Ransak dere selv!
«Hold ved med å ransake dere selv om dere er i troen, hold ved med å vise hva dere selv er.» — 2 Kor. 13: 5, NW.
1, 2. a) Hvilke tanker og spørsmål oppstår i vårt sinn når vi betrakter vår personlighet? b) Hvorfor er det viktig for en kristen å vite hva slags personlighet han er?
NÅR tok du sist et ransakende blikk på deg selv? Var du fornøyd med det du så? Hvilket inntrykk får andre av din personlighet? Er du et komplisert individ med så mange forskjellige tanker og følelser at det er vanskelig å si hva slags personlighet du er? Er du en trofast Abraham den ene dagen og en tvilende Tomas den neste? Er du en underdanig Sara om mandagen og en dominerende Jesabel om tirsdagen? Eller er du en energisk Paulus om onsdagen og en verdsligsinnet Demas om torsdagen? Hva slags personlighet er du?
2 Det er ikke bare ditt ansikt andre mennesker kan betrakte, men også din personlighet. Mener det de ser, virkelig ditt sanne jeg, eller oppfører du deg som en hykler, slik at du bare viser andre mennesker hva du vil at de skal se? Er det andre mennesker ser, eller det du virkelig er, til ære for den store Gud, Jehova?
3. Hvorfor er det viktig at vi ransaker oss selv, og hvorfor kan vi si at en slik ransakelse er et uttrykk for at vi elsker Gud og vår neste?
3 Det er viktig at vi ransaker oss selv for å finne ut hva slags mennesker vi er. Vi ønsker ikke at vår opptreden eller personlighet skal støte andre. Vi gleder oss over å ha gode venner, og vi ønsker at andre skal like å ha oss til venner. Derfor ønsker vi ikke at våre venner eller vår Gud, vår beste venn, skal være misfornøyd med oss. Det er rett av oss å være interessert i dette, for det er et uttrykk for at vi elsker Gud og vår neste. — Matt. 22: 37—39.
4. Nevn skriftsteder hvor ordene ’prøve’, ’ransake’ og ’granske’ forekommer, og forklar hvorfor slike ord ble brukt av Bibelens skribenter.
4 Det er forbausende å legge merke til hvor mange ganger Bibelen bruker slike ord som ’prøve’, ’ransake’ og ’granske’. Det vil være vel verdt å finne fram ved hjelp av en bibelordbok de skriftstedene hvor disse ordene forekommer. Du vil ikke bare bli overrasket over hvor mange ganger disse ordene forekommer, men også over i hvilken forbindelse, til hvem og hvorfor de ble uttalt. Her følger for eksempel noen skriftsteder som er hentet fra seks av Paulus’ brever: «Bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje.» (Rom. 12: 2) «Hver og en får prøve seg selv.» (1 Kor. 11: 28, UO) «Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv!» (2 Kor. 13: 5) «Den som er stor i egne øyne uten å være noen ting, narrer jo seg selv. Hver og en skal granske sin egen gjerning.» (Gal. 6: 3, 4, UO) «Idet I prøver hva som er velbehagelig for Herren.» (Ef. 5: 10) «Prøv alt, hold fast på det gode.» (1 Tess. 5: 21) Ved slike oppfordringer understreker apostelen hvor viktig det er at vi til stadighet prøver eller gransker oss selv slik at vi kan være «ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblant en vanartet og vrang slekt». — Fil. 2: 14—16.
5. Hvordan må vi se på oss selv, og hvorfor?
5 For å prøve oss selv, som Paulus rår oss til, må vi se på oss selv på samme måte som Gud ser på oss. «Herren ser på hjertet.» (1 Sam. 16: 7; Ordspr. 21: 2) Han ser våre skjulte motiver og ønsker. For å kunne være sikre på at vi har Guds godkjennelse, må vi derfor granske våre skjulte motiver og ønsker og bli klar over vårt hjertes innerste tanker. Vi må vite hvorfor vi bør forandre vår personlighet, hva vi bør forandre, og hvordan vi kan gjøre det. Det er derfor nødvendig at vi kjenner oss selv, våre motiver, verden som omgir oss, og Guds ufeilbare Ord, Bibelen.
