Det eneste sanne tempel hvor en kan tilbe
«Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans pakts ark ble sett i hans tempel.» — Åpb. 11: 19.
1. Hvordan blir nyheter om det som skjer i verden, spredt i dag?
I DAG kommer det så mange nyhetsmeldinger fra alle jordens kanter at alminnelige mennesker ikke er i stand til å holde seg orientert om alt sammen. Det blir sendt ut så mange forskjellige nyhetsmeldinger at det kan virke helt forvirrende. Alt som skjer i verden i dag, blir dekket av slike massemedier som blad, aviser, telegraf, telefon, radio og fjernsyn.
2. Hvilken viktig nyhet har disse moderne massemedia oversett?
2 Det er imidlertid en meget viktig nyhet som alle disse massemedia overser. Det er en nyhet som fortjener vår udelte oppmerksomhet. Den dreier seg om en begivenhet som har inntatt sin plass i den rekken av begivenheter som menneskeheten har vært vitne til siden det bemerkelsesverdige året 1914, i en tid som har vært preget av internasjonale kriger og politiske omveltninger. Tidspunktet for kunngjøringen av denne usedvanlige begivenheten ble på forhånd fastsatt til det 20. århundre av vår tidsregning. I en inspirert historisk beretning som ble skrevet på forhånd, det vil si, i en guddommelig profeti, ble den forutsagt og beskrevet for oss for nesten 1900 år siden. Når vi nå leser denne profetiske beretningen, kan vi se den forbindelse denne nyheten har med de begivenheter som har inntruffet i verden.
3. Hvor finner vi denne nyhetsmeldingen, og hva går den ut på?
3 Vi finner denne nyhetsmeldingen i Bibelens siste bok, Åpenbaringen, kapittel 11, versene 15 til 19. Det står der: «Og den sjuende engel blåste, og høye røster lot seg høre i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet. Og de tjuefire eldste, som sitter for Guds åsyn på sine troner, falt på sitt åsyn og tilba Gud og sa: Vi takker deg, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge. Og hedningene [nasjonene, NW] er blitt vrede, og din vrede er kommet, og den tid da de døde skal dømmes, og da du skal lønne dine tjenere profetene og de hellige og dem som frykter ditt navn, de små og de store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden. Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans pakts ark ble sett i hans tempel, og det kom lyn og røster og tordener og jordskjelv og svært hagl.»
4. a) Hva kan sies angående Rikets herredømme over verden? b) Hva representerer ’arkens’ nærvær i tempelhelligdommen?
4 Hvilken kommentar fortjener denne profetiske nyhetsmeldingen å få i dag? Jo, denne: Trass i den kamp som er blitt utkjempet siden 1914 mellom de demokratiske og de diktatoriske blokker av nasjoner for å oppnå verdensherredømme over menneskene, har den evige, allmektige Gud, Jehova, tatt sin store makt og begynt å herske som konge siden dette året, 1914. I det året tilfalt «kongedømmet over verden . . . vår Herre [Gud] og hans salvede», det vil si, Jesus Kristus, Guds Sønn. Den allmektige Gud, Jehova, har som den som nå er i besittelse av «kongedømmet over verden», kommet til sin tempelhelligdom. Hans nærvær på dette hellige sted ble symbolisert ved den hellige gjenstand som kalles «hans pakts ark». Den kristne apostelen Johannes, som så denne ’arken’, forteller ikke hvor stor den var, og hvilken form den hadde, men den representerte Herren Guds nærvær, den Gud som det ikke er mulig for oss å se og gi en fullstendig beskrivelse av. Denne symbolske «ark» er den ark som har tilknytning til den «nye pakt» som Gud har inngått med mennesker, den pakt som trådte i kraft i året 33 e. Kr.
