Vi kan «glede oss alle våre dager»
«Mett oss med miskunn når morgenen kommer, så vi kan juble og glede oss alle våre dager!» — SALME 90: 14.
1. Hvordan viser Jehova at han vil at hans folk skal være lykkelig?
JEHOVA GUD vil at hans folk skal være lykkelig. Han vet at glede er viktig for å kunne være tilfreds og ha god helse. (Ordspråkene 17: 22) I sin kjærlige godhet har Jehova Gud derfor sørget for veiledning som vil hjelpe hans folk til å oppnå glede hvis de anvender denne veiledningen i sitt liv.
2. Hvorfor kan sanne kristne tillitsfullt be om å oppnå glede?
2 Som sanne kristne som må leve i en ugudelig tingenes ordning som er full av stress, kan Jehovas vitner be om å oppnå glede. Glede er en frukt av Guds hellige ånd, og han gir sin ånd til sine trofaste, innviede tjenere når de ber om den. (Lukas 11: 13; Galaterne 5: 22, 23) De kan også med rette gi uttrykk for de samme følelser som dem Guds profet Moses gav uttrykk for i en bønn: «Mett oss med miskunn når morgenen kommer, så vi kan juble og glede oss alle våre dager!» (Salme 90: 14) De som stoler på Jehova, kan ha tillit til at han vil besvare slike oppriktige anmodninger. — 1. Johannes 5: 13—15.
3. Hvilke to grunnleggende faktorer må vi være oppmerksomme på hvis vi skal kunne «glede oss alle våre dager»?
3 Men foruten bønn er det to grunnleggende faktorer vi må være oppmerksomme på hvis vi skal kunne «glede oss alle våre dager». Guds folk i gammel tid ble gjort oppmerksom på dette da de fikk høre om de forbannelser som ville ramme dem hvis de ikke ’adlød [Jehova] og holdt de bud og forskrifter som han hadde gitt dem’, og hvis de ikke ’tjente [Jehova] med glede og av hjertens lyst’. (5. Mosebok 28: 45—47) Hvis vi skal kunne glede oss alle våre dager, må vi derfor 1) adlyde Jehova og 2) tjene ham med glede.
4. a) Hva sørger Jehova for, slik at hans folk kan tjene ham med glede? b) Hvilken del av Bibelen skal vi nå ta for oss, og hva kan det hjelpe oss til?
4 Jehova sørger både for den oppmuntring og den hjelp som hans folk trenger for å kunne tjene ham med glede. I sin gavmildhet har han dessuten tilveiebrakt pålitelig veiledning som hjelper oss til å finne glede. Legg for eksempel merke til hvordan vise ordspråk i visse deler av den bibelske boken Ordspråkene kan gi stor glede. Hvis vi virkelig anvender denne veiledningen i vårt liv, kan det hjelpe oss til å «glede oss alle våre dager».
Glede i familien
5. a) Hva venter Jehova av foreldre? b) Hvilken betydning har det for familielivet at barn viser lydighet?
5 For å oppnå et lykkelig familieliv er det nødvendig å adlyde Gud, å være mottagelig for den veiledning som finnes i hans Ord. Jehova venter for eksempel at foreldre skal gjøre sitt beste for å lære opp barna sine. Faren skal ta ledelsen i dette, men moren bør ha en aktiv andel i det. (Ordspråkene 22: 6; 31: 1) Og hva med barna? Et barn som «ser med spottende blikk på sin far og ikke vil adlyde sin mor», vil det ikke gå godt, og det vil bringe sorg og ikke glede til sine foreldre. (Ordspråkene 30: 17; 17: 21) En forstandig sønn eller datter som lydig tar imot den tukt som gudfryktige foreldre gir ham eller henne, og lever i harmoni med bibelske prinsipper, er til glede og ære for familien. — Ordspråkene 10: 1; 15: 20; 23: 15, 16.
6, 7. a) Hvilken veiledning blir gitt i Ordspråkene 23: 22—25, og hva vil det resultere i når den blir fulgt? b) Hva betyr det å ’kjøpe visdom og ikke selge den’?
