Adam og Eva — virkelige mennesker eller bare oppdiktede personer?

SIER du «Antonius», vil mange som har studert historie, raskt tilføye: «og Kleopatra». Sier du «Hans», vil operagjengere svare: «og Grethe». Sier du «Adam», vil de fleste av oss svare: «og Eva».

Men mens Antonius og Kleopatra var virkelige mennesker, var ikke Hans og Grethe det. Hvordan er det så med Adam og Eva? Tror du at de var virkelige mennesker eller bare oppdiktede personer?

Enkel, men vitenskapelig

Det må innrømmes at beretningen om Adam og Eva i 1. Mosebok er svært enkel. Den forteller at Gud skapte mannens kropp av jordens bestanddeler og så «blåste livspust inn i hans nese». Senere ble en kvinne skapt av en del av mannens kropp. Mannen kunne med rette beskrive henne som «ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt». — 1. Mosebok 2: 7, 23.

Men bør vi være forutinntatt mot denne beretningen fordi den er enkel? Hvis en beretning er i samsvar med kjensgjerningene, er den sann, selv om den ikke er komplisert. Og mange vitenskapsmenn sier at uttalelsen i 1. Mosebok om at alle mennesker har en felles opprinnelse, er i samsvar med kjensgjerningene. (Se rammen «Menneskenes felles opprinnelse — vitenskapelig bekreftet» på neste side.)

Er den i samsvar med utviklingslæren?

Mange forkaster beretningen om Adam og Eva fordi de synes at utviklingslæren gir en mer overbevisende forklaring på hvordan menneskene ble til.

Noen av dem benekter ikke nødvendigvis at det finnes en Gud. De synes kanskje det er lett å få den bibelske beretningen til å stemme overens med troen på en utvikling.

Den østerrikske bibelkommentaren som er laget av M. Prager og G. Stemberger, støtter for eksempel dette synet når den sier: «Første Mosebok gir ikke noe bestemt svar på de to spørsmålene om hvorvidt mennesket ble til ved slutten av en utviklingsprosess, eller hvorvidt det første mennesket bare var ett menneske eller en gruppe.» Et nyhetsblad skrev for ikke så lenge siden at noen religiøse ledere, til og med «flere lærere ved baptistenes teologiske skoler i sørstatene», er enig i dette. De sier at «Adam og Eva kan være symboler på urmenneskene istedenfor å være de første mennesker». Men hvorfor forsøker noen å få Bibelens skapelsesberetning til å stemme overens med utviklingslæren?

Dette kommer kanskje av den måten mange vitenskapsmenn fremstiller utviklingen på — som en fastslått kjensgjerning. En sovjetisk vitenskapsmann, N. V. Timofeeff-Ressovsky, hevder for eksempel: «At det foregår en utvikling . . . i verden omkring oss, behøver ikke lenger å bevises.»

En oppriktig bibelstudent, som står overfor det som kalles utviklingens kjensgjerning, leter derfor etter en fornuftig forklaring. Han tenker kanskje som så: ’Hvis Adam og Eva ikke var virkelige mennesker, men bare oppdiktede personer som representerer de første mennesker, da kan det som Bibelen sier om at Gud var den som i begynnelsen skapte livet, stemme overens med vitenskapsmennenes påstand om at mennesket har utviklet seg.’

Det høres kanskje fornuftig ut, men er det sant? Hvis evolusjonistene er ærlige, må de innrømme at de ikke har greid å bevise at deres teori er riktig, selv om de tror fullt og fast på den. En av dem skriver i det tyske bladet Natur og innrømmer at ’våre forklaringer som går ut på at det har foregått en utvikling, er mangelfulle. . . . Utviklingens historie er fremdeles en uløst gåte’. Han siterer Adolf Portmann, en sveitsisk zoolog, som innrømmer at hans livslange forskning ikke har brakt noen virkelige forklaringer.

Men mange oppriktige mennesker har funnet ut at Bibelen har forklaringen. De har funnet ut at den er harmonisk, korrekt og til å stole på. Dette hjelper oss til å forstå hvorfor mange oppriktige bibelstudenter ikke går med på å fortolke beretningen om Adam og Eva slik at den skal harmonere med den ubeviste teorien om en utvikling.

Logikken

La oss for argumentets skyld si at Adam og Eva ikke var virkelige mennesker. Hvordan skal vi da forstå de mange skriftsteder som omtaler dem? Se eksemplene i rammen «En uunngåelig kjedereaksjon» på side 17.