5. Hva er et tempel, og til hvilket tempel må mennesker av alle nasjoner komme og tilbe hvis de skal oppnå evig liv?
5 Historiske beretninger viser at et tempel er en bygning eller et sted som er innvigd til tilbedelsen av én eller flere guddommer. Den symbolske «pakts ark» befinner seg i Jehova Guds, den Allmektiges, tempelhelligdom. Det er til dette Guds tempel mennesker av alle nasjoner må komme for å tilbe Gud i enhet, også alle de som det vil være nødvendig å oppreise fra de døde i den lovte oppstandelse av rettferdige og av urettferdige. (Åpb. 11: 18; Ap. gj. 24: 15) Dette er den eneste måten hvorpå mennesker av alle nasjoner kan oppnå evig liv på jorden, som vil bli omdannet til et paradis. De må anerkjenne og tilbe og tjene den Gud som har «kongedømmet over verden», og som vil herske som konge i sin tempelhelligdom for evig og alltid. — Åpb. 11: 15.
6, 7. Hvilket spørsmål oppstår med hensyn til den tilbedelse som paradisets innbyggere utøver i dette tempel, og hva sa Salomo om det sted hvor Gud bor?
6 Vil det at denne tilbedelsen skal utøves på en paradisisk jord, bety at menneskene ikke skal komme til himmelen? Hvis de ikke skal det, hvordan kan de da komme til Guds tempel, ettersom Åpenbaringen 11: 19 omtaler det som «Guds tempel i himmelen»? Det er på sin plass å stille dette spørsmålet i denne forbindelse, men stiller vi det fordi vi forestiller oss Guds tempelhelligdom som en bygning i himmelen med vegger og en inngang? La oss undersøke hva en fremtredende tempelbygger i det 11. århundre før vår tidsregning sa da han innvigde et tempel. Denne tempelbyggeren var den vise kong Salomo, som bygde det første tempel i sitt slag på Moria berg i Jerusalem. Henvendt til Gud sa Salomo:
7 «Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, himlene og himlenes himler rommer deg ikke; hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygd!» — 1 Kong. 8: 27.
8. Hvor sto paktens ark, hva representerte den, og hva var derfor det Aller-helligste et bilde på?
8 I den tempelhelligdom som kong Salomo bygde, ble det innerste rommet kalt det Aller-helligste, og det var en fullstendig kubus, idet det var 20 alen langt, 20 alen bredt og 20 alen høyt. Det var stort nok til å kunne romme den jordiske, bokstavelige «[Jehovas] pakts-ark», den ark som inneholdt de to steintavler som Guds finger hadde skrevet De ti bud på. (1 Kong. 6: 19, 20; 8: 6—9; 2 Mos. 34: 1, 27, 28; 40: 20) Men dette innerste rommet eller det Allerhelligste i templet var ikke stort nok til at Jehova Gud, han som er himmelens og jordens Skaper, kunne være personlig tilstede der. Det var foran den hellige pakts ark at Guds yppersteprest sprengte blodet fra de syndoffer som ble frambåret hvert år på soningsdagen. På denne måten representerte arken Jehova Guds trone i himmelen. I samsvar med dette er det Aller-helligste i templet, hvor arken sto, et bilde på den del av de uendelige himler hvor Gud har sin hellige bolig. Den plassen er stor nok til å kunne romme ham.
’Teltet’ eller ’tabernaklet’
9. Etter hvilket mønster ble Salomos tempel bygd, og hvem gikk inn i de forskjellige avdelinger i denne konstruksjonen?
9 Den tempelhelligdom som kong Salomo bygde, hadde som mønster det hellige telt eller tabernakel som profeten Moses reiste i ørkenen ved Sinai berg i Arabia. Dette tabernakel hadde to avdelinger, som var atskilt fra hverandre ved det innerste forheng. Den første avdeling, som prestene kom inn i når de gikk gjennom det ytre forheng, som skilte denne avdelingen fra forgården, ble kalt det Hellige. Den innerste avdeling, som ypperstepresten kom inn i når han gikk gjennom det innerste forheng, ble kalt det Aller-helligste. Når ypperstepresten gikk inn i det Aller-helligste, hadde han med seg et røkelseskar for å fylle det Aller-helligste med røkelse. Dette skulle gjøres før ypperstepresten sprengte blodet av de offer som var blitt frambåret på soningsdagen, foran paktens ark, som var kledd med gull. Den kristne apostelen Paulus beskriver dette i Hebreerne 9: 2—10 og sier:
10. Hvilke gjenstander inneholdt disse avdelingene ifølge Hebreerne 9: 2—10, og hvem gikk inn i disse avdelingene, og når?
