Gi akt på profetiene
«Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye [gi akt på, NW], for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted.» — 2. PETER 1: 19.
1. Hvilken oppsiktsvekkende uttalelse kom Jesus med ifølge Matteus 16: 21—28?
JESU jordiske tjeneste nærmet seg sin avslutning. Da Jesus, «Menneskesønnen», var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, nord for Galilea, fortalte han disiplene om sin forestående død og sa at han skulle komme igjen i sin Fars herlighet. Så sa han til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.» (Matteus 16: 21—28) Hva kunne det bety?
2. a) Hvordan ble Jesu ord oppfylt i et syn som Peter, Jakob og Johannes fikk? b) Hvilken strålende begivenhet var dette et profetisk bilde på?
2 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell, sannsynligvis Hermon i fjellkjeden Antilibanon. Her skjedde det noe bemerkelsesverdig! Jesus ble forklaret like for øynene på dem og viste seg for dem i stråleglans. I et syn fikk de se Moses og Elia tale med Jesus. Hvorfor akkurat Moses og Elia? Bibelen viser at Jesus er «denne profet» som Moses var et forbilde på. Og et arbeid lik det Elia utførte, blir satt i forbindelse med Guds rike, som Jesus hersker i. (Apostlenes gjerninger 3: 22, 23; 5. Mosebok 18: 15—19; Malaki 4: 5) Det passet derfor godt at Moses og Elia ble sett sammen med Jesus i dette synet av Jesu framtidige komme i Rikets herlighet. — Matteus 17: 1—5.
3. Hvilke ord av Jehova understreker betydningen av synet?
3 Det passet også godt at Jehovas røst lød fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.» Og Gud tilføyde: «Hør ham!»
4. Hvilket ’profetord’ sikter 2. Peter 1: 19 til?
4 Hvilket inntrykk gjorde denne ærefryktinngytende begivenheten på apostlene? Hvilken innvirkning bør den ha på oss som lever nå? Cirka 30 år senere stod dette strålende synet fremdeles levende for Peter. «Derfor,» sa han, «står også profetordet desto fastere for oss.» Hvilket ’profetord’? Jo, slike profetier som den vi finner i Daniel 7: 13, 14, og som nå var blitt bekreftet i og med forklarelsen — profetier om Menneskesønnens komme som konge i Rikets herlighet. — 2. Peter 1: 16—19; se også Jesaja 9: 6, 7.
5. Hvilke viktige tilføyelser er blitt lagt til dette ’ordet’?
5 På dette tidspunkt omfattet «profetordet» også de profetiene som Jesus Kristus hadde uttalt. En av dem var Rikets profeti, profetien om «avslutningen på tingenes ordning» (NW), hvor det blant annet var forutsagt at «Menneskesønnen [skulle] komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet» i en tid med vanskeligheter som savnet sidestykke. (Matteus 24: 3—14, 30, 31) Senere skulle «profetordet» også komme til å omfatte de mektige profetiene som den herliggjorte Jesus Kristus åpenbarte for den gamle apostelen Johannes. Vi finner noen av dem i Åpenbaringen 1: 12—16; 5: 5—10; 11: 15—17 og 14: 14, 15.
Gi akt!
6. Hvorfor bør profetordet gjøre større inntrykk på oss som lever nå?
6 Det var tydelig at det profetiske synet gjorde sterkt inntrykk på Peter og dem som var sammen med ham. Hvor mye sterkere inntrykk burde det ikke gjøre på oss! Nå da Menneskesønnen har kommet i sin herlighet og har satt seg på sin herlige Rikets trone i himmelen, er det sannelig på høy tid å ’høre ham’! Vi gjør vel i å gi akt på profetordet, som på «en lampe som lyser på et mørkt sted», og la dets lys skinne i vårt hjerte. — 2. Korinter 4: 6.
7. a) Hvordan understreker Paulus hvor viktige profetiene er? b) Hvorfor bør vi særlig gi akt på dem?
