Hvordan vi kan bevare enheten i vanskelige tider
«At I står fast i én Ånd, så I med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet og ikke i noen ting lar eder skremme av motstanderne.» — Fil. 1: 27, 28.
1. Hvilken kontrast er det mellom Jehovas vitner og verden?
DET er ikke tvil om at vi lever i vanskelige tider. De er blitt forutsagt, og vi opplever dem. (2 Tim. 3: 1) Nå i den stormfulle «endens tid» danner den ro og enhet som finnes blant Jehovas vitner, en skarp kontrast til de høye bølger av uro og ufred som kjennetegner det menneskelige samfunn. Det er imidlertid ikke automatisk, av seg selv eller uten noen som helst anstrengelser blitt en slik harmonisk tilstand blant disse menneskene bare fordi de har sine menigheter overalt på jorden. Den foregående artikkelen tok fram en del av det åndelige grunnlag denne enheten hviler på. Men selv om denne enheten ikke er noe mennesker har æren for, blir enhver som tilhører denne Guds store familie, oppfordret til å gjøre sitt beste for å bevare denne enheten og gjøre den fullkommen.
2, 3. a) Hva er det som kan ødelegge enheten? b) Hvordan kan det unngås?
2 Akkurat som det er mange ting som bidrar til å skape en slik enhet, er det også mange ting som kan føre til uenighet og vanskeligheter. En våken Guds tjener vil vite om og se de ting som utgjør en fare for enheten, og unngå dem. Disse tingene kommer fra Guds fiende, Satan, som for lang tid siden hadde hell med seg i å ødelegge enheten i Guds familie, og fra hans verden, og sist, men ikke minst, fra det falne menneske selv. — 1 Joh. 5: 19, LB; Gal. 5: 19—21.
3 Apostelen Paulus hadde på sin tid god grunn til å formane de kristne i Korint til å bevare enheten. «For det er av Kloes folk blitt meg fortalt om eder, mine brødre, at det er tretter [stridigheter, NW] iblant eder.» (1 Kor. 1: 11) Dette kan også fra tid til annen hende blant Guds folk i dag. Som oftest er disse vanskelighetene av mer personlig art, men av og til kan de også få virkning på menigheten som et hele. Hvordan det enn forholder seg, bør slike vanskeligheter unngås, og enhver som er berørt av saken, bør gjøre sitt beste for så fort som mulig å få ryddet saken av veien. «La ikke solen gå ned over eders vrede, og gi ikke djevelen rom!» — Ef. 4: 26, 27.
Å vokte tungen og være snar til å tilgi
4. Hvorfor må vi vokte vår tale?
4 Noe som meget fort kan føre til spente forhold, er en urett bruk av tungen. Bibelen viser at dette lille lemmet på kroppen vår kan forårsake stor skade. Tenk på en fyrstikk — hvor liten og ubetydelig er ikke den — og likevel kan den sette en hel skog i brann og forårsake skader for mange millioner kroner. «Så er og tungen et lite lem, og taler dog store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann!» (Jak. 3: 5) Hvis det blir fortalt usannheter og sladret om en person, skaper ikke det en vennlig atmosfære, men snarere en reservert atmosfære og kan bli en spire til splid og uenighet. Selvfølgelig fører ikke slike personlige uoverensstemmelser eller misforhold til at menigheten går i oppløsning, men ikke desto mindre vil det kunne virke på den hvis sympatier og antipatier en dag gjør seg gjeldende og begynner å forårsake at menigheten på en eller annen måte blir splittet. Menigheten kommer fremdeles sammen og utfører fremdeles sitt oppdrag i forbindelse med forkynnelsen av evangeliet, men det kan komme til å hvile en skygge over den og bli lagt en demper på gleden.
