Han gjør dette som en brølende løve som nærmer seg sitt bytte, slik Peter skrev: «Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke.» Den han søker, kan være deg, en oppriktig kristen som er innvigd til Jehova. Peter sier videre: «Stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.» (1 Pet. 5: 8, 9) La ikke dette skremme deg eller få deg til å slutte. Det ville være feigt, ja, det ville være ensbetydende med selvmord, og en slik handlemåte vil ikke gjøre en kvalifisert til å få leve i Guds rike. (Åpb. 21: 8) Vi bør i stedet ha den sinnsinnstilling som Jesus nevnte i Åpenbaringen 2: 10: «Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av eder i fengsel, for at I skal prøves . . . Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livsens krone!»

Betydningen av bibelske navn

I DE fleste land i dag er det få navn som blir tillagt noen spesiell betydning. Når et barn blir født, blir det ofte oppkalt etter en venn eller en slektning, men det er sjelden en tenker over selve betydningen av navnet.

Slik var det ikke i gammel tid. Når det gjelder de språk Bibelen opprinnelig ble skrevet på (hebraisk, arameisk og gresk), hadde navnene på personer, steder og ting sin betydning.

Navn på personer

Det navn et barn fikk, gjenspeilte ofte de omstendigheter som knyttet seg til dets fødsel, eller farens eller morens følelser. Eva ga for eksempel sin førstefødte sønn navnet Kain (som på hebraisk betyr «noe som er frambrakt»), for, som hun sa: «Jeg har frambrakt en mann med Jehovas hjelp.» (1 Mos. 4: 1, NW) Den sønn hun fikk etter at Abel var blitt myrdet, kalte hun Set («utnevnt, erstattet»), idet hun betraktet ham som en erstatning for Abel. (1 Mos. 4: 25) Isak ga sin yngste tvillingsønn navnet Jakob («fortrenger, han holder i hælen»), fordi han ved fødselen holdt i sin bror Esaus hæl. — 1 Mos. 25: 26.

Undertiden var det barnets utseende ved fødselen som avgjorde hva det skulle hete. Isaks førstefødte sønn ble således kalt Esau («lodden, håret») fordi han ved fødselen var usedvanlig hårrik. — 1 Mos. 25: 25.

Det var særlig navn som ble gitt på Guds befaling, som hadde profetisk betydning. Guds Sønn fikk for eksempel navnet Jesus, som betyr «Jehova er frelse», og det viste profetisk den rolle han skulle spille som Frelser eller Jehovas middel til frelse. — Matt. 1: 21; Luk. 2: 30.

Barn fikk ofte navn som var knyttet sammen med ordet for Gud (El) eller med en forkortelse av Guds navn, Jehova. Slike navn kunne være et uttrykk for foreldrenes håp, eller det kunne gjenspeile deres verdsettelse av at de var blitt velsignet med avkom. For eksempel Jedaja («måtte Jah gi glede»), Jeberekja («Jah velsigner»), Jonatan («Jehova har gitt») og Daniel («Gud er [min] dommer»).

Undertiden fikk barn navn etter dyr og planter. Noen av disse navnene er Debora («bie»), Jonas («due») og Susanna («lilje»).

Navn på dyr, planter og steder

Gud ga det første menneske, Adam, det privilegium å gi dyrene navn. (1 Mos. 2: 19) De navn han ga dem, var uten tvil beskrivende. Dette framgår av noen av de hebraiske navn på dyr og planter. «Graver» ser ut til å være navnet på reven. «Springer» eller «hopper» får sin anvendelse på antilopen. «Våker» er en betegnelse på