De som blir disipler, må døpes
1. Hva er dåp, og hvordan ble Jesus døpt?
DET hersket ingen tvil om hva Jesus mente da han ga sine etterfølgere befaling om å ’døpe’ disipler. Døperen Johannes var den første som ble bemyndiget til å utføre vanndåp. Noen av apostlene hadde tidligere vært hans disipler og var derfor blitt døpt av ham. Johannes døpte også Jesus. Gjorde Johannes dette ved å stenke vann på dem som ble døpt? Beretningen viser at Jesus ble døpt i Jordan-elven, og da han var døpt, sies det, «steg han straks opp av vannet». I Bibelen betyr ordet «dåp» nedsenkning, for det greske ordet for dåp, baptisma, betyr det å bli dykket ned eller dukket under (i vann). Det som skjer ved dåpen, er at en person midlertidig blir «begravd» i vann og deretter blir reist opp av vannet. — Matt. 3: 13—16; Joh. 1: 33; se også Romerne 6: 3, 4.
2. Hvorfor døpte døperen Johannes?
2 Døperen Johannes ble sendt for å døpe israelitter som var innvigd til Jehova Gud og derfor var forpliktet til å holde lovpakten, men som hadde syndet mot Jehovas ordning og trengte å vise anger. Ved å få israelittene til å angre, slik at de kunne bli renset for sine synder, og ved å døpe dem offentlig som et symbol på deres anger beredte han veien til Kristus for Guds paktsfolk. — Luk. 3: 3, 4; Ap. gj. 19: 4.
3, 4. Hvorfor var Jesu dåp annerledes enn den dåp andre ble døpt med, og hva var den et uttrykk for?
3 Dette betyr ikke at da Jesus kom til Johannes for å bli døpt, var det fordi han trengte å angre synder som han hadde begått. Første Peter 2: 22 viser at Jesus aldri begikk noen synd. Johannes tenkte tydeligvis på en dåp til anger og omvendelse da han gjorde innvendinger mot å døpe Jesus i Jordan-elven, men Jesus antydet at i hans tilfelle forholdt det seg annerledes, idet han sa: «La det nå skje! for således sømmer det seg for oss å fullbyrde all rettferdighet.» — Matt. 3: 13—15.
4 Hva var så dåpen et uttrykk for i Jesu tilfelle? Senere skrifter, Hebreerne, kapittel 10, viser at Jesus da han trådte «inn i verden», det vil si, da han i lydighet mot Jehova tok opp sin tjeneste og framstilte sitt legeme, sa i samsvar med Salme 40: 7—9: «Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme laget du for meg; . . . Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre, Gud, din vilje.» (Heb. 10: 5, 7) Ettersom Jesus tilhørte et folk som var innvigd til Jehova Gud, og som sto i et paktsforhold til ham, symboliserte hans dåp ikke en innvielse, men det at han framstilte seg for Jehova for å gjøre hans vilje. At Jehova godtok ham, framgår av at han ble salvet med hellig ånd, og at en røst fra himmelen sa: «Du er min Sønn, den elskede: i deg har jeg velbehag [jeg har godkjent deg, NW].» — Mark. 1: 11.
5. Hva slags dåp utførte Jesu etterfølgere i begynnelsen av Jesu tjeneste på jorden?
5 Apostlene kjente til dette, og på et tidlig tidspunkt i Jesu tjeneste døpte disiplene i vann under Jesu ledelse. De døpte israelitter som hadde syndet, og denne dåpen var et symbol på anger og omvendelse i likhet med Johannes’ dåp. (Joh. 3: 25, 26; 4: 1, 2) Johannes’ dåp var imidlertid ikke en dåp som skulle fortsette i det uendelige, for Johannes sa angående Kristus Jesus: «Han skal vokse, jeg skal avta.» (Joh. 3: 30) Det som skulle erstatte den, var den kristne dåp som Jesus omtalte i Matteus 28: 19. Når skulle det skje? Johannes’ dåp var bare for dem som sto i et paktsforhold til Jehova, og denne lovpakten gjaldt bare inntil år 33 e. Kr.
