Kapittel 13
De senere leveår
1, 2. a) Hvilke problemer kan oppstå etter at barna har forlatt hjemmet? b) Hvordan forsøker enkelte å løse de problemer som oppstår når de blir eldre?
HVIS vi ikke deltar i en eller annen form for fysisk eller åndelig virksomhet, kjeder vi oss. Livet virker tomt, og vi blir rastløse. Dette problemet oppstår av og til for ektepar når barna er blitt voksne og har forlatt hjemmet. De har i mange år vært travelt opptatt med å ivareta sine forpliktelser som foreldre. Nå er all den virksomhet og alt det ansvar som er forbundet med å oppdra barn, plutselig opphørt.
2 Etter hvert som årene går, begynner dessuten visse fysiske forandringer å finne sted. Huden blir rynket, håret blir grått eller tynt, og forskjellige plager som en ikke merket før, begynner å melde seg. Vi blir eldre. Det er en kjensgjerning. Enkelte som nekter å se kjensgjerningene i øynene, gjør energiske forsøk på å bevise at de er like unge som de alltid har vært. De blir plutselig svært aktive. De går fra det ene selskapet til det andre, eller de blir ivrige sportsutøvere. Denne hektiske virksomheten holder dem beskjeftiget, men kan den bringe varig tilfredshet? Vil den slags få en person til å føle at det er noen som trenger ham, slik at hans liv kan få virkelig mening?
3. Hva bør en unngå selv om fritidsbeskjeftigelser kan være gledebringende?
3 Fritidsbeskjeftigelser kan naturligvis være gledebringende. Og når du kommer litt opp i årene, vil du kanskje finne at du får tid til enkelte ting som du ikke hadde tid til mens barna var små. Men den som lar fornøyelser komme på førsteplassen, kan få alvorlige problemer. — 2. Timoteus 3: 4, 5; Lukas 8: 4—8, 14.
TROSKAP — EN VAKKER EGENSKAP
4, 5. Hva kan resultatet bli når en som er blitt eldre, føler trang til å bevise at han fremdeles virker tiltrekkende på det annet kjønn?
4 I denne perioden av livet ser det ut til at mange føler at de må bevise at de fremdeles virker tiltrekkende på det annet kjønn. De begynner kanskje å flørte med en eller annen i et selskap eller ved en annen anledning. Menn har ofte forhold til yngre kvinner, og i vår tid med dens «nye moral» er det også mange kvinner som har utenomekteskapelige forbindelser. Enkelte som har vært gift i mange år, begynner kanskje å leke med tanken på å begynne et «nytt liv» med en ny ektefelle. De forsøker å rettferdiggjøre sin handlemåte ved å peke på sin ektefelles feil, mens de vanligvis bagatelliserer sine egne feil, innbefattet den mangel på troskap de viser både mot sin ektefelle og mot rettferdige prinsipper.
5 De vet kanskje at Jesus sa: «Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor [porneia: grov kjønnslig umoral], og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.» Til tross for at Jesus her viste at det ikke er riktig å skille seg fra sin ektefelle av en «hvilken som helst grunn», er de villige til å bruke en hvilken som helst grunn for skilsmisse som de verdslige lover tillater. (Matteus 19: 3—9) Deretter tar de seg en ny ektefelle, ofte en som de har vært interessert i allerede før de søkte om skilsmisse. De vet nok hva Guds Ord sier om en slik oppførsel, men de sier kanskje til seg selv at Guds barmhjertighet er stor, og at han vil «forstå» dem.
6. Hvordan betrakter Gud mangel på respekt for ekteskapsløftet?
6 For å unngå å få en slik umoralsk tankegang gjør vi vel i å tenke over hva Jehova sa til Israels folk gjennom profeten Malaki: «Dette er det. . . dere gjør: Dere dekker [Jehovas] alter med tårer, gråt og sukk. Men han vil ikke lenger se [med velvilje] på gaven eller ta imot deres offer med glede. Og dere spør: ’Hvorfor?’ Fordi [Jehova] er vitne i saken mellom deg og din ungdoms hustru. Du har vært utro mot henne . . . Så vokt dere vel i sjel og sinn. Vær ikke utro mot din ungdoms hustru! Jeg vil ikke vite av skilsmisse, sier [Jehova], Israels Gud.» (Malaki 2: 13—16) Ja, utroskap mot ektefellen og mangel på respekt for ekteskapsløftet er noe som blir fordømt av Gud. Det ødelegger vårt forhold til Livgiveren.