Hvis vi forkaster beretningen om Adam og Eva i 1. Mosebok, setter vi i gang en kjedereaksjon som ender med at vi må forkaste nesten alt det Bibelen lærer. Men hvis vi forkaster Bibelen, sitter vi igjen med noen ganske vanskelige spørsmål, spørsmål som bare Bibelen kan gi et tilfredsstillende svar på. Her er noen eksempler:

I. HVORFOR GJØR FOLK DET SOM ER ONDT?

Bibelens beretning om Adam og Eva sier at de fikk et tredobbelt oppdrag: å befolke jorden; å dyrke og forskjønne den; å ta seg av dyrene på en kjærlig måte. (1. Mosebok 1: 28) I tillegg til dette oppdraget fikk de én restriksjon. Den ble pålagt dem som en prøve på deres lydighet mot Gud, for det ville være absolutt nødvendig at de var lydige mot hans påbud, hvis de skulle kunne utføre sine plikter på en vellykket måte.

Men Adam og Eva var ulydige og valgte å gjøre tingene på sin egen måte. De ignorerte Gud og hans bud. Hva førte det til? Romerne 5: 12 forklarer: «Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» Ifølge Bibelen er derfor en arv den primære årsaken til at folk gjør det som er ondt — vi har arvet syndige, urette tilbøyeligheter fra våre første foreldre, Adam og Eva.

Hvordan skal vi kunne gi en tilfredsstillende forklaring på årsaken til at folk fortsetter å gjøre onde ting til tross for at de kanskje ønsker fred og lykke, hvis vi ikke godtar Bibelens beretning om Adam og Eva som sann og pålitelig?

II. HVA ER GRUNNEN TIL AT FOLK BLIR SYKE OG DØR?

Vet vitenskapen det? En journalist som skrev om vitenskapens oppdagelser, innrømmet at professor Friedhelm Schneider ved Tübingen universitet i Vest-Tyskland har fastslått at «det er ingenting som støtter [det syn] at døden er knyttet til livsbegrepet som en fysisk nødvendighet».

Men Bibelen forklarer at Adams og Evas opprørske handlemåte førte til at de mistet Guds gunst og muligheten til å leve for bestandig på en paradisisk jord. De fullkomne legemer som Gud hadde gitt dem, begynte å nedbrytes, til de til slutt døde. Fordi de nå kunne bli syke og dø, kunne de bare frembringe barn med det samme handikap. Job spurte en gang: «Kan det komme en ren av en uren?» Han svarte: «Nei, ikke en eneste.» (Job 14: 4) Ettersom hver generasjon kommer lenger bort fra menneskenes fullkomne start, blir ufullkommenheten større.

Hvordan skulle vi forklare at menneskene fortsetter å bli syke og dø til tross for den teknologiske og vitenskapelige fremgang, hvis vi ikke godtok beretningen om Adam og Eva?

III. HVORFOR HAR GUD TILLATT DET ONDE SÅ LENGE?

I virkeligheten forkastet Adam og Eva Guds styre til fordel for menneskers styre. Hva førte det til? Kong Salomo kom med denne forklaringen i Forkynneren 8: 6—9 (EN) omkring 3000 år senere: «Hvert menneskes onde gjerning kommer til å hvile tungt på ham . . . på en tid da det ene menneske hersket over det andre og voldte ham ulykke.»

Den tyske kansleren Helmut Schmidt bekreftet sannheten i disse ordene da han ble intervjuet i fjernsynet i juni 1981 og sa: «Vi mennesker . . . har alltid bare delvis styrt verden, og størstedelen av tiden har vi gjort det svært dårlig. . . . Vi har aldri styrt den i total fred.»

Ved å la menneskene styre seg selv i 6000 år har Gud latt det gå tilstrekkelig tid til at det er blitt bevist at menneskene ikke er i stand til å «styre sine skritt». (Jeremia 10: 23) Guds styre er å foretrekke. Gud blir derfor rettferdiggjort. Det er altså helt tydelig at Adam og Eva traff et katastrofalt valg.

Men hvilken fornuftig forklaring kunne vi gi på spørsmålet om hvorfor Gud har tillatt det onde i så lang tid, hvis vi ikke godtok beretningen om Adam og Eva i 1. Mosebok?

IV. FINNES DET NOE HÅP FOR FRAMTIDEN?

Ja, det finnes et håp. Like etter at Adam og Eva hadde gjort opprør, viste Gud at ikke alt var tapt. Han forutsa at en «ætt» med tiden skulle gjenopprette rettferdige forhold og gjøre slutt på det onde. (Se 1. Mosebok 3: 15; Romerne 16: 20; Åpenbaringen 12: 7—12; 20: 1—3.) Denne «ætt» viste seg å være Jesus Kristus, som løskjøpte menneskeheten og bante veien for en gjenopprettelse av Guds styre til gagn for lydige mennesker. Når vil det skje?

