Spørsmål fra leserne

● Antyder Hebreerne 4: 15, hvor det sies at Jesus ble «prøvet», at Gud ikke var sikker på om hans Sønn ville være trofast?

Nei, for det er ikke noe i Bibelen som tyder på at Jehova ikke var sikker på at hans Sønn ville bevare sin ulastelighet. Det er noe helt annet som understrekes i Hebreerne 4: 15, hvor vi leser: «For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.»

Jehova hadde forutsagt at hans Sønn i egenskap av Messias ville bevare sin ulastelighet til tross for de lidelser han ble utsatt for. (Sal. 118: 22; Jes. 53: 3—7, 10—12) Gud hadde gode grunner for å ha tillit til at hans enbårne Sønn, selv om han fortsatt var en skapning med en fri vilje, ville være trofast under prøve.

Ettersom Jehova var sammen med sin Sønn i tusener av år, kom han til å lære ham å kjenne som ingen annen. (Matt. 11: 27; Joh. 10: 14, 15) Gud visste nøyaktig hvilken sinnsinnstilling hans Sønn hadde, og hvordan hans hjertetilstand var. (Rom. 15: 5, NW) Selv om Ordet var den fremste av alle skapninger, ønsket han for eksempel ikke å bli tilbedt, slik som den åndeskapningen som ble Satan, gjorde. (Fil. 2: 5, 6, NW) Til forskjell fra de lovløse englene som gjorde opprør før vannflommen, bestreber Sønnen seg alltid på å behage sin Far. Apostelen Paulus anvender følgelig salmistens ord på ham. Vi leser: «Gud er din trone for alltid, og ditt rikes herskerstav er rettskaffenhetens herskerstav. Du elsket rettferdighet, og du hatet lovløshet.» (Hebr. 1: 8, 9; Sal. 45: 7, 8, NW) Han har dessuten alltid vært interessert i menneskenes beste. (Ordsp. 8: 30, 31) Og han viste gang på gang at han satte sin lit til Faderen, hvis vilje han oppriktig ønsket å gjøre. (Jud. 9; jevnfør Johannes 12: 27, 28.) Også før Jesus ble født som et menneske, kunne Jehova således være sikker på at han ville bevare sin ulastelighet.

Noen har spurt: «Hva så om Jesus hadde syndet?» Men det er i virkeligheten et gagnløst, spekulativt spørsmål. Det er i strid med kjensgjerningene, for han syndet ikke. Jehovas tillit til ham, som gjenspeilte Jehovas fullkomne kunnskap og visdom, ble rettferdiggjort.

Hebreerne 4: 15 henleder vår oppmerksomhet på Jesu kvalifikasjoner som den himmelske Øversteprest. Ved å bli et fullkomment menneske som tilsvarte Adam, og ved å vise sin trofasthet like til døden gav Jesus sitt liv som en løsepenge. (Hebr. 2: 9) Men som menneske opplevde han også den slags prøvelser og skuffelser de mennesker som bestreber seg på å være trofaste, opplever, innbefattet dem som vil bli tatt opp til himmelen som Jesu «brødre» og medregenter. (Hebr. 2: 14—17) Han kunne bli trett, slik som mennesker blir, og han kunne oppleve skuffelser. Han ble dessuten prøvd ved å bli utsatt for lidelser og vanskeligheter. Paulus kunne med rette si at Kristus er «en som er prøvet i alt på samme måte som vi». Jesus ble derved gjort fullkommen eller kvalifisert for sin oppgave som øversteprest. Han ble en som kan «ha medlidenhet med oss i var svakhet». Andre øversteprester måtte frembære offer for sine egne synder, men Kristus var som Øversteprest «uten synd». Fordi han ble kjøtt og blod i likhet med oss, kan han imidlertid «vise mildhet» mot oss. — Hebr. 4: 15, 16; 5: 1, 2, 8; 7: 28.

Det som sies i Hebreerne 4: 15, bør derfor være til oppmuntring for oss. Det viser ikke at Gud manglet tillit til sin Sønn, men det styrker vår tillit til at mennesker kan være trofaste mot Jehova. Og det bør også få oss til å stole på at når vi vender oss til Jehova, har vi en barmhjertig, medfølende og forståelsesfull Øversteprest som tjener til gagn for oss.

● Hvorfor ble rotstubben i kong Nebukadnesars drøm bundet med to lenker?

Nebukadnesar fikk en profetisk drøm om et tre som ble hogd ned og bundet. Vi leser: «La bare rotstubben stå igjen i jorden, . . . men bundet med lenker av jern og kobber. . . . inntil sju tider har faret fram.» — Dan. 4: 15, 23.

Daniel forklarte at drømmen først ville bli anvendt på Nebukadnesar, som skulle bli fratatt sin herskerstilling i sju tider (sju år). Drømmen får også sin anvendelse på de «sju tider» med hedensk herredømme, da Jehova ikke utøvde sitt overherredømme gjennom et rike med en hersker av Davids ætt. Se Den kommende verdensregjering — Guds rike, sidene 68—86.

Det at rotstubben ble bundet, betydde at «treet» ble hindret i å vokse i sju tider. Som Job 14: 7—9 viser, kan en rotstubb under normale forhold skyte skudd og begynne å vokse igjen. Denne stubben kunne ikke det. På Nebukadnesars tid var jern og kobber noen av de sterkeste metallene en kunne få tak i. (Jevnfør Salme 107: 9, 16, Job 40: 13.) At stubben ble bundet med en jernlenke og en kobberlenke utgjorde en dobbel garanti for at «treet» ikke ville begynne å vokse igjen før den guddommelige hindring ble fjernet.