5. Hvordan er ydmykhet en hjelp til å bevare enheten?
5 Tungen må derfor holdes i tømme. (Jak. 3: 10—18) Hvis harde, ukontrollerte, krenkende eller usanne ord har ført til et spent forhold mellom deg og din bror, bør du ikke nøle med å be om unnskyldning. Dette kan riktignok kreve ydmykhet, men det er nettopp denne ydmykheten som på så mange måter bevirker fred og enhet. Det å være ydmyk, å ha et ydmykt sinn, er ikke en svakhet, men tvertimot en sinnstilstand som behager Jehova. «Ikle eder [alle] ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» (1 Pet. 5: 5) Ydmykhet vil gjøre det lett for oss å innrømme en feil og komme med en unnskyldning uansett hvilken stilling vi har i Guds organisasjon. Ydmykhet vil gjøre det lett for oss å innordne oss under den ordning som gjelder i Guds familie. Ydmykhet vil også hjelpe oss til å holde misunnelse borte fra vårt hjerte hvis andre brødre får tjenestestillinger som vi ikke har. Denne egenskapen vil hjelpe oss til alltid å se oss selv som små, ubetydelige mennesker, å se oss i det rette forhold til vår himmelske Far, til våre medbrødre og til den teokratiske organisasjon. Den beskytter oss mot å anse oss selv for altfor betydningsfulle og ta oss selv altfor høytidelig.
6. Hvorfor bør vi være villig til å tilgi?
6 Har du noen gang truffet mennesker som ikke har tilgitt hverandre? Deres forbindelse med hverandre er brutt eller redusert til et minimum. Men hvilken stilling ville vi befinne oss i hvis vår himmelske Far ikke ville tilgi oss? Det å være snar til å tilgi er derfor en meget viktig faktor når det gjelder å bevare kristen enhet. Hvor ofte bør vi være villig til å tilgi? Peter fikk svar på det spørsmålet. «Jesus sa til ham: Jeg sier deg: Ikke sju ganger, men sytti ganger sju ganger.» (Matt. 18: 22) En som ikke er beredt til å tilgi, motarbeider sine egne interesser. Hvorfor det? Ikke bare fordi uvilje og nag ødelegger sinnsroen og skader den fysiske helse, men en slik person risikerer også at Gud en dag ikke lenger vil tilgi ham hans synder. Bibelen sier nemlig: «For dersom I forlater menneskene deres overtredelser, da skal eders himmelske Fader også forlate eder; men dersom I ikke forlater menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke eders Fader forlate eders overtredelser.» — Matt. 6: 14, 15.
7. Hvilken holdning bør vi innta hvis vi blir personlig forurettet? Hvorfor?
7 Hvor ofte er ikke forurettelser bare av mindre natur og et resultat enten av tankeløshet, mangel på takt eller et øyeblikks opphisselse og uten noen ond hensikt! Derfor bør vi ikke la småting hindre oss i å tilgi hverandre, men være snare til å tilgi og glemme en forurettelse. På den måten vil de mørke skyer som nærmer seg, og som truer med å ødelegge vårt gode forhold til andre, hurtig oppløses, og solen vil atter skinne. Ingen av oss er fullkommen. Vi har alle våre ufullkommenheter, og vi er alle takknemlige hvis andre tilgir oss. Men det er en kjensgjerning at vi vanligvis har mye lettere for å se andres ufullkommenheter enn våre egne.
Hvordan uenighet i lærespørsmål kan unngås
8. a) Hvorfor er det enhet i lærespørsmål blant Jehovas vitner? b) Hvilke forslag blir gitt som en hjelp til å forstå vanskelige punkter og bevare enheten?
8 Uenighet kan også oppstå i forbindelse med lærespørsmål. Hvordan kan dette unngås? Ved slike anledninger er det godt å huske det som sies i Johannes 6: 45: «De skal alle være lært av Gud [Jehova, NW].» Det Jehovas vitner verden over får lære, er basert på Bibelen. De bibelske forklaringene blir utgitt av Selskapet Vakttårnet, som representerer den «tro og kloke tjener», som er omtalt i Matteus 24: 45. Det at Jehovas vitner verden over får sin opplæring fra ett sted og alle derfor lærer det samme, er noe som i høy grad har bidratt til at det rår enhet iblant dem. Hvis nå en i menigheten har vanskeligheter med å forstå eller godta et bestemt punkt, kan han drøfte saken med modne brødre som har god kunnskap. Hvis vedkommende likevel ikke kan forstå saken, er det best å la den hvile. Kanskje Selskapet senere vil behandle emnet ytterligere, slik at forståelsen av det kan bli utvidet. Vi kan også vende oss til Jehova og be ham om hjelp til bedre å forstå saken. «Dersom noen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.» (Jak. 1: 5) Det ville imidlertid være galt å prøve å snakke med så mange i menigheten som mulig om sitt avvikende syn i forbindelse med et spesielt lærespørsmål. Dette tjener ikke til å bevare freden, men kan i stedet så splid og mistillit i menigheten. Vanligvis er slike omdiskuterte punkter av mindre betydning, men de kan bli så overdimensjonert at de overskygger den store sannheten om Guds rike, og det kan til og med føre til at forkynnelsen av det gode budskap stopper opp.
