Markus — mannen bak en handlingsmettet evangelieberetning

HAR du det alltid travelt? Har du liten tid til å lese? Skulle du likevel kunne tenke deg hurtig å få et innblikk i det viktigste i Jesu liv og lære, uten å måtte fordype deg i teologi eller filosofi? Skulle du med andre ord kunne tenke deg å få det kristne budskap i et nøtteskall? Ta da en bibel og les Markus’ bok. Vi sier «bok», selv om den bare spenner over omkring 25 sider i en bibel av vanlig størrelse. Og hvorfor sier vi Markus, i stedet for en av de andre evangelieskribentene, Matteus, Lukas og Johannes? Fordi Markus’ beretning er den mest konsise og handlingsmettede av de fire evangeliene eller «gode budskapene», som i virkeligheten utgjør skildringer av Jesu Kristi liv.

Den ånd som preger Markus’ evangelium, gjør seg gjeldende i det aller første kapitlet, hvor han bruker det greske ordet evthýs, «straks», hele 11 ganger. Når en leser hans beskrivelse av Kristi virksomhet, får en hele tiden en følelse av at det skjer noe, og at det er noe som haster, ved at han bruker dette ordet i alt 42 ganger i sin skrevne beretning.

I begynnelsen av det første kapitlet forteller Markus om hvordan Jesus blir døpt av sin slektning Johannes i Jordan-elven. I versene 16 til 20 leser vi om hvordan Kristus velger ut de fire disiplene som blir med ham på hans første forkynnelsestur i Galilea. Om de to første, Simon og Andreas, som var fiskere, leser vi: «Straks [evthýs] lot de garnene ligge og fulgte ham.» Deretter tok Jesus ut Jakob og Johannes, som bøtte garn sammen med sin far, og det sies at han ’straks [evthýs] kalte dem’ (EN). — Markus 1: 10—43.

Eksempler på Markus’ spesielle, handlingsmettede stil finner vi også i beretningen i kapitlene 9 og 10, hvor han sier at folket «løp til» for å hilse på Jesus, og at Jesus senere «så folket stimle sammen». Han sier også at den rike, unge mannen ’kom løpende og falt på kne for’ Kristus. Det er bare Markus av dem som har skrevet de synoptiske evangeliene (Matteus, Markus og Lukas), som uttrykker seg på denne måten i disse tilfellene. — Markus 9: 15, 25; 10: 17; jevnfør Matteus 19: 16 og Lukas 18: 18.

Hvem var Markus?

Nå spør du kanskje: Hvem var Markus? Var han øyenvitne til de begivenhetene han beskriver? Eller fikk han sine opplysninger fra andre kilder?

Markus’ mor, Maria, var tydeligvis troende, og beretningen viser at kristne møter ble holdt i hennes hjem. Vi vet også av Apostlenes gjerninger at Markus drog ut som misjonær sammen med sin fetter Barnabas og apostelen Paulus. Han var ikke en apostel, og han var heller ikke øyenvitne til mange av de begivenhetene han forteller om. Det er mulig at han var en disippel på det tidspunkt da Jesus ble arrestert. Enkelte lærde identifiserer ham med den ’unge mannen’ som «flyktet naken» ved den anledningen. — Apostlenes gjerninger 12: 6—17, 25; 15: 36—41; Markus 14: 51, 52.

«Johannes med tilnavnet Markus» blir første gang nevnt i den bibelske beretning i forbindelse med apostelen Peters mirakuløse utfrielse av fengslet i år 44. Peter kom om natten til Markus’ hjem for å fortelle de kristne som var samlet der, at han var blitt utfridd. (Apostlenes gjerninger 12: 12, 18) Lite ante Markus da hvilken innflytelse denne mannen som kom på besøk, senere skulle komme til å øve på ham. Hvordan kom Peter til å øve en slik innflytelse på ham? Ved at Markus senere ble en nær medarbeider av Peter, som i sitt første inspirerte brev til og med omtaler ham som «Markus, min sønn». (1. Peter 5: 13) Selv om Markus hadde adgang til andre kilder, gjenspeiler hans evangelium uten tvil i høy grad det forhold at Peter var så godt kjent med Jesu liv og tjeneste. Hvilke kjensgjerninger kan trekkes fram til støtte for dette? La oss nevne et enkelt eksempel.

En tid etter påskefesten i år 31 var Jesus på sin annen forkynnelsestur i Galilea, denne gang sammen med de 12 apostlene. Han bestemte seg for å dra over til den andre siden av Galilea-sjøen med båt. Det er interessant å sammenligne Matteus’ og Markus’ beretning om dette. La oss først lese hva Matteus sier:

«Da blåste det opp en kraftig storm over sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus selv sov.» — Matteus 8: 24.

Selv om beretningen sier at det var storm, er den ikke spesielt handlingsmettet eller egnet til å sette følelsene i sving. Hvordan beskriver Markus den samme begivenheten?

«Da kom det en voldsom virvelvind, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles. Men han [Jesus] lå og sov på en pute bak i båten.» — Markus 4: 37, 38.

Markus var ikke selv til stede. Hvordan kunne han da gi en så levende beskrivelse? Det var tydeligvis fiskeren Peter som hadde fortalt ham hva som skjedde. La du merke til den levende beskrivelsen av stormen og hvordan den virket på båten? Og merket du deg detaljen om at Jesus befant seg «bak i båten», som Markus’ landsmann, skatteoppkreveren Matteus, ikke hadde tatt med, selv om han hadde vært med i båten? Og hvilket skarpt blikk og hvilken god hukommelse må ikke Peter ha hatt for å huske at Jesus «sov på en pute»! — Se også Lukas 8: 23.

