser, åpenbaringer og profetier passer inn i bildet på sitt rette sted og er aldri i strid med hverandre, men bidrar til at vi bedre kan forstå Jehova Guds storslagne hensikt. Og denne vidunderlige boken, Bibelen, hjelper oss framfor alt til å lære Gud å kjenne, og kunnskapen om ham betyr liv for oss. — Joh. 17: 3, NW.

La oss «vokse i den nøyaktige kunnskap om Gud»

 1, 2. a) Hva forutsa Paulus skulle finne sted i «de siste dager» hva det å lære angår, og hva var grunnen til dette? b) Hva er også avgjørende for hvorvidt vi skal kunne vokse i nøyaktig kunnskap?

DA APOSTELEN Paulus skrev om «de siste dager», da det skulle bli «kritiske tider med store vanskeligheter», nevnte han noen som «alltid lærer og likevel aldri kan komme til en nøyaktig kunnskap om sannheten». For dem er det sannelig forgjeves å ta til seg kunnskap, for den er ikke til virkelig gagn for dem. Det er grunnen til at den samme apostelen i sitt brev til kolossenserne ba om at hans kristne brødre måtte fortsette «å bære frukt i all god gjerning og vokse i den nøyaktige kunnskap om Gud». — 2 Tim. 3: 1, 7; Kol. 1: 10, NW.

² Hva kommer det av at noen «alltid lærer og likevel aldri kan komme til en nøyaktig kunnskap om sannheten»? Den sammenheng som disse ordene står i, viser at mennesker som ikke virkelig elsker Gud, og som ikke setter ham på førsteplassen i sitt liv, aldri kan komme til en nøyaktig kunnskap om sannheten. Som følge av at de lever et liv i synd og lar seg lede av urette ønsker, kan de ikke få Guds ånd, som er absolutt nødvendig