Bevar ditt liv ved å vise tro

«Den som trer fram for Gud, må tro . . . at han lønner dem som søker ham.» — Heb. 11: 6.

 1. Hvem har fått løfte om å bli bevart i live, og hva må de gjøre?

MANGE hevder at de tror på Gud, men tror de på ham som Gud, Jehova? Ser de «fram til lønnen», slik den tapre forsvarer av Jehovas navn, profeten Moses, gjorde? (Heb. 11: 26) Det er bare de «saktmodige i landet», de som helhjertet ’søker Jehova’ og rettferdighet og saktmodighet, som har fått løfte om en belønning som består i at de skal få overleve «[Jehovas] vredes dag» og få komme inn i hans nye, fredelige verden. (Sef. 2: 3) De må oppriktig søke Gud gjennom hans Ord, Bibelen, og i forening med hans vitner. De må være klar over at selv om skaperverket beviser at Gud eksisterer, er det bare Bibelen, hans åpenbaring til menneskene gjennom hans profeter, som gjør kjent hans evige navn, og som forteller om hans uendelig store kjærlighet og om hans storslagne hensikt som går ut på å utfri alle dem som elsker ham, noe som vil være til herliggjørelse av hans navn. — 1 Pet. 1: 25.

 2. Gjennom hvem må menneskene søke Jehova, og hvorfor?

² Gud har på en enestående måte «i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden». (Heb. 1: 1, 2) Denne Sønn bærer også navnene Ordet og Kristus Jesus. Ettersom han var Jehovas medarbeider under skapelsen, er han fullt ut kvalifisert til å tale om alt det herlige Jehova har utrettet. «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet — en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far — full av nåde og sannhet.» (Joh. 1: 14) Alle som søker Faderen, Jehova, må gjøre det gjennom hans Sønn, for han er den som utgjøt sitt eget menneskelige livsblod for å gjenløse menneskene fra synd, og som derved kan tre fram for Jehova til gagn for syndige mennesker. — Joh. 14: 6; Heb. 9: 11—14.

 3. Hvordan er han den profet som er lik Moses, og hvorfor er han større enn Moses?

³ Sønnen er ikke bare Mellommannen mellom Gud og mennesker, men han er også den største av alle profeter. Han er den som Moses talte om: «Da sa [Jehova] til meg: . . . En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødres midte, liksom deg, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder ham. Og enhver som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap for det.» (5 Mos. 18: 17—19) Peter viste senere at denne profet som forbilledlig ble framstilt ved Moses, var «den for eder utkårede Messias, Jesus». (Ap. gj. 3: 19—24) I hvis navn profeterte han? I sitt eget navn? Nei! Han profeterte i Jehovas navn, i den Guds navn som sendte ham. Han kom derfor med følgende vitnesbyrd om sin Far, Jehova: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» (Joh. 5: 30) Han lærte sine etterfølgere å be: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn,» og han ba selv i en prøvens time: «Fader, herliggjør ditt navn!» (Matt. 6: 9; Joh. 12: 28) Som den profet som var større enn Moses, gjorde Jesus endog mer enn Moses med hensyn til å forkynne og herliggjøre Jehovas navn. Ved slutten av sin jordiske løpebane kunne han si i bønn til Jehova: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker som du ga meg av verden; . . . Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet.» — Joh. 17: 6, 17.

 4. Hvilke storslagne profetier uttalte Jesus som er av livsviktig betydning nå i atomalderen?

⁴ I Jehova Guds navn uttalte profeten Jesus profetier som er av livsviktig betydning for menneskene på jorden nå i atomalderen. I Matteus, kapitlene 24 og 25, forutsa han at det skulle bli verdenskriger, hungersnød og jordskjelv, at lovløsheten skulle bli større, at Guds rike skulle bli forkynt, at FN skulle framstå og få en framskutt plass, at materialismen skulle tilta, og mange andre hendelser som avmerker denne tiden som «verdens ende» eller «avslutningen på tingenes ordning, (NW)». Jesus avsluttet denne store profeti med å omtale seg selv som den som skulle komme i Rikets herlighet for å skille folkeslagene fra hverandre som får og geiter. Han sier til fårene: «Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!» Disse fårlignende mennesker blir framstilt som slike som er velvillig innstilt overfor Kristi brødre. (Matt. 24: 3, 7, 12, 14, 15, 37—39; 25: 31—46) De som i vår tid oppriktig søker å oppnå Jehovas belønning ved å vise tro, gjør klokt i å slutte seg til og tjene sammen med den nye verdens samfunn av Jehovas vitner.

