Riket og oppstandelseshåpet

«Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans åpenbarelse [tilkjennegivelse, NW] og hans rike.» — 2. Timoteus 4: 1, EN.

1. Hvorfor er oppstandelseshåpet så viktig i betraktning av alle de mennesker som har levd opp gjennom tidene, og hvilke spørsmål er aktuelle i den forbindelse?

DET finnes forskjellige beregninger av hvor mange mennesker som har levd på jorden i tidens løp, og de viser at det kan ha vært mellom 14 milliarder og 20 milliarder. Uansett hva som er det rette tallet, er det to ting som er sikkert: 1) Jehova Gud kjenner det nøyaktige antall mennesker som har levd, og har makt til å bringe hvem han vil, tilbake til livet; og 2) verdens nåværende befolkning, som med sine 4,4 milliarder mennesker er større enn noen gang tidligere, utgjør tydeligvis bare en brøkdel av det totale antall mennesker som har levd opp gjennom tidene. Det er altså ikke til å komme forbi at de aller fleste menneskene er døde og må få en oppstandelse hvis det skal være mulig for dem å leve i framtiden. Men hvorfor døde de? Og finnes det noe håp om at de noen gang kan bli levende igjen?

2. Hva sa Peter om Kristi oppstandelse og dommergjerning?

² I året 36 e. Kr. uttalte apostelen Peter: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk. Men han tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører. . . . Gud reiste ham [Jesus Kristus] opp på den tredje dag og lot ham tre synlig fram, ikke for hele folket, men for de vitner Gud i forveien hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. Og han bød at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn.» — Apostlenes gjerninger 10: 34—43.

3. a) Hvorfor har så mange milliarder mennesker dødd? b) Forklar hvordan Kristi død og oppstandelse er grunnlaget for oppstandelseshåpet.

³ Ja, grunnen til at milliarder av mennesker har dødd og gått i graven, er den synd som de har arvet fra det første menneske, Adam. «Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker . . . Døden fikk herredømme på grunn av et eneste menneskes fall.» (Romerne 5: 12, 17) Men Kristus døde og ble «levendegjort i ånden». (1. Peter 3: 18, EN) På grunnlag av troen på hans utgytte blod kan «alle», både «levende og døde», få «tilgivelse for syndene» og bli befridd for dødens tyranniske kongedømme. For at dette skal være mulig, må de aller fleste mennesker få en oppstandelse. Paulus skriver derfor: «Fordi døden kom ved et menneske [Adam], er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske [Jesus].» (1. Korinter 15: 21) Jesus bekrefter dette med sin uttalelse til Marta: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør.» (Johannes 11: 25) Kristi død og oppstandelse er grunnlaget for oppstandelseshåpet.

Den «første oppstandelse»

4, 5. a) Hva skrev Johannes om den «første oppstandelse», og hvilken makt og oppgave får de som får del i denne oppstandelsen? b) Hva sa Jesus til de 11 trofaste apostlene om deres framtidige oppgave?

⁴ Bibelen viser at Kristus ikke skal være alene om å dømme de «levende og døde». Apostelen Johannes forteller hva han så i et inspirert syn: «Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg kunne også se sjelene til dem som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jesu vitnesbyrd og på Guds ord, og alle som ikke hadde tilbedt dyret [Satans politiske organisasjon] eller bildet av det og ikke tatt merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år.» — Åpenbaringen 20: 4, 6.

⁵ De 11 lojale apostler var blant de første av disse framtidige konger og dommere som døde som trofaste vitner for Jesus og hans Far, Jehova. I Lukas 22: 28—30 (EN) sier Jesus om dem at de skal sitte på troner med ham i hans rike og «dømme Israels tolv stammer [de ikke-prestelige stammer som representerer resten av menneskeheten]».

6. Hvor mange meddommere skal Kristus ha når han dømmer de levende og de døde, og hvilken forvandling gjennomgår de ved sin oppstandelse?

⁶ Andre skriftsteder viser at det enestående privilegium å få være konger og dommere sammen med Kristus i hans rike er forbeholdt en ’liten hjord’ på 144 000 trofaste kristne som er «kjøpt fra jorden», «kjøpt fra menneskene». (Lukas 12: 32; Åpenbaringen 14: 1—4, EN) For å kunne bli «ett med ham [Kristus] i en oppstandelse som er lik hans» gir de avkall på det normale og naturlige håp om å få leve evig på jorden. (Romerne 6: 5) Paulus skrev også om disse menneskene: «Så er det og med de dødes oppstandelse. Det såes i forgjengelighet; det oppstår i uforgjengelighet . . . der såes et naturlig legeme, der oppstår et åndelig legeme. . . . kjød og blod kan ikke arve Guds rike . . . dette dødelige [skal] bli ikledd udødelighet.» — 1. Korinter 15: 42—53, EN.

