Trofaste kvinnelige forkynnere — en velsignelse for den nye verdens samfunn
«En kvinne som frykter [Jehova], hun skal prises.» — Ordspr. 31: 30.
1. Hvilke egenskaper kjennetegner en kvinne som «skal prises», og i hvilke henseender er det en velsignelse at hun er en del av den kristne menighet?
FOR en velsignelse en gudfryktig kvinne er! Enten hun er ung eller gammel, ugift eller gift, enten hun er sterk og har god helse eller er svak og har dårlig helse, er hun, såfremt hun er en kvinne som frykter Jehova, og som lojalt og trofast tjener ham, en kvinne som «skal prises». (Ordspr. 31: 30) For en velsignelse en gudfryktig, gift kvinne er for sin mann og sine barn! Og for en velsignelse en gudfryktig kvinne er for den kristne menighet enten hun er gift eller ugift! Jehovas vitner kan i sannhet være i høyeste grad takknemlige for at de har trofaste kvinnelige forkynnere iblant seg. Disse kvinners nidkjærhet, standhaftighet og ulastelighet er en kilde til oppmuntring, og menighetene blir beriket av slike kvinnelige egenskaper som medfølende interesse og forståelse, idet alle arbeider i enhet for å finne dårene» og dra omsorg for dem.
2. Hvorfor er ikke ynde og skjønnhet de faktorer som avgjør om en kvinne er virkelig tiltalende eller ikke?
2 Slike kvinner er i sannhet vakre både i Jehovas og gudfryktige menneskers øyne. Skjønnhet virker tiltalende, og å være tiltalende er uten tvil en ønskverdig egenskap, og det ville være unaturlig for en kvinne ikke å ønske å virke tiltalende på andre. Ordspråket sier: «En yndig kvinne vinner ære.» (Ordspr. 11: 16) Men det sies også i Ordspråkene 31: 30: «Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter [Jehova], hun skal prises.» Ja, ynde og skjønnhet uten frykt for Jehova ville være noe som sviker og forgår. Det er derfor ikke disse faktorer som avgjør om en kvinne er virkelig tiltalende eller ikke. En kvinne kan i virkeligheten være meget vakker i fysisk henseende og likevel virke svært lite tiltrekkende på en mann som har et modent syn. På grunn av sin natur — hun er kanskje trettekjær — kan en ellers tiltrekkende hustru komme til å drive sin mann bort fra seg like sikkert som dryppende vann fra et lekt tak på en regndag driver ham bort. — Ordspr. 27: 15, NW.
Kvinnens teokratiske plass
3. På hvilken plass har Jehova satt kvinnen i sin teokratiske tingenes ordning?
3 Alt blir vakrere når en ser det på dets rette plass, fordi det passer der. Utenfor sin plass taper det mye av sin skjønnhet og kan bli høyst ordinært eller til og med stygt. Jehova har likeledes fastsatt hva som er den rette plass for kvinnen i hans teokratiske tingenes ordning. Apostelen skrev under inspirasjon i 1 Korintierne 11: 3: «Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode.»
4. Hvorfor har Jehova gjort det påkrevd med lederskap i sin organisasjon og er det til forkleinelse for kvinnen at mannen skal være kvinnens hode?
4 Denne prinsipielle uttalelse fra Guds Ord angående forholdet mellom mann og kvinne kan være vanskelig å godta for noen. De som gjør seg til talsmenn for «kvinnenes frigjøring», tar kanskje anstøt av en slik uttalelse og mener at det å godta den vil være et tilbakeskritt. Hensikten med det apostelen skriver, er imidlertid ikke at det skal være til noen forkleinelse for kvinnen, like lite som det er til noen forkleinelse for mannen å ha Kristus som sitt hode. Og Kristus selv er så visst ikke misfornøyd med å ha Jehova som sitt Hode. Mannen er naturligvis ikke Kristus, og Kristus er for den saks skyld heller ikke Gud. Samtidig sies det at «Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud», og orden gjør det påkrevd med lederskap, at noen påtar seg det ansvar å forestå ledelsen innen de forskjellige virksomhetsområder som omfatter mer enn ett menneske. — 1 Kor. 14: 33.
5. a) Hvorfor kan derfor en kvinne være tilfreds og lykkelig hva Jehovas tingenes ordning angår? b) Hva vil følgene bli for en kvinne som forsøker å ta mannens stilling som hode?