6 Gudfryktige foreldre som oppdrar sine barn på en måte som tilskynder dem til å følge en rettferdig handlemåte, har grunn til virkelig å glede seg. Bibelen sier om dette: «Hør på din far, som gav deg livet, og ringeakt ikke din gamle mor! Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom, tukt og forstand! Den rettferdiges far kan sannelig juble, den som har en klok sønn, blir glad. Vær til glede for din far og din mor, la henne som fødte deg, juble.» — Ordspråkene 23: 22—25.
7 Et forstandig barn vil gi akt på sin kristne fars åndelige veiledning og vil ikke ignorere det dets gudfryktige mor sier, selv om hun er blitt gammel. Når alt kommer til alt, kan en ansvarsbevisst voksen fortsatt lære noe av sine gamle foreldre. Formaningen om å ’kjøpe visdom og ikke selge den’ innebærer helt tydelig å holde fast ved sanne prinsipper og la seg veilede av dem. Et barn med en rettferdig innstilling vil ikke gi avkall på sannheten til fordel for fornøyelser, rikdom eller ære. I en familie hvor alle familiemedlemmene holder fast ved Jehova, vil det herske varig glede. — 5. Mosebok 10: 20, 21.
Bevar gleden trass i overtredere
8, 9. Hvordan kan guddommelig visdom beskytte oss mot overtredere, slik det fremgår av Ordspråkene 2: 10—14?
8 Når vi adlyder Jehovas veiledning, hjelper det oss til å bevare gleden under forskjellige omstendigheter. Ved å legge guddommelig visdom for dagen kan vi for eksempel finne beskyttelse mot overtredere. Bibelen sier: «For du får visdom i hjertet, og kunnskap skal gjøre deg glad. Omtenksomhet [tenkeevnen, NW] skal vokte deg og innsikt bevare deg. Den skal berge deg fra den onde vei, fra folk som taler galt og vrangt, fra dem som forlater de retter stier og vandrer på mørkets veier. De gleder seg når de gjør ondt, og jubler over det gale og vrange.» — Ordspråkene 2: 10—14.
9 Jehova godkjenner dem som verdsetter sann visdom og lar sitt hjerte bli påvirket av den. De unngår forstandig å omgås dem som «taler galt og vrangt», som taler i strid med det som er sant og rett. En rett tenkeevne og sann innsikt vil beskytte oss mot dem som forkaster guddommelig visdom, som finner glede i onde gjerninger, og som forsøker å forderve andre. — Jevnfør Ordspråkene 4: 16.
10. Hvordan blir en ond manns synder en felle for ham?
10 Det kan nok hende at en overtreder ’gleder seg når han gjør ondt’, men hvem har sann glede? Et annet ordspråk sier: «En ond manns synder blir en felle for ham, men den rettferdige kan juble og glede seg.» (Ordspråkene 29: 6) Ja, slik går det gjerne en ond mann. Den ene synden kan trekke den andre med seg, og han kan uventet bli rammet av ulykke. Han planlegger kanskje å bringe en annen til fall, men opplever så at hans onde plan slår tilbake på ham selv. I det gamle Israel kunne det hende at et ondsinnet vitne forsøkte å føre en uskyldig person i døden ved å vitne falskt mot ham. Men hvis hans onde plan ble oppdaget, ville han selv lide døden. — 5. Mosebok 19: 16—21.
11. Hvorfor kan den som har en rettferdig innstilling, «juble og glede seg»?
11 Hvor mye bedre går det ikke den rettferdige! Han legger verken onde planer mot sin neste eller praktiserer synd. Han unngår derfor å begå synder som blir en felle for ham, og opplever ikke de vanskeligheter som en urett handlemåte fører til, eller den straffen som blir følgen når hans onde planer blir avslørt. Den som har en rettferdig innstilling, kan derfor «juble og glede seg». For det første er han ikke plaget av dårlig samvittighet. Dessuten har han Guds gunst, for «den som farer vill, er en styggedom for [Jehova], men med de rettsindige har han samfunn». — Ordspråkene 3: 32.
Skal vi glede oss når det går dårlig med en fiende?