 5. Hvordan var Jesus i tro og gjerning et ypperlig eksempel på en som holdt ut med glede?

⁵ Jesus sa også angående denne verdens ende: «Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.» (Matt. 24: 13) Å holde ut i tro er viktig for alle som ønsker å bevare sitt liv og oppnå lønnen. Jesus selv er et ypperlig eksempel på en som holde ut, og vi blir derfor alle oppfordret til å se «på troens opphavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet han, led tålmodig korset [torturpelen, NW], uten å akte vanæren, og nå sitter på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler». (Heb. 12: 2, 3) Ja, det var «for den glede som ventet ham», at han utholdt alt dette! Vi kan også utholde alle prøvelser, og dette kan vi gjøre fordi det er som om vi ’ser den usynlige’, og fordi vi har det herlige framtidshåp å få del i velsignelsene i Jehovas nye verden. — Heb. 11: 27.

 6. Hvilken lønn vil henholdsvis den «lille hjord» og den ’store skare’ oppnå, og hvorfor?

⁶ Hva er så denne lønnen som vi blir oppfordret til å bestrebe oss på å oppnå? Jesus sa til dem som skulle arve himlenes rike sammen med ham: «Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.» «Søk hans rike.» (Luk. 12: 32, 31) Paulus sier at Gud «skal betale enhver etter hans gjerninger: dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv». (Rom. 2: 6, 7) Den lønn som den «lille hjord» på 144 000 etterfølgere av Jesus Kristus oppnår, er derfor evig liv i Rikets herlighet. Etter at profeten Jesus har beskrevet denne hjord, det åndelige Israel, i Åpenbaringen 7: 4—8, fortsetter han med å gi et syn av «en stor skare, som ingen kunne telle», som var tatt ut fra alle stammer av menneskeheten. Disse søker også i tro å få del i Guds lønn ved å ’tjene ham dag og natt i hans tempel’. Vil de komme til å bli skuffet? Nei, for profetien fortsetter med å si at «Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre av deres øyne». (Versene 9—17) Er det ikke da verdt anstrengelsene å vise tro og med utholdenhet søke å oppnå denne lønnen, enten den består i evig liv sammen med Lammet, Kristus Jesus, i hans himmelske rike, eller i evig liv i dette rikes jordiske område!

Prøver på ens utholdenhet

 7, 8. a) Hva fører det til å bevare sin ulastelighet i tro? b) Hva er en god hjelp til å holde ut?

⁷ Hvis vi har det rette syn på de prøvelser som kommer over de troende, vil vi se på dem som noe som gir grunn til glede. Hvorfor det? Jo, for hvis vi tar dem på rette måte, vil de gi stor tilfredshet,’ og det fører igjen til den styrke som følger med det å bevare ulasteligheten. Peter skriver av denne grunn: «Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en liten stund skal ha det tungt i mange slags prøvelser. Det skjer jo forat deres tro skal bli prøvd og bli enda kosteligere enn gull, som nok er forgjengelig, men står sin prøve i ild. Slik skal den vise seg å bli til lov og pris og ære når Jesus Kristus åpenbares.» (1 Pet. 1: 6, 7, UO) Måtte derfor alle med glede fortsette i denne kampen for å bevare troen i likhet med fortidens trofaste profeter, i likhet med Jesus, den store profet og det store eksempel, og i likhet med vår tids seiervinnere blant Jehovas vitner!

⁸ Noe som vil hjelpe oss til å holde ut i tro, er alltid å verdsette meget høyt det privilegium å opphøye Jehova Guds herlige navn. (Salme 145) Det at Satan i ondskap sådde tvil med hensyn til Jehovas overhøyhet, er grunnen til at han har fått lov til å prøve og forfølge Guds tjenere like til denne dag. (2 Mos. 9: 16) Ved å holde ut i troskap vil vi kunne være med på å herliggjøre Jehova. For en inderlig kjærlighet vi har til Jehovas hellige navn! Dette navnet betyr mer for oss enn noe annet navn i hele universet. Det er bare ved å bevare vår ulastelighet overfor Jehova at vi kan vise at vi av hele vårt hjerte verdsetter alt det han har skapt og gjort, at vi verdsetter livets gave, ja, at vi verdsetter den store kjærlighet og miskunnhet han har lagt for dagen ved å gjøre det mulig for oss å oppnå evig liv gjennom hans Sønn, Kristus Jesus. Vi vil derfor med glede og i tro følge denne oppfordringen: «Syng for [Jehova], lov hans navn, forkynn fra dag til dag hans frelse!» — Sl. 96: 2.

