Hvorfor bør vi holde tungen under kontroll?

DET er ofte blitt sagt om det skrevne ord: «Pennen er mektigere enn sverdet.» Det talte ord kan også ha en mektig innvirkning på andre. Oppbyggende tale kan gjøre mye godt. Men en tunge som ikke blir holdt under kontroll, kan volde stor skade.

Det er sant som det sies i det bibelske ordspråket: «En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.» (Ordspr. 15: 4) En forstandig persons saktmodige eller rolige tale kan hjelpe tilhørerne til å unngå å følge en handlemåte som fører til døden. Men den som har en falsk tunge, forårsaker vanskeligheter og sårer sine tilhørere og gjør dem mismodige.

Ettersom tungen kan virke så sterkt i enten god eller dårlig retning, ville det naturligvis være ønskverdig å ha fullkommen kontroll over den. Dette er imidlertid ikke mulig for ufullkomne mennesker. Disippelen Jakob kom med denne innrømmelsen: «Vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme. . . . For all natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur; men tungen kan intet menneske temme.» — Jak. 3: 2, 7, 8.

Betyr dette at vi ikke engang bør forsøke å holde tungen under kontroll? Nei. Det kan være meget vanskelig å gjøre det, men dette er ingen unnskyldning for å misbruke tungen. Legg merke til hva disippelen Jakob videre skrev: «Det ustyrlige onde [tungen], full av dødelig gift. Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde. Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! dette må ikke være så.» — Jak. 3: 8—10.

Det er naturligvis upassende at det samme organ som brukes til å velsigne Gud med, også blir brukt til å tale nedsettende om dem han elsker — mennesker som er skapt i hans bilde. Det er absurd å tro at en slik bruk av tungen kan være rett, selv om noen kanskje vil unnskylde seg med at de bare gjør det for å få utløp for sine følelser. Det er likså ufornuftig som det ville være å vente at den samme kilde skulle gi både friskt og bittert vann, eller at en plante eller et tre av et bestemt slag skulle bære frukt av et helt annet slag. Disippelen Jakob stilte følgende spørsmål: «Gir vel kilden av samme oppkomme søtt og beskt vann? Kan vel et fikentre, mine brødre, bære oljebær, eller et vintre fiken?» — Jak. 3: 11, 12.

En kan dessuten tilføye seg selv varig skade ved å gjøre dette. Disippelen Jakob understreket dette. Etter at han hadde sammenlignet misbruk av tungen med en liten ild som kan sette en stor skog i brann, sa han: «Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brann, og settes selv i brann av helvete [Gehenna, NW].» — Jak. 3: 5, 6.

Tungen kan virkelig være «en verden av urettferdighet». Tenk på alt det onde den kan forårsake ved å fare med sladder og bakvaskelse, avgi falskt vitnesbyrd og forvanske kjensgjerningene og spre villedende propaganda og falsk lære! Den som misbruker sin tunge, «smitter» hele sitt legeme. Hans tale avslører hvordan han er innerst inne. En mann som for eksempel gjentatte ganger blir grepet i løgn, blir vanligvis betraktet som en person som har en dårlig moral. Andre mennesker greier rett og slett ikke å respektere ham, i motsetning til en mann hvis ord en kan stole på, og hvis tale er oppbyggende.

Men hva betyr det når det sies at en tunge som ikke holdes i tømme, «setter livets hjul i brann»? Det greske uttrykket som er gjengitt med «livets hjul», betyr bokstavelig «fødselens hjul». Det er mulig at Jakob hadde et vognhjul av tre i tankene. Et slikt hjul kunne settes i brann av en varm hjulaksel. Tungen kan på lignende måte sette hele en persons livsløp i brann. Når det sies at en tunge som ikke holdes under kontroll, ’settes i brann av Gehenna’, kan det hentyde til den ødeleggende virkning den har. Eller det kan bety at misbruk av tungen kan ha en slik innvirkning på hele det liv vedkommende ble født til, at han kan komme til det punkt da han blir dømt til Gehenna.

Jesus Kristus viste tydelig at urett bruk av tungen kunne få slike alvorlige konsekvenser. Han sa: «Den som sier [til sin bror]: Du dåre! skal være skyldig til helvetes [Gehennas, NW] ild.» (Matt. 5: 22) Ja, den som med urette dømmer og fordømmer sin bror ved å kalle ham ’en dåre’, det vil si, en i moralsk henseende dårlig person, utsetter seg med rette for å bli dømt til Gehenna. Hvorfor? Fordi han ved å fordømme sin bror på denne måten erklærer at hans bror fortjener å bli dømt til Gehenna. I sitt hjerte ønsker han at hans bror skal bli dømt med denne forferdelige dom. Derved utsetter han seg selv for å bli dømt med den samme ugunstige dom som han ønsker at hans bror skal bli dømt med. Denne mulige straff ville være i harmoni med den bestemmelsen i Moseloven som gikk ut på at et falskt vitne skulle få den samme straff som den anklagede ville ha fått hvis han var blitt funnet skyldig. — 5 Mos. 19: 17—21.

I betraktning av den varige skade urett bruk av tungen kan medføre, har sanne kristne god grunn til å gi akt på den inspirerte formaning: «Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig oppbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på; . . . Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, liksom all ondskap.» — Ef. 4: 29—31.

Hvordan kan en følge denne formaningen? Tungen taler ikke av seg selv. Det er hjertet som tilskynder den til å tale. Som Jesus Kristus sa: «Et godt menneske bærer det gode fram av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde fram av sitt onde forråd; for hva hjertet flyter over av, det taler hans munn.» (Luk. 6: 45) Hvis vi skal kunne holde tungen under kontroll, må vi få bort misunnelse og trettesyke fra vårt hjerte og fortsette å framelske oppriktig kjærlighet til våre medmennesker, som er skapt i Guds bilde. (Jak. 3: 14—16) Vi må fylle vårt sinn med oppbyggende ting. — Fil. 4: 8.

Ettersom vi er klar over betydningen av å holde tungen under kontroll, bør vi være fast bestemt på å unngå å misbruke dette taleorgan. Hvis vi misbruker vår tunge, bør vi angre det dypt og be Gud om tilgivelse. Samtidig bør vi bestrebe oss på å gjøre vårt hjerte til et forrådskammer som inneholder gode ting, slik at vår tale vil ha en oppbyggende virkning på andre.