9. Hvilken holdning bør vi innta i forbindelse med ting som det ennå ikke er full klarhet i?
9 Sannheten om Jehovas åpenbarte hensikter kan sammenlignes med et vakkert maleri. Dette maleriet hjelper oss til å se for oss vårt håp om å få leve evig under en ny ordning, men det har, for å si det slik, ennå ikke fått det siste penselstrøk. Vi forstår ennå ikke helt, og etter hvert som tiden går, vil vi kanskje få en bedre forståelse av enkelte ting. Men bør det at vi ennå ikke kan skjelne alle detaljer, gi oss grunn til å miste vår glede og få oss til å forsøke å finne feil ved Guds Ord og ved hans organisasjon? Nei. Tenk på alle de sannheter du har mottatt gjennom Selskapet Vakttårnet, som Jehova benytter, og du vil bli takknemlig. Tenk på hvor sikkert Jehova har ledet sitt folk ved hjelp av sin organisasjon, og du vil bli fylt med tillit. Selv om vi ikke alltid har hatt den samme grad av forståelse, har vi aldri behøvd å hungre eller tørste i åndelig forstand, og vi har heller aldri manglet Hans kjærlighet. I takknemlighet kan vi derfor si med David: «[Jehova] er min hyrde, meg fattes intet. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. Han vederkveger min sjel.» — Sl. 23: 1—3.
Enhet under forfølgelse
10, 11. Hvilken bibelsk kurs følger Jehovas folk under forfølgelse?
10 I overensstemmelse med Jesu profeti i det 24. kapittel av Matteus’ evangelium har Jehovas vitner nå i «endens tid» fått utholde mye forfølgelse, ja, så mye at verden ikke har kunnet unngå å legge merke til det. I de totalitære land er det i vår tid spesielt vanskelig for Jehovas vitner, da det at de utfører sitt kristne arbeid, fører til at de blir utsatt for forfølgelse og press. Men ved den styrke de får fra Gud, klarer de å holde ut. De gjør ikke opprør mot den politiske myndighet, og de prøver ikke å hevne seg, for de er ikke revolusjonære eller kontrarevolusjonære. De venter ikke frelse fra noe som helst politisk system, innbefattet det demokratiske, men setter utelukkende sitt håp til Guds rike. Bare Guds rike vil gjøre alle ting nye. — Åpb. 21: 5.
11 Hvis det er viktig for Jehovas vitner til alle tider å gjøre sitt beste for å bevare enheten, er det enda mer påkrevd i tider med spesielle vanskeligheter og forfølgelse da arbeidet må foregå under jorden. Hvorfor det?
12. Hva kan komme til å hende hvis arbeidet blir forbudt?
12 Hvis arbeidet blir forbudt i et land, som det for eksempel er i Romania, Ungarn eller Sovjet, får dette umiddelbar virkning på korrespondansen med hovedkontoret i Brooklyn. Det kan være at det i månedsvis blir umulig både å sende og motta brev. Selv innen det diktaturstyrte landets egne grenser opphører praktisk talt all korrespondanse mellom menighetene og de ansvarlige brødre. Det kommer ikke noe postbud til døren for å levere Selskapets blad eller brev med veiledning og opplysninger. Den åndelige føde som under normale omstendigheter i så rikelig mengde kommer til menighetene og de enkelte individer, blir plutselig vanskelig å få tak i. Mye av den blir antagelig beslaglagt av politiet. Rikets saler blir stengt, og det er heller ikke trolig at det noe sted vil være mulig å ha et omfattende bibliotek med Selskapets publikasjoner som en lett kan rådføre seg med.