 9, 10. a) Hva må vi gjøre foruten å ha kjærlighet til Jehova? b) Hvorfor er det av så stor betydning å studere, og hvilke bibelske eksempler kan vi nevne på mennesker som studerte Bibelen?

⁹ Vi må ikke bare ha kjærlighet til Jehova og hans rettferdighet, men vi må også hate det som er urettferdig, det som vanærer eller tilsmusser Jehovas navn eller bryter hans rettferdige prinsipper. Vi bør i denne henseende ha samme innstilling som Kristus Jesus, som det profetisk ble skrevet følgende om: «Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre.» (Sl. 45: 8) Måtte vi også få del i denne store glede ved å hate alt som krenker Jehovas rette prinsipper! Det er ikke slik å forstå at vi vil hate menneskene som mennesker betraktet, men vi vil på ingen måte ønske å ha fellesskap med dem som sier om Jehova: «Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.» (Job 21: 14) La oss i stedet bruke tiden til å ha samvær med andre som deler vår dyrebare tro, og til å studere Jehovas tanker: «Hvor store dine gjerninger er, [Jehova]! Såre dype er dine tanker. En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.» — Sl. 92: 6, 7.

¹⁰ Ja, studer! For en hjelp det er til å kunne holde ut! For en hjelp det er til å bygge opp ens tro og til å ha blikket festet på lønnen! Verdsetter vi alle de opplysninger som blir gitt gjennom hvert eneste nummer av Vakttårnet, og graver vi dypt for å få den fulle forståelse av dem? I de fleste land i dag er religionen utelukkende en formsak, noe som en synes hører med når det gjelder dåp, brylluper og begravelser. Det er mange seremonier, men det er praktisk talt ingen interesse for lære eller profetier. Det er ingen levende tro, ikke noe av den nidkjære søken etter bibelske sannheter som så tydelig særmerket de første kristne vitner. «Hver dag møttes de alle trofast i tempelet» for å få undervisning i Bibelen, og etter hvert som de forkynte for andre de storslagne sannheter de lærte, førte det til at også disse «tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det ble sagt dem». (Ap. gj. 2: 46, UO; 17: 11) Dette var noe de gjorde hver dag; det var selve livet for dem. Også de som i dag søker å oppnå den lønn som er lovt dem som bevarer troen, må slutte å ta del i den gamle verdens tomme religiøse skikker og seremonier. De må i tro ha sitt sinn vendt mot Jehovas nye verden og av hele sin sjel gå inn for daglig å studere Bibelen og regelmessig ta del i møter sammen med andre sanne kristne.

11, 12. a) Hvilket eksempel fra vår egen tid har vi på mennesker som verdsatte Jehovas foranstaltninger? b) Hvorfor er studium og samvær med andre så nødvendig i vår tid?

¹¹ De vitner for Jehova som led i nazistenes konsentrasjonsleirer, er et eksempel fra vår egen tid på hvordan sanne kristne har kjærlighet til Bibelen og er ivrige etter å studere den. Da Genevieve de Gaulle, en niese av general de Gaulle, Frankrikes nåværende president, var blitt løslatt etter å ha sittet i en konsentrasjonsleir, hadde hun dette å si om Jehovas vitner i kvinneleiren i Ravensbrück: «Jeg nærer virkelig en sann beundring for dem. De var av forskjellige nasjonaliteter: tysk, polsk, russisk og tsjekkisk, og har gjennomgått store lidelser for sin tro. . . . Alle sammen viste et meget stort mot, og det endte med at selv SS-folkene fikk respekt for dem. De kunne ha sloppet fri øyeblikkelig hvis de hadde fraskrevet seg sin tro. Men de holdt ikke opp med å yte motstand. Det lyktes dem til og med å få bøker og traktater inn i leiren, og mange ble hengt for dette.»a

¹² Tenk over dette! Er vår tro så sterk at vi ville ta den risiko å bli hengt for å få tak i det siste nummeret av Vakttårnet? Har vi bygd opp vår tro i en slik grad at vi tillitsfullt klarer å stå imot enhver prøve som Gog av Magogs endelige angrep kan føre over oss? Den tid kan komme da det vil bli meget vanskelig for oss å komme sammen, slik det var for våre brødre i nazistenes konsentrasjonsleirer, og slik det nå er for dem som er i leirer i Sovjet. Nå mens vi har dette pusterom med forholdsvis stor forsamlingsfrihet, har vi en ypperlig anledning til å komme regelmessig sammen fire eller fem ganger i uken for både å nyte det kristne samvær og ta til oss av de dyrebare bibelske sannheter, noe som vil styrke vår tro og gjøre det mulig for oss å få fortsette å leve i den rettferdige, nye verden. «Se, nå er en velbehagelig tid, se, nå er frelsens dag!» — 2 Kor. 6: 2.

