Er du en som Gud ville velge å bruke?
«Det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme.» — 1. KORINTER 1: 27.
1. Hvorfor har mange valgt å bli betraktet som dårer i verdens øyne?
VILLE du avvise et oppdrag som betydningsløst selv om du visste at det var viktig, bare fordi andre anså det for å være dårskap og et tegn på svakhet å utføre det? Det er naturligvis ingen som liker å bli kalt en dåre eller en svekling — selv ikke et barn. Men sett at det var en meget intelligent person av høy rang som gav deg i oppdrag å utføre denne viktige gjerningen. Ville du ikke da være villig til å svelge din stolthet og ta imot oppdraget? Millioner av mennesker gjennom tidene har gjort nettopp det. Hvilket oppdrag har disse menneskene tatt imot, og hvor er det kommet fra? Vi finner svaret i Paulus’ første brev til de kristne i det gamle Korint.
2. Hvilken virksomhet betrakter verden som dårskap?
2 Paulus advarte de kristne i Korint mot å basere sin tilbedelse på det som er populært: «For ordet om korset [torturpælen, NW] er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet. Hva da med den som er vis eller skriftlærd eller er en forsker i denne verden? Har ikke Gud vist at verdens visdom er uforstand? For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud gjennom Guds visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap vi forkynner.» — 1. Korinter 1: 18—21.
3. Hvilket budskap, som verden betrakter som dårskap, er det Guds hensikt skal forkynnes over hele verden?
3 For de såkalt vise og intellektuelle i denne verden er ordet om at Kristus har utgytt sitt blod på en torturpæl, dårskap. De håner den tanke at en kan oppnå evig liv i en rettferdig, ny ordning ved å vise tro på Kristi offer. I deres øyne er det ren og skjær fantasi at Kristus stod opp fra de døde og nå er en mektig konge i Guds himmelske rike. Ikke desto mindre er det den allmektige Guds hensikt at dette budskapet skal gjøres kjent over hele verden. Han gir derfor alle som ønsker å være hans tjenere, i oppdrag å forkynne det gode budskap om hans rike. Men ettersom dette budskapet er dårskap for de vise og intellektuelle i denne verden, kan en spørre: Hvem bruker Gud til å forkynne dette budskapet? Hør hva Guds inspirerte Ord svarer:
4. a) Hvem bruker Gud til å forkynne sitt budskap? b) Hvilken virkning har hans valg av slike mennesker på de vise i denne verden?
4 «Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ætt. Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud.» — 1. Korinter 1: 26—29.
5. Hva avgjør om du er en som Jehova vil velge å bruke?
5 Er du en som Gud ville velge til å utføre det arbeid som han ønsker skal utføres på jorden i dag? Hvis du er det, betyr det at du må være forberedt på at verden betrakter deg som en dåre. «Denne verdens visdom er uforstand i Guds øyne,» sier Bibelen. (1. Korinter 3: 19) For å kunne være en fremgangsrik tjener for Jehova Gud må du derfor være villig til å handle på en måte som vil få deg til å virke uforstandig i verdens øyne. Finnes det noen historiske eksempler som viser at det ikke bare er slik at menneskene i verden betrakter Guds tjenere som uforstandige, men at verdens visdom også er uforstand eller dårskap i Guds øyne?
Eksempler fra fortiden
6. Hvorfor var den virksomhet som Noah utførte, dårskap i verdens øyne?
6 Det arbeid Noah påtok seg, var dårskap i menneskenes øyne, men ikke i Guds. På det tørre land bygde han en stor «kasse» på 36 800 kubikkmeter som kunne flyte på vannet. Et tilsynelatende meningsløst tiltak som helt sikkert ville bli latterliggjort! At Jehova Gud skulle gjøre ende på verden, var fullstendig tåpelig i folks øyne. De syntes det var dårskap av Noah å forkynne et slikt budskap. (2. Peter 2: 5) Men det er en kjensgjerning at det var deres levemåte og deres måte å gjøre tingene på som var dårskap i Guds øyne. De ødela jorden og pådrog seg Guds vrede. (1. Mosebok 6: 5) Noah var villig til å bli betraktet som en dåre i verdens øyne da Gud viste sin visdom og sin makt.
