Den kristne tjenestes ånd
«Vær brennende i Ånden, tjen Herren!» — ROMERNE 12: 11.
1. Hvordan kan enkeltpersoner bevise at de er Ordets tjenere?
BARE på én måte kan enkeltpersoner bevise at de er kristne Ordets tjenere — nemlig ved sine gjerninger. Dette fremgår også av selve betydningen av det greske ordet for tjener, diákonos. Et oppslagsverk sier: «Diákonos betegner en tjener i virksomhet for saken . . . Ordet betegner en som utfører de befalinger som kommer fra en annen, spesielt fra en herre.» (Studies in the Vocabulary of the Greek New Testament av Kenneth S. Wuest) Forfatteren understreker her at det å være en tjener ikke i første rekke innebærer å inneha en stilling, men å være aktivt opptatt med å gjøre noe.
2. Hvilket bevis har vi for at Timoteus og Paulus var sanne Ordets tjenere?
2 Apostelen Paulus sa for eksempel om Timoteus: «Men dere kjenner det beviset han gav angående seg selv, at han i likhet med et barn sammen med en far arbeidet som en slave med meg for å fremme det gode budskap.» (Filipperne 2: 22, NW) Timoteus arbeidet hardt i tjenesten. Ingen som så hans uselviske strev, kunne tvile på at han var en sann Ordets tjener. Paulus skrev også til de kristne i Korint: «Dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. For dere fremtrer som et Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd.» (2. Korinter 3: 2, 3) Kunne vel noen tvile på at Paulus var en Ordets tjener når de så denne livskraftige menigheten og visste at Gud hadde frembrakt den ved Paulus’ tjenestegjerning?
3. Forklar hvilken ånd som kjennetegner en sann, kristen Ordets tjener.
3 Husk at det å være en Ordets tjener ikke bare er en benevnelse. Vi må utvikle den kristne tjenestes ånd. Timoteus «arbeidet som en slave» sammen med Paulus. Apostelen sa selv: «Ve meg, om jeg ikke forkynner evangeliet!» (1. Korinter 9: 16) Dessuten skrev han: «Vi vil ikke i noe gi mennesker en grunn til å bli støtt bort, for at ikke vår tjeneste skal bli spottet. I alt søker vi å vise oss som Guds tjenere, med tålmodighet i vanskeligheter, nød og angst.» Ja, Paulus viste hengivenhet, nidkjærhet, iherdighet og vilje til å tåle alt som var nødvendig, til og med å ’regne alt som tap’, i den hensikt å fullføre sin tjeneste som kristen. (2. Korinter 6: 3—10; Filipperne 3: 8) Alle sanne, kristne Ordets tjenere bør ha en lignende ånd. — Lukas 9: 23, 24.
4. Hvordan kan noen være Ordets tjenere selv om de bruker det meste av sin tid til å oppfylle andre forpliktelser?
4 Akkurat som på apostlenes tid er noen av Ordets tjenere i våre dager menn og kvinner med familie og verdslig arbeid. Andre er studenter eller skoleelever. Hvordan kan de si at de er Ordets tjenere? De oppfyller sine andre forpliktelser og unner seg også rekreasjon i rimelig utstrekning. Men deres tjeneste er ikke mindre viktig for dem enn disse andre gjøremålene. Den er ikke noe de bare tar del i som det faller seg, innimellom sine fritidssysler, eller noe de ofrer bare et minimum av tid på hver måned for ordens skyld. De søker hele tiden «først Guds rike og hans rettferdighet». — Matteus 6: 33.
Pionervirksomheten og den kristne tjeneste
5. Hvilken fin mulighet har enkelte til å legge den kristne tjenestes ånd for dagen?
5 De som legger en slik ånd for dagen, er sanne, kristne Ordets tjenere selv om de har familieansvar eller forpliktelser i forbindelse med verdslig arbeid. Men noen har muligheter for å legge tjenestens ånd for dagen på en spesielt givende måte. Hvordan det? Jo, ved å være pionerer (delta i forkynnelsesarbeidet på heltid) enten i et begrenset tidsrom som hjelpepionerer eller gjennom lengre tid. De kan også få anledning til å arbeide ved et av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer, være opptatt i misjonærtjenesten eller reise og besøke og bygge opp forskjellige menigheter.