7 Apostelen Paulus understreket også hvor viktig det er å legge seg det profetiske budskap på hjerte. Han skrev til de jødekristne: «Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, da de siste tider [for den jødiske tingenes ordning] er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen.» Det profetord som Jesus talte, hadde kolossalt stor betydning. De som gav akt på det, ville oppnå frelse. «Derfor,» sa Paulus, «må vi så mye mer gi akt på det vi har hørt.» (Hebreerne 1: 1—4; 2: 1) Nå, ved «avslutningen på [hele verdens] tingenes ordning» (NW), har vi enda større grunn til å lytte til Jesu ord. — Matteus 24: 3, 35; jevnfør Jesaja 55: 6—11.
8. På hvilken måte bør profetordet anspore oss, og hvilket utbytte vil vi ha av det?
8 Vi vil få understreke at vår hensikt med å gi akt på profetordet ikke bare bør være å tilegne oss kunnskap. Nei, profetordet bør anspore oss til å handle i samsvar med den kunnskap vi har, og få oss til å gjøre Guds vilje, særlig nå, «i de siste dager». (Jesaja 2: 2, 3) Salmisten sier til Jehova Gud: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» Dette ord gjør det mulig for oss å fortsette å vandre i sannhetens lys og stå i et nært og dyrebart forhold til vår Gud. Det beskytter oss mot å drive tilbake til Satans verden. (Salme 119: 105; Job 29: 3, 4) For å oppnå varig gagn av profetordet må vi framelske en sterk kjærlighet til Bibelen og legge oss hele dens budskap på hjerte. På den måten vil vi bli ansporet til alltid å gjøre Guds vilje og holde oss i hans kjærlighet. — Markus 12: 29—31; 1. Johannes 4: 16; Judas 20, 21.
Profetiske forbilder
9. a) Hvorfor sier vi at Bibelens beretning ikke er død historie? b) Hvilken hevnens dag er beskrevet?
9 Bibelen gir en inngående beskrivelse av det gamle Israels egensindighet. Hvorfor? «Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet.» Dette bør vekke gudsfrykt hos oss, så vi ikke utvikler «et ondt og vantro hjerte, så [vi] faller fra den levende Gud». (1. Korinter 10: 11; Hebreerne 3: 12; Job 28: 28) Bibelens beretning er ikke død historie! Den inneholder profetiske forbilder og uttalelser som viser at Jehova Gud igjen kommer til å ta hevn, men i langt større målestokk enn på det frafalne Israels tid. Det at Gud straffet det frafalne folket i 607 f.Kr. og igjen i 70 e.Kr., er forbilder på hvordan hans brennende vrede om kort tid kommer til å bli utøst, særlig over kristenheten. Vi gjør vel i å gi akt på profetordet! — Jeremia 7: 28, 32—34; Matteus 24: 3—22.
10, 11. a) Hvilken sammenligning hjelper oss til å forstå at vi lever i de «siste dager»? b) Hvordan har særlig kristenhetens sekter oppfylt profetiene?
10 Det er ingen tvil om at vi har kommet inn i de «siste dager» for Satans verdensherredømme. Vi trenger bare å sammenligne verden i vår tid med apostelen Paulus’ ord i 2. Timoteus 3: 1—5, 13 for å innse det. Og særlig blant kristenhetens forvirrede sekter finner vi mennesker som ’har gudsfrykt i det ytre, men fornekter dens kraft’. De har ikke noe ekte frelsesbudskap. — Jevnfør Matteus 7: 21—23.
11 Den beskrivelsen Jehovas profet kom med, passer godt på de mange sektene i kristenheten: «To onde ting har mitt folk gjort: De har gått bort fra meg [Jehova Gud], kilden med levende vann, og de har hogd seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.» (Jeremia 2: 13) Hvor sant er det ikke at kristenhetens sekter har forlatt den suverene Herre, Jehova, og de rettferdige prinsippene i hans Ord! De vil ikke engang nevne hans navn. De har i stedet hogd seg «sprukne brønner» ved at de har vendt seg til menneskers filosofier og teorier og støttet verdens politikk. I mange land må kirkene stenge på grunn av manglende oppslutning fra folket, som ikke finner noe forfriskende sannhetens vann i dem. Men blant dem som trofast tjener Jehova, finnes det rikelig med åndelig forfriskende vann. — Jesaja 55: 1, 2; 65: 13, 14.