Bibelens kronologi og verdensforholdene viser at Gud om kort tid vil gå til handling. Hans opprettede rike, som Jehovas vitner er travelt opptatt med å forkynne som menneskehetens eneste håp, vil igjen gi lydige mennesker anledning til å leve for evig i den fullkomne tilstand som Adam og Eva til å begynne med var i. Hvis vi forkaster det som Bibelen sier om Adam og Eva, hvilket håp vil vi da ha for framtiden, nå som verdensforholdene stadig blir verre?

Dette budskapet om Guds kommende verdensregjering og de velsignelser det vil bringe, er ikke noen oppdiktet Hans og Grethe-fortelling. Framtidens historie vil bevise det like så sikkert som fortidens historie beviser at Antonius og Kleopatra har levd. Ja, denne verdensregjering vil være like virkelig som Adam og Eva var det! Hvorfor ikke sette deg i forbindelse med Jehovas vitner og lære mer om dette?

[Uthevet tekst på side 14]

Hvis evolusjonistene er ærlige, må de innrømme at de ikke har greid å bevise sin teori

[Ramme på side 15]

MENNESKENES FELLES OPPRINNELSE — VITENSKAPELIG BEKREFTET

● «Anatomien til mennesker av alle raser er den samme; alle har den samme proteinstruktur, og alle har de samme forfedre.» — Antropologen dr. Georg Glowatzki.

● «Alle jordens folk tilhører samme familie og har en felles opprinnelse.» — The Races of Mankind av antropologene Ruth Benedict og Gene Weltfish.

● «Om vi gikk langt nok tilbake, dvs. hundrevis av generasjoner, ville vi imidlertid komme til samme punkt . . . det vitenskapelige syn[er] at de nåværende mennesker har en felles opprinnelse.» — Hva er raser?, utgitt av De forente nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur.

● «Alle varieteter av mennesket tilhører den samme art og har de samme fjerne forfedre. Dette er en konklusjon som en kommer til når en undersøker alle de kjensgjerninger angående dette spørsmålet som sammenlignende anatomi, paleontologi, serologi og arvelighetsforskning har brakt for dagen. Bare av genetiske grunner er det faktisk umulig å tenke seg at de forskjellige varieteter av mennesket har hver sin opprinnelse.» — Antropologen M. F. Ashley Montagu.

● «Vitenskapen støtter nå det som de fleste store religioner i lang tid har forkynt: Mennesker av alle raser er . . . etterkommere av det samme første menneske.» — Genetikeren Amram Scheinfeld.

[Ramme på side 17]

EN UUNNGÅELIG KJEDEREAKSJON

TENK NÅ OVER HVA BIBELEN SIER

● «[Jesus] svarte: ’Har dere ikke lest [i 1. Mosebok 1: 27; 2: 24] at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.’» — Matteus 19: 4, 5.

Jesus Kristus er alminnelig anerkjent som en som holdt seg til, de høyeste normer for ærlighet og moral. Hvis beretningen i 1. Mosebok om Adam og Eva bare var en billedlig fremstilling, ville da Jesus ha sitert den som en historisk beretning? Neppe!

● «Jesus . . . ble holdt for å være sønn av Josef, som var sønn av Eli, sønn av Mattat . . . sønn av David, sønn av Isai . . . sønn av Abraham . . . sønn av Sem, sønn av Noah . . . sønn av Adam, Guds sønn.» — Lukas 3: 23—28.

Når begynte Jesu forfedre, som Lukas ramser opp, å gå over fra å være mytiske mennesker til å bli virkelige mennesker? Hvem er det første virkelige menneske på listen, hvis det ikke var Adam?

● «Synden kom på grunn av ett menneske . . . Og døden rammet alle mennesker.» ’Døden hersket fra Adam til Moses.’ — Romerne 5: 12, 14.

Hvis Adam var «urmenneskene», burde ikke da apostelen Paulus ha snakket om «flere mennesker» i stedet for «ett menneske»? Og hvis Adam bare er en oppdiktet person, hva da med Moses? Ingen tviler på at han eksisterte.

● «Det var også om [de onde] at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte.» — Judas 14.

Hvis Adam ikke var et virkelig menneske, hva da med Enok? Og hvis Enok var et virkelig menneske, hvordan kunne han ha vært etterkommer i sjuende ledd fra en oppdiktet Adam?

ER DET IKKE TYDELIG AT ADAM OG EVA VAR VIRKELIGE MENNESKER, SLIK SOM BIBELEN SIER?

[Bilde på side 16]

Ved at menneskene har fått styre seg selv i omkring 6000 år, er det blitt vist at de ikke greier å «styre sine skritt»

[Bilde på side 18]

Under Guds rike vil menneskene ha utsikter til å leve evig på en paradisisk jord