13, 14. Hva kan komme til å bli gjort i den hensikt å stoppe forkynnelsen, og hva er av den grunn viktig?
13 Dette er imidlertid ikke alt. Det kan være at menighetens tilsynsmann og ansvarlige brødre fra avdelingskontoret er blitt berøvet friheten og sitter i fengsel et eller annet sted. Andre brødre, som kanskje ikke alle brødrene er personlig kjent med, må overta deres stillinger. Det blir ikke lenger holdt møter i større målestokk, men en må samles til hemmelige møter i små grupper. Det sier seg selv at alt dette utsetter enheten blant Guds folk for en stor påkjenning, og at nødvendigheten av å gjøre alt en kan for å bevare enheten, ikke kan understrekes kraftig nok.
14 Et latinsk ordtak sier divide et impera, som betyr «splitt og hersk». Dette prinsipp blir ofte fulgt i totalitære land, hvor myndighetene har forsøkt å ødelegge Jehovas vitners organisasjon. Ettersom de ikke har klart å ødelegge den ved et direkte angrep, har de forsøkt å splitte den innenfra ved å benytte seg av alle slags listige metoder for på den måten å sprenge dens enhet i stykker.
15. På hvilken måte har noen Jehovas vitner motstått fristelse?
15 Enkelte personer i slike totalitære land har for eksempel prøvd å vinne forskjellige brødre ved å benytte seg av smiger, ved å fortelle dem hvilken stor fordel det ville være for dem å samarbeide med myndighetene og glemme de kristne prinsipper, og ikke være så «ekstreme», dogmatiske og stivsinnede at myndighetene må straffe dem. Brødre er blitt tilbudt en ansvarsfull stilling i Jehovas vitners organisasjon av myndighetene, og hvis de aksepterte tilbudet, skulle alt være i orden, ble det sagt. Men brødrene har nektet å akseptere slike uteokratiske tilbud. En bror svarte: «Jeg er ikke til salgs.» Brødrene visste at en utnevnelse til en tjenestestilling i den teokratiske organisasjon ikke kan komme fra noen verdslig myndighet, men må komme gjennom organisasjonen. De sto imot smiger. — Sl. 12: 3.
16. Hvilke metoder har en benyttet for å skape forvirring blant Jehovas vitner?
16 I et kommunistisk land lot statens hemmelige politi mangfoldiggjøre og sende ut rundskriv til forskjellige brødre hvor det ble rettet kraftige beskyldninger mot forskjellige ansvarlige personer innen Jehovas vitners organisasjon. Disse ansvarlige personene ble beskyldt for å være drukkenbolter, ekteskapsbrytere og forrædere. Hensikten med disse renkespillene er meget tydelig. Disse brevene ble skrevet for å skape forvirring og underminere tilliten til de ansvarlige brødrene. Det sto naturligvis ikke noe i disse brevene om at det var det hemmelige politi som hadde skrevet og sendt dem ut. I stedet sto trofaste brødre som avsendere på konvoluttene for å gi inntrykk av at brevene var sendt av brødre. I et annet land laget det hemmelige politi til og med falske eksemplarer av bladet Vakttårnet, også i den hensikt å skape forvirring blant brødrene. Da denne etterligningen av bladet Vakttårnet ble laget, tok en artikler fra ekte numre av Vakttårnet og snudde om på dem slik at de skulle tjene fiendens hensikter. Men brødrene oppdaget forskjellen, og intrigespillet mislyktes.