7. Hva sier et oppslagsverk om udødelighet, og hva skrev Paulus og Peter om det himmelske håp?

⁷ Det er interessant å se at den ubibelske forestillingen om at alle har en udødelig sjel, blir stemplet som falsk i et kjent bibelsk oppslagsverk (The New International Dictionary of New Testament Theology), hvor det står: «Udødelighet er ikke noe alle mennesker eier nå, men noe de kristne vil oppnå i framtiden. Ifølge 1. Kor. 15: 42, 52 ff er det først etter oppstandelsesforvandlingen at de troende blir ’ikledd’ udødelighetens drakt. . . . det kan ikke være noen udødelighet uten en forutgående oppstandelse.» Det er faktisk slik at den belønning som består i udødelighet, ikke blir gitt til alle kristne, men bare til dem som får del i «den tidlige oppstandelse fra de døde». Det er de som skal få «en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner», og som «er gjemt i himmelen» for dem. — Se Romerne 8: 20—22; Filipperne 3: 10, 11, NW; 1. Peter 1: 3, 4.

Tidspunktet for den «første oppstandelse»

8. a) Når skulle den «første oppstandelse» finne sted ifølge Bibelen? b) Forklar betydningen av 1. Tessaloniker 4: 14—17 og 1. Korinter 15: 51, 52.

⁸ Bibelen knytter den «første oppstandelse» sammen med Kristi «nærvær [gresk: parusía]». (1. Korinter 15: 23, NW) Apostelen Paulus skriver: «Når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus [de som er døde i forening med Kristus, NW; det vil si, fra det første århundre og fram til den tid da Kristus kom til det åndelige tempel i 1918], skal først stå opp.» Paulus sier videre at de salvede kristne som «blir tilbake til Herren kommer [til Herrens nærvær, NW]», og som derfor dør i løpet av hans parousía, skal bli oppreist umiddelbart og bli «rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren». (1. Tessaloniker 4: 14—17) De behøver ikke å sove i graven i påvente av oppstandelsen. Når de dør, skal de «forvandles, i ett nu, på et øyeblikk». — 1. Korinter 15: 51, 52; se vers 51 i NW.

9. a) Når begynte Kristi usynlige nærvær? b) Hva skulle finne sted i løpet av hans nærvær, og hvorfor blir uttrykket «lykkelige» brukt om de salvede kristne som dør under Kristi nærvær?

⁹ Begivenheter som har inntruffet som en oppfyllelse av Bibelens profetier, viser at Kristi nærvær eller parusía begynte i det avgjørende året 1914. (Matteus 24: 1, 7—14, NW) «Herredømmet over verden» tilfalt da «vår Herre [Jehova] og hans Salvede [Kristus]». Etter denne verdensomveltende begivenhet kom «tiden da de døde skal dømmes». Arbeidet med å dømme og lønne dem som var verdige til det, begynte med dem som fikk del i den «første oppstandelse» i tiden etter at Kristus kom til templet. (Åpenbaringen 11: 15—18) De salvede kristne som dør i trofasthet etter at Guds rike er blitt opprettet, blir kalt «salige» eller «lykkelige» (NW). Av hvilken grunn? Fordi de øyeblikkelig blir oppreist og derfor straks kan begynne å utføre sine nye oppgaver sammen med Kristus Jesus i himmelen. — Åpenbaringen 14: 13.

10. Hvorfor blir uttrykket den «første oppstandelse» brukt om den oppstandelse som de 144 000 får del i?

¹⁰ Oppstandelsen til alle de 144 000 salvede kristne som er kalt til å herske med Kristus i himmelen, blir med rette kalt den «første oppstandelse». Den er først fordi den i tid kommer før den oppstandelse til liv på jorden som menneskene i sin alminnelighet får del i, ettersom de 144 000 blir «en første frukt for Gud og Lammet». (Åpenbaringen 14: 1, 4; Jakob 1: 18) Derved kommer de også i en viktig stilling, for ingen andre mennesker kan «nå fullendelsen» uten disse 144 000 prester, konger og dommere. (Hebreerne 11: 40b; Åpenbaringen 22: 1, 2) Dessuten kommer deres oppstandelse foran enhver jordisk oppstandelse i den forstand at de 144 000 får «en oppstandelse som er lik hans [Kristi]», en oppstandelse til uforgjengelig, udødelig liv som Guds åndesønner. — Romerne 6: 5.

Den jordiske oppstandelse

11. Hvilken annen oppstandelse blir nevnt i Åpenbaringen, kapittel 20?

¹¹ Når det er en «første oppstandelse», må det følgelig også være en senere oppstandelse. Apostelen Johannes gir en beskrivelse av hva som skal skje i løpet av den tusenårige dommens dag som er omtalt tidligere i samme kapittel:

«Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.» — Åpenbaringen 20: 12.