Hva verdens ledere sier
12. Hvorfor er det nytteløst å sette sin lit til jordiske ledere?
12 Det er ikke bare Bibelen som snakker om en forestående verdensødeleggelse. De forente nasjoners nåværende generalsekretær har erklært at vi for første gang i menneskenes historie «vakler mellom katastrofe og fortsatt tilværelse». I et memorandum som ble skrevet så tidlig som i 1958, sa tidligere president Harry Truman i USA: «Nå står vi overfor en fullstendig tilintetgjørelse. . . . Tilintetgjørelsen ligger i hvert fall like foran oss, med mindre verdens store ledere forhindrer det.» Men har verdens «store ledere» tatt skritt for å forhindre total tilintetgjørelse i de 26 årene som har gått? Nei, de bruker nå over sju millioner kroner pr. minutt på de mest djevelske ødeleggelsesvåpen. Salmisten skrev om slike «store ledere»: «Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe.» — Salme 146: 3.
13, 14. a) Hvilket falskt håp har de religiøse ledere vist til? b) Hva er ifølge Jesaja det sanne håp?
13 Det står ikke i nasjonenes makt å gjøre noe med denne tragiske situasjonen. De forente nasjoner har vist seg å være et forum for stridigheter snarere enn et organ for fred og sikkerhet. Både pave Paul VI og pave Johannes Paul II har talt i FN under utfoldelse av stor pomp og prakt. Begge erklærte at organisasjonen er menneskehetens ’siste håp om enighet og fred’. Men er den det?
14 I sitt profetiske ord taler Jehova om det virkelige håp. Han lot Jesaja forutsi at det skulle bli født en sønn som skulle bli «Fredsfyrste». Det er Kristus Jesus, som kong David var et forbilde på. Profetien sier videre om Jesus: «Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og til evig tid. [Jehova], Allhærs Gud, skal gjøre dette i sin brennende iver.» (Jesaja 9: 6, 7) Men hvordan skal Jehova innføre ’fred uten ende’ i sin brennende iver?
«Guds rike er nær»
15. Hvordan understreket Jesus håpet om Riket?
15 En som er større enn David, Jesus Kristus, forutsa de totale krigene i det 20. århundre og den nød og elendighet som de ville medføre. Han forutsa de forferdelige tingene som har kommet over jorden, og den angst og fortvilelse de har medført. Så sa han: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær. . . . Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at Guds rike er nær.» (Lukas 21: 10, 11, 25—31) Guds rike! Her har vi løsningen på menneskenes problemer. Har vi ikke bedt om at Riket må komme? Jesus lærte oss jo å gjøre det. Han sa: «Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» — Matteus 6: 9, 10.
16. I hvilken forstand er Guds rike «nær»?
16 Profetordet sier oss at «Guds rike er nær». Men i hvilken forstand? Guds profet Daniel forklarer det. Etter å ha beskrevet de jordiske riker eller regjeringer i «endetiden» sier han: «På den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.» (Daniel 12: 4; 2: 44) Så jorden kommer ikke til å gå til grunne i et kjernefysisk holocaust som ødelegger alt menneskelig liv. Nei, Guds rike skal fjerne onde mennesker og nasjoner fra jorden og danne en varig, verdensomfattende regjering på ’Fredsfyrstens’ skulder. — Jesaja 9: 6.
Gud tar hevn
17. Hva kommer ropet «fred og sikkerhet» til å være signalet til?
17 Bibelens profetier retter søkelyset mot vår tid. De viser oss hva som ligger umiddelbart foran oss. «Alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir.» (Romerne 15: 4) Profetordet omtaler menneskenes ’siste håp om fred’, FN, som et skarlagenrødt dyr. Det kan nok være at organisasjonen dikter opp en eller annen form for en vaklende fred og deltar i ropet: «Fred og sikkerhet!» — i samsvar med dens charter og som en oppfyllelse av profetien i 1. Tessaloniker 5: 3 (NW). Men så vil Jehova lede utviklingen slik at FNs militaristiske «horn» ødelegger den falske religion, «Babylon den store», som kristenhetens sekter er den mest daddelverdige del av. Men når disse «horn» vender seg mot Lammet, Jesus Kristus, ved å angripe Jehovas fredselskende vitner, vil Guds domsfullbyrdelses sverd bli svingt over disse nasjonene og deres hærer, og «de skal på ingen måte unnslippe». — Åpenbaringen 17: 3—6, 12—17.