17. Hva er vi ansvarlig for? Gi et eksempel.
17 En annen måte å «splitte og herske» på i land hvor arbeidet er forbudt, består i å spille en person ut mot en annen. En forhørsdommer samler kanskje sammen fakta i forbindelse med den underjordiske virksomheten og legger disse fram for brødre som er tatt i forhør, og sier: «Din bror N. har fortalt meg alt dette. Han er villig til å samarbeide. Hvorfor vil ikke du også være samarbeidsvillig?» På denne måten gir dommeren brødrene inntrykk av at de er blitt offer for forræderi. Brødre som har kommet i slike situasjoner, har forlangt å bli konfrontert med den eller de personer som skal ha fortalt slike ting til politiet. Vanligvis får de ikke lov til det, og da vet brødrene at det som er blitt fortalt dem, ikke er sant. Ingen bør under noen omstendighet la seg påvirke av slike knep og løgner. Men hva så om det viser seg at en bror virkelig har sviktet og vendt seg mot sine brødre? Dette er ingen grunn til at andre skulle følge hans eksempel. Du er ikke ansvarlig for hva han har gjort. Du er ansvarlig for dine egne handlinger og for å beskytte dine trofaste brødre. Husk at det er trofaste mennesker vi bør etterligne, og vi har mange eksempler på slike trofaste mennesker, både fra fortiden, slik Hebreerbrevets 11. kapittel viser, og fra vår egen tid.
18. Hvorfor fraråder Bibelen å utnevne en nyomvendt til en tjenestestilling?
18 Bibelen anbefaler ikke at en nyomvendt blir utnevnt til en tjenerstilling i den kristne menighet. «Ikke en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle i djevelens dom.» (1 Tim. 3: 6) Spesielt i tider med forfølgelse må dette prinsippet ikke ignoreres. En som er nyomvendt, kan nok være nidkjær i tjenesten for Riket, men han mangler kanskje modenhet. Under normale omstendigheter kan en slik person lettere bli iakttatt og hjulpet. Når forkynnelsen av Guds rike foregår under jorden, er dette vanskeligere. Hvis en som er nyomvendt, begynner å handle uavhengig, kan han være årsak til splid og uenighet. Han har kanskje ennå ikke lært å stole på den pålitelige «tro og kloke tjener». Han stoler for mye på seg selv. Han følger sine egne tanker og ideer i stedet for Guds tanker. Han ser ikke at hans handlemåte kan få uønskede følger for ham selv og andre. Han kan kanskje lett komme til å gå på akkord, eller han kan ha ytterliggående synspunkter og være tilbøyelig til å være fanatisk. Hvis han var tilsynsmann i en menighet, ville han kunne være årsak til uenighet. I forbindelse med den underjordiske virksomhet må det derfor legges spesiell vekt på at prøvde og pålitelige brødre blir utnevnt til tjenestestillinger. «Også disse skal først prøves; deretter skal de tjene i menigheten, om de er ulastelige.» (1 Tim. 3: 10) Dette gjelder alle tilsynsmenn, spesielt område- og seksjonstjenere, som opprettholder forbindelsen med menighetene i et land.
19. Hvilket bibelsk eksempel har vi som viser hvordan et spørsmål som det er uenighet om, kan bli avgjort?
19 Hvis det noen gang skulle oppstå uenighet, bør de impliserte brødre ikke nøle med å følge de råd som blir gitt av disse brødre som er ansvarlige for arbeidet i landet, for deres veiledning vil være basert på Guds Ord. Det kan til og med være at det om nødvendig vil bli sendt ut brev fra Selskapets hovedkontor hvor det vil bli gitt formaninger eller bekjentgjort beslutninger. Fra den første menighets tid har vi et eksempel på hvordan et spørsmål som det rådde uenighet om, ble avgjort ved et brev fra det styrende organ. Det saken dengang dreide seg om, var spørsmålet om omskjærelse. Noen hadde gjort seg til talsmenn for den tanke at omskjærelse var nødvendig for frelse. Dette synspunkt var galt. (Ap. gj. 15: 1) Dette forårsaket atskillig uenighet. Etter at de ansvarlige brødrene i Jerusalem hadde behandlet saken, ble det rette svaret, nemlig at omskjærelse ikke lenger var nødvendig, overbrakt menighetene ved at det ble sendt ut et brev. Vi kan den dag i dag lese det interessante innholdet av dette brevet i Apostlenes gjerninger 15: 23—29. Dette brevet fra det styrende organ var til oppmuntring og virkelig hjelp for brødrene: «Da de hadde lest det, ble de glade over trøsten de fikk.» — Ap. gj. 15: 31.