6. Av hvilke gode grunner bør alle som har mulighet til det, være pionerer? (Lukas 6: 46—49)
6 Hva er grunnen til at så mange Jehovas vitner er opptatt i pionertjenesten, når de kunne leve langt mer komfortabelt hvis de brukte litt mindre tid på å tjene Gud? De gjør det fordi de ønsker å lovprise Jehova og fortelle andre om hans hensikter. De vet også at «verden forgår med alt sitt begjær, men [at] den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». (1. Johannes 2: 17) Ettersom de oppriktig tror dette og stoler på Guds løfter, ønsker de å bruke så mye tid som mulig til å fortelle andre om det gode budskap, slik at de som tar imot det, også kan gjøre Guds vilje og oppnå evig liv. De vet dessuten at vi lever i den tiden da «evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme». (Matteus 24: 14) De husker at Jesus sa til sine etterfølgere: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» (Matteus 9: 37, 38) De er klar over at denne bønnen er enda mer aktuell i vår tid enn den var på Jesu tid. Og hvordan kan de be denne bønnen i oppriktighet hvis de selv unnlater å delta i den kristne tjeneste i full utstrekning?
7. Hvilket spørsmål bør alle kristne Ordets tjenere stille seg selv?
7 Alle kristne Ordets tjenere bør egentlig under bønn overveie om de kan være pionerer. Et sørafrikansk ektepar som har vært pionerer i 15 år, sa: «Hvorfor vi er pionerer? Hvilke unnskyldninger ville vi kunne komme med overfor Jehova hvis vi ikke var det?» Mange som ikke er pionerer, kunne gjerne stille seg selv et lignende spørsmål: ’Kan jeg virkelig fortelle Jehova hvorfor jeg ikke er pioner?’
Vi må bruke våre gaver
8. Hvorfor er mange unge mennesker i likhet med Timoteus slik stilt at de kan være pionerer?
8 Timoteus hadde en spesiell åndelig gave som han kunne gjøre god bruk av i sin tjeneste. (2. Timoteus 1: 6) I våre dager får vi ikke spesielle åndens gaver, men vi har andre gaver, og disse gavene kan ofte åpne veien til pionertjenesten for oss. Unge mennesker som går ut av skolen, har for eksempel forskjellige gaver. De har utdannelse. Og i likhet med Timoteus har de også ungdommens kraft. De har sunnhet og styrke og en frisk og åpen holdning. Den største gaven de har, er kanskje tid. Vanligvis er de ikke tynget ned av mange forpliktelser. Ungdomstiden byr derfor på en utmerket anledning til å overveie pionertjenesten. — Forkynneren 12: 1.
9. Hvilke gaver kan gjøre det mulig for eldre mennesker og andre å være pionerer?
9 Eldre mennesker har også forskjellige gaver. Et ektepar som har voksne barn, og som har gått av med pensjon, har kanskje også tid som de kan bruke i pionertjenesten. De har ofte en stabil økonomi, de har gjerne høstet verdifulle erfaringer i livet, og de har kanskje gjennom lengre tid utført en trofast tjeneste. (Ordspråkene 16: 31, NW) Alt dette kan de gjøre god bruk av i pionertjenesten. Også andre kan ha gaver. Enkelte husmødre er gode organisatorer, slik at de både kan ta seg av sine familieforpliktelser og virke som pionerer. Enkelte familiefedre med en lignende gave klarer både å være pionerer og å støtte sin familie åndelig og materielt. Hvordan er det med deg? Har du gode talegaver? Er du flink til å undervise? Har du kanskje lett for å komme i kontakt med andre? Bare tenk på i hvor mye større utstrekning disse gavene kunne komme til anvendelse i pionertjenesten.
10. a) Hvorfor holder noen seg tilbake fra pionertjenesten, men hvordan overvant et ungt par dette problemet? b) Hvordan kan pionertjenesten være til hjelp for dem som finner forkynnelsen vanskelig?
