prinsipper de burde følge, og å bli klar over det gode de ville oppnå ved sin trofasthet under vanskelige forhold! Dette inspirerte brevet er en kilde til styrke for oss i denne vanskelige tiden. — 1 Pet. 3: 1—9.

16. Hvilke saker ble drøftet med tilsynsmenn i 1 Peter, kapittel 5, og hvorfor?

¹⁶ Tilsynsmennene blir ikke glemt i Peters brev, som om de ikke trengte oppmuntring. Han drøftet tvert imot saker med dem som de spesielt ville sette pris på å få klarhet i. Han kom inn på deres tjeneste, deres forhold til Gud og brødrene, og hvordan de skulle overvinne vanskelige problemer og stille seg til forfølgelse. «Vokt den Guds hjord som er i deres varetekt, . . . dem som er Guds arv,» sa han. Hvilken tilsynsmann er det ikke som også i vår tid blir dypt grepet når han stopper opp og minner seg selv om at de som er i den menighet han fører tilsyn med, er mennesker som tilhører Gud? Ved å betrakte saken på denne måten vil ikke tilsynsmannen ’spille herre over Guds hjord’ eller bli stolt, men han gir akt på følgende råd: «Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere i sin tid; mens dere kaster all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» Det er i sannhet en kilde til oppmuntring for en ydmyk tilsynsmann å bli klar over at han ikke behøver å bære hele byrden selv. Han får det råd at han skal se hen til Gud for å få hjelp til å løse problemene, at han bør kaste all sin bekymring på ham og undersøke hans Ord for å få veiledning og søke ham i bønn. Han står heller ikke alene når han står overfor forfølgelse fra Satans verden. Som Peter sa: «De samme ting hva lidelser angår, blir lagt på hele samfunnet av deres brødre i verden, men etter at dere har lidd en liten stund, skal all ufortjent godhets Gud, som kalte dere til sin evige herlighet i forening med Kristus, selv fullende deres opplæring, han skal gjøre dere faste, han skal gjøre dere sterke.» (1 Pet. 5: 1—10, NW) Tilsynsmenn har derfor god grunn til å fatte mot.

17. Hvem er det i virkeligheten som gir styrke og hvordan kan vi si det?

¹⁷ Det er i virkeligheten Jehova selv som gir styrke til sitt folk. Han er den som inspirerte menn til å skrive ned disse oppmuntrende ord som vi har drøftet. De løfter som er nedtegnet i hans Ord, Bibelen, fyller oss med håp. Han har undervist oss slik at vi kan overvinne de forskjellige problemer med godt resultat. Når han støtter oss, kan vi stå fast selv når vi står overfor motstand fra verden. Vi sier derfor med David: «[Jehova] er min styrke og mitt skjold; til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg blir hjulpet; derfor fryder mitt hjerte seg, og jeg vil prise ham med min sang. [Jehova] er deres styrke.» — Sl. 28: 7, 8.

Gi oppmuntring til andre

 1. Hvorfor plikter de kristne å gi oppmuntring til andre, og hvilke gode eksempler har vi hva dette angår?

ALLE har anledning til å oppmuntre andre, og hvor stor pris blir det ikke satt på å få oppmuntring! Jehova gir oppmuntring i større grad enn noen annen. Han tilgir oss våre feil, bygger opp vårt håp og styrker oss til de prøvelser og det arbeid som ligger foran oss. Hans Sønn Jesus Kristus oppmuntret også dem som hadde en rett hjertetilstand, idet han viste medfølelse for de syke og nedbøyde og satte det rette eksempel for