7. Hvorfor bringer mangel på respekt for ekteskapsløftet ikke lykke?
7 Kan en oppnå et bedre liv på den måten? Neppe. Et ekteskap som blir inngått mellom slike personer, hviler på et vaklende grunnlag. De har vist at de ikke er til å stole på i det mest dyrebare forhold som finnes. Det kan nok være at de så noen tiltalende egenskaper hos den nye ektefellen som den tidligere ektefellen ikke hadde. Men dette fikk dem til å tilfredsstille sitt eget begjær uten å ta hensyn til den hjertesorg og de sårede følelser dette skapte. Dette er så visst ikke noe som kan bidra til at de oppnår et lykkelig ekteskap.
8. Hva er mer verdifullt i ekteskapet enn fysisk skjønnhet?
8 Ekteskapelig troskap er langt mer verdifull enn fysisk skjønnhet. Fysisk skjønnhet forsvinner med årene, men lojal hengivenhet vokser for hvert år som går. Å bestrebe seg på å gjøre en annen lykkelig og å sette hans eller hennes interesser foran sine egne kan bringe varig tilfredshet, for det er virkelig «en større lykke å gi enn å få». (Apostlenes gjerninger 20: 35) Hvis to mennesker som har vært gift i mange år, har betrodd hverandre sine tanker og følelser, hvis de har samarbeidet og hatt de samme mål og forhåpninger i gode og onde dager — og har hatt sann kjærlighet til hverandre — da er de virkelig blitt ett. De har uendelig mye felles — både i følelsesmessig og i åndelig henseende. Den romantiske kjærlighet som før ekteskapet kanskje gjorde dem noe blinde for den annen parts feil, er blitt erstattet med en dyp hengivenhet som får begge parter til å betrakte den andres feil som en mulighet til å være til hjelp, å dekke et behov. De nærer sann tillit til hverandre. De føler seg trygge, for de vet at de vil holde sammen uansett hvilke problemer som måtte oppstå. For dem er det å være trofast mot den annen part det eneste naturlige. Som Mika 6: 8 sier: «Menneske, [Jehova] har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.»
VOKSNE BARN — ET NYTT FORHOLD
9—11. a) Var det Guds mening at forholdet mellom foreldre og barn skulle være det samme gjennom hele livet? b) Hvilken innvirkning har dette på de råd foreldre gir sine voksne barn? c) Hvis stilling som hode bør foreldrene respektere når barna er gift?
9 Selv om mann og hustru skal bli hos hverandre hele livet, har Skaperen ikke truffet noen slik ordning for foreldre og barn. Det er nok så at mens barna deres vokste opp, trengte de dere hver dag. Det var ikke bare deres fysiske behov som måtte dekkes, men de trengte også veiledning. Når de ikke straks gjorde som dere sa, forlangte dere at de skulle gjøre visse ting, fordi dere visste at det var til gagn for dem. Men når barna får sitt eget hjem, blir forholdet mellom dem og dere noe forandret. (1. Mosebok 2: 24) Det betyr ikke at deres følelser overfor dem blir forandret, men det blir et annet forhold når det gjelder ansvar. Dere kan derfor ikke hjelpe dem på samme måte.
10 Til sine tider trenger de kanskje fremdeles å få råd. Og det er et tegn på visdom hvis de hører på de råd de som har større erfaring i livet, kan gi. (Ordspråkene 12: 15; 23: 22) Men når dere gir råd til sønner eller døtre som ikke lenger bor hjemme, er det forstandig å gjøre det på en slik måte at de forstår at dere erkjenner at det nå er de selv som må treffe avgjørelsene.