12. Hvordan bør en kristen reagere hvis det går dårlig med en fiende, og hvorfor?
12 Hvordan bør en kristen reagere hvis det går dårlig med en fiende? «Gled deg ikke når din fiende faller,» sier et annet ordspråk, «du skal ikke juble når han stuper.» Hvorfor ikke? «For at [Jehova] ikke skal se det med mishag og vende sin vrede fra ham.» (Ordspråkene 24: 17, 18) Dette utelukker at en kristen viser skadefryd når en fiende blir rammet av en ulykke. Ettersom det vil være galt å ønske ulykke over en fiende bare for sin egen tilfredsstillelses skyld, vil den som gjør det, måtte stå til regnskap overfor Jehova for sin synd. Gud kan for den saks skyld lese hva som bor i et menneskes hjerte, og vet derfor om det hvis vi i hemmelighet gleder oss over et annet menneskes ulykke. Selv om en slik urett innstilling kan holdes skjult for andre mennesker, vet Jehova om den. Han sier: «Meg hører hevn og gjengjeldelse til.» (5. Mosebok 32: 35, EN; Hebreerne 10: 30) Gud kan derfor straffe den som er skadefro, på en eller annen måte. — Jevnfør Ordspråkene 17: 5.
13. Hva betyr Ordspråkene 11: 10?
13 På den annen side sies det også: «Går det godt for de rettskafne, jubler byen, går de onde til grunne, er gleden stor.» (Ordspråkene 11: 10) Hvordan skal dette forstås? Rettskafne mennesker er vanligvis godt likt, og de gjør andre glade. Men ingen er glad i «de onde». «Den som er hardhjertet, skader seg selv.» (Ordspråkene 11: 17) Når onde mennesker dør, sørger folk i sin alminnelighet ikke over det, og når Jehova utrydder slike overtredere, er det absolutt ingen som vil sørge over det. Det vil tvert imot vekke glede at de er blitt fjernet. Oppfører vi oss slik at det får andre til å glede seg eller ’juble’?
Glede i hjertet en velsignelse
14. I hvilken forstand kan vi «glede oss alle våre dager» når vi adlyder Jehova?
14 Når vi adlyder Jehova, kan vi «glede oss alle våre dager». Som allerede nevnt bidrar det at Guds veiledning blir fulgt, til lykkelige forhold mellom foreldre og barn. Vi blir beskyttet mot overtrederes dårlige innflytelse når vi godtar Jehovas veiledning. Hans veiledning gjør oss også glade. Når vi holder fast ved Jehovas veiledning, vil det dessuten hjelpe oss til å unngå å få en urett innstilling til de ondes ulykke. På den måten vil vi kunne bevare vår glede. Ja, når vi adlyder Jehova Gud, vil vi ha glede i hjertet. Dette er i seg selv en velsignelse.
15. Hva bør vi gjøre i stedet for å la ’bekymringer’ gjøre oss «tung om hjertet», og hvorfor?
15 Den vise kong Salomo sa: «Glede i hjertet gjør ansiktet vennlig, men hjertesorg gjør sinnet nedtrykt.» (Ordspråkene 15: 13) Ja, glede og sorg gjenspeiler seg i et menneskes ansikt. Vi kan naturligvis ha mange bekymringer som kan gjøre oss svært bedrøvet. «Bekymring gjør mannen tung om hjertet,» sier et annet ordspråk, «gode ord gjør ham glad.» (Ordspråkene 12: 25) I stedet for å la ’bekymringer’ gjøre oss «tung om hjertet» og bedrøvet er det forstandig av oss å holde oss nær til Jehova ved å meditere over hans inspirerte Ord som er et forråd av gode ting. Dette kan bringe gleden tilbake i et bedrøvet, men rettferdig hjerte.
16. a) I hvilken forstand gir et godt budskap «marg i ben»? b) Hvordan bør vi betrakte overstadig munterhet selv om «glede i hjertet gir god helse»?
16 Salomo sa også: «Lysende øyne skaper glade sinn [gleder hjertet, EN], godt budskap gir marg i ben.» (Ordspråkene 15: 30) Godt budskap «gir marg i ben», det vil si at hele kroppen får kraft og styrke, og glede i hjertet gjenspeiler seg i strålende øyne. Mens depresjon eller «mismot» har en dårlig innvirkning på fysikken, gir ’glede i hjertet god helse’. (Ordspråkene 17: 22) Det er tydelig at en ikke til stadighet skulle være overstadig munter, for Salomo sa om latteren: «’Den er tåpelig’, og om gleden: ’Hva skal den tjene til?’» (Forkynneren 2: 2) Men det er ingen tvil om at en har gagn av å gjøre Guds vilje med glede i hjertet .