13. Hvorfor bør vi vokte oss mot å få «stolte øyne»?

¹³ Andre trosprøver kommer ikke som direkte frontalangrep i form av forfølgelse. De er indirekte angrep, bakholdsangrep som Satan setter i gang, og de kan komme uventet til en hvilken som helst tid. Igjen er det en sterk tro og en dyp verdsettelse av Jehovas rettferdighet som vil føre til seier. Som det sies i Ordspråkene 6: 16—19, er det sju ting som er vederstyggelige for Jehovas sjel. Det første er «stolte øyne». En person kan studere iherdig, tilegne seg gode kunnskaper om Bibelen og få del i store tjenesteprivilegier i Jehovas organisasjon, men hvilket gagn vil han ha av dette hvis han blir oppblåst og begynner å tro at han er noe? Hans stolthet vil bare føre til et stort fall for ham. Selvsikkerhet vil gjøre ham forsvarsløs overfor Satans angrep, og han vil mangle det store troens skjold når en av den ondes brennende piler rammer ham og ydmyker ham. (Ef. 6: 16) Til og med Moses, som hadde en så sterk tro, snublet ved en anledning, men han reiste seg igjen og fortsatte å ha Guds gunst. (4 Mos. 20: 7—13) Trass i at Moses hadde det storslagne privilegium å være Guds profet, fortsatte han å være ’det saktmodigste av alle mennesker’, og vi gjør klokt i å følge hans eksempel.

14. Hvilke andre skadelige ting må vi vokte oss mot, og hvorfor?

¹⁴ Ettersom troende mennesker lever i en ond og fordervet verden, er de utsatt for å bli påvirket av så mange skadelige ting at de til enhver tid må være på vakt. Det er også andre ’ting som Jehova hater’, og som også vi bør hate. Det er en «falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod, et hjerte som legger opp onde råd, føtter som haster til det onde, den som taler løgn og vitner falsk, og den som volder tretter mellom brødre». Disse skadelige ting tilhører Satans verden, og de vil forsvinne sammen med Satans verden. Vi ønsker inderlig å bevare den sanne tro, og derfor må vi vokte oss for å la slike ting få innpass i vårt eget liv eller i den kristne menighet. Husk at «[Jehova] er rettferdig, elsker rettferdighet; på den oppriktige ser hans åsyn». — Sl. 11: 7.

15. Hvilket storslagent privilegium har den som har en levende tro?

¹⁵ En som har en levende tro, er ikke tilfreds med bare å ta imot. Hans tro driver ham til å gi! På hvilken bedre måte kan en gi av sin tro enn ved regelmessig å tjene Jehova hver uke sammen med andre som også har en slik tro? Ja, arbeid mot et bestemt mål ved å besøke på nytt velvillige mennesker, studere med dem og fullt ut ta del i den lykkelige gjerning som blir beskrevet i Romerne 10: 13—15 (NW): «For ’enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst’. Men hvordan skal de kunne påkalle ham som de ikke tror på? Og hvordan skal de kunne tro på ham som de ikke har hørt om? Og hvordan skal de kunne høre uten at det er noen til å forkynne? Og hvordan skal de kunne forkynne, om de ikke blir utsendt? Som det er skrevet: ’Hvor vakre deres føtter er som kunngjør godt budskap om gode ting!’» I Jehovas øyne er de i sannhet vakre de som han utsender, og som tar imot dette storslagne privilegium å få dele troen med andre!

16. Hvilket råd blir gitt unge mennesker i dag?

¹⁶ I dag er det en ny generasjon av unge mennesker som vokser opp i den nye verdens samfunn av Jehovas vitner. Disse trenger også å ha tro. Mange som nå slutter seg til Jehovas folk, har ikke måttet utholde en slik voldsom forfølgelse som den som kom over deres brødre under den annen verdenskrig. De er ikke blitt utsatt for pøbelangrep, anbrakt i leirer, kastet i fengsel, forvist og spottet slik eldre vitner er blitt det. De må imidlertid like fullt studere for å få den samme sterke tro som har særpreget Jehovas tjenere til alle tider. De må også med iver gå inn for å utruste seg med troens våpen idet de gir akt på Paulus’ formaning til den unge Timoteus: «Strid troens gode strid, grip det evige liv, som du ble kalt til, du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vitner!» — 1 Tim. 6: 12.