11 Dette er svært viktig hvis de er gift. I enkelte land har det siden gammel tid vært slik at bruden har måttet underordne seg under svigermoren. Andre steder øver de som er inngiftet i familien, stor innflytelse på familiens anliggender. Men bringer dette virkelig lykke? Skaperen, som står bak familieordningen, vet hva som er best, og han sier: «Mannen [skal] forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru.» (1. Mosebok 2: 24) Ansvaret for å treffe avgjørelser hviler nå hverken på mannens eller på hustruens foreldre, men på mannen. «Mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens [menighetens, EN] hode,» sier Guds Ord. (Efeserne 5: 23) Du vil føle langt større glede ved å gjøre ting for dine voksne barn og senere for dine barnebarn hvis denne ordningen blir respektert.
FINN GLEDE I Å GJØRE NOE FOR ANDRE
12. a) Hva kan foreldre gjøre for at deres kjærlighet til hverandre skal vokse etter at barna deres har forlatt hjemmet? b) Hva kan de ellers gjøre for at deres liv skal bli mer meningsfylt?
12 Vi trenger alle å føle at vårt liv er nyttig og meningsfylt. Det at du hjelper andre hva dette angår, vil ha stor betydning for ditt eget velvære. Du kan hjelpe barna dine og også mange andre. Hva med din egen ektefelle? Mens barna var små, måtte du vie dem mye oppmerksomhet. Nå har du anledning til å gjøre mer for din ektefelle. Dette kan bidra til å styrke forholdet mellom dere. Men hvorfor begrense det å gjøre godt til din egen familie? Du kan utvide ditt virkefelt ved å gi hjelp til naboer som blir syke, ved å bruke tid sammen med eldre som er ensomme, eller ved å yte slike som uforskyldt er kommet opp i en vanskelig økonomisk situasjon, materiell hjelp på den måte du måtte være i stand til det. (2. Korinter 6: 11, 12) Bibelen forteller om Dorkas, som ble høyt elsket fordi hun «gjorde mye godt og tok seg av» enkene. (Apostlenes gjerninger 9: 36, 39) Den roser dem som viser godhet mot dem som er i nød. (Ordspråkene 14: 21) Bibelen omtaler det å «hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød» som en viktig del av den tilbedelse som behager Gud. (Jakob 1: 27) Og den kommer med denne oppfordringen til oss alle: «Glem ikke å gjøre godt og dele med andre; for slike offer er til Guds behag.» — Hebreerne 13: 16.
13. Hvilket motiv må en ha for at det å hjelpe andre skal bringe sann glede?
13 Betyr dette at det å være sterkt engasjert i rent humanitært arbeid er nøkkelen til lykke? Nei, hvis en ikke har et åndelig motiv for det en gjør, et ønske om å etterligne Gud ved å vise kjærlighet, kan den slags arbeid bringe skuffelse. (1. Korinter 13: 3; Efeserne 5: 1, 2) Hvorfor er det slik? Fordi noen ikke setter pris på din godhet, og fordi noen vil forsøke å utnytte din gavmildhet.
14, 15. Hvordan oppnår en sann lykke og tilfredshet i livet?
14 Den som derimot bruker sitt liv i tjenesten for Gud, vil oppnå den største tilfredshet fordi han vet at det han gjør, behager hans Skaper. Og hans muligheter til å gjøre noe for andre er ikke begrenset av materielle midler. Han har «det herlige gode budskap om den lykkelige Gud», Jehova, og det privilegium å dele det med andre. (1. Timoteus 1: 11, NW) På grunn av sitt studium av Bibelen vet han hvordan han skal takle de problemer som livet i vår tid byr på, og hvilket storslagent håp Gud holder fram. Og hvilken glede er det ikke å dele et slikt godt budskap med andre og så henlede deres oppmerksomhet på Kilden til dette budskapet, Jehova Gud! Som salmisten sa under inspirasjon: «Halleluja! Ja, det er godt å prise vår Gud, det sømmer seg med vakker lovsang.» — Salme 147: 1.