20. Hvilket problem i forbindelse med kristen nøytralitet kan oppstå, og hvordan kan det løses?
20 For modne kristne utgjør spørsmålet om hvilken holdning en bør innta når det gjelder politiske valg, ikke noe problem. I totalitære land krever ofte landets lov av folk at de skal stemme, og det hender til og med at de blir hentet i sitt hjem og brakt til valgurnen. Også i enkelte demokratiske land forlanger loven obligatorisk valgdeltagelse. Jehovas vitner tar imidlertid ikke i noe land del i politikk. De er ikke av denne verden. (Joh. 17: 14) Og de stemmer derfor ikke ved noe valg. Det vil imidlertid ikke være å gå på akkord med sitt nøytrale standpunkt i politiske spørsmål hvis de går til valgstedet og på en eller annen måte gjør stemmeseddelen ugyldig, enten ved å krysse over den eller ved for eksempel å skrive «For Guds rike» på den. De forteller på den måten hva de er for. Ved at de gjør det på den måten, vil deres stemmeseddel være ugyldig og vil ikke bli regnet med i valget. De har rettet seg etter loven og gått til valgurnen og vil sannsynligvis unngå å bli straffet. Husk Jesu råd: «Se, jeg sender eder som får midt i blant ulver; vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer!» (Matt. 10: 16) Ingen bør dømme en annen fordi han handler på den måten. «Men du, hvorfor dømmer du din bror? eller du, hvorfor ringeakter du din bror? vi skal jo alle stilles fram for Guds domstol.» — Rom. 14: 10.
21. Hvordan kan vi handle på en vis måte hvis vi er i tvil?
21 Men hvordan skal vi forholde oss når det oppstår situasjoner som vi aldri har vært oppe i før, og kanskje aldri drøftet med noen, situasjoner som vi må ta stilling til? Det er kanskje ingen i nærheten som vi kan spørre. Det skulle ikke være så vanskelig fot en innvigd person som kjenner Guds Ords prinsipper, å treffe rette avgjørelser. Vi vet hva vi skylder mennesker, men vi må i første rekke være klar over hva vi skylder Jehova. Vi må framfor alt adlyde ham og elske ham over alle ting. (Matt. 22: 36—40) Vi er i verden, men vi er ingen del av den, og derfor holder vi oss nøytrale hva politikk og kriger angår. Vi vet hva som er det rette forhold til det motsatte kjønn. Vi er blitt underrettet om hva som er misbruk av blod. Vi har kjennskap til den bibelske ordning som gjelder for familien og for den kristne menighet, og vi vet hvilken holdning vi bør innta til vår arbeidsgiver og til myndighetene. Hvis vår samvittighet er opplyst av lyset fra Guds Ords prinsipper, skulle vi kunne være i stand til å treffe rette avgjørelser. Hvis vi skulle være i tvil om hva som er den rette handlemåte i et spørsmål, handler vi vist hvis vi treffer en avgjørelse som gjør at vår samvittighet ikke blir plaget. Hvis vi skulle komme opp i situasjoner som gjør det nødvendig for oss å treffe en avgjørelse, gjør vi vel i å vende oss til Jehova i bønn og be om hans veiledning i saken. «For ditt navns skyld vil du føre og lede meg.» — Sl. 31: 4.
22. Hvordan kan menneskekroppen brukes som en god illustrasjon i forbindelse med organisatorisk enhet?
22 Dette med enhet og nært samarbeid blir meget passende illustrert i Bibelen. Les 1 Korintierne, kapittel 12. Menneskekroppen blir her brukt som en illustrasjon. Ja, menneskekroppen er virkelig en enhet, noe som er forent, fullstendig. Den fungerer harmonisk og på en slik måte at det fører til velvære for hele organismen. Hvis et organ ikke lenger fungerer som det skal, resulterer det vanligvis i forstyrrelser og sykdommer. Den nye verdens samfunn av Jehovas vitner kan til tross for at dets medlemmer er spredt verden over, sammenlignes med menneskekroppen. På lignende måte kan også organisasjonen i et hvilket som helst land passende sammenlignes med menneskekroppen. Ikke alle dens medlemmer har den samme oppgaven. «Var de derimot alle ett lem, hvor ble det da av legemet? Men nå er det mange lemmer, men ett legeme. Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til deg, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder.» — 1 Kor. 12: 19—21.