7. Hvorfor virket den handlemåte som Moses fulgte, tåpelig, men hva viste resultatet?
7 Ville du være villig til å gi avkall på rikdom og anseelse og i stedet lide vondt for å behage Gud? Moses var villig til det. Han var «opplært i all egyptisk visdom», men gav villig avkall på en slik levemåte og fant seg i den vanære som hviler på Guds salvede. (Apostlenes gjerninger 7: 22; Hebreerne 11: 24—26) Moses’ handlemåte var uten tvil tåpelig i den egyptiske verdens øyne, men det ble tydelig vist at verdens visdom er dårskap, da Egypts vise menn ble ydmyket under de ti plager og Gud tilintetgjorde landets militære styrker i Rødehavet. Disse eksempler viser at menneskers visdom virkelig er dårskap i Guds øyne. Den kan ikke måle seg med den Allmektiges visdom og makt.
8. a) Fra hvilket samfunnslag kom de fleste av de første kristne? b) Hvilken virkning hadde deres forkynnelse ikke desto mindre på de verdsligvise?
8 Hva med de første kristne? En professor i historie skrev: «De fleste av de første kristne var mennesker av ringe herkomst. De kom fra de lavere sjikt i håndverkerklassen og kjøpmannsklassen i de store byene.» (The Ancient World av Joseph W. Swain) Kristi etterfølgere i det første århundre var helt alminnelige mennesker, et faktum som deres motstandere gjorde oppmerksom på. (Apostlenes gjerninger 4: 13; Johannes 7: 48) Men den visdom som Kristi etterfølgere talte med, gjorde de verdsligvise til skamme. De kunne ikke fullt ut forstå Guds hellige hemmelighet om Kristus og Riket. For dem var dette dårskap. Som Bibelen sier: «Denne visdom har ingen av verdens herskere kjent til. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet [pælfestet, NW] herlighetens Herre.» — 1. Korinter 2: 7, 8.
Guds evangeliseringsarbeid
9. a) Hvem er kilden til den veiledning Jesus gav? b) Hva måtte Jesu disipler gjøre for å kunne forkynne Rikets budskap for dem som ønsket å høre?
9 Jesus Kristus la Guds visdom for dagen, både ved det eksempel han satte, og ved den veiledning han gav med hensyn til hvordan evangeliseringsarbeidet skulle utføres. Som han sa: «Jeg [gjør ikke] noe av meg selv, men taler slik Faderen har lært meg.» (Johannes 8: 28) Jesus gikk ut til folket med budskapet om Riket. Han lærte dem offentlig og i deres hjem. Tenk et øyeblikk over den veiledning han gav disiplene, de 12 og de 70, som han sendte ut i evangeliseringsarbeidet. Du kan lese denne veiledningen i Matteus 10: 1—14 og i Lukas 10: 1—12. Jesus sa til sine disipler at de skulle oppsøke folk. «Når dere kommer til en by eller landsby, så finn ut hvem som der er verdig til å ta imot dere,» sa han. Ja, de skulle finne ut hvem som ønsket å høre. Og hva skulle disiplene så fortelle dem? Jesus gav dem dette påbud: «Der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær!» — Matteus 10: 7.
10. a) Hvilken veiledning gav Jesus angående hvordan en skulle henvende seg til en beboer? b) Hva skulle disiplene gjøre hvis beboeren ikke var interessert? c) Hva kan sies om visdommen i Kristi veiledning?
10 Jesus gav dem også veiledning i hvordan de skulle henvende seg til en beboer. Han sa: «Når dere kommer inn i et hus, skal dere si: ’Fred være med dette hjem!’ Om han som bor der, vil ta imot fred, skal freden dere kommer med, hvile over ham. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere selv.» (Lukas 10: 5, 6) De skulle bli hos dem som reagerte positivt på det budskap om Riket som de forkynte. Men hvis beboeren ikke var interessert, skulle de bare gå videre. Hvilken enkel og ukomplisert veiledning var ikke dette! Likevel var den detaljert nok til å vise evangelister helt ned til vår tid hva de skulle si, og hvordan de skulle si det. Er det ikke nettopp det en kan vente av Guds visdom?