17, 18. a) Hvordan kan en lojal venn sammenlignes med ’olje og røkelse som gleder hjertet’? b) Hvordan har Jesus Kristus vært en himmelsk venn som taler rett ut? c) Hvilket personlig spørsmål blir stilt?
17 Et annet ordspråk peker på noe annet som gir glede, og sier: «Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og oppriktige råd.» (Ordspråkene 27: 9, EN) Akkurat som olje lindrer og røkelse har en behagelig duft, er en lojal venn som gir råd i den hensikt å være til hjelp, til glede for den som får slike råd. Et slikt vennskap gleder hjertet, for de som uttaler seg oppriktig, kan hjelpe hverandre til å gjøre fremskritt, til å foreta korrigeringer og styrke seg på de felter hvor de er svake. Ja, en god venn som tenker og taler oppriktig, kan være til glede.
18 Den herliggjorte Jesus Kristus er en himmelsk venn som taler rett ut, og som sendte budskaper til de sju menighetene som er nevnt i Åpenbaringen, kapitlene 2 og 3. Menighetene ble rost når det var på sin plass, men de fikk også formaninger. Menigheten i Efesos hadde for eksempel ikke lenger den inderlige kristne kjærlighet til Jehova som den hadde hatt i begynnelsen. Men Jesus forsøkte å vekke denne kjærligheten til live igjen. (Åpenbaringen 2: 1—7) Enhver kristen i Efesos som under bønn tenkte over denne himmelske vennens råd og traff tiltak for å rette på det som var galt, kunne fortsette å tjene Jehova med glede. Forstår du hvor du selv kan rette på visse ting, slik at du kan vise din kjærlighet til Jehova Gud ved å utføre en bedre tjeneste for ham’?
Gled deg i den «hellige tjeneste»
19. Hvorfor bør alle som har innviet seg til Jehova, regelmessig dele det gode budskap med andre?
19 Et annet spørsmål er: Tar du helhjertet, regelmessig og med glede del i den «hellige tjeneste [som] er å forkynne evangeliet»? (Romerne 15: 16) Ingen annen virksomhet på jorden i dag er av større betydning enn den. Det er den som i første rekke er årsak til at den kristne menighet er til! (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Alle som er innviet til Jehova Gud, bør derfor regelmessig ha en andel i forkynnelsen av «evangeliet» eller det gode budskap. Aktive forkynnere av Riket har ofte så mange glederike opplevelser og velsignelser i tjenesten for Jehova at de blir tilskyndt til å «juble». — Salme 9: 14; Malaki 3: 10.
20. Hvordan har nidkjære menighetsforkynnere økt sin glede i tjenesten for Jehova?
20 Nidkjære menighetsforkynnere som har store bibelske forpliktelser, øker ofte sin glede ved å forbedre kvaliteten av sin tjeneste for Jehova. Noen kristne familier har dessuten funnet virkelig tilfredshet i å tjene på steder hvor det er stort behov for forkynnere av Riket. Andre har gledet seg over å ta del i heltidsforkynnelsen i visse måneder i året, og noen har vært i stand til regelmessig å ta del i den. Jehova har stort behag i slike oppriktige og helhjertete bestrebelser. — Markus 12: 29, 30.
21. Hva har de som er uteksaminert ved Selskapet Vakttårnets bibelskole Gilead, kunnet glede seg over?
21 Mange kristne menn og kvinner er blitt uteksaminert ved Selskapet Vakttårnets bibelskole Gilead, og de gleder seg over å tjene Jehova forskjellige steder på jorden. De gleder seg over å være heltidsforkynnere som kan hjelpe mange til å lære om Jehova Gud og hans vidunderlige hensikter. Etter å ha tilbrakt over 20 år som misjonær i Vest-Afrika skrev for eksempel en av dem: «Føler jeg at tiden er inne til å slutte og la yngre overta? Nei, når jeg ser de velsignelser og den veksten som Jehovas organisasjon opplever, får det meg til å føle det som Kaleb, som etter at han var blitt holdt i live i over 45 år gjennom ørkenvandringen og inn i det lovte land, sa: Jeg er fremdeles like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min kraft er den samme som da.’ (Josva 14: 11) Til tross for alle ubekvemmeligheter og vanskeligheter har disse årene vært en utmerket opplæring og forberedelse med tanke på framtiden.»