12, 13. a) Hvorfor er det ulogisk å hevde at resten av de døde ikke vil bli oppreist før tusenårsriket er endt? b) Hva betyr da uttrykket å bli «levende» som blir brukt i Åpenbaringen 20: 5? c) Hvordan vil det bli avgjort hvem som til slutt skal få sitt navn skrevet i «livets bok»?

¹² Disse «døde» er de samme som «de andre døde» som er nevnt i vers 5 i samme kapittel. Om dem blir det sagt at de ikke ble «levende før de tusen år var gått». Dette kan ikke bety at de ikke blir oppreist før den tusenårige dommens dag er endt, for de som har del i den «første oppstandelse», får «makt til å holde dom» og skal være «prester» og «herske som konger» (NW) sammen med Kristus «i tusen år». (Åpenbaringen 20: 4—6) Hvem skal de dømme og herske over som konger, og til hjelp for hvem skal de virke som prester dersom «de andre døde» ikke blir oppreist før de 1000 år er slutt?

¹³ Uttrykket å bli «levende» må derfor sikte til situasjonen ved slutten av den 1000 år lange dommens dag. Det innebærer at disse menneskene ’blir levende’ i den forstand at de til slutt oppnår menneskelig fullkommenhet. De kommer til å befinne seg i samme fullkomne tilstand som Adam og Eva i Edens hage. Hvordan vil Jehova da avgjøre hvem som skal få sitt navn skrevet i «livets bok»? Avgjørelsen kommer til å bli tatt på grunnlag av en endelig prøve som menneskeheten blir satt på. (Åpenbaringen 20: 7, 10, 12, 15) De som beviser sin trofasthet overfor Gud gjennom den endelige prøve, kommer til å bli ’rettferdiggjort’ av Jehova og får del i «Guds barns herlighets frihet» på jorden. (Romerne 8: 21, 33, EN) De vil få Guds garanti for at de skal få evig liv, i motsetning til Adam, som ikke bestod prøven og derfor ble avskåret fra adgangen til «livets tre» av de kjerubene som var utsendt fra Gud. — 1. Mosebok 2: 9; 3: 22—24.

14. I hvilke henseender blir det en bedre oppstandelse menneskene får oppleve på jorden i løpet av de 1000 år?

¹⁴ Ettersom alle de «andre døde» som blir oppreist i løpet av Kristi tusenårige styre, på denne måten vil få anledning til å vise seg verdige til å få sine navn innskrevet for bestandig i «livets bok» hos Jehova og oppnå evig liv under Guds rike, gir deres oppstandelse bedre muligheter enn den oppstandelse enkelte mennesker fikk oppleve i bibelsk tid, for disse menneskene døde jo igjen. (1. Kongebok 17: 17—24; 2. Kongebok 4: 17—37; 13: 20, 21; Matteus 9: 18, 23—26; Lukas 7: 11—15; Johannes 11: 38—44; Apostlenes gjerninger 9: 36—41; 20: 7—12) Menn og kvinner i fortiden bevarte sin troskap mot Jehova inntil døden for å oppnå en «oppstandelse som er bedre» under det riket eller den «byen» som Messias leder. — Hebreerne 11: 10, 13, 14, 35.

Oppstandelse og dom

15, 16. a) Er dommens dag noe vi bør frykte? Forklar. b) Hvem skal utføre dommergjerningen, og på hvilket grunnlag vil de enkelte bli dømt?

¹⁵ Vi har vært inne på at «de andre døde» blir oppreist i løpet av de 1000 år for å bli «dømt . . . etter sine gjerninger» på den tiden. (Åpenbaringen 20: 12) Den uhyggelige forestillingen om en dommedag da alle som har levd, må stå til rette for sine tidligere synder, er ikke basert på Bibelen. Sammenhengen viser at guddommelige «bøker» eller lovbøker skal bli åpnet, og at de oppstandne skal bli dømt «etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger», det vil si, etter hvorvidt de er lydige eller ulydige mot disse guddommelige forskrifter.

¹⁶ Hvem skal utføre dommergjerningen? Apostelen Paulus skrev at Kristus Jesus «skal dømme de levende og de døde», og han omtalte samtidig Kristi «tilkjennegivelse og hans rike». (2. Timoteus 4: 1, NW) Også 144 000 meddommere kommer til å sitte på «troner» sammen med Kristus i hans tusenårige rike. (Lukas 22: 28—30; Åpenbaringen 20: 4, 6) Paulus skrev: «Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden?» — 1. Korinter 6: 2.

