Hva sier Bibelen?

Må du bli født på ny?

DEN største av alle Guds gaver til den syndige menneskehet er at Gud har gjort det mulig for oss å komme i et vennskapelig forhold til ham gjennom Jesus Kristus med håp om å oppnå evig liv. — Joh. 3: 16.

Hva må vi gjøre for å vinne denne belønningen? Mange hevder at alle som får evig liv, må være «født på ny». De siterer Jesu ord til Nikodemus: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. . . . Uten at noen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.» — Joh. 3: 3, 5.

De henviser også til 1 Johannes 5: 1, som lyder: «Hver den som tror at Jesus er Kristus, han er født av Gud.» På grunnlag av dette trekker de den slutning at alle som virkelig tror på Jesus, må bli «gjenfødt» eller «født på ny» som Guds barn.

Er det det disse skriftstedene betyr? Må du for å komme i et godt forhold til Gud og vinne evig liv bli «født på ny»? La oss undersøke hva Bibelen mener med dette uttrykket.

I 1 Peter 1: 3, 4 forklarer apostelen Peter hensikten med den nye fødsel på denne måten: «Lovet være Gud . . . som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en uforgjengelig og usmittet og uvisnelig arv, som er gjemt i himlene for eder.»

De mennesker som Gud kaller til himmelen, vil bli udødelige, uforgjengelige åndepersoner, delaktige i «guddommelig natur». (1 Kor. 15: 42—44, 53; 2 Pet. 1: 4) Ettersom ’kjøtt og blod ikke kan arve Guds rike’, må de forvandles. (1 Kor. 15: 50) For å få dette håp må de bli «født av vann» ved å underkaste seg den kristne vanndåp. De må også bli født eller avlet av Guds hellige ånd og således bli stilt i utsikt å vinne liv som åndeskapninger i himmelen. (Joh. 3: 5) De som blir gjenfødt på denne måten, blir Guds åndelige «barn». — Rom. 8: 14, 15.

Hvorfor adopterer Gud mennesker til et liv som åndeskapninger i himmelen? Åpenbaringen 20: 6 sier: «De skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.» Apostelen Paulus skriver: «Holder vi ut, skal vi og herske med ham.» (2 Tim. 2: 12) Guds hensikt med å kalle mennesker til himmelen er derfor å danne en himmelsk regjering under Kristus Jesus. — Åpb. 5: 9, 10, UO.

Medlemmene av en hvilken som helst regjering utgjør bare en liten del av den samlede befolkning. Viser Bibelen at bare et begrenset antall utgjør Guds himmelske regjering? Legg merke til hvor mange som er nevnt i Åpenbaringen 14: 1: «Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og førtifire tusen.» Versene 3 og 4 omtaler «de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden», ikke som om de er de eneste som vinner frelse, men derimot som «en førstegrøde for Gud og Lammet». — Jevnfør Jakob 1: 18.

Skriften viser at andre foruten disse vil vinne evig liv. Jesus sa at han hadde «andre får, som ikke hører til denne sti». (Joh. 10: 16) Åpenbaringen, kapittel 7, omtaler de 144 000 åndelige israelitter som en motsetning til en «stor skare, som ingen kunne telle», og som Lammet, Jesus Kristus, leder «til livsens vannkilder». (Versene 4, 9, 17; Gal. 6: 16) I lignelsen om atskillelsen av folkeslagene, som blir sammenlignet med at «en hyrde skiller fårene fra geitene», skjelner Jesus mellom dem han kaller sine «brødre», og «fårene», som ikke desto mindre ’arver Guds rike’ og går inn til «evig liv». — Matt. 25: 32, 34, 40, 46; Rom. 8: 29.

Må disse «får» bli født på ny? Husk at hovedformålet med gjenfødelsen er å kalle mennesker til himmelen. Men er himmelen det eneste sted de som tror på Jesus Kristus, kan komme til? Det er verdt å merke seg at Jesus oppmuntret sine etterfølgere til å be om at ’Guds vilje må skje, som i himmelen, så òg på jorden’. (Matt. 6: 10) På lignende måte beskriver Åpenbaringen 21: 3, 4 den tid da «Guds bolig er hos menneskene . . . og Gud selv . . . skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer».

Ettersom skapninger av kjøtt og blod ikke kan komme inn i himmelen, lever mennesker bare på jorden. (1 Kor. 15: 50) Det er derfor her på jorden at «fårene» i Jesu lignelse, den «store skare» innbefattet, vil oppnå evig liv. De ’arver riket’ ved å ta i besittelse et område som er underlagt kongen, Kristus Jesus.a Ettersom åndelig gjenfødelse bare er for dem som kommer til himmelen, blir ikke de som ikke tilhører denne klassen, født på ny.

Det betyr ikke at mennesker med et jordisk håp ikke har Guds hellige ånd. Trofaste tjenere av Gud i førkristne tider hadde Guds ånd selv om de ikke var avlet som åndelige sønner av Gud med et himmelsk håp. (Dom. 6: 34; 11: 29; 14: 6; 2 Sam. 23: 2; 2 Tim. 3: 16) Døperen Johannes var for eksempel ’fylt med Hellig Ånd’. Allikevel kom han ikke til himmelen, for Jesus sa om ham: «Den minste i himlenes rike er større enn han.» — Matt. 11: 11.

Det forholder seg på samme måte i dag. Alle som ønsker å tekkes Gud, søker hans hellige ånds ledelse i sitt liv. De bestreber seg på å ikle seg «det nye menneske» eller en ny personlighet og legge for dagen «åndens frukt», som innbefatter kjærlighet, godhet, mildhet og selvkontroll. (Ef. 4: 24; Gal. 5: 22, 23, NW) De må imidlertid ikke bli «født på ny» for å kunne gjøre det.

Det er også interessant å merke seg at «fårene», som skulle skilles fra «geitene», ikke ville komme til syne før «Menneskesønnen kommer i sin herlighet», under Kristi usynlige «nærvær» ved «avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 25: 31—33; 24: 3, NW) På lignende måte heter det at den «store skare», som blir omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17, «kommer ut av den store trengsel» ved enden på den nåværende tingenes ordning. — Åpb. 7: 14; Matt. 24: 21, 22.

Dette hjelper oss til å forstå apostelen Johannes’ uttalelse om at «hver den» som tror på Jesus, er født av Gud. (1 Joh. 5: 1) Johannes skrev til sine medtroende i det første århundre, som alle tilhørte den himmelske klasse, ’førstegrøden’. En undersøkelse av sammenhengen viser dessuten at Johannes ikke mente at hver eneste en som opp gjennom tidene kom til å tro på Jesus, skulle bli født på ny og komme til himmelen. Det han ville poengtere, var at ingen kunne bli født på ny med mindre han trodde på Jesus Kristus. På Johannes’ tid var det noen som fornektet Jesus, og disse forbandt Johannes med «Antikristen». — 1 Joh. 2: 22, 23.

Må du bli født på ny? Nei, ikke hvis du er en av dem som har håp om å få leve her på jorden under Guds himmelske rikes herredømme. Du må ikke desto mindre studere Guds Ord flittig, søke Guds hellige ånds ledelse og legge dens frukter for dagen i ditt liv. — Joh. 17: 3.

[Fotnote]