’Dere burde være lærere’
«For enda dere i betraktning av tiden virkelig burde være lærere, trenger dere igjen til at noen lærer dere fra begynnelsen av de første prinsipper i Guds hellige uttalelser.» — Heb. 5: 12, NW.
1. a) Hva slags lærer har menneskene behov for i dag? b) Hvor kan de finne en slik lærer, og hvorfor er Han den som er best kvalifisert?
HVEM kan vise veien til sikker fram gang og lykke? Hvilken lærer kan forklare selve livets hemmelighet? Ikke noe menneske er i stand til å gjøre dette, skjønt menneskene har aldri hatt større behov for en slik lærer enn de har nå. Ikke noe menneske kan rose seg av å vite hva morgendagen vil bringe. (Ordspr. 27: 1) Blant menneskene finnes det ingen som kjenner til livets hemmelighet slik at de kan holde dødens hånd tilbake. For å få svar på våre spørsmål i forbindelse med disse ting, er det både fornuftig og tvingende nødvendig at vi vender oss til Ham som har skapt menneskene, og som derfor vet hva vi trenger for å leve og ha hell og framgang. Elihu, den plagede Jobs trofaste venn, sa: «Se, Gud er opphøyet i sin kraft; hvem er en læremester som han?» (Job 36: 22) Han vet hva framtiden vil bringe. «Jeg er Gud, og . . . det er ingen som jeg, jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd, jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg.» (Es. 46: 9, 10) Han er livets kilde, derfor kjenner han livets hemmeligheter. Han «har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd». — Job 12: 10.
2. På hvilken måte angår den nøkkel til framgang og lykke som finnes i Josva 1: 8, de kristne i vår tid?
2 Etter som hans Ord kan opplyse menneskenes sti og vise oss den veien vi bør vandre, må alle som ønsker framgang og lykke, rette seg etter den guddommelige formaning som blir gitt i Josva 1: 8: «Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig fram.» Den «lovens bok» som Josva ble oppfordret til å gi akt på, inneholdt profetiske forbilder på større ting som skulle komme, og den er blitt nedskrevet til formaning for oss. Når vi mediterer over disse profetiske forbildene og dessuten ser oppmerksomt på Jesus Kristus, som profetiene pekte fram til, finner vi at den veien vi må gå på for å få Jehovas gunst og ha framgang og lykke, er tydelig merket opp for oss. — Gal. 3: 24; Heb. 12: 2.
3. Hva ser mange hen til for å få opplysning, og hvorfor er det uforstandig?
3 De fleste mennesker har unnlat å lytte til de rådene som Bibelen gir. Mange kan i sin håpløshet ikke se noen løsning på menneskehetens problemer. Andre har samme sinnelag som den verdsligvise Bildad. Han forega å ville trøste Job, men støttet seg bare til menneskelig filosofi. «For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut. De skal lære deg og si deg det og bære fram ord fra sitt hjerte.» (Job 8: 8, 10) De skyver Guds Ord til side til fordel for menneskelige vedtekter. Etter som de bare liker slike lærere som på en bedragersk måte klør dem i ørene, sier Jehova: «’Jeg vil få de vises visdom til å forgå, og de intellektuelles intelligens vil jeg feie til side.’ For etter som verden ikke ved sin visdom kom til å kjenne Gud i Guds visdom, sørget Gud for ved dårskapen av det som blir forkynt, å frelse dem som tror.» — 1 Kor. 1: 19, 21, NW; Mark. 7: 8; 2 Tim. 4: 3, 4.
4, 5. Hva slags sinnelag må vi legge for dagen hvis vi ønsker å bli undervist av Jehova?
4 Forat vi skal bli undervist av Jehova Gud, må vi vende oss til ham på samme måte som et barn vender seg til sin far som det elsker og har stor respekt for. Jesus lærte oss at vi skulle nærme oss ham på en slik måte. «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.» (Matt. 6: 9) Vi blir oppmuntret til å søke lærdom fra ham. «Dersom noen av eder mangler visdom, da be han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham. Men han be i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. For ikke må det menneske tro at han skal få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.» (Jak. 1: 5—8) De som kan legge av seg den gamle verdens skeptisisme, og som husker at det ikke står til noe menneske å dra Guds veier i tvil, vil få den undervisning de ønsker. Tvilere, spottere og skeptikere vil ikke få noe av Jehova, hverken visdom eller liv i hans nye verden.