Hvorfor bør vi ransake oss selv?
6, 7. Hvorfor må vi til stadighet ransake oss selv?
6 Det er mange grunner til at vi bør ransake oss selv. En av grunnene til det er at vi er født i misgjerning og unnfanget i synd. (Sl. 51: 7) Vi har en medfødt tilbøyelighet til å gjøre det som er galt. For at vi skal kunne beskytte oss selv mot syndens besnærende makt, som er en del av vår falne natur, må vi derfor til stadighet ransake oss selv.
7 En annen grunn til at vi bør ransake oss selv, er at vi lever i en tid da Satan Djevelen benytter seg av alle tenkelige midler for å få dratt alle mennesker ned i ødeleggelsens malstrøm sammen med seg. Han har gjort prestisje, penger, eiendeler, makt og fornøyelser til guder. Ifølge dekanus Merrill C. Tenney ved Wheaton College Graduate School er disse ting blitt det 20. århundres guder. Vi må holde ved med å ransake oss selv, slik at vi ikke blir forledet til å tilbe noen av disse avgudene som ikke kan gi oss liv.
8, 9. a) Hvorfor bør vi ransake oss selv hva moral angår? b) Hvilke andre former for dårlig omgang må vi være på vakt mot?
8 Enda en grunn til at vi bør ransake oss selv, er det faktum at denne verdens moralbegreper er blitt svekket, og at faren for å gi etter for umoral alltid er til stede. Dette betyr at vi må gi nøye akt på vår omgang, for «dårlig omgang forderver gode seder». (1 Kor. 15: 33) Dårlige omgangsfeller kan få oss til å etterligne den gamle verdens levemåte, dens røyking, drukkenskap, umoral og løsaktige oppførsel. For å kunne stå imot alt dette må vi ransake oss selv.
9 Men dårlige mennesker er ikke den eneste dårlige omgang vi må være på vakt mot. Sinnet og hjertet trenger også å bli beskyttet mot skadelig påvirkning fra omgivelsene. Sinnet må bli beskyttet mot de dårlige virkninger det man leser, ser eller tenker, kan ha på det. Det er sikkert at det ikke vil bygge opp vår tro eller vår dyd å se sex-filmer eller lese bøker med umoralsk innhold eller bibelkritikeres skriverier. Det vi fyller vårt sinn med, vil i sin tid ha virkning på oss. Hvis vi ikke viser skjønnsomhet i valg av venner, hvis vi ikke leser gode bøker og velger sunn atspredelse, vil vi uten tvil drive tilbake til den gamle verden, noe som kan føre til at vi havner i ødeleggelsens grøft sammen med den. Det er derfor klokt av oss å ransake oss selv. — Heb. 2: 1; 1 Joh. 2: 15—17.
10, 11. a) Hvorfor må vi være på vakt mot å bli selvsikre? b) Hvilke farer er forbundet med det å være likegyldig eller forsømmelig?
10 Vi må være på vakt mot å innta en holdning som kan være farlig for eller virke ødeleggende på vår tilbedelse eller tjeneste, noe som er enda en grunn til at vi bør ransake oss selv. Paulus advarer oss mot å bli selvsikre med disse ord: «Den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller.» (1 Kor. 10: 12) Hvis vi er selvsikre, kan det føre til at vi blir så uforstandige at vi stoler på vår egen styrke eller på militær styrke. Det kan få oss til å stole på vår egen eller andre menneskers forstand i stedet for på Guds makt og visdom. — Ordspr. 3: 5—7.
11 Vi må også være på vakt mot å bli likegyldige eller forsømmelige. Hvis vi blir det, kan det få alvorlige følger for oss. Likegyldighet kan dysse oss i søvn, slik at vi ikke ser alvoret i den tiden vi lever i, og forsømmelighet kan få oss til å forakte Jehovas bord. Det er derfor viktig at vi holder ved med å ransake oss selv, slik at vi ikke faller i Djevelens listige snarer. — 1 Kor. 16: 13; 1 Tess. 5: 1—11; 1 Pet. 5: 8; Mal. 1: 7.