6. Når endte Johannes’ dåp, og hvordan ble dette vist i Efesos?
6 At Johannes’ dåp ikke lenger hadde noen gyldighet etter dette tidspunkt og ikke skulle praktiseres i den såkalte kristne tidsalder, framgår tydelig av noe som inntraff i menigheten i Efesos. Apollos forkynte i Efesos, men han kjente bare Johannes’ dåp. Da Paulus kom til Efesos, fant han 12 disipler som var blitt døpt med Johannes’ dåp i stedet for å bli døpt i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn. De fikk derfor ikke den hellige ånd. Da Paulus forklarte tingene for dem, ble de døpt i Jesu navn, og deretter fikk de den hellige ånd ved at Paulus la hendene på dem. — Ap. gj. 18: 25; 19: 1—7.
Disipler døpes med den kristne dåp
7. a) Hva er forskjellen mellom Johannes’ dåp og den kristne dåp, slik den ble praktisert etter pinsedagen? b) Vasker den kristne dåp bort synder?
7 Den vanndåp som Jesus Kristus omtalte i Matteus 28: 19, skiller seg ut fra Johannes’ dåp; den blir utført i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn. Kort tid etter at Jesus hadde uttalt disse ordene, nemlig på pinsedagen, rettet apostelen Peter da han talte til en stor skare mennesker om tilgivelse og den kristne dåp, spesielt oppmerksomheten mot det de som jøder og proselytter særlig trengte. Han sa: «Omvend eder, og enhver av eder la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!» Deretter talte han «flere andre ord» og formante dem og sa: «La eder frelse fra denne vanartede slekt!» På denne måten lærte de forskjellige ting angående Guds hensikter og kunne forstå at det ikke ville være til frelse for dem å forbli under den jødiske tingenes ordning. For å få den hellige ånd måtte de godta Jehovas foranstaltning gjennom hans Sønn. De kunne selv bestemme seg for å gjøre Jehovas vilje. Som et resultat av dette ble det på den dag døpt omkring 3000 i «Jesu Kristi navn». Dette betyr ikke at den dåp de ble døpt med, vasket bort deres synder. Nei, det var Kristi Jesu utgytte blod, som de viste tro på, som renset dem fra deres synder. — Ap. gj. 2: 38—41; 3: 19; 1 Joh. 1: 7.
8. a) Hvilket arbeid utførte Filip i forbindelse med det å gjøre disipler og døpe dem? b) Hvordan vet vi at Filip ikke unnlot å gjøre sine egne barn til disipler?
8 Under den store forfølgelse i Jerusalem da Filip dro til Samaria for å forkynne, var det mange som lyttet til ham. De ble disipler som følge av det de lærte, og brøt enhver forbindelse med spiritismen. Fordi Filip forkynte det gode budskap om Guds rike og Jesu Kristi navn, fikk menn og kvinner forståelse av hva Guds vilje var, og de bestemte seg for å gjøre hans vilje og ble døpt i vann. (Ap. gj. 8: 5—12) Filip gjorde også andre til disipler, for Jehovas engel ledet ham senere til en etiopisk hoffmann som forsøkte å forstå Esaias’ profeti. Filip underviste ham og besvarte hans spørsmål, slik at han kunne forstå det gode budskap om Jesus og kunne bli en disippel av Kristus Jesus. Da de kom til et vann som var stort nok til at en kunne bli senket ned i det, ble hoffmannen døpt. (Ap. gj. 8: 26—39) Filip gjorde også uten tvil sine egne barn til disipler, ettersom han hadde fire døtre som profeterte. — Ap. gj. 21: 8, 9.
9. Nevn noen av de ting Peter fortalte Kornelius og hans husstand før de ble døpt.
9 Peter hadde en andel i å gjøre Kornelius og medlemmer av hans husstand til disipler. Kornelius hadde tro på Jehova og ba stadig til ham fordi han ønsket å tjene Gud. Gjennom en engel kom Peter i forbindelse med Kornelius, og da Peter kom til hans hus, var alle samlet for å