5 Hva forholdet mellom mann og kvinne angår, lot Gud mannen, som han hadde skapt først, få stillingen som hode for sin familie, hode for sin hustru, og påla ham også å utføre de plikter som fulgte med denne stillingen. Hensikten med dette var at det skulle bli til velsignelse for familien, at det skulle føre til fred og lykke for alle dens medlemmer. En gift kvinne som anerkjenner denne ordning, og som har en mann som utfører de plikter han har som et kristent overhode, er i virkeligheten meget velsignet. Hun befinner seg på den plass Gud bestemte at hun skulle være, og hun har alle gode grunner til å være tilfreds og lykkelig. En forstandig kvinne setter pris på det og er takknemlig. En kvinne som ikke vil være på den plass Jehova har bestemt at hun skal være, og som forsøker å ta mannens stilling som hode, mister sin skjønnhet som kvinne. Hun er ikke lenger «det svakere kar». (1 Pet. 3: 7) Selv om vismannen sa det temmelig krast, talte han ikke desto mindre sant da han sa: «Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.» — Ordspr. 11: 22.
6. Hvordan beskriver Peter det i teokratisk henseende tiltalende ved gifte kvinner som holder seg på sin teokratiske plass?
6 Det at kvinnen anerkjenner Jehovas ordning og med glede retter seg etter den, er av vesentlig betydning for hennes egen glede og tilfredshet og gjør henne til en høyst verdifull del av den nye verdens samfunn. Apostelen Peter omtaler det verdifulle og tiltalende ved gifte kvinner som holder seg på denne teokratiske plass, når han sier: «Likeså dere hustruer, underordne dere under deres egne ektemenn, så også de som ikke er lydige mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd, fordi de har vært øyenvitner til deres rene ferd forbundet med dyp respekt. Og la ikke deres pryd være den ytre som består i å flette håret og ta på seg gullsmykker og iføre seg ytterklær, men la den være hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige drakt, en stille og mild ånd, som har stor verdi i Guds øyne.» — 1 Pet. 3: 1—4, NW.
Den rette drakt for den kvinnelige forkynner
7. Er det galt av en kvinne å ha omsorg for sitt utseende? Hva bør hun imidlertid legge størst vekt på?
7 Skal vi forstå disse ordene av Peter slik at det er galt av en kvinne å ha omsorg for sitt utseende? Nei, slett ikke. Peter sier ikke at det å flette håret og å ta på seg gullsmykker er galt i seg selv, like lite som det er galt å iføre seg ytterklær. Det var vanlig både på Peters tid og i tidligere tider at kvinnene hadde meget langt hår, og det at de flettet det, var ikke bare for at det skulle se pent ut, men også av praktiske grunner. Men akkurat som det er i vår tid, var det også dengang kvinner som brukte så mye tid til å stelle håret, ofte ved å pryde det med gullsmykker, at de gikk helt opp i det, og de var mer opptatt av sitt utseende enn av hva de virkelig var i sitt indre. Peter viser derfor hva de bør legge vekt på, hva de bør være mest opptatt av, nemlig «hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige drakt, en stille og mild ånd».
8. Hvorfor bør den kvinnelige forkynner gjøre bruk av sunn fornuft hva angår måten å kle seg på?
8 Når den kvinnelige forkynner går fra hus til hus og forkynner for folk det gode budskap om Guds rike, representerer hun Kristus, akkurat som en mann gjør. Hun gjør derfor bruk av sunn fornuft hva angår måten å kle seg på. Hun er klar over at hun utfører et verdig oppdrag, og hun vil derfor aldri kle seg på en måte som kan føre til at noen tar anstøt av det budskap hun forkynner. Hun utfører en tjeneste for offentligheten og må være klar over at hun blir sett på med kritiske øyne. De som ser henne, er tilbøyelige til å bedømme det budskap hun kommer med, etter hennes utseende.
9. Hvilken tendens vil den kvinnelige forkynner unngå, og hvorfor?
9 En kvinnelig forkynner vil kle seg smakfullt og på en måte som virker kvinnelig, men hun vil unngå de verdslige kvinners tilbøyelighet til å legge altfor stor vekt på det seksuelle ved å bruke for mye kosmetikk og klær som virker eggende og utfordrende. Hvis hun ikke passer på dette, vil menneskene ikke ta henne alvorlig når hun sier at hun er en kristen forkynner, men snarere få et helt annet inntrykk av henne. (Es. 3: 16—23) Hun unngår derfor å gjøre som denne verdens kvinner som legger størst vekt på å virke seksuelt tiltrekkende, som om det var den eneste hensikt med livet, og unngår derved den fare som ligger i å bli altfor opptatt av slike ting eller i å gå til slike ytterligheter at hennes utseende snarere virker frastøtende enn tiltalende.