5 Salmisten David ga tydelig til kjenne hvilken sinnsinnstilling de har som tar imot lærdom av den store Læremester, Jehova Gud: «Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei. Hvem er den mann som frykter [Jehova]? Ham lærer han den vei han skal velge.» (Sl. 25: 9, 12) Deres ønske kommer til uttrykk i Salme 143: 10: «Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd lede meg på jevnt land!» De er ydmyke og lærvillige, de har tro, de anerkjenner ham som Gud, og de har tillit til at hans veier er rettferdige. På grunn av at de har en slik rett innstilling, kan de bli lært av ham.
Undervisning gjennom Guds tjenere
6. Hvorledes tjente Adam og Noah i Jehovas ordning for å opplyse sitt folk?
6 Fra de tidligste tider har Jehova gjort bruk av en undervisningskanal som lærdommen er blitt formidlet gjennom. Adam var Guds første menneskelige profet, og han ble benyttet til å formidle de meddelelser han mottok fra Jehova Gud, til sin hustru Eva. En annen mann som Gud lot tjene som lærer, var Noah. Noah hadde tydeligvis vært meget omhyggelig med å inngi tro og gudsfrykt i sine sønner helt fra de var små, og resultatet var at både de og deres hustruer var antagelige for Gud. Omtrent femti år før vannflommen nevnte Herren Gud spesielt at også de ville bli bevart i live. Jehova gjorde ikke bare Noah oppmerksom på at verden skulle ende, men han ga ham også nøyaktige instrukser om hva han måtte foreta seg for å overleve den verdensomfattende ødeleggelsen som ville komme. Noah unnlot ikke å gi disse instrukser videre til sine sønner. Det at de anerkjente ham som den som Gud benyttet, og adlød ham og fulgte med ham inn i arken, førte til at de ble bevart i live da den ugudelige verden gikk ned i ødeleggelsen. — 1 Mos. 6: 13 til 7: 7.
7. Nevn noen av de ting som gjorde at Moses’ undervisning var særdeles effektiv.
7 Da Moses ble sendt for å føre israelittene ut fra trelldommen i Egypt og lede dem til den frie tilbedelse av Gud, sa Jehova til ham: «Jeg vil . . . lære deg hva du skal tale.» (2 Mos. 4: 12) Fordi Moses var lært av Gud, var han klar over at visse ting ville få de opplysningene han formidlet, til å sette seg godt fast. Av den grunn unnlot han ikke å påpeke hvor stor betydning de hadde: «Så hør nå, Israel, de lover og de bud som jeg lærer eder å holde, forat I må leve og komme inn i det land som [Jehova], eders fedres Gud, gir eder, og ta det i eie!» (5 Mos. 4: 1) Han formante dem til stadighet til å adlyde Jehova, og han fremhevet forskjellen mellom de velsignelser en slik rett handlemåte førte til, og den skjebne som rammet dem som ble utryddet fordi de deltok i den skammelige og gudsbespottelige dyrkelsen av Ba’al-Peor. Han gjorde mer enn bare å fortelle folket om Guds lov. Han forklarte den, illustrerte verdien av den og gjentok for ettertrykkets skyld de punkter i den som var av spesiell betydning.
8. Hvilken gruppe var det som regelmessig underviste israelittene i Jehovas lov, og hvorledes utførte de sitt arbeid?
8 Det privilegium å undervise i Guds Ord var ikke begrenset til hare å gjelde Moses. I den avskjedstalen han holdt til folket før sin død, uttalte han en spesiell velsignelse over levittene. Han sa at de skulle «lære Jakob dine bud og Israel din lov». (5 Mos. 33: 10) Lang tid senere holdt de fremdeles trofast på med å utføre dette oppdraget. «De lærte i Juda og hadde [Jehovas] lovbok med seg; de dro omkring i alle Judas byer og lærte folket.» (2 Krøn. 17: 9) Som grunnlag for sin lære benyttet de det som fantes av den hellige skrift på den tiden, men de mente ikke at de hadde fullført sitt oppdrag ved bare å fortelle folket hva som sto i Skriften, eller ved å lese et stykke derfra for dem. Til og med etterat de hadde vendt tilbake fra fangenskapet mange år senere ble det i forbindelse med deres undervisning sagt at de, foruten å lese opp fra Skriften, «tolket og utla den for folket». De var lærere. — Neh. 8: 8.
