Den moralske fallitt — hvor fører den hen?
DET var natten til 25. juli 1956. Det smekre, hvite motorskipet «Stockholm» gikk ut fra New York på sin 103. tur mot øst over Nord-Atlanteren. Det var tåke ved Nantucket Shoals, men det var bare normalt.
Fra motsatt retning kom Italias fineste passasjerskip, «Andrea Doria», som bante seg vei gjennom tåken. Begge skipene var utstyrt med radar, og ingen var derfor overdrevent engstelig. De fleste passasjerene var faktisk gått til sengs. Vakthavende offiserer var på plass. «Andrea Doria» gikk med en fart av om lag 22 knop. Plutselig kommer «Stockholm» til syne, kloss ved det italienske skipet. Den italienske kapteinen skriker ut ordren: «Hardt over til babord!» Men med «Andrea Doria»s fart og vekt var det for sent.
Kl. 23.09 traff «Stockholm» det italienske passasjerskipet midtskips. Bare noen få av besetningen hadde vært oppmerksom på hva som holdt på å skje, og deres unnvikelsesmanøver var forgjeves. De var ute av stand til å forhindre kollisjonen. Elleve timer senere gikk det «usynkbare» skipet «Andrea Doria» til bunns.
I dag skjer noe lignende. Verdens moral har ført verden inn på en kollisjonskurs. Noen få mennesker med sine prinsipper i behold er klar over det. De prøver derfor å få styrt det hele i en annen retning. Men det er ikke nok, og det er for sent. Fordervelsen i verden er så stor at den binder verdens ledere, som oppdager at systemet har en fart og en retning som er hinsides deres kontroll. Andre kan ikke innse at det verdensomfattende moralske klima har forandret seg, og enkelte trives til og med med slike tilstander.
Hvilket håp om en god framtid kan ærlige mennesker ha i en slik situasjon? To eksempler fra oldtiden gir oss svar på spørsmålet.
Forbilder på kommende ting
De to eksemplene på et samfunn som er blottet for moral, og på hva som skjedde med dem, er: Den verden som var før vannflommen på Noahs tid, og menneskene i Sodoma og Gomorra. Jesu Kristi ord i Lukas 17: 26—30 viser at disse eksemplene finner sitt motstykke nå i tiden. Som Guds fremste domsfullbyrder skal Jesus kreve hele verden til regnskap. Vi leser:
«Og som det gikk til i Noahs dager, slik skal det gå når Menneskesønnen [Jesus Kristus] kommer. De spiste og drakk, giftet seg og ble giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken. Så kom flommen og gjorde ende på dem alle. Eller som det gikk i Lots dager: De spiste og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle. Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg.»
I begge tilfelle var det normal virksomhet som det å ete, drikke, gifte seg, bygge og så videre som fikk en illevarslende betydning fordi Guds advarsel ble ignorert. Folk unnlot å merke seg betydningen av det som skjedde med deres moral. For dem var alt som vanlig. La oss se litt nærmere på disse to bildene.
«Noahs dager»
I det 24. århundre før Kristus hadde ondskapen tatt overhånd på jorden. Moralnormene ble neglisjert. Den historiske beretningen i 1. Mosebok 6: 5 sier: «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang.» På hvilken måte var de onde, og hvorfor?
Ondskapen kom til uttrykk på to frekke måter. Først ved vold. Dernest ved perverse seksuelle handlinger. Legg merke til hvordan dette antydes i 1. Mosebok 6: 4: «På den tiden, og siden også, var det kjemper [hebraisk: nefilim] på jorden. For gudesønnene [den sanne Guds sønner, NW] levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne.»
Ordet nefilim betyr «fellere» eller «de som får andre til å falle». Nefilim var bøller. De brukte vold mot andre for å få dem til å falle. Det var utvilsomt mange som fulgte deres eksempel og brukte vold eller plyndret svakere offer sammen med dem. Disse nefilim var et bastardavkom som var en følge av seksuelle handlinger mellom jordiske kvinner og materialiserte opprørske engler, som en gang hadde vært «den sanne Guds sønner». Slik kjønnslig omgang mellom engler og mennesker var unaturlig, pervers. (Du vil kunne få vite mer om dette i 1. Peter 3: 19, 20 og Judas 6, 7.)