10. Hvilken annen ytterlighet bør en unngå, og hvilket råd angående klesdrakten gir Paulus i 1 Timoteus 2: 9, 10?
10 Samtidig ønsker vi ikke at folk skal bli avledet fra vårt budskap fordi vi tydelig viser mangel på interesse for vårt utseende. Bibelen fordømmer ikke bruken av smykker eller andre ting til å pynte seg med, det vil si når de blir brukt med måte og med skjønnsomhet. (1 Mos. 24: 22; 2 Mos. 35: 22) Den kristne tilsynsmannen Paulus ga uttrykk for hva som var det rette syn på dette, da han skrev: «Likeså [vil jeg] og at kvinnene skal pryde seg med sømmelig kledning, i tukt og ære, ikke med fletninger og gull eller perler eller kostelig kledebon, men som det sømmer seg for kvinner som bekjenner seg til gudsfrykt, med gode gjerninger.» (1 Tim. 2: 9, 10) Uansett i hvilket land en kvinnelig forkynner bor, og uansett hva skikken på stedet er med hensyn til klesdrakt, vil hennes sunne omdømme og respekt for Gud hjelpe henne til å avgjøre hvordan hun skal kle seg på en passende måte under alle forhold.
11. a) Hva er det som identifiserer en kvinne som en tjener for Gud og gjør henne virkelig tiltalende? b) Hva betyr det å ha en «stille og mild ånd»?
11 Det som virkelig identifiserer en kvinne som en tjener for Gud, er imidlertid hennes gode gjerninger i tjenesten. Det at hun har «den uforgjengelige drakt, en stille og mild ånd», kjennetegner henne som en kvinne som er virkelig vakker og tiltalende. Det er denne drakten som skiller de kristne kvinner fra andre kvinner. Å ha en «stille og mild ånd» vil si å ha et rolig og likevektig temperament, til og med i vanskelige tider. Det betyr å være tilfreds, å ha et hjerte som er uten misunnelse, stolthet eller ondskap. Det betyr å ha en innstilling som gjør at en beredvillig går inn for å gjøre Jehovas vilje, og at en villig og med glede samarbeider med sine medtjenere i den nye verdens samfunn. En kvinne med et godt hjerte og en mild ånd er alltid en velsignelse for dem hun omgås. Og noe som er av større betydning, er at hun har Jehovas gunst, som fører til evig liv i hans rettferdige, nye ordning.
Trofaste kvinner i fortiden
12. Hva er Sara et enestående eksempel på, og hvordan ble hun velsignet?
12 Apostelen Peter ser så bakover i tiden og sier videre: «For således prydet og fordum de hellige kvinner seg, de som satte sitt håp til Gud, og de underordnet seg under sine egne menn, liksom Sara var Abraham lydig og kalte ham herre; og hennes barn er I blitt når I gjør det gode og ikke lar eder skremme av noe.» (1 Pet. 3: 5, 6) Legg merke til hvor rikt den trofaste Sara ble velsignet av Jehova. Som den trofaste patriarken Abrahams hustru ble hun mor til Isak, en sønn som ble «født etter Ånden», og hun ble således en av Jesu Kristi aner. (Gal. 4: 29) Kristne kvinner som i dag legger for dagen de samme egenskaper som Sara hadde, og da særlig den egenskap som Peter drøfter her, nemlig det at en kvinne trofast og lojalt underordner seg under sin mann, blir omtalt som Saras «barn», akkurat som de som har Abrahams tro, blir omtalt som Abrahams «barn». — Gal. 3: 7.
13. Hvilke egenskaper hadde Rebekka som gjorde at hun var skikket til å bli Isaks brud?
13 Og hvordan var det med en annen av Jesu aner, nemlig Rebekka, som på den tid da Abrahams tjener traff henne, blir beskrevet som en ung kvinne som var «meget vakker»? Det var ikke bare hennes utseende som var vakkert, og det var heller ikke ytre sjarm som var den viktigste egenskap som gjorde at Rebekka ble velsignet. Det var fordi hun viste seg å være arbeidsom og ydmyk at Abrahams tjener var i stand til å identifisere henne som Isaks tilkommende brud.