11. a) Hva sa Jesus skulle være temaet i disiplenes budskap? b) Hva må vi gjøre for å kunne forkynne Rikets budskap på en virkningsfull måte? c) Hvilke skriftsteder kan du bruke for å vise at Riket vil løse de problemer som er nevnt i dette avsnittet?
11 Som nevnt tidligere er Riket selve kjernen i det budskapet som evangelistene forkynner. «Si: ’Guds rike er kommet nær til dere,’» sa Jesus. (Lukas 10: 9) Du bør ha dette tema i tankene, for som evangelist har du det ansvar å hjelpe dem som hører på deg, til å forstå hvordan budskapet om Riket virkelig kan bli et godt budskap for dem. Du bør derfor forsøke å legge fram Rikets budskap slik at det er tilpasset dem og dekker deres behov. Vær oppmerksom på tilhørernes behov eller interesser og legg vekt på noe av det som Riket vil gjøre, og som vil virke tiltalende på dem. Ved hjelp av slike skriftsteder som Jesaja 45: 18 og Salme 37: 29 kan du for eksempel vise dem hvordan Riket skal oppfylle Guds hensikt og gjøre jorden til et paradis, hvor det for alltid skal bo mennesker. Ved hjelp av de skriftstedene som det er henvist til nedenfor, kan du så vise dem hvordan Riket skal løse følgende problemer:
Sykdom: Jesaja 35: 5, 6; Åpenbaringen 21: 3, 4.
Død: Jesaja 25: 8; 26: 19; Johannes 5: 28, 29; 1. Korinter 15: 26.
Matmangel: Jesaja 25: 6; Salme 67: 7; 72: 16.
Boliger: Jesaja 65: 21—23.
Krig: Salme 46: 9, 10; 72: 7, 8.
Kriminalitet og vold: Salme 37: 9, 10; Ordspråkene 2: 22.
Forurensning: Åpenbaringen 11: 18.
12. a) Hvordan kan en evangelist finne ut hva en beboer er interessert i? b) Hva er nøkkelen til å bli en effektiv evangelist?
12 Hvordan kan du finne ut hva beboerne er interessert i? Først må du være en god tilhører; du må være villig til å høre hva de har å si. Still spørsmål og lytt oppmerksomt til hva de svarer, uten å innta en forsvarsposisjon hvis svarene ikke er slik som du hadde ventet. Et vitne som har vært aktiv i evangeliseringsarbeidet i over 25 år, sa: «I stedet for bare å kjøre i vei med det jeg kom for å si, forsøker jeg straks å få beboeren med i en samtale. På den måten får jeg vite hva som interesserer ham.» En annen erfaren evangelist sa: «En utenatlært preken når kanskje ikke lenger enn til ørene deres eller blåser bort med vinden.» Nøkkelen til å bli en effektiv evangelist er i virkeligheten å være oppriktig interessert i folk, slik som Jesus var. (Matteus 9: 36—38) La folk forstå at du er interessert i dem som mennesker, og at du virkelig tror på det gode budskap som du kommer med. Som et vitne sa: «Hvis du snakker mekanisk, vil de trekke den slutningen at du ikke selv er overbevist.»
En viktig metode i evangeliseringen
13. Hvordan viser Bibelen at de første kristne fulgte Kristi veiledning i forkynnelsen?
13 Som vi har sett, oppmuntret Jesus Kristus sine etterfølgere til å forkynne Rikets budskap i folks hjem. Apostlene fulgte hans veiledning og la Guds visdom for dagen ved å gjøre bruk av denne viktige metoden i evangeliseringen. Bibelen sier: «De fortsatte hver dag i templet og fra hus til hus uten opphold å undervise og kunngjøre det gode budskap om Kristus, Jesus.» (Apostlenes gjerninger 5: 42, NW) Senere snakket apostelen Paulus med sine brødre om det evangeliseringsarbeid han hadde utført, og sa: «Jeg [unnlot ikke] å fortelle dere noe av det som var gagnlig, eller undervise dere offentlig og fra hus til hus. Men jeg avla et grundig vitnesbyrd både for jøder og grekere om omvendelse til Gud og tro på vår Herre Jesus.» — Apostlenes gjerninger 20: 20, 21, NW.