10 «Der ble laget et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene: dette kalles det Hellige. Og bak det annet forheng var det telt som kalles det Aller-helligste, som hadde et røykoffer-alter [røkelseskar, NW] av gull og paktens ark, som var kledd rundt om med gull, og i denne var en gullkrukke med manna og Arons [yppersteprestens] stav, som hadde blomstret, og paktens tavle, og over den herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen; men om disse ting skal vi ikke nå tale stykke for stykke. Men da nå dette er laget således, går prestene alltid inn i det forreste telt når de utfører sin tjeneste; men i det annet telt går bare ypperstepresten inn en gang om året, ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets forseelser, idet den Hellige Ånd herved gir dette til kjenne at veien til helligdommen ennå ikke er åpenbart så lenge det forreste telt ennå står, for dette er et bilde inntil den nåværende tid, . . . tiden . . . til å sette alt i rette skikk.»
11. Var dette «telt» et bilde på noe som hadde vært før, eller på noe framtidig?
11 Vi bør være oppmerksom på at skribenten sier at det hellige telt som ble reist av profeten Moses, var et «bilde inntil den nåværende tid». Da dette ble skrevet, var «den nåværende tid» omkring år 61 e. Kr., det vil si ni år før templet i Jerusalem ble ødelagt av de romerske hærer i år 70 e. Kr. Det var også 28 år etter Jesu Kristi død, oppstandelse og himmelfart. Det telt som profeten Moses reiste, var derfor et «bilde» på noe framtidig og ikke på noe som hadde vært før hans tid. På ypperstepresten Elis tid ble dette forbilledlige «telt» kalt et «tempel». (1 Sam. 1: 9; 3: 3; se også 2 Samuel 22: 7; Salme 18: 7; 27: 4.) Det telt eller tempel som ble oppført av Moses, var således ikke et bilde på et tempel som hadde eksistert før Moses’ tid.
12. Hadde trofaste vitner for Jehova som levde før Moses, bygd templer på jorden, og hadde Jehova selv et tempel i himmelen på det tidspunkt?
12 Når vi gransker tiden før Moses’ tid, finner vi ingen beretning om at trofaste tilbedere av Jehova Gud, ikke engang en slik mann som Melkisedek, som var «konge i Salem, den høyeste Guds prest», bygde noe tempel på jorden. (Heb. 7: 1; 1 Mos. 14: 18—20) Selv om slike trofaste vitner for Jehova Gud som Abel, Noah, Abraham, Isak, Jakob og Job frambar offer for Gud, bygde de ikke noe tempel for ham. Hadde så Jehova Gud et tempel i himmelen, selv om han ikke hadde noe bokstavelig tempel på jorden? Nei, det vil si, ikke et slikt tempel som det som ble billedlig framstilt ved det telt som Moses reiste, og det tempel som kong Salomo bygde.
13. Hvorfor var det ikke behov for noe tempel ved avslutningen på den sjette skapelsesdag, og hvordan skal vi forstå henvisninger til Jehovas tempel i de profetiske skrifter?
13 Da Jehova Gud skapte Adam og Eva som to fullkomne mennesker og satte dem i Edens hage, var det ikke behov for et slikt tempel i himmelen. Hvorfor ikke? Fordi det den gang, etter at Gud hadde skapt den fullkomne mann og den fullkomne kvinne ved slutten av den sjette skapelsesdag, ikke fantes synd i hele skaperverket, hverken i himmelen eller på jorden. Beretningen sier at Gud «så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt». Det var ikke nødvendig at Gud hadde en yppersteprest som frambar syndoffer, og det var heller ikke nødvendig med et alter i en tempelforgård som et slikt syndoffer kunne ofres på. (1 Mos. 1: 26—31; 2: 7—24) Slike henvisninger til et tempel som den vi finner i Salme 11: 4, Mika 1: 2 og Habakuk 2: 20, var profetiske og ble skrevet etter at Moses hadde reist tabernaklet, og etter at Salomo hadde bygd templet i Jerusalem. De var et bilde på et åndelig tempel som ennå ikke var blitt til.