17, 18. Hvorfor bør vi i dag være årvåkne med hensyn til bønn?

¹⁷ En som viser tro på Jehova, vil bli dratt nærmere til Jehova, og det å bli dratt nærmere til Jehova betyr å nærme seg ham i bønn. Peter kommer med følgende formaning i denne forbindelse: «Men alle tings ende er kommet nær; vær derfor sindige og edrue så I kan be [vær årvåkne med hensyn til bønn, NW], og ha framfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder.» (1 Pet. 4: 7, 8) En må holde seg nær til Jehova i bønn, for det er bønner som blir bedt i tro og kjærlighet, som vil holde en på den veien som fører fram til lønnen, et evig liv i Guds nye verden.

¹⁸ Ja, «alle tings ende er kommet nær», og dette kan en godt forstå når en ser hvordan nasjonene kjemper med de problemer de selv har skapt nå i denne kritiske atomalderen. Det er nå meget viktig å holde seg fullstendig årvåken, å ha en sterk tro, slik at en alltid gir akt på all den veiledning som kommer fra Jehova og hans Sønn i disse kritiske dager forut for Harmageddon. For en storslagen begivenhet dette kommer til å bli, og måtte vi da alle være i stand til å vise at vi har denne prøvde tro som vil være til lov og pris og ære ved «Jesu Kristi åpenbarelse» i Harmageddon. — 1 Pet. 1: 7.

19, 20. a) Hvilket storslagent løfte om beskyttelse blir gitt i Salme 91? b) Hvorfor gir Jehova løfte om en slik beskyttelse?

¹⁹ Når vi nå vender oss til profeten Moses igjen, kan vi lese i en salme av ham om hvor stor lønn de troende mennesker får som oppriktig søker Gud. Det er disse som får bo «i den Høyestes skjul» og «i den Allmektiges skygge». De sier til Jehova: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!» Jehova gir den som stoler på ham, denne forsikring: «Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyver om dagen, for pest som farer fram i mørket, for sott som ødelegger om middagen. Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høyre hånd, til deg skal det ikke nå. Du skal bare skue det med dine øyne, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn. For du, [Jehova], er min tilflukt. Den Høyeste har du gjort til din bolig; intet ondt skal vederfares deg, og ingen plage skal komme nær til ditt telt. For han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg på alle dine veier.» Hvor storslagent er ikke dette løfte om at vi skal bli beskyttet under Harmageddons storm som nå raskt nærmer seg!

²⁰ Hvorfor gir Jehova løfte om en slik beskyttelse? Det sies videre i samme salme: «Jeg vil føre ham i sikkerhet [beskytte ham, NW], for han kjenner mitt navn.» Grunnen til at den som med iver har gått inn for å søke Gud, blir beskyttet, er at han kjenner Jehova og alt det hans herlige navn står for. Han blir det fordi han tror at Gud, Jehova, eksisterer, og fordi han fullt ut tror at han vil oppnå den lønn Jehova har lovt. Han blir det fordi han påkaller Jehova i tro. «Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære. Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.» — Sl. 91: 1, 2, 5—11, 14—16.

21. a) Hva vil de som overlever Harmageddon, kunne fryde seg over? b) Hva er det vi må ha for å kunne seire over verden, og hvilken lønn vil vi da oppnå?

²¹ Ettersom «et langt liv» vil si et evig liv med gledefylt tjeneste for Skaperen, Jehova Gud, vil de som får del i hans velsignelser i den nye verden, fryde seg over at de viste tro i de siste dager for denne gamle verden. De vil fryde seg over at de hadde tro på Jehova Gud og hans makt til å belønne dem. De vil fryde seg over at deres tro var aktiv og levende, og at den ga dem styrke til å stå imot de angrep som kom fra Satans verden under dens dødskamp i atomalderen. Lønnen for å ha vist en slik tro vil være den største lønn, nemlig lønn i form av velsignelser til evig tid. De vil få erfare den ene store gleden etter den andre etter hvert som de får et stadig bedre innblikk i Jehovas herlige gjerninger og får erfare stadig mer av hans faderlige godhet. De som bevarer troen på den sanne religion nå i de kortvarige «siste dager» for denne gamle verden, vil bli rikt belønnet ved å få leve evig i fred og lykke i den kommende, nye verden! «Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» — 1 Joh. 5: 4.

[Fotnote]