14. Hvilken prøve besto Rebekka som gjorde at hun måtte legge disse egenskaper for dagen?
14 Den enkle prøve han foretok for å avgjøre dette, hadde ingenting med fysisk skjønnhet å gjøre. «La det nå bli så at den pike som jeg sier således til: Hell på din krukke, så jeg kan få drikke, og som da sier: Drikk, og jeg vil også gi dine kameler å drikke — at hun er den du har utsett for din tjener Isak.» Og det var nøyaktig slik det gikk. Da tjeneren spurte Rebekka om han kunne få litt vann, sa hun på en imøtekommende og respektfull måte: «Drikk, herre!» og hun tilbød seg også å hente vann til kamelene, «til de har fått nok». Dette var ingen liten oppgave, for det var ti kameler å hente vann til. Da Abrahams tjener senere fortalte hvorfor han hadde kommet, tok Rebekka med glede imot det privilegium å bli Isaks hustru. Det er derfor ikke noe å undre seg over at da Isak til sist fikk Rebekka, «[hadde han] henne kjær». — 1 Mos. 24: 14—21, 58, 67.
15. Hvordan inneholder beretningen om Isak og Rebekka et betimelig råd til unge menn som tenker på å gifte seg?
15 Denne bibelske beretning er også betimelig i betraktning av at det i den ligger et godt råd til kristne menn som tenker på å gifte seg, med hensyn til hva de bør se etter hos en eventuell ektefelle. Rebekka var en vakker pike, men Abrahams tjener visste at det ikke var nok. Han forvisset seg om at hun hadde de rette egenskaper som ville gjøre henne skikket til å bli hustru til hans herres sønn. En ung mann er forstandig hvis han forvisser seg om at den piken han skal gifte seg med, har lignende egenskaper, og han bør også selv være moden nok til å treffe et slikt valg, hvis hans foreldre ikke velger for ham. I mange land er det slik at en ung mann har frihet til selv å velge sin ektefelle, en frihet som Isak ikke hadde hva angikk Rebekka, men han kan legge modenhet for dagen ved å være villig til å høre på de råd som eldre mennesker gir ham, og da særlig hans foreldre, hvis de er modne kristne, selv om det er han som treffer den endelige avgjørelse.
16. a) Hvilket privilegium kunne Debora glede seg over? b) Hvilke privilegier hadde Mirjam, men hvordan tjener hun også som et advarende eksempel?
16 Andre trofaste kvinner i fortiden kunne også glede seg over å ha spesielle privilegier i tjenesten for Jehova. Debora var foreksempel en kvinne som ble en profetinne, og som fikk det store privilegium å samarbeide med dommeren Barak, lederen for Israels hærstyrker, som med Jehovas hjelp ødela hæren til Jabin, Kana’ans konge, og utfridde folket etter at det hadde vært undertrykt i 20 år. (Dom. 4: 1—5: 31) Mirjam hadde uten tvil mange velsignede tjenesteprivilegier sammen med sin bror Moses da han førte Israels folk ut fra Egypt og gjennom ørkenen. Hun tjente blant annet også som profetinne og som leder for de kvinnelige sangerne. (2 Mos. 15: 20) Men hun tjener også som et advarende eksempel. Da hun overskred grensene for sitt teokratiske myndighetsområde og talte imot Guds tjener Moses, ble hun slått med spedalskhet. Denne avskyelige sykdommen viste i sannhet hvor lite tiltalende hennes handlemåte var i Jehovas og Moses’ øyne. Følgen var at hun for en tid måtte holde seg utenfor Israels leir. — 4 Mos. 12: 1—16.
17. Hvilke gode egenskaper ble lagt for dagen av Dorkas og Lydia? Hvilke velsignelser oppnådde de?
17 La oss også ta for oss noen av de trofaste kvinnene som ble velsignet på Jesu og den første kristne menighets tid. Tenk på det som skjedde med den gavmilde Tabita eller Dorkas. Denne disippelinnen i byen Joppe var en flittig syerske som «var rik på gode gjerninger og ga mange almisser». En dag ble hun syk og døde. Men for en uventet måte hun ble velsignet på! Ja, hun ble oppvekt fra de døde av apostelen Peter! (Ap. gj. 9: 36—42) Tenk også på Lydia i Tyatira, som også var en flittig kvinne, «en purpur-kremmerske». Hun tok med glede imot det gode budskap som Paulus forkynte, og hun viste en rosverdig gjestfrihet ved å tilby apostelen og hans medmisjonærer å ta opphold i hennes hjem. Ja, Lukas skrev om henne at «hun nødde oss». Hennes hjem ble tydeligvis senere brukt som et møtested for de troende, og hennes navn er bevart i den bibelske beretning som et vitnesbyrd om hennes gode gjerninger. — Ap. gj. 16: 14, 15, 40.