15 Det er når vi forstår Jehovas vilje i forbindelse med livet, og når vi bringer ære til ham, at vårt liv får mening. (Åpenbaringen 4: 11) Du vil oppnå sann tilfredshet hvis du så langt dine omstendigheter tillater det, har en full andel i det arbeid som består i å dele Bibelens sannheter med andre. Selv om dine egne barn nå er voksne, kan du oppleve den glede å hjelpe åndelige barn til å vokse. Og når du ser dem gjøre framskritt og bli modne kristne, vil du føle det slik som apostelen Paulus, som skrev til noen som han hadde hjulpet på den måten: «Hvem skal vel være vårt håp, vår glede og vår hederskrans om ikke dere . . . ? ja, dere er vår ære og vår glede!» — 1. Tessaloniker 2: 19, 20.
TILPASS DEG OMSTENDIGHETENE
16, 17. a) Hva bør en unngå når en får problemer? b) Hvorfor behøver ikke en som har mistet sin ektefelle, å løse de nye problemer som oppstår, alene?
16 Etter hvert som tiden går, vil naturligvis de fleste finne at de ikke lenger kan gjøre så mye som de gjorde tidligere. De må da være elastiske og villige til å foreta forandringer. Når en får problemer med helsen, er det noe som må vies oppmerksomhet. Men det er forstandig å innta en likevektig holdning og ikke bli så opptatt av dette at en unnlater å se de muligheter hver dag bringer. Det vil oppstå problemer, og hvis det er noe konstruktivt en kan gjøre for å løse dem, er det forstandig å gjøre det. Men en oppnår ikke noe ved å bekymre seg, og en kan ikke forandre på noe ved å ønske at situasjonen hadde vært annerledes. I stedet for å se med lengsel tilbake på den tiden som har gått, bør en derfor benytte de anledninger som nå byr seg.
17 Det samme er tilfelle hvis du i de senere leveår skulle bli alene. Hvis du har levd i et lykkelig ekteskap, vil du uten tvil glede deg over minnene. Men livet går videre, og det er nå nødvendig å tilpasse seg den nye situasjonen. Det oppstår nye problemer som må overvinnes, men hvis du lever på en måte som viser at du har tro på Gud, vil du ikke behøve å løse disse problemene alene. — Salme 37: 25; Ordspråkene 3: 5, 6.
18—20. Hvilke faktorer kan gjøre livet meningsfylt også i de senere leveår?
18 Trass i de sorger livet bringer, finnes det mye vi kan glede oss over — gode venner, anledninger til å gjøre ting for andre, et godt måltid mat, en strålende solnedgang og vakker fuglesang. Og selv om forholdene nå ikke er ideelle, har vi Guds forsikring om at han vil gjøre ende på alt det onde, befri menneskene for all sorg, engstelse og sykdom og til og med fjerne døden. — Åpenbaringen 21: 4.
19 Det er nok så at den som i første rekke har hatt et materialistisk syn på livet, kan finne at hans senere leveår er svært tomme. Den bibelskribenten som skrev Forkynneren, beskriver resultatet av en slik levemåte med disse ordene: «Alt er tomhet.» (Forkynneren 12: 8) Men om slike troens menn som Abraham og Isak sier Bibelen at de døde ’gamle og mette av dager’. (1. Mosebok 25: 8; 35: 29) Hva var forskjellen? Disse mennene hadde tro på Gud. De var overbevist om at når Guds tid var inne, ville de døde bli brakt tilbake til livet, og de så fram til den tid da Gud selv skulle opprette et rettferdig styre til gagn for alle mennesker. — Hebreerne 11: 10, 19.
20 Uansett hvilken situasjon du er i, kan du, hvis du ikke lar ’de problemer du nå har, gjøre deg blind for de mange goder du kan se rundt deg, og det vidunderlige håp Gud holder fram for sine tjenere, oppdage at ditt liv har mening, og at hver dag kan bringe deg glede, også i de senere leveår.
[Bilde på side 176]
Jo mer to mennesker gjør sammen, desto mer vil de bli ett