Hva førte så denne moralske fallitt til? Jehova «sa: ’Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, ja, ikke bare menneskene, men også feet og krypdyrene og fuglene under himmelen. For jeg angrer at jeg har skapt dem.’ Men Noah fant nåde for Herrens [Jehovas, NW] øyne». (1. Mosebok 6: 7, 8) Jehova erklærte dette moralsk degenererte systemet fallitt ved hjelp av den største katastrofe menneskeheten inntil da hadde opplevd. Noah og hans nærmeste familie var de eneste mennesker som unnslapp vannflommen.
Hvorfor fant Noah og hans familie nåde for Guds øyne? «Noah var en rettferdig og hederlig mann blant sine samtidige,» sier 1. Mosebok 6: 9. Hvordan var han det? «Noah vandret med Gud,» heter det i avslutningen til dette verset. Noah var modig og skilte seg ut fra sine umoralske samtidige ved at han lot Jehovas moralprinsipper sette grensene for den veien han og hans familie skulle vandre på gjennom livet. Noah avviste blankt å la verden presse ham inn i sin form for umoralsk oppførsel.
«Lots dager»
Det andre eksemplet er 400 år nyere. Byene Sodoma og Gomorra, som enkelte tror ligger begravd under den sørlige del av Dødehavet, fulgte en livsstil som var i direkte strid med Guds moralnormer. «Sannelig, det lyder høye klagerop over Sodoma og Gomorra; deres synder er overmåte store,» sier 1. Mosebok 18: 20.
Hva var det som gjorde innbyggerne der så avskyelige i Guds øyne? De hadde spilt moralsk fallitt. Nedverdigende seksuelle handlinger dominerte deres livsstil. «Mennene i Sodoma, unge og gamle, . . . ropte på Lot og sa til ham: ’Hvor er de mennene som kom til deg i natt? La dem komme ut til oss, så vi kan få vår vilje med dem [voldta dem, The Living Bible]!’» (1. Mosebok 19: 4, 5) «Vi» omfattet de unge så vel som de voksne!
Da Jehova erklærte dette moralsk fordervede system fallitt, var det bare tre sjeler som ble spart i den brennende ødeleggelsen — Lot og hans to døtre. Og hvorfor? Fordi Lot var en ’rettskaffen mann’ som «led under det umoralske liv de hemningsløse menneskene førte der», og som nektet å etterligne deres fordervede livsstil. — 2. Peter 2: 7, 8.
I våre dager
Det moralske regnskap for dagens verden er grundig gjennomgått og klart for en total fallitterklæring. Denne verden kan ikke på noen måte heve sine moralske normer. ’Denne umoralske verdens fyrste’, Satan Djevelen, har presset storparten av menneskeheten inn i sitt mønster for onde handlinger. (Johannes 12: 31) De er lik passasjerer på et skip som befinner seg på kollisjonskurs. Deres ledere prøver, i likhet med en skipskaptein, å unngå en katastrofe, men de kan det ikke. Den verden som står under Satans kontroll, har slått inn på sin kurs med en hastighet som gjør en katastrofe uunngåelig.
Men de som elsker rettferdighet, kan i likhet med Noah og Lot følge et annet mønster på sin vei gjennom livet — et gudfryktig mønster, et mønster som går ut på å følge den moralske oppførsel som Bibelen framholder. Når Jehova og hans Sønn, Jesus Kristus, om kort tid erklærer denne verdens umoralske system fallitt, vil kontoen til de rettferdige vise en balanse på kreditsiden. Gud vil så la dem få komme inn i en rettferdig verden, hvor de kan oppnå evig liv. Vil du gjøre deg kvalifisert til å være blant de rettferdige? — Salme 37: 27—29; 2. Peter 2: 9.
[Bilder på side 11]
I Noahs dager
I Lots dager
I våre dager