Advarende eksempler
12. Hvorfor er Kain et advarende eksempel for oss, og hvilket råd gir apostelen Paulus de kristne hva dette angår?
12 Det er gode grunner til at vi bør ta dette alvorlig. Bibelen gir oss mange eksempler på mennesker som falt i Djevelens snarer, først og fremst fordi de sluttet å ransake seg selv. Ta for eksempel Kain, som tydeligvis hadde et ondt sinnelag. Gud varslet ham om at han måtte styre sin hissighet, men Kain ville ikke høre på ham. Hans ukontrollerte hissighet førte til at han begikk mord, at han ble forvist av Gud og måtte dø uten å ha hans gunst. Derfor gir apostelen Paulus de kristne det forstandige råd at de skal legge vekk vrede, hissighet, spott og skammelig snakk. Han sier at vi må legge av slike ting hvis vi skal kunne vinne Guds godkjennelse og få liv. Nå er tiden inne til at vi gransker vårt sinn og foretar de nødvendige forandringer. — 1 Mos. 4: 6—16; Kol. 3: 8, 9.
13. Hvorfor er Esau et advarende eksempel, og hvordan kan de kristne dra lærdom av hans eksempel?
13 Esau viste ringeakt for sin førstefødselsrett. Han manglet verdsettelse av hellige ting. Han «solgte sin førstefødselsrett» for en eneste rett mat. Da han prøvde å få tilbake sin førstefødselsrett, lyktes det ikke for ham, enda han med tårer prøvde å påvirke sin far til å forandre mening. Nå er derfor tiden inne til at vi gransker vår verdsettelse av hellige ting, slik at vi ikke blir slaver av synd, og slik at vi ikke i likhet med Esau selger det vi aller mest ønsker, nemlig evig liv, for en eneste rett mat, eller begår en uredelig, syndig handling og siden fortsetter på samme måte uten å vise anger. Hold ved med å ransake dere selv. — Heb. 12: 16, 17; 3: 12—19.
14. Hvorfor er kong Saul, kong Salomo og Judas Iskariot advarende eksempler for oss?
14 Kong Saul ville ikke tro at «lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer». Saul hadde den forrett å være Israels første konge, men han lærte aldri ubetinget lydighet. Ved overilte, ulydige handlinger forspilte han kongeverdigheten både for seg selv og sin familie. Kong Salomo, som i herlighet overgikk de andre av det kjødelige Israels konger, falt som offer for dårlig omgang. Hedenske kvinner fikk ham til å vende seg bort fra Jehova og tilbe demonguder. Judas Iskariot, som jo var en av Herren Jesu Kristi apostler, ble grepet av pengebegjær, ble materialistisk. Hans griskhet ledet ham til vantro, synd og selvmord. Alle disse var til å begynne med trofaste menn, men de ble utro da de sluttet å ransake seg selv. De tjener som advarende eksempler for oss, slik at vi kan holde ved med å ransake oss selv og ikke bli utro i likhet med dem og bli ledet vekk fra livets vei. — 1 Sam. 15: 22, 23; 1 Kong. 11: 1—10; Matt. 27: 3—6.
Eksempler til etterfølgelse
15. Hvorfor er Noah, Moses, Paulus og Jesus Kristus gode eksempler som vi kan etterligne?
15 Men Bibelen forteller også om menn som vi kan etterligne, trofaste menn som holdt ved med å ransake seg selv. Et eksempel på dette er Noah, en forstandig mann som vandret med Gud og ble «arving til den rettferdighet som hører troen til». (Heb. 11: 7, LB) Et annet eksempel er Moses, som var en av Israels ledere, men som likevel var «en meget saktmodig mann, mer enn alle mennesker på jorden». (4 Mos. 12: 3) Og så har vi apostelen Paulus, en eksemplarisk Ordets tjener som la nidkjærhet og tro for dagen og gjorde gode gjerninger. (2 Kor. 11: 23—27; Fil. 4: 12, 13) Og i Jesus Kristus har vi selvfølgelig det fullkomne eksempel. Han var en mann som ble «prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd». Ved sin livsførsel, ved et liv i rettskaffenhet og udelt hengivenhet overfor Gud, viste disse menn hva slags mennesker de var. På grunn av sin trofasthet oppnådde de en hederlig omtale i Guds Ord og en plass i hans nye, rettferdige verden. — Heb. 2: 17, 18; 4: 15, 16; 7: 26.