9. Hva slags lærer var Jesus, og hvilken forandring innførte han med hensyn til undervisningen blant Guds folk?
9 Om høsten i år 29 e. Kr. trådte en annen lærer fram på skueplassen i Palestina. Han var ikke levitt, men han tilhørte den kongelige Juda stamme. I likhet med tidligere Guds tjenere gikk han ut til menneskene i stedet for å vente at de skulle komme til ham. «Han gikk omkring i byene og lærte.» (Mark. 6: 6) De som hørte ham, til og med hans motstandere, sa at aldri før hadde noen talt som han. Nikodemus, en av jødenes rådsherrer, innrømte: «Rabbi! vi vet at du er en lærer kommet fra Gud; for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham.» (Joh. 3: 2) Og Jesus selv gjorde det klart at det han sa, ikke kom fra ham selv. Han ble benyttet av Gud til å undervise hans folk. I og med Jesus begynte noe nytt på undervisningens område. Det privilegium å undervise var ikke lenger begrenset til Levi stamme eller til andre spesielt utnevnte personer. Jesus kalte til og med fiskere og tollere og lærte dem opp til denne gjerningen. De skulle også være lærere. Derfor reiste de omkring sammen med Jesus for å lære av ham. (Luk. 8: 1; Joh. 14: 10) Som offentlige lærere måtte de selv lære hvorledes de skulle forholde seg overfor offentligheten, og de måtte lære å legge fram budskapet på en klar måte og besvare spørsmål som ble stilt dem av oppriktige mennesker. De hadde den enestående mulighet å bli undervist av den største lærer som noensinne har levd på jorden.
Undervisningsarbeidets omfang
10. I hvilken forstand skulle Jesu disipler gjøre større gjerninger enn han hadde gjort?
10 Skjønt det aldri før hadde vært en lærer på jorden som kunne måle seg med Jesus, sa han: «Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør; og han skal gjøre større enn disse; for jeg går til min Fader.» (Joh. 14: 12) Dette ville bli mulig fordi, som Jesus sa: «Jeg går til min Fader.» Hans arbeid på jorden nærmet seg sin avslutning. Men hans disipler ville være i stand til å fortsette det arbeidet som de var blitt opplært til i løpet av en periode på mange år, og det utover et større område.
11. Hvorledes er profetien i Apostlenes gjerninger 1: 8 blitt oppfylt?
11 Han sa til dem: «I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» (Ap. gj. 1: 8) Da den hellige ånd ble utgytt over dem og de ble salvet, begynte de sin tjeneste der i Jerusalem som Jesus hadde sagt. Mennesker fra mange folkeslag som var kommet sammen der, fikk anledning til å høre det gode budskap på sitt eget språk. Ikke lenge etter, nemlig da Stefanus ble stenet til døde, begynte «det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de ble alle atspredt over Judeas og Samarias land, unntagen apostlene. De som nå var atspredt, dro omkring og forkynte evangeliets ord». (Ap. gj. 8: 1, 4) I år 36 e. Kr. ble det mulig å utvide virksomheten enda mer idet Herren Gud sendte Peter til ikke-jøden Kornelius og hans hus for å lære dem sannheten. I over tjue år fra da av ble apostelen Paulus benyttet til ytterligere å bane vei for budskapet blant de folkene som bodde rundt omkring Middelhavet. I dag blir det gode budskap om Riket i lydighet mot Jesu befaling forkynt i 170 land, ja, «like til jordens ende».
12. Gjennom hvilken kanal blir det sørget for teokratisk opplæring i vår tid, og hvorledes viser Bibelen dette?
12 På samme måte som i tidligere tider har Jehova i vår tid benyttet mennesker på jorden som utgjør hans organisasjon, til å undervise mennesker av god vilje. Han har sørget for at «Guds mangfoldige visdom nå ved menigheten skulle bli kunngjort». (Ef. 3: 10) Det er medlemmene av denne ånds-salvede Guds menighet som blir «oppbygd som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap». (1 Pet. 2: 5) Mennesker av god vilje innen alle folkeslag anerkjenner nå dette som Guds foranstaltning for å gjøre dem kjent med de krav de må oppfylle for å få liv. I stigende antall sier de derfor: «Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og [Jehovas] ord fra Jerusalem.» (Es. 2: 3) Der lærer de å følge Kristi Jesu eksempel og adlyde hans påbud. De lærer at følgende bud som Jesus ga sitt folk, også gjelder dem: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se! Jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matt. 28: 19, 20, NW) Ja, de lærer at de nå, under avslutningen på tingenes ordning, må undervise andre om de ting Jesus befalte.