10 Noen har nølt med å begynne i pionertjenesten fordi de har følt seg usikre på at de ville klare seg økonomisk. Et forlovet par drøftet denne frykten. «Vi kom til at det var mangel på tillit til Jehovas evne til å sørge for oss,» sa de. «Etter å ha repetert Matteus 6: 25—33, hvor Jesus lærer oss at vi vil få alt vi trenger, hvis vi søker Riket først, satte vi oss som mål å bli alminnelige pionerer.» Like etterpå giftet de seg, sa opp godt betalte stillinger og ble pionerer. Andre synes at forkynnelsesarbeidet i seg selv er vanskelig. Gjør du det? I så fall kan pionertjenesten hjelpe deg. Ja, det beste en kan gjøre for å bli fortrolig med tjenesten fra hus til hus, er å bruke en del av sin tid i pionertjenesten. En forkynner som deltok i tjenesten som hjelpepioner, sa følgende: «Det førte også med seg en annen velsignelse. Jeg ble mer avslappet i min tjeneste fra dør til dør. I stedet for å grue meg hver gang jeg skulle ringe på en dør, begynte jeg å glede meg til å snakke med folk.» — Se Filipperne 4: 13.
Pionertjenesten — et familieanliggende
11. Hvordan var den opplæring Timoteus fikk «fra barndommen» av, til velsignelse for ham?
11 Timoteus var litt etter litt blitt forberedt til å delta i tjenesten, helt «fra barndommen» av. (2. Timoteus 3: 14, 15) Hans mor og hans bestemor hadde tydeligvis den kristne tjenestes ånd og videreførte den til ham. Da Paulus kom til Lystra, var Timoteus parat til å slutte seg til ham i forkynnelsesvirksomheten på heltid, og det var ikke noe som kunne stoppe ham. — Apostlenes gjerninger 16: 1—5.
12. Hvordan har mange foreldre vist at de har den kristne tjenestes ånd?
12 I vår tid er mange kristne lykkelige over at deres foreldre har lagt en lignende ånd for dagen. Alice, en Ordets tjener i Ghana, sa: «Nesten alle de vitnene som kom for å bo hjemme hos oss, var heltidsforkynnere . . . For et privilegium jeg hadde som kunne vokse opp i et slikt teokratisk hjem! Min far inngav alle sine barn et ønske om å delta i heltidsforkynnelsen, og han oppfordret oss til å ha de brødrene og søstrene som utfører en slik gjerning, som vårt eksempel. Det var helt naturlig at jeg straks begynte som alminnelig pioner da jeg var ferdig med skolen.» Edward, en ung Ordets tjener i USA, kom med denne uttalelsen: «Jeg antar det har vært til stor hjelp for meg at begge mine foreldre har vært misjonærer i Sør-Amerika i 12 år, og at de var pionerer tidligere. De har alltid lagt vekt på pionerlivets gleder og privilegier og de velsignelser som Jehova utøser over pionerene. . . . Dette er noe alle foreldre bør gjøre, for det har avgjort vært til hjelp for meg. De kan oppmuntre de unge til å tjene Jehova helhjertet og i så stor utstrekning som mulig.»
13. Hvilken hjelp får pionerer til å overvinne vanskeligheter?
13 Det kan være nødvendig å bringe visse offer for å kunne tjene som pioner, men sanne Guds tjenere er villige til å gjøre det på grunn av sin kjærlighet til Jehova. Dessuten fører det til en stor belønning. Michael og Theresa, et ektepar i USA, sa det slik: «Hvis du ønsker å bli sterkere åndelig sett, er pionertjenesten den rette beskjeftigelse. Du lærer å stole mer på Jehova og mindre på deg selv. Selv om vi har hatt økonomiske problemer mens vi har vært i pionertjenesten, har Jehova alltid gitt oss det vi trenger. Det er ikke noe annet arbeid som gir en slik trygghet.»
14, 15. a) Hvordan vil også pionerenes foreldre av og til måtte bringe visse offer? b) Hvilke eksempler på noe lignende har vi fra bibelsk tid? c) Hvordan kan foreldre i vår tid legge den kristne tjenestes ånd for dagen?
14 Foreldrene til pionerene vil kanskje også måtte bringe visse offer. Det kan være hardt for dem å se at barna deres «flyr ut av redet» og blir pionerer på et annet sted, kanskje til og med i et fremmed land. På enkelte måter er slike foreldre lik Hanna og Elkana, som sendte sin førstefødte, Samuel, til tabernaklet i Sjilo, hvor han skulle tjene Jehova. (1. Samuelsbok 1: 1—3, 24—28) Eller vi kan sammenligne dem med Jefta, som gav sin eneste datter til Jehovas tjeneste og derved ofret mulige utsikter til å få barnebarn. (Dommerne 11: 36—40) Vi kan være sikker på at Jehova husker og belønner slike foreldres uselviskhet.