Hvordan vi kan ransake oss selv
16. Hvilke hjelpemidler benytter de kristne i vår tid for å vise hva de er?
16 Men hvordan er det så i vår tid? Hvordan kan de kristne ransake seg selv og vise hva de er? Hvilke hjelpemidler har Jehova gitt dem for dette formål? Jehova har først og fremst tilveiebrakt sitt Hellige Ord, Bibelen, som inneholder hans befalinger og prinsipper angående livet. Dernest har han utgytt sin hellige ånd eller virksomme kraft over sitt folk, en kraft som forklarer Bibelen. I tillegg til dette har Gud velsignet menneskene med en organisasjon som forsyner dem med bibelske hjelpemidler og arrangerer menighetsmøter og stevner som er en hjelp for dem til å granske seg selv. Til sammen tjener alt dette som speil hvor en kristen kan betrakte seg selv fra alle sider og kanter.
17. a) Hva trenger vi i tillegg til Bibelen for at den kan bli et lys for vår sti? b) Fra hvem kommer dette lyset og hvordan viser profeten Esaias at det ville bli skaffet til veie?
17 Ta for eksempel Bibelen. Hvis vi ikke studerer den, vil den ikke være en kraft i vårt liv. Mange millioner mennesker har en bibel, men de er ikke blitt bedre mennesker av den grunn. Hva kommer det av? For å kunne ha nytte av et speil må man ha lys. Et speil reflekterer ikke noe i fullstendig mørke, og i et åndelig mørke reflekterer heller ikke Bibelen noe. For å kunne se oss selv i Guds Ord som i et speil må vi få lys fra dets opphavsmann, Jehova. Gjennom sin profet Esaias sa han at han ville begunstige sitt folk med sitt lys: «Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over deg skal [Jehova] oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg, og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg.» — Es. 60: 2, 3; Jak. 1: 17.
18. a) Hvilken kanal ble benyttet til å skaffe menneskene lys, og hvordan ble det gitt videre? b) Hva beviser dette? Nevn et eksempel.
18 Jehovas lys ble først og fremst reflektert blant menneskene ved hans enbårne Sønn, Jesus Kristus. Jesus sa: «Jeg er verdens lys; den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.» Apostelen Johannes introduserer Jesus for oss som «det sanne lys som gir lys til alle slags mennesker». (Joh. 8: 12; 1: 1—11, NW) Jesus ga dette lys til sine etterfølgere, og han sa til dem: «I er verdens lys. . . . La således eders lys skinne for menneskene.» (Matt. 5: 14—16) Dette betyr at for å kunne forstå åndelige ting må man være nær knyttet til Jesu Kristi sanne etterfølgere, for de sitter inne med livets lys, mens alle andre vandrer i mørket. At dette forholder seg slik, blir bekreftet av det faktum at den etiopiske hoffmannen ikke kunne forstå Skriften før den kristne Filip opplyste ham. Etter at han var blitt opplyst, kom han ut av det mørke han inntil da hadde vært i, og ble en kristen. — Ap. gj. 8: 26—38.
19. a) Hvordan må en som ønsker å forstå Guds Ord gå fram? b) Hvordan viser disippelen Jakob hvor nødvendig det er at kunnskapen blir anvendt?