14. Hva er det som viser at forkynnelse fra hus til hus er en effektiv metode i evangeliseringen?
14 Selv om Guds tjenere ofte er blitt latterliggjort og betraktet som tåpelige fordi de gjør bruk av denne apostoliske metoden i sin forkynnelse, viser de gode resultatene de har oppnådd, at den har Guds godkjennelse. Den britiske sosiologen Bryan Wilson analyserte for eksempel Jehovas vitners vekst i Japan og sa: «De fleste [58,3 prosent] av dem som er blitt Jehovas vitner, sier at deres interesse først ble vakt av en forkynner som kom på husbesøk.» Den katolske presten John A. O’Brien sa for noen år siden til 200 prester ved St. Joseph’s seminar i New York: «Hemmeligheten ved St. Paulus’ fenomenale fremgang var det at han gjorde utrettelig bruk av den metode for å få flere til å konvertere som bestod i å gå fra hus til hus. Ironisk nok blir denne apostoliske metoden nå benyttet av ikke-katolske sekter, særlig av Jehovas vitner.»
Hvorfor en bør sette av tid til evangeliseringsarbeidet
15. Hvorfor er det viktig at vi setter av tid til å forkynne fra hus til hus?
15 Er det ikke sant at en bør ha en timeplan hvis en skal kunne ta seg av betydningsfulle saker? Du har sannsynligvis satt av en bestemt tid til å spise og sove og til å gå på skolen eller arbeide. Hvis en skal få noe gjort, er det viktig å ha en timeplan. Det samme kan sies om vår forkynnelse fra hus til hus. Ettersom Satan Djevelen kjemper for å hindre at det gode budskap om Guds rike når ut til folk, må vi ha en timeplan hvis vi skal ha en regelmessig andel i forkynnervirksomheten. Ellers kan det hende at ’vi simpelthen ikke får tid’ til å utføre dette arbeidet. (1. Korinter 9: 16) Satan legger an på å sørge for at det går slik.
16. Hvilke eksempler viser verdien av å ha en timeplan i forkynnervirksomheten?
16 En lege som har vært et av Jehovas vitner i over 25 år, sier at han finner det nødvendig å ha en timeplan for å kunne ta del i evangeliseringsarbeidet. Eieren av en stor kvegfarm i De forente stater sier: «Omkring 1944 ble jeg klar over at den eneste måten jeg ville kunne ta del i tjenesten på, var å sette til side en bestemt dag til det. » Han tilføyer: «Jeg tar fortsatt fri en dag i uken for å kunne ta del i tjenesten.» En kristen eldste som er advokat, finner at han ved å sette av en bestemt tid til vitnearbeidet er i stand til å bruke gjennomsnittlig 15 timer i måneden i forkynnelsen. Hvis han må ta seg av juridiske saker om lørdagen, gjør han det om ettermiddagen, etter at han har tatt del i felttjenesten om formiddagen. — Jevnfør Kolosserne 4: 5.
Representer Gud på en verdig måte
17. Hva bør vi passe på med hensyn til klærne våre når vi tar del i evangeliseringsarbeidet?
17 Selv om verden kanskje betrakter oss som tåpelige på grunn av det livgivende budskap vi forkynner, bør vi passe på at vi ikke ved vårt ytre på noen måte stiller dette livsviktige budskapet i et dårlig lys. Det kan vi gjøre hvis vi går til ytterligheter i den måten vi kler oss på, hvis vi enten er for elegante eller er sjusket. I strøk hvor det bor mer velstående mennesker, må vi kanskje være spesielt oppmerksom på hvordan vi er kledd, og hva som er vanlig skikk og bruk. Betyr det at det er nødvendig å ha en kostbar garderobe? Nei. En evangelist som oppnår gode resultater, og som har reist mye sammen med sin mann, legger nøye merke til hvordan folk i distriktet kler seg. Hun velger så å følge en moderat klesmote i samsvar med det som er vanlig på stedet. Vår nåværende garderobe, uansett hvor beskjeden den er, vil klare seg hvis klærne er rene og pene og velpresset. Hvis du for eksempel har mistet en knapp i jakken, er den da blitt sydd i igjen? Hvis du har på deg slips, er det da uten flekker? Hvis du har på deg sko, er de da blitt pusset? Husk at et velpleid ytre vil skape respekt for det budskapet du kommer med. — Titus 2: 10.