Det er lett å forstå hvorfor enkelte bibellærde omtaler Markus som Peters tolk. Men betyr det at Markus’ evangelium i virkeligheten kunne bli kalt Peters evangelium? Nei, på ingen måte. Beretningen bærer på mange måter preg av Peters iakttagelsesevne og sans for detaljer. Men den levende, hurtig fremadskridende folkelige stilen som gir fornemmelsen av nærmest heseblesende virksomhet, er så absolutt Markus’ egen.

En annen viktig faktor å ta i betraktning er at «hele Skriften er inspirert av Gud», og at «ingen profeti i Skriften utspringer fra noen privat tydning . . . men menn talte fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd». I dette evangeliet har vi således en fin kombinasjon av Peters sans for detaljer og Markus’ konsise stil, som lar den ene handlingen avløse den andre i rask rekkefølge. Markus var virkelig en av disse som ble ledet eller «båret av sted» av Guds hellige ånd eller virksomme kraft. — 2. Timoteus 3: 16; 2. Peter 1: 20. 21, NW.

Hvem hadde Markus i tankene?

Det er tydelig at hver evangelieskribent hadde en bestemt slags lesere i tankene. Matteus skrev i første rekke med tanke på jødene, noe som fremgår av hans mange henvisninger til de hebraiske skrifter og hans interesse for Jesu slektsregister, som han tar med for å vise at Jesus nedstammet fra Abraham. Lukas skrev til gagn for den «ærede Teofilus» og til gagn for mennesker av alle folkeslag og tar derfor med et slektsregister som går helt tilbake til Adam. (Lukas 1: 1—4; 2: 14; 3: 23—38) De har derfor hver sin stil og legger vekt på eller understreker forskjellige ting. Hvem hadde Markus i første rekke i tankene da han skrev?

Det er høyst sannsynlig at han befant seg i Roma da han skrev sitt evangelium, og at han hadde de troende i Roma i tankene. Hans enkle, folkelige gresk er krydret med latinske omskrivninger, noe som ville være svært naturlig for en som snakket gresk og bodde i Roma. Han bruker minst ni latinske ord ved 18 forskjellige anledninger, deriblant speculator (gresk: spekulátora, «livvakten»), praetorium (gresk: praitorion, «borgen») og centurio (gresk: kentyríon, «offiseren»). — Markus 6: 27; 15: 16, 39, vers 16 fra EN.

Noe annet som viser at Markus skrev hovedsakelig med hedningene i tankene, er det at han ikke nevner noe om Jesu fødsel og heller ikke tar med hans slektsregister. Han begynner i virkeligheten på en svært direkte måte, ved å fortelle om Johannes’ tjeneste og hans kunngjøring om Messias. Det var i alle tilfelle unødvendig å ta med alle disse biografiske opplysningene om Jesus, ettersom dette stoffet allerede var blitt tilstrekkelig dekket i Matteus’ og Lukas’ evangelium, som var blitt skrevet tidligere. Hvorfor gjenta deres vitnesbyrd til gagn for ikke-jøder? Det kan i denne forbindelse nevnes at dette er i strid med det mange moderne bibellærde hevder, nemlig at Markus’ evangelium ble skrevet først, til tross for at de eldste autoriteter er enige om at Matteus’ evangelium ble skrevet først.

Kristus som person

Hva slags bilde maler Markus av Kristus? Vi finner at vi må anstrenge oss for å følge med i beretningen om en mann som stadig er på farten, og som utfører store mirakler, en mann som ofte blir beskrevet som en som er på vei til et eller annet sted. Vi blir med ham til minst ti forskjellige steder rundt om i Galilea og Judea, hvor han utfører til sammen 19 mirakler.a Til tross for dette blir vi hjulpet til å lære Jesus å kjenne som en medfølende mann. Oppmerksomheten blir rettet mot detaljene i større utstrekning enn i de andre evangeliene, og beretningen viser tydelig hvordan Jesus reagerer følelsesmessig. La oss trekke fram et eksempel:

«De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene ville vise dem bort. Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: ’La de små barn komme til meg’ . . . Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.» — Markus 10: 13—16.

Kan du se det som her blir beskrevet, for ditt indre øye? Hvor ofte har vi ikke hørt uttrykket: «Barn skal ses, men ikke høres»! Her la disiplene den samme holdning for dagen. Hvordan reagerte Mesteren? Han ble «harm». Peter, som var øyenvitne til det som fant sted, husket tydeligvis hvordan den rettferdige mannen Jesus reagerte. Jesus sa så: «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke!» Markus forteller her om et svært menneskelig trekk som Matteus og Lukas ikke nevner. Det er som om han ved hjelp av en zoomlinse får et nærbilde av det som finner sted, og legger vekt på en detalj når han skriver: «Og han tok dem inn til seg.» Her beskrives både handling og medfølelse samtidig. Vi får virkelig se Jesus med Peters svært menneskelige og svært menneskekjærlige øyne. Vi kan være glad for at den hellige ånd ledet Markus til å ta med dette lille penselstrøket, som gir bildet farge og varme.

Hvis du ikke tidligere har lest Bibelen eller satt deg inn i kristendommen, vil det kanskje være en fordel at du først leser dette evangelium eller gode budskap, denne livfulle, fyndige beretningen om en handlingens mann, Jesus Kristus. Steng verden og dens forstyrrelser ute i en time eller to og sett deg ned og la deg rive med av Markus’ spennende beretning, «begynnelsen til evangeliet om Jesus Kristus». (Markus 1: 1) Og hvorfor ikke gjøre det «straks»?

[Fotnote]

[Bilde på side 25]

Hvem gav den mest levende beskrivelsen — Matteus eller Markus?