18. a) Hva kommer ifølge profetordet til å skje med de nasjonene som angriper Guds folk? b) Hva kommer Gud til slutt til å gjøre?
18 Nasjonenes atomvåpen vil ikke kunne beskytte dem i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag», Harmageddonslaget. (Åpenbaringen 16: 14, 16) Hvis disse masseødeleggelsesvåpnene i det hele tatt blir brukt, vil de bare bidra til at nasjonene tilintetgjør hverandre. På den tiden da den gode Josjafat var konge i Juda, nærmet fiendtlige hærer seg for å angripe Guds tilsynelatende forsvarsløse folk. Men da sa Jehova til dem gjennom sin profet: «Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren; for dette er ikke deres kamp, men Guds.» Jehova sørget for at fienden ble utsatt for bakholdsangrep, slik at de ’gav seg til å utrydde hverandre’. Ingen slapp unna. (2. Krønikebok 20: 15—23; jevnfør Dommerne 7: 22; Esekiel 38: 21—23; Sakarja 14: 13.) Det endelige utfall vil bli ledet av Guds «Kongenes Konge» og hans englehærer, som vil tilintetgjøre samtlige av sine fiender. Satan og hans demoner vil bli kastet i avgrunnen. — Åpenbaringen 19: 11—16, 21; 20: 1—3.
19. a) Hva kan vi lære av 1. Mosebok 18: 23—33? b) Hvem er de eneste som vil bli bevart gjennom den ’store trengsel’?
19 Men er det ikke forferdelig at Jehova skal tilintetgjøre hele denne verdensordning for aldri mer å la den gjenoppstå? Noen føler det kanskje som Abraham gjorde med hensyn til Sodoma. De mener at «han som er hele jordens dommer» ikke bør fjerne hele verdensordningen hvis det finnes 50 eller 45 eller 30 eller 20 eller så få som ti rettferdige der ute i verden. (1. Mosebok 18: 23—33) Men profetordet gjør det helt klart at Satans verden er tvers igjennom urettferdig, og at den kommer til å bli fullstendig utslettet. (Jeremia 25: 31—33; Sefanja 3: 8) Det eneste «kjød» som blir frelst gjennom den ’store trengsel’, blir, som Jesus sa, hans innviede, utvalgte salvede og deres medarbeidere, som blir sammenlignet med sauer. Ingen andre blir regnet for å være rettferdige i Jehovas øyne. — Matteus 24: 21, 22, NW; 25: 31—33, 46; Johannes 10: 16; Habakkuk 3: 1, 2, 12, 13.
20. Hva må vi som Jehovas vitner være beredt til å gjøre nå i de siste dager?
20 Jehovas profetord «jager mot» sin endelige oppfyllelse. Vi bør ’vente på det’. (Habakkuk 2: 3) La oss derfor som Jehovas vitner frimodig kunngjøre «en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud» og i likhet med Jesu apostler frimodig trøste dem som sørger, med frelsens budskap. (Jesaja 61: 1, 2; Apostlenes gjerninger 4: 8—13, 18—20) La oss også gi akt på Jesu ord: «Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» — Lukas 21: 34—36.
Hva vil du svare?
◻ Hva kan vi lære av 2. Peter 1: 16—19 og lignende skriftsteder?
◻ Hvilket utbytte har vi av å ’gi akt på profetordet’?
◻ Hva er ifølge profetiene nær, og hvorfor trenger vi ikke å frykte?
◻ Hva bør vi gjøre nå da Guds «dag med gjengjeld og straff» nærmer seg?
[Bilde på side 20]
«Dette er ikke deres kamp, men Guds»