15 Økonomiske offer kan også komme inn i bildet. I noen land ventes det at barna forsørger sine foreldre i alderdommen. Men foreldre som virkelig har den kristne tjenestes ånd, nøler ikke av den grunn med å oppmuntre sine barn til å være pionerer. Da Justice, en ung mann i Ghana, ønsket å bli pioner, gav moren ham sitt samtykke og sa at hun stolte på at Jehova ville støtte henne. Senere fortalte hun sønnen at Jehova hadde sørget for henne på en enestående måte etter at hun traff denne beslutningen. Dette er også en side ved det å ’søke Guds rike først’, og Jehova svikter ikke dem som gjør det. — Matteus 6: 33, 34.
16. Hvorfor bør de som er i heltidstjenesten, bli oppmuntret til å fortsette med det så lenge omstendighetene tillater det?
16 Det er leit når vi av og til hører om foreldre som prøver å overtale sine barn til å slutte som pionerer — ikke fordi de trenger deres hjelp, men fordi de synes at barna har vært lenge nok i sine tildelte distrikter, og at det nå kan være på tide at de kommer hjem og skaffer seg familie og lever et «normalt» liv. Men denne tiden er ikke normal, og etter hvert som enden på denne tingenes ordning kommer nærmere, vil livet bli mindre og mindre normalt for alle mennesker. Pionerer, medlemmer av Betel-familier, reisende Ordets tjenere og misjonærer bør bli oppmuntret til å holde ut. — Titus 2: 12.
Legg tjenestens ånd for dagen
17. a) Hvordan er pionerenes og andre heltidstjeneres arbeid til gagn for menighetene? b) Hvordan kan alle godtgjøre at de har den kristne tjenestes ånd? (Hebreerne 13: 15, 16)
17 Apostelen Paulus skrev: «Han [Gud] satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp.» (Efeserne 4: 11, 12) I vår tid har vi reisende Ordets tjenere, pionerer og misjonærer som bruker det meste av sin tid som «evangelister», og vi har Betel-familienes medlemmer, som tjener menighetene på andre måter. De bidrar alle til å bygge opp menighetene. (Se også Apostlenes gjerninger 16: 4, 5.) Alle kristne Ordets tjenere bør derfor være interessert i heltidstjenesten. Hvis de er i en slik situasjon at de kan bli pionerer, bør de bli det. Hvis de ikke er i stand til å være pionerer selv, bør de oppmuntre dem som kan. — Romerne 12: 11.
18. Hvorfor er den kristne tjeneste så viktig i vår tid?
18 Det er et stort behov for innviede Jehovas vitner som har en slik ånd. Det er fremdeles tusener som reagerer positivt på forkynnelsen av det gode budskap, også i områder hvor det ofte er blitt avlagt et vitnesbyrd i årenes løp. Det at en kristen tjener har tatt seg tid til å besøke slike velvillige mennesker og fortelle dem om Guds hensikter, har åpnet muligheten for dem til å oppnå evig liv. (Romerne 10: 13, 14; 1. Timoteus 4: 16) Hvor mange venter fremdeles på å få høre budskapet? Enten vi kan delta i pionertjenesten eller ikke, bør vi være klar over at arbeidet er presserende, og ha en selvoppofrende ånd. Måtte vi være villige til å arbeide hardt i den kristne tjeneste. — Galaterne 6: 10.
Er du helt på det rene med
□ hva det vil si å ha den kristne tjenestes ånd?
□ hva det vil si å være en Ordets tjener bare i navnet, og hvorfor det er galt?
□ hvorfor alle kristne Ordets tjenere bør være interessert i pionertjenesten?
□ hvordan alle innviede vitner kan legge pionerånd for dagen?
□ hvorfor den kristne tjeneste er så viktig i vår tid?
[Bilde på side 22]
Alle sanne, kristne Ordets tjenere har samme ånd som Paulus og Timoteus