18. a) Nevn et eksempel som viser verdien av å kle seg på en måte som er i samsvar med vanlig god skikk og bruk. b) Hvorfor bør en unngå å være altfor velkledd?
18 Et vitne som begynte å være mer påpasselig med sitt ytre, forteller at hun ble invitert innenfor hos en dame som tidligere ikke hadde villet snakke med henne. Etter at de hadde hatt en hyggelig, bibelsk samtale, spurte beboeren: «Hvilket kirkesamfunn er det forresten De representerer?» Da hun svarte: «Jehovas vitner», ble beboeren overrasket. Hun hadde aldri tidligere bedt Jehovas vitner innenfor. Da vitnet spurte hvorfor hun hadde invitert henne inn, svarte beboeren at det var fordi hun «var så pent kledd». Kvinnen hadde følt seg tilskyndt til å lytte til det hun hadde å si. Resultatet var at det ble opprettet et regelmessig bibelstudium. I et strøk hvor det bor folk med mer beskjedne inntekter, kan det på den annen side ha en uheldig virkning å være litt for velkledd. Det kan gi beboerne inntrykk av at du mener at du er ’bedre enn de er’. Uansett hva slags distrikt vi arbeider i, eller hvem vi forkynner for, bør derfor vår klesdrakt og vår fremtreden være slik at folk føler seg tiltrukket av Rikets budskap. — 1. Korinter 9: 19—23.
19. a) Hva spiller en avgjørende rolle med hensyn til å være en som Gud ville velge å bruke? b) Hvordan var Kristus et eksempel hva dette angår? c) Hvilke privilegier har du mulighet til å oppnå ved å være villig til å la verden betrakte deg som tåpelig?
19 Det er i virkeligheten opp til deg selv å besvare spørsmålet: Er jeg en som Gud ville velge å bruke? Hans valg er ikke basert på intellektuelle evner eller verdslig posisjon. Det som er avgjørende, er at du er villig til å utføre et arbeid på den måten han ønsker at det skal utføres, selv om verden betrakter deg som tåpelig eller svak når du gjør det. Jesus Kristus er vårt eksempel. Han var villig til å bli betraktet som tåpelig av sine samtidige for å kunne bli «visdom fra Gud» for dem som han gjorde til sine disipler. (1. Korinter 1: 30) Hvis du er villig til å kunngjøre Rikets budskap, som verden betrakter som dårskap, kan Jehova Gud bruke deg som et av sine vitner, og du vil ha mulighet til å bli velsignet med evig liv i hans rettferdige, nye ordning.
Kan du besvare disse spørsmålene?
□ Hva slags tale er dårskap for verden?
□ Hvordan viste Noah og Moses at det som verden betrakter som uforstandig eller tåpelig, i virkeligheten gjenspeiler Guds visdom?
□ Hva slags veiledning gav Jesus sine etterfølgere før han sendte dem ut i evangeliseringsarbeidet?
□ Hva er en viktig metode å benytte i evangeliseringsarbeidet, og hva er det som viser at den gir gode resultater?
□ Hvorfor er det viktig å ha en timeplan i evangeliseringsvirksomheten?
□ Hvordan bør vi kle oss når vi tar del i evangeliseringsvirksomheten?
[Bilde på side 15]
Før Jesus sendte sine disipler ut i evangeliseringsarbeidet, lærte han dem hvordan de skulle utføre det
[Bilde på side 17]
Forkynnelse fra hus til hus er en evangeliseringsmetode som har sin støtte i Bibelen