14. Hvorfor spør vi om Jehovas virkelige tempel ble til på pinsedagen i år 33 e. Kr.?
14 Når ble da det virkelige tempel til, det tempel som var blitt forbilledlig framstilt ved det telt som Moses hadde reist, og det tempel som Salomo hadde bygd? Var det på pinsedagen i år 33 e. Kr, da den kristne menighet eller kirke ble grunnlagt? Grunnen til at vi stiller dette spørsmålet, er at apostelen Paulus skrev til den kristne menighet på hans tid og sa: «Vet I ikke at I er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i eder? Om noen ødelegger Guds tempel, ham skal Gud ødelegge; for Guds tempel er hellig, og det er I.» (1 Kor. 3: 16, 17) Disse ordene kunne få en til å trekke den slutning at det telt Moses reiste, og de templene som ble bygd i Jerusalem av kong Salomo og stattholderen Serubabel og kong Herodes den store, var et bilde på den kristne menighet som et symbolsk tempel. Men er dette tilfelle? Hvordan besvarer Paulus selv dette spørsmålet?
15. Hva sier Hebreerne 9: 11, 12 om Jesus Kristus som yppersteprest?
15 La oss gå tilbake til Hebreerne, kapittel 9, og lese videre fra vers 11. Paulus kommer her med følgende forklaring: «Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennom det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning, og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, én gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning [oppnådde en evig utfrielse for oss, NW].» — Heb. 9: 11, 12.
16. Gikk Jesus på den jødiske soningsdag inn i det Aller-helligste i templet i Jerusalem med sitt eget blod eller gikk han inn i et tempel som besto av den kristne menighet?
16 Jesus Kristus døde ikke som et offer på den jødiske soningsdagen (10. tisjri), og han gikk ikke inn i det Aller-helligste i Herodes’ tempel i Jerusalem med sitt eget blod. Han kunne ikke gjøre det. Han var ikke en levittisk yppersteprest. Det var Kaifas som var jødisk yppersteprest på det tidspunkt, og han gikk inn i det Aller-helligste i templet i Jerusalem på soningsdagen med blodet av en ung okse og en geit. Men det gjorde ikke Jesus Kristus. Hvilken ’helligdom’ var det så han gikk inn i med sitt eget blod? Det var ikke den kristne menighet på jorden, for den var ennå ikke blitt grunnlagt da Jesus ble oppreist, og heller ikke da han fór opp til himmelen ti dager før pinsedagen i år 33 e. Kr. Hva var så den «helligdommen» som Jesus Kristus gikk inn i før denne pinsedagen? Vi vender oss igjen til Hebreerne, kapittel 9, og lar Paulus besvare dette spørsmålet.
17. Hvilken helligdom var det Jesus Kristus ifølge Hebreerne 9: 23, 24 gikk inn i som yppersteprest?
17 Han sier: «Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved dette, men de himmelske ting selv ved bedre offer enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et bilde av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.» — Heb. 9: 23, 24.
Det virkelige tempel blir til
18, 19. a) Hvordan bor Gud i dette virkelige Allerhelligste, som Jesus Kristus gikk inn i? b) Hva var det som skilte Jesus Kristus fra det himmelske Aller-helligste, og hvordan blir dette billedlig framstilt ifølge Hebreerne 6: 18—20?