19 Hvis vi skal ransake oss selv og vise hva slags mennesker vi er, må vi gå fram på en lignende måte. Først må vi studere Guds Ord sammen med Jehovas folk, hans kristne vitner. Dernest må vi la Jehovas Ords kraft få virke på vårt sinn slik at den forandrer vår vilje, våre ønsker og interesser, vår innstilling og vår hjertetilstand. Hvis vi skal kunne fortsette å gjøre det som er rett, må vi holde ved med å fylle vårt sinn med de gode ting fra Guds Ord, for sinnet leder legemet. (Fil. 4: 8, 9) Men for at dette skal føre til resultater, må vi, som apostelen Jakob understreker, anvende det vi lærer. Jakob sier: «Dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil: han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig [lykkelig, NW] i sin gjerning.» Det er når vi gjør framskritt og merker hvordan dette har innvirkning på vårt liv, at vi blir lykkelige, ikke bare ved at vi blir klar over at vi må forandre oss. — Jak. 1: 23—25.
20. a) I hvilke henseender var de første kristne i stand til å forbedre seg med hensyn til sitt liv og sin personlighet og hvordan? b) Hvordan gjør Jehovas vitner det samme i vår tid og hva beviser dette?
20 Det å anvende Bibelens prinsipper i sitt daglige liv er ikke så vanskelig som det kan se ut til å begynne med. Sanne kristne gjør seg særlige anstrengelser for å gi akt på disse prinsippene, og derfor gjør de også framskritt. Som vist av apostelen Paulus i 1 Korintierne 6: 9—11, var det mange som gjorde enestående framskritt i å forbedre seg på apostlenes tid. Mange kristne i Korint ble vasket rene fra slike ting som umoral, avgudsdyrkelse, tyveri, griskhet, drukkenskap, baktalelse og røveri. I vår tid forbedrer Jehovas sanne kristne vitner seg på samme måte ved hjelp av Guds Ord, ånd og organisasjon. Og hvis 1000 eller 800 000 av dem kan legge av sin gamle personlighet og ikle seg en ny personlighet som er i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lydighet, da kan også andre gjøre det, hvis de oppriktig prøver å gjøre det. Men verdsligsinnede mennesker, som ikke elsker det som er rett, vil ikke engang forsøke på det. De foretrekker å gripe til den yndede unnskyldningen at Bibelen er for idealistisk for vår tid. Det er imidlertid slik at i den utstrekning vi anvender Bibelens prinsipper i vårt liv, viser vi hva vi virkelig er.
Andre hjelpemidler for å ransake oss selv
21, 22. a) Hvordan er Selskapet Vakttårnets hjelpemidler til bibelstudium en hjelp til å ransake oss selv? Forklar. b) Hvordan har bladet Vakttårnet vært til hjelp for oss?
21 I tillegg til Bibelen har vi også andre hjelpemidler vi kan benytte oss av for å kunne ransake oss selv. Selskapet Vakttårnets hjelpemidler til bibelstudium er for eksempel av uvurderlig betydning hva angår å prøve vår tro. Lik sterke forstørrelsesspeil bringer de for dagen de mangler som vi må rette på. Et godt eksempel i denne forbindelse er Selskapets årbok. Dens skriftsteder og kommentarer hjelper oss daglig til å se oss selv som vi virkelig er. En dag blir vi oppfordret til å ’fullføre vår tjeneste’, neste dag blir vi rådet til å ’vise kjærlighet mot brødrene’, og dagen deretter igjen blir vi oppfordret til å ’kunngjøre offentlig til frelse’. Der får vi noe godt å tenke på alle årets dager. Dette fører til at vi alle daglig stiller oss disse spørsmålene: Fullfører jeg min tjeneste? Viser jeg kjærlighet til brødrene? Hver for oss ransaker vi oss selv med disse inntrengende spørsmålene. — 2 Tim. 4: 5; 1 Pet. 3: 8; Rom. 10: 10, NW.
22 Vi har også mange andre hjelpemidler til bibelstudium, som for eksempel bøkene ’Skje din vilje på jorden’ og Du kan få overleve Harmageddon og komme inn i Guds nye verden. Gransker ikke disse publikasjonene dybden av vår kunnskap? Hjelper ikke deres vektige innhold oss til å måle vår modenhet? Også bladet Vakttårnet har i løpet av de siste årene vært til uvurderlig hjelp ved at det har gjort oss oppmerksom på betimelige sannheter angående moral, ekteskap og blodets hellighet, slik at vi har kunnet ransake oss selv for å bringe på det rene hva slags mennesker vi virkelig er.