17, 18. a) Er det noen uoverensstemmelse mellom Johannes 5: 29 og Åpenbaringen 20: 12? Forklar. b) På hvilken måte skal noen «gå ut . . . til dommens oppstandelse»?

¹⁷ Jesus uttalte følgende med henblikk på hva som skal skje i løpet av hans tusenårige regjeringstid, som også er en tusenårig dommens dag: «Faderen dømmer heller ikke noen, men har gitt Sønnen hele dommen . . . Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.» — Johannes 5: 22—29, EN.

¹⁸ Strider dette mot det som står i Åpenbaringen 20: 12, nemlig at de døde skal bli «dømt etter det som stod skrevet i bøkene», det vil si, i bøker som ikke vil bli «åpnet» før de 1000 år er kommet? Langt ifra. Jesu ord i Johannes, kapittel 5, må forstås i lys av den åpenbaringen han senere gav til Johannes. (Åpenbaringen 1: 1) Både «de som har gjort godt» og «de som har gjort ondt» kommer til å være blant «de døde» som skal bli «dømt etter sine gjerninger», gjerninger som de gjør etter sin oppstandelse. (Åpenbaringen 20: 13) Da Jesus skilte mellom «livets oppstandelse» og «dommens oppstandelse [gresk: anástasis kríseos]», siktet han til det endelige resultat av oppstandelsen. Et gresk-engelsk leksikon (Thayer’s Greek-English Lexicon) definerer anástasis kríseos som en oppstandelse «etterfulgt av fordømmelse». De som oppstår, blir ikke oppreist for at de automatisk skal bli fordømt, men deres oppstandelse vil bli etterfulgt av en fordømmende dom hvis de ikke retter seg etter ’det som står skrevet i bøkene’ og dermed ikke får sitt navn «skrevet inn i livets bok». De kommer da til å dø «den annen død» uten noe håp om en framtidig oppstandelse. — Åpenbaringen 20: 14, 15; 21: 8.

19. (Ta med fotnoten.) a) Hvordan blir Johannes 5: 29 gjengitt i en fransk bibeloversettelse, og først når blir det kjent om en oppstandelse har vært en «livets oppstandelse» eller en «dommens oppstandelse»? b) Er det slik at de «rettferdige» og de «urettferdige» som er omtalt i Apostlenes gjerninger 24: 15, kommer fram til henholdsvis «livets oppstandelse» og «dommens oppstandelse»? Forklar.

¹⁹ Det er interessant å merke seg at en fransk oversettelse (Traduction Oecuménique de la Bible) som er utarbeidet av en gruppe katolske og protestantiske eksperter, gjengir Johannes 5: 29 slik: «De som har gjort godt, skal komme ut til den oppstandelse som fører til liv; de som har praktisert ondt, til den oppstandelse som fører til dom.» Først når det endelige resultat av et menneskes oppstandelse blir klart, vil det være kjent om hans oppstandelse var en «livets oppstandelse» eller en «dommens oppstandelse».a

20. a) Hvem må drikke «livets vann», og hvorfor? b) Hvilket spørsmål vil bli behandlet i neste artikkel?

²⁰ Både de oppstandne og den ’store skare’ som overlever den nær forestående «store trengsel», må drikke «livets vann», det vil si, de må i takknemlighet ta imot Kristi gjenløsningsoffer og alle de andre foranstaltninger Jehova treffer for å utfri menneskeheten fra synd og død. (Åpenbaringen 7: 9, 10, 14, 17; 22: 1, 2) Disse foranstaltningene vil bli forvaltet av Kristus og hans 144 000 prestelige meddommere i tusenårsriket. Men vil alle de døde komme tilbake for å bli dømt, også de som går til grunne i den forestående «store trengsel»? Dette vil bli behandlet i neste artikkel.

[Fotnote]

REPETISJONSSPØRSMÅL

□ På hvilken måte er Kristus «oppstandelsen og livet»?

□ Hvem får del i den «første oppstandelse», og hvordan skal de samarbeide med kongen Jesus Kristus?

□ Hvorfor er uttrykket den «første oppstandelse» betegnende?

□ Hvordan kan det sies at «de andre døde» ble «levende» etter de 1000 år, og på hvilken måte er deres oppstandelse bedre enn den oppstandelse til liv på jorden som noen fikk oppleve i bibelsk tid?

□ På hvilket grunnlag vil de oppstandne bli dømt, og hva må de få drikke av for at de skal kunne bli utfridd av synd og død?

[Uthevet tekst på side 21]

«Udødelighet er ikke noe alle mennesker eier nå, men noe de kristne vil oppnå i framtiden. . . . det kan ikke være noen udødelighet uten en forutgående oppstandelse.» — The New International Dictionary of New Testament Theology

[Bilde på side 23]

Bibelen viser at mange vil få en oppstandelse til liv på jorden