Opplært til å undervise
13. Hvorledes viste apostelen Paulus at skaren av lærere skulle vokse, og hvem er det som utfører et slikt arbeid i dag?
13 Det er ikke nok å si til folk at de burde undervise andre; for å være skikket til det arbeidet, må de ha fått tilbørlig opplæring i det. Paulus sørget for at Timoteus fikk slik opplæring ved å ta ham med seg ut i misjonærarbeidet. Senere skrev han til den trofaste Timoteus og oppmuntret ham til å gå framover i den kristne vekst og til særlig å legge vinn på å opplære andre til å ta del i det undervisningsarbeidet som skulle utføres. «Fortsett derfor, mitt barn, å samle styrke i den ufortjente godhet som er i forbindelse med Kristus Jesus, og de ting du hørte av meg med støtte av mange vitner, overgi disse ting til trofaste mennesker som i sin tur vil bli tilstrekkelig kvalifisert til å lære andre.» (2 Tim. 2: 1, 2, NW) Selskapet Vakttårnet, som i dag utfører samme slags arbeid som Timoteus gjorde, sørger til stadighet for å lære opp andre så de blir i stand til å undervise om sannheten.
14, 15. Nevn noen av de tiltak Selskapet har truffet for å dyktiggjøre alle til å bli lærere, og forklar hvorledes hvert enkelt av dem bidrar til dette.
14 Selskapet er oppmerksom på formaningen om at «dere i betraktning av tiden . . . burde være lærere», og treffer derfor regelmessig arrangementer for å hjelpe alle til å nå fram til dette mål av kristen modenhet. (Heb. 5: 12, NW) Etter som tilsynsmennene på de forskjellige steder innehar en nøkkelstilling i denne forbindelse, går et av Bibelens krav til enhver tilsynsmann ut på at han må være «kvalifisert til å undervise». (1 Tim. 3: 2, NW) Selskapet har sørget for at det stoffet som blir behandlet i bladet Vakttårnet, regelmessig blir studert sammen med Bibelen i de 16 883 menighetene over hele verden. Derved blir alle hjulpet til å holde tritt med det undervisningsarbeidet som skal utføres. Det blir ikke bare behandlet en bestemt mengde stoff fra bladet, men de som er til stede, får anledning til selv å uttale seg om det og til å høre andre kommentere det, og derved blir de dyktiggjort til å undervise andre. Ingen som er innvigd til Gud, og ingen andre mennesker av god vilje som virkelig anerkjenner den kanal Jehova benytter for å undervise sitt folk, ønsker å gå glipp av et eneste av disse møtene så sant de kan unngå det. — Heb. 10: 25, NW.
15 Dessuten har vi den ukentlige tjenesteskolen. En som skal undervise, må tale, enten han nå taler til én eller til mange av gangen. Han må også være i stand til å finne fram opplysninger ved hjelp av oppslagsverker. Dette får man god opplæring i på tjenesteskolen. På tjenestemøtet får man veiledning med hensyn til hvorledes man bør anvende den kunnskapen man tilegner seg, og som en ytterligere hjelp blir det sørget for at man får praktisk opplæring av modne forkynnere ute i tjenesten på feltet. Vitnene er også ivrige etter å overvære de lærerike bibelske foredrag som blir arrangert for offentligheten, for de har stort gagn av de punkter som der kommer fram angående forbindelsen mellom Bibelens profetier og de aktuelle verdensbegivenheter, og angående hvorledes man kan anvende de kristne prinsipper på vår tids daglige problemer. For å være i stand til å undervise alle slags mennesker må de alltid ha slike opplysninger i beredskap. Det ukentlige menighetsbokstudiet blir ledet etter mønster av Vakttårnstudiet, men etter som det ved et menighetsbokstudium vanligvis er langt færre deltagere og mengden av det stoffet som skal gjennomgåes, ikke er bestemt, er det der mulig med en grundigere drøftelse av de punkter som blir behandlet. I tillegg til dette blir det holdt område- og seksjonssammenkomster og dessuten arrangert nasjonale og internasjonale stevner. Tenk også på det rikt varierte lesestoff som finnes i bladet Våkn opp!, og som man regelmessig kan ta til seg av i sitt eget hjem. Har den teokratiske organisasjon lagt seg det bibelske råd på hjerte å hjelpe Guds folk til å bli kvalifiserte lærere? Ja, det er sikkert!
Undervisning i hjemmet
16, 17. Hvilken rolle spiller den enkelte familie i forbindelse med teokratisk opplæring, og hvorledes ble nødvendigheten av dette understreket overfor israelittene?
16 Hva undervisningen i den nye verdens samfunn angår, er det imidlertid ikke slik at menigheten erstatter det enkelte hjem. Begge deler er uunnværlige undervisningssentrer, og begge spiller en betydningsfull rolle i den nye verdens samfunns undervisningssystem. Foreldrene underviser sine barn dagen lang, og når de gjennomfører et velordnet program for kristen oppdragelse i hjemmet, vil det bringe gode resultater som ikke bare er til glede for husstandens medlemmer, men også for alle som har anledning til å omgås med dem.