23, 24. a) Hvordan har menigheten tilveiebrakt et middel hvorved hver enkelt forkynner kan granske seg selv? b) Hvilket middel finnes det til at menigheten som et hele kan granske seg selv? c) På hvilken måte utgjør stevner et middel til selvransakelse, og hva fører en slik selvransakelse til?
23 Enhver kristen menighet er også lik et speil som vi enten individuelt eller kollektivt kan granske oss selv i. Vi kan hver for oss vise hva vi virkelig er ved å lytte oppmerksomt til foredrag, ved å komme med kommentarer og ved å gi oppmuntring, trøst og håp. Vi kan også ransake oss selv ved å betrakte vårt opptegnelseskort, et kort hvor forkynnerens virksomhet i samband med menigheten er oppført, for det viser i hvor stor grad vi i åndelig henseende viser omsorg for andre som ikke kjenner sannheten. Det er til vårt eget beste at vi ofte ser i vårt «felttjenestespeil». — Matt. 6: 21.
24 Som et hele kan menigheten granske seg selv og sin framgang, sine sterke og svake sider ved å studere menighetskartet hvor resultatet av hver måneds virksomhet er oppført. I større målestokk er de kristnes stevner et middel til at mange menigheter kan granske seg selv som et samlet hele. Disse stevner er også lik speil ved at de viser de kristne om de er tilsmusset med rasemessige eller nasjonale fordommer, om de kan arbeide sammen i fred og enhet, og om de virkelig elsker hverandre som et folk. I anledning av Jehovas vitners kongress i New York i 1958 sa avisen Binghampton, New York, Sun: Den «orden som preget den store menneskemassen, og det faktum at den besto av mennesker fra praktisk talt alle nasjoner, at negrer og asiater blandet seg med hvite på like fot og til gjensidig glede og hygge, var et annet uvanlig og i sannhet bemerkelsesverdig trekk». Jehovas vitners stevner beviser avgjort at kristne kan leve sammen, og de viser hva vitnene virkelig er.
En nærmere undersøkelse av 2 Korintierne 13: 5
25. a) Hvorfor oppfordret apostelen Paulus korintierne til å ransake seg selv og vise hva de selv var, og hva kan vi lære av dette? b) Hvilken fare er alltid til stede, og hvordan kan man unngå den?
25 La oss igjen se på Paulus’ ord i 2 Korintierne 13: 5 (NW): «Hold ved med å ransake dere selv om dere er i troen, hold ved med å vise hva dere selv er.» Korintierne lette etter feil hos Paulus, de dro hans motiver i tvil og undervurderte hans arbeid. Paulus sier at de heller skulle ransake seg selv, for deres stilling overfor Gud var i fare. Dette er noe vi kan dra lærdom av. La oss ikke gå rundt og finne feil hos andre eller mistenke dem for å gjøre noe galt. «Dra først bjelken ut av ditt eget øye,» sa Jesus, «så kan du se å dra splinten ut av din brors øye.» (Matt. 7: 3—5) Prinsipper er til ingen nytte hvis de ikke blir fulgt. Vi bør følge de kristne prinsipper selv før vi ser etter om de blir fulgt av andre. De kristne må alltid huske på at Kristi ransakende blikk følger dem. Det er uhyre lett å gjøre det å bekjenne seg til kristendommen til en erstatning for det å leve i samsvar med den. Jesus advarte: «Hvorfor kaller I meg Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?» (Luk. 6: 46) En kristen må ransake seg selv for å forvisse seg om at han er en Kristi etterfølger. Andre kan nok si at han er eller ikke er en Kristi etterfølger, men hvis han ikke selv vet at han er det, hvis han ikke selv ser sine feil og gjør noe for å rette på dem, vil alt være forgjeves. Det er bare når vi er villige til å foreta en grundig ransakelse av våre innerste tanker og følelser og vår daglige livsførsel i lys av Jehovas prinsipper, at vi kan kjenne vårt sanne jeg og vise hva vi virkelig er. Hvis vi for å unngå den selvkritikk som oppriktighet og sannhet fører til, skjuler oss bak selvrettferdighet eller de høye tanker vi kan ha om oss selv, hvis vi stenger oss ute fra den kraft sannheten har, hvis vi ikke vil spørre oss selv hva vi tror eller hva slags mennesker vi holder på å bli, da står vi i fare for å forville oss ut i fantasiens uvirkelige verden. Det er bare ved å betrakte oss selv i sannhetens lys at vi kan bli kvitt de illusjoner vi har om oss selv og bli ledet på veien til helbredelse og liv. — 1 Joh. 1: 5—7; 2: 9—11.