22. Hva er Betel-tjeneste, og hva gav en kvinne uttrykk for?
22 Et annet glederikt privilegium, som står åpent for dem som er kvalifisert, er å tjene ved Betel. Der utføres det et arbeid som har direkte med utgivelsen av bibelsk litteratur og utvidelsen av Rikets interesser å gjøre. De som har dette privilegium, tjener enten som en del av Selskapet Vakttårnets personale ved Betel og på farmene i staten New York eller ved et av Selskapets avdelingskontorer andre steder i verden. En kvinne som begynte sin heltidstjeneste i Sveits i januar 1924, og som nå tjener som medlem av Betel-familien i Forbundsrepublikken Tyskland, skrev: «Jeg har lyst til å takke Jehova for all den godhet han har vist meg ved å la meg leve et lykkelig og rikt liv fylt med vidunderlige muligheter i hans tjeneste.» Ja, hun gleder seg i tjenesten for Jehova.
23. Hvordan kan du vise ut fra Bibelen at de som setter tjenesten for Gud på førsteplassen i sitt liv, har grunn til å glede seg?
23 De som har satt tjenesten for Gud på førsteplassen i sitt liv, har alltid hatt grunn til å glede seg. Det er nok så at deres tilværelse ikke har vært fullstendig fri for de problemer som folk vanligvis har. Men Jehova har støttet dem under deres prøvelser. (1. Korinter 10: 13; 2. Korinter 4: 8, 9) De har klart seg bra fordi «gleden i [Jehova] er deres styrke». (Nehemja 8: 10) Tenk over dette: Moses valgte å «lide vondt sammen med Guds folk» og ble velsignet med store privilegier. (Hebreerne 11: 23—29) Moabittinnen Rut forlot sitt folk og sine guder og valgte å tjene Jehova. Hun ble belønnet med å bli en av Jesu Kristi aner. (Rut 1: 14—17; 4: 13—17; Matteus 1: 1, 5) Både den gudfryktige mannen Simeon og den trofaste kvinnen Anna fikk i sin alderdom den glede å se barnet Jesus i templet fordi de var sterkt interessert i den sanne tilbedelse og regelmessig oppholdt seg der. — Lukas 2: 25—38.
24. På grunnlag av hva kan vi «glede oss alle våre dager»?
24 Vi kan ha tillit til at vi på lignende måte vil få del i store privilegier og velsignelser hvis vi setter tilbedelsen av Jehova og tjenesten for ham på førsteplassen i vårt liv. (Matteus 6: 33) Og selv om vi blir utsatt for vanskeligheter når vi gjør det, vet vi at «alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud». (Romerne 8: 28) Måtte vi derfor være fast bestemt på å adlyde vår himmelske Far og tjene ham med glede. Hvis vi virkelig legger kjærlighet for dagen overfor Jehova, har vi god grunn til å «juble og glede oss alle våre dager»! — Salme 90: 14.
Husker du dette?
□ Hvilke to grunnleggende faktorer må vi være oppmerksomme på hvis vi skal kunne «glede oss alle våre dager»?
□ Hva må foreldre og barn gjøre hvis de skal oppnå glede i familielivet?
□ Hvordan kan de kristne bevare sin glede til tross for overtredernes handlemåte?
□ Hvordan er det en velsignelse å ha glede i hjertet?
□ Hvilke glederike privilegier har vi i Jehovas tjeneste, og hva bør vi derfor være fast bestemt på å gjøre?
[Bilde på side 15]
For å oppnå et lykkelig familieliv må foreldre og barn følge Guds Ords veiledning
[Bilde på side 17]
Når vi er ulykkelige, kan vi gjenvinne gleden hvis vi trofast gjør Jehovas vilje
[Bilde på side 18]
Jehovas trofaste tjenere både før og nå har hatt god grunn til å ’glede seg alle sine dager’