18 Vi er takknemlig for at Paulus forteller oss at den helligdommen som den oppstandne Jesus Kristus gikk inn i med verdien av sitt eget offerblod, ikke var en helligdom på jorden hvor noen få av hans disipler var, men at den var «selve himmelen», der hvor Gud virkelig bor, og ikke bare et sted hvor han bor ved sin ånd. Dette virkelige tempel besto imidlertid ikke bare av denne «helligdommen», «selve himmelen». Hvorfor ikke? Fordi det jordiske telt og de templene som var gjort med hender, og hvor Gud bodde ved sin ånd, ikke bare besto av det Aller-helligste. Det Aller-helligste var bare det innerste rom i disse jordiske bygninger, og det var atskilt fra den første avdeling ved et forheng. (Matt. 27: 50, 51) Dette innerste forheng var et bilde på Jesu kjød, på hans menneskelige liv, som han måtte ofre for å kunne komme inn i det himmelske Aller-helligste. Paulus sier angående sitt håp:
19 «Vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss, det vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget, hvor Jesus gikk inn som forløper for oss, idet han ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.» — Heb. 6: 18—20.
20. Hva var det som skilte det Hellige fra forgården og hvilken gjenstand av kobber sto i denne forgården?
20 Vi husker at den første avdeling i templet eller tabernaklet ble kalt det Hellige, og at den var atskilt fra forgården utenfor tempelhelligdommen ved et forheng eller teppe. I denne forgården og foran (eller øst for) tempelhelligdommen sto det et stort kobberalter.
21. Hvilket alter har de jødiske prester ikke rett til å spise av, og hvis offer har tilknytning til dette alter?
21 I likhet med selve tempelhelligdommen var dette alteret et bilde på noe. Apostelen Paulus viser dette når han taler om forskjellen mellom de jødiske prester og Kristi døpte disipler. Han sier: «Vi har et alter som de ikke har rett til å ete av de som tjener ved teltet; for de dyr hvis blod bæres inn i helligdommen ved ypperstepresten til å sone for synd, deres kropper brennes opp utenfor leiren; derfor led også Jesus utenfor porten [det vil si utenfor Jerusalems port], for at han ved sitt eget blod kunne hellige folket.» (Heb. 13: 10—12) Det kristne alter har derfor noe å gjøre med Jesu menneskelige offer. Men hva er dette motbilledlige alter? Og hva er motbildet til den første avdeling eller det Hellige i det jordiske telt eller tempel? La oss finne ut av det ved hjelp av Bibelen.
22. a) Hva ble billedlig framstilt ved det innerste forheng i templet, og hvordan gikk Jesus gjennom det? b) Hva må derfor alt som er utenfor eller øst for dette forhenget, være et bilde på?
22 Det innerste forhenget mellom det Aller-helligste og det Hellige i templet representerte en skillelinje. Det var et bilde på Jesu Kristi kjød, som han måtte ’gå gjennom’ ved å ofre sitt fullkomne menneskelige liv som et offer, idet han ga avkall på det for alltid. Ettersom det Aller-Helligste, som lå innenfor det innerste forheng, er et bilde på «selve himmelen», hvor Gud virkelig bor og ikke bare er til stede ved sin ånd, må alt som er utenfor dette forhenget (eller øst for det), være et bilde på noe som er her nede på jorden, og ikke på noe som er i de usynlige himler. Det må være noe som har å gjøre med kjødet til dem som tilber og tjener Jehova Gud her på jorden. Dette gjelder også kobberalteret. I forbindelse med Salomos tempel og Herodes’ tempel sto alteret i den indre forgård eller prestenes forgård, hvor ypperstepresten og hans underprester utførte sine plikter i forbindelse med ofringene. Hva var dette alter et bilde på?
Det motbilledlige alter
23, 24. a) Hva sa Jesus da han trådte «inn i verden», angående Guds innstilling til offer og hvorfor? b) Hva ble således tatt bort, og ved hva er de kristne helliget gjennom Kristi offer?
23 Dette viser apostelen Paulus oss i Hebreerne, kapittel 10. Etter at han har beskrevet hvordan Jesus Kristus som Guds yppersteprest gikk inn i selve himmelen for å tre fram for Gud med verdien av sitt eget blod, sier han videre:
24 «For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve bildet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem. . . . for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder. Derfor sier han idet han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme laget du for meg; brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre, Gud, din vilje. Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og hadde du ikke lyst til — og de bæres dog fram etter loven — så har han deretter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet, og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme én gang for alle.» — Heb. 10: 1—10.