26. Hvilken holdning bør vi innta til det å granske seg selv og hvordan kan vi gå fram når vi gransker oss selv?
26 Det er derfor nødvendig at vi både som individer og som gruppe betraktet gransker oss selv. Det betyr ikke at vi skal gå å ruge over våre feil, men at vi bør foreta oss noe for å sette alt som angår vårt liv, i rett skikk. Vi kan gjøre dette ved å stille oss selv følgende ransakende spørsmål: Tror jeg på Gud? Stoler jeg på hans Ord? Kommer hans tanker og prinsipper for meg når jeg står overfor problemer? Dømmer jeg alltid andre, men aldri meg selv? Er jeg virkelig ydmyk, lydig, tilgivende og kjærlig? Føler jeg behov for å be, ønsker jeg å be, ønsker jeg å tjene Gud og gjøre hans vilje? Styrken av vår trang i disse henseender utgjør grunnlaget for vår framgang. Jo mer vi elsker Gud, jo mer vil vi ønske å være nær ham og søke råd hos ham. Tenk nøye over hvor mye tjeneste du utfører for Gud, og om den er av god kvalitet. Spør deg selv: Frambringer jeg åndens frukt? Forbereder jeg mine prekener grundig, foretar jeg gjenbesøk hos slike som viser interesse, og leder jeg bibelstudier med dem? Oppfordrer jeg andre til å studere Bibelen, men gjør det ikke selv? Underviser jeg andre, men ikke meg selv? Vi bør granske oss selv, for vi vil høste det vi sår. Det er nemlig ved våre tanker, våre handlinger, vår tale og våre bønner at vi viser hva vi virkelig er. — 1 Pet. 3: 1—4; Joh. 15: 8—10; Gal. 5: 22—25; Romerne, kap. 2; Gal. 6: 7.
27. a) Hva vil du bli klar over når du gransker deg selv og hva bør du gjøre når du blir klar over at du bør foreta forandringer? b) Hva vil bli resultatet av at man vedvarende og oppriktig gransker seg selv og foretar de nødvendige forandringer for å holde seg på den veien som er anvist av Jehova?
27 Neste gang du ser deg i speilet, bør du spørre deg selv: Hvordan ser jeg ut i Guds øyne? Gå så til hans speil, hans Ord, Bibelen, til de hjelpemidler til bibelstudium som han har tilveiebrakt gjennom sin organisasjon, til menighetens møter og stevnene, og gransk derved deg selv og få svar på ditt spørsmål. Da vil du bli klar over at det gode som er i deg, ikke er et resultat av dine egne anstrengelser, men av Guds ufortjente godhet, og at du trenger til å bli vist stor barmhjertighet, og til selv å vise andre barmhjertighet. Ved å granske deg selv vil du bli klar over hva du virkelig tror, og hvorvidt du gir uttrykk for dette ved din livsførsel. Du vil også bli klar over at det er visse ting du trenger å rette på, og da bør du straks begynne å arbeide med deg selv ved hjelp av Guds Ord, hans ånd og hans organisasjon. Når du med glede tar fatt på din selvransakelse og foretar de nødvendige forandringer, vil du etter hvert kunne framelske slike verdifulle egenskaper som Kristus hadde i fullt mål. Ja, «hold ved med å vise hva dere selv er». — 2 Kor. 13: 5; Gal. 6: 3—5.