17 Før israelittene gikk over Jordan og dro inn i det lovte land, ble foreldrenes ansvar for å undervise sine barn ettertrykkelig innprentet i deres sinn. I 5 Mosebok 4: 9, 10 finner vi dette råd: «Vokt deg bare og ta deg vel i akt at du ikke glemmer det dine øyne har sett, så det ikke går ut av din hu alle ditt livs dager, men kunngjør det for dine barn og dine barnebarn, det du så den dag du sto for [Jehovas], din Guds åsyn ved Horeb, da [Jehova] sa til meg: Kall folket sammen for meg, forat jeg kan la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og også lære sine barn dem.» I det sjette kapitel fikk de denne påminnelse: «Du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» Og i det ellevte kapitel ble det igjen sagt til dem: «Lær eders barn dem.» Fordi dette var så viktig, gjentok Moses det flere ganger.
18. Hvordan er det program for kristen opplæring som regelmessig blir fulgt i alle velorganiserte kristne hjem?
18 Et ledd i det opplæringsprogram som blir gjennomført i alle velorganiserte kristne hjem over hele verden, er en regelmessig drøftelse av den dagstekst som er å finne i «Yearbook» (Årboken) på engelsk og i Vakttårnet på andre språk. Det beste er at faren leder hele familien i denne drøftelsen og gir hvert av familiemedlemmene anledning til å delta i den. Men selv om en av foreldrene ikke er i sannheten og ikke bryr seg om å være med på behandlingen av dagsteksten, ville det være bra om den troende part sørget for at barna fikk dra nytte av denne foranstaltning hver eneste dag. Videre viser foreldrene at deres barns åndelige behov ligger dem sterkt på hjerte når de setter av en time eller mer hver uke for å holde et regulært hjemmebibelstudium med dem. De bruker tid til å gå hjem til andre for å undervise dem og deres familie i Bibelen, så hvorfor skulle de ikke yte sin egen familie samme tjeneste? Det er like viktig som annen slags felttjeneste, og et slikt regelmessig studium som man holder med sine egne barn som ennå ikke er innvigd, kan rapporteres til menigheten som et hjemmebibelstudium.
19. Hvilke karaktertrekk bør foreldre i egenskap av lærere bestrebe seg på å framelske i sine barn, og hvilke velsignelser fører det til?
19 Etter hvert som barna vokser til, er det naturligvis mange andre ting de også må lære. De må for eksempel lære å ha respekt for andre. Hvis det blir forlangt at barna skal vise respekt når de er hjemme, vil det være naturlig for dem å vise respekt når de er utenfor hjemmet. Når foreldrene selv behandler sine medmennesker med respekt, vil barna ha et godt eksempel å etterfølge. (Ef. 6: 1—3; 1 Tim. 5: 17) Pålitelighet er viktig. Ingen barn lærer å være pålitelig hvis foreldrene hele livet går og rydder bort ting som barna har brukt, eller hvis foreldrene bestandig fullfører arbeid som barna er blitt bedt om å gjøre. Resultatene blir langt mer gledelige hvis foreldrene lærer barna sine å påta seg et visst ansvar. (Matt. 25: 14—30) Det er bra å lære barna opp til å følge en sunn tankegang og til å treffe rette avgjørelser. Hjelp dem til å resonnere seg fram til riktige slutninger, innprent i dem de kristne prinsipper som er grunnlaget for en rett oppførsel, gjør dem oppmerksom på de dårlige følger det har å handle galt, og de velsignelser det fører til å følge en rett handlemåte. (Jer. 10: 23; Ordspr. 3: 5, 6) Man når aldri dette målet ved bare å kommandere dem «Gjør det!» eller «Ikke gjør det!» En rett utvikling av disse og andre karaktertrekk er minst like viktig som en god legemlig vekst. Dette viktige undervisningsoppdrag er blitt betrodd foreldrene.
20. Hvem innen den nye verdens samfunn «burde være lærere»?
20 Alle som tilhører den nye verdens samfunn, ser hen til Jehova Gud og Kristus Jesus som sine store læremestre, for de vet at det er de som kan lede dem til evig liv og til lykke og framgang. De legger seg det inspirerte råd på hjerte som skriver seg fra disse læremestre, og som lyder: «Dere . . . burde være lærere.» Enten de er foreldre eller barn, enten de bruker all sin tid eller en del av sin tid i tjenesten, enten de har en stilling som tilsynsmann eller ikke, så vet de at det er et undervisningsarbeid de kan ta del i, og at dette er tiden til å gjøre det.