18. Hva er Priskilla et godt eksempel på, hvordan ble hun det, og hvilke tjenesteprivilegier fikk hun av den grunn del i?
18 Priskilla er en annen kvinne som flere ganger er nevnt i de kristne greske skrifter. Det er interessant å merke seg at de seks gangene hennes navn forekommer i beretningen, er hun alltid nevnt sammen med sin mann. Hun viste sammen med ham gjestfrihet mot Paulus under hans besøk i Korint og bidro uten tvil mye til å bygge opp den nye menigheten der. Ved minst en anledning våget dette trofaste ekteparet «sitt eget liv» for å redde Paulus og fortjente således å bli takket av alle menighetene. Sammen med sin mann dro Priskilla med Paulus til Efesos og hadde der det privilegium å hjelpe den innflytelsesrike Apollos til å få en nøyaktig kunnskap om sannheten, og hennes hjem ble møtestedet for menigheten på stedet. Hun er således et godt eksempel for vår tids kvinner som har det privilegium å være gift med innvigde menn som kan være tilsynsmenn for en menighet, reisende tjenere eller misjonærer i et fremmed land. Deres lojale støtte fører til gledebringende tjenesteprivilegier. — Ap. gj. 18: 2, 18, 26; Rom. 16: 3—5; 1 Kor. 16: 19; 2 Tim. 4: 19.
19. Ved hvilke to anledninger under Jesu forkynnergjerning handlet Maria, Martas søster, på en måte som førte til velsignelse for henne?
19 En av de trofaste kvinner på Jesu tid vi særlig husker, er Maria i Betania, Martas og Lasarus’ søster. Hvem har vel ikke hørt om den gangen da Jesus besøkte Martas hjem, og da Maria i stedet for å være altfor opptatt av materielle ting «satte seg ved Jesu føtter og hørte på hans ord»? Jesus roste henne for dette. Ved en senere anledning salvet Maria Jesus med kostelig salve i hjemmet til den spedalske Simon. Da andre, innbefattet Judas Iskariot, kritiserte hennes handlemåte, sa Jesus: «Hun har gjort en god gjerning mot meg. . . . Hun gjorde det hun kunne; . . . Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.» — Luk. 10: 38—42; Mark. 14: 3—9; Joh. 12: 1—8.
20. a) Finner vi slike kvinner i den nye verdens samfunn i dag? b) Hvilke tjenesteprivilegier kan de få del i?
20 Hvordan er det så i dag? Finner vi slike kvinner som disse som tjener sammen med den kristne menighet i vår tid, kvinner som er lik Sara, som var et slikt fint eksempel på en underdanig hustru, kvinner som ligner den tiltalende og arbeidsomme Rebekka, den gjestfrie Lydia og den gavmilde Dorkas, som ligner den lojale og trofaste Priskilla, og som ligner Maria, som «gjorde det hun kunne» for å fremme den sanne tilbedelse? Ja, takket være Jehova så gjør vi det! Og for noen storslagne privilegier slike trofaste kvinner i vår tid kan få del i! I likhet med troende menn har de det privilegium å kunne innvie seg til Jehova for å gjøre hans vilje, bli døpt og bli forkynnere av det gode budskap. De kan lede hjemmebibelstudier med interesserte mennesker og være med på å lære opp sine barn slik at også de blir innvigde forkynnere. De kan også ta opp heltidstjenesten som pionerer, som spesialpionerer og til og med som misjonærer i fremmede land eller tjene på Betel.
21. Hvordan kan derfor innvigde kvinner betrakte sine anledninger til å tjene Jehova?
21 I betraktning av alt dette behøver ingen innvigd kvinne på noen måte å føle seg hemmet på grunn av mangel på anledninger til å tjene Jehova. Kvinnelige forkynnere har tvert imot rik anledning til å øke sine tjenesteprivilegier, og enhver innvigd kvinne vil ønske å ’gjøre det hun kan’ for å gå framover mot modenhet og trofast utføre sin oppgave blant Guds folk og derved bli av stor verdi i Guds øyne og fordelaktig omtalt av sine medkristne.
[Bilde på side 344]
«Drikk, herre!»