23. Hvordan kan enheten bli bevart under forfølgelse, og hvilken feil må unngås?
23 Ikke minst når virksomheten foregår under jorden, må dette prinsippet ikke ignoreres. Også under slike omstendigheter blir arbeidet i landet bare ledet fra ett sentralt, ansvarlig sted, som kan sammenlignes med kroppens hode. Det mottar ikke bare den åndelige føde, slik at den kan bli distribuert over hele landet, men det mottar også de råd og den veiledning som er nødvendig. Husk at Guds Ord alltid er en sann veileder for oss. Hvis vi følger Jesu eksempel og lever et kristent liv og dessuten forkynner det gode budskap om Guds rike, vil vi gjøre det som er rett. Hvis vi følger en slik handlemåte, vil enheten bli bevart også under forfølgelse og vanskeligheter. Vi vil også hvis det overhodet er mulig, ønske å stå i kontakt med dem som forestår arbeidet i landet. Vi bør kjenne våre trofaste brødre. Hvis vi gjør det, vil vi ikke komme til å begå den feil som noen av brødrene i Korint gjorde: «Jeg mener dette at enhver av eder sier: Jeg holder meg til Paulus; jeg til Apollos; jeg til Kefas; jeg til Kristus. Er Kristus blitt delt?» (1 Kor. 1: 12, 13) Svaret er naturligvis nei. Uansett hvor Jehovas vitner er, bør de derfor holde seg nær til alle sine trofaste brødre.
24. Hvor sterkt er kjærlighetens bånd, og hva kan det gjøre for oss?
24 Jehova har kalt sitt folk ut av den forvirring som rår i denne verden. (1 Pet. 2: 9) Han har kalt hele sitt folk til enhet, til enhet med ham, og til enhet med sine brødre. I den nye tingenes ordning, som kommer nærmere for hver dag som går, vil det utelukkende være en slik enhet. For alle oss som lever i denne vanskelige tiden, må det under alle omstendigheter, enten vi har vår frihet eller blir forfulgt, høre til dagens orden å leve i enhet, å arbeide for enhet og bevare enheten innen Jehovas organisasjon. Vi har fått enhetens fullkomne bånd, nemlig kjærlighet. «Men ikle dere i tillegg til alt dette kjærlighet, for den er et fullkomment enhetens bånd.» (Kol. 3: 14, NW) Kjærligheten til Jehova og til vår neste kan være meget sterk, ja, et ubrytelig bånd. Den binder oss alle sammen, enten vi bor i nord eller sør, i øst eller vest. Den forener oss enten vi fritt kan komme sammen og fritt kan forkynne budskapet, eller vi må gjøre det hemmelig, under jorden. Kjærligheten vil hindre oss i å bruke vår tunge på en gal måte og skade vår bror. Kjærligheten vil gjøre det lett for oss til alle tider å anerkjenne den teokratiske ordning i Guds familie. Kjærligheten vil beskytte oss mot å handle dumdristig og uavhengig. Den vil beskytte oss mot å bli selviske, mot å tilfredsstille oss selv ved å holde fast på våre egne, ytterliggående synspunkter og mot å følge den minste motstands vei. Den vil også hindre oss i å tilta oss selv ansvarsfulle stillinger som vi ikke er blitt utnevnt til. Den vil lære oss å vente på Jehova.
25. Hvilket godt råd gir Paulus oss som en hjelp til å bevare enheten i vanskelige tider?
25 La oss derfor så meget mer som vi nærmer oss denne tingenes ordnings fall og den prøve dette vil medføre for Guds utvalgte folk, framelske denne vidunderlige egenskapen, kjærlighet. Apostelen Paulus formaner oss inntrengende til å bevare enheten når han sier: «Bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, for at jeg, enten jeg kommer og ser eder, eller jeg er fraværende, må få høre om eder at I står fast i en Ånd, så I med en sjel kjemper sammen for troen på evangeliet og ikke i noen ting lar eder skremme av motstanderne; det er for dem et varsel om undergang, men om eders frelse, og det fra Gud.» — Fil. 1: 27, 28.