25. Hva var det alter som Jesus ble frambåret som et offer på?
25 Det framgår tydelig av dette at det som i motbildet svarer til det kobberalter som sto i templets forgård, er Guds «vilje», hans villighet til å godta et fullkomment menneskelig offer som han hadde gjort i stand, og denne Guds «vilje». var blitt forutsagt ved det som var skrevet i bokrullen. (Sl. 40: 7—9) Gud hadde ikke vært villig til å godta Abrahams sønn Isaks ufullkomne menneskelige offer, men han var villig til å godta sin enbårne Sønns, Jesu Kristi, fullkomne menneskelige offer. Han ville ikke i det uendelige godta de dyreoffer som hvert år ble frambåret på soningsdagen, men i samsvar med sin vilje og hensikt ønsket han et fullkomment menneskelig offer som kunne gjøre soning for menneskenes synder og virkelig «bortta synder». Jesus Kristus kom for å gjøre Guds vilje, og det var på grunnlag av Guds vilje, som på et alter, at frambæringen av Jesu fullkomne menneskelige offer ble godtatt og hans fullkomne menneskelige legeme, som var laget i stand, ble ofret. Dette fullkomne menneskelige offer på Guds alter, hans «vilje», førte virkelig til at Kristi disipler ble helliget. Det er derfor Paulus sier: «Ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme.» — Heb. 10: 10.
26. Hvorfor har ikke de jødiske prester rett til å spise av det «alter» som de kristne underprester spiser av?
26 Dette er også grunnen til at Paulus senere sier: «Vi har et alter som de ikke har rett til å ete av de som tjener ved teltet; . . . derfor led også Jesus utenfor porten, for at han ved sitt eget blod kunne hellige folket.» (Heb. 13: 10—12) Det vil si at vi kristne som er åndelige underprester, har et sonoffer for synder på det alter som representerer Guds «vilje», et offer som de prester som tjener ved Herodes’ tempel i Jerusalem ikke har rett til å spise av fordi de mangler tro på Jehovas sanne yppersteprest, Jesus Kristus, mellommannen for Jehovas nye pakt.
27. Når framstilte Jesus seg selv som et offer, hva ble da til, og hvilken motbilledlig «dag» begynte da?
27 Når framstilte Jesus seg som et fullkomment menneske for å ofre seg selv på Guds alter, hans «vilje», slik det forut var blitt skrevet om i bokrullen? Det var da han framstilte seg for døperen Johannes i år 29 e. Kr. for å bli døpt i Jordan-elven. Det ble da tilkjennegitt at Jehova Gud godtok Jesu offer, for etter at Jesus var blitt døpt i vann, utgjøt Jehova sin hellige ånd over ham og gjorde ham til Kristus eller den salvede, og en røst fra himmelen sa: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» (Matt. 3: 13—17; Joh. 1: 29—34) Det var følgelig på dette tidspunkt at Guds motbilledlige «alter» ble til og det var et antagelig syndoffer på det. Fra da av gikk Jesus Kristus i den motbilledlige forgård for prestene og førte tilsyn med sitt menneskelige offer som skulle frambæres. Den store, motbilledlige soningsdag hadde begynt, og Jesus Kristus tjente som Guds yppersteprest ved Guds sanne, åndelige «alter» på en måte som svarte til den tjeneste som den aronittiske yppersteprest i Jerusalems tempel utførte på den årlige soningsdag, den 10. tisjri. — Heb. 8: 1—6.
[Illustrasjon på side 229]
(Se den trykte publikasjonen)
TABERNAKLETS GRUNNPLAN
NORD
VEST
SØR
ØST
DET ALLER-HELLIGSTE
Ark
Forheng
DET HELLIGE
Bord
Røykofferalter
Lysestake
Forheng
Forgård
Kar
Brennofferalter
Port
[Bilde på side 23]
Både Salomos tempel og tabernaklet var et bilde på Guds åndelige tempel — den foranstaltning Jehova har truffet for at mennesker skal kunne tilbe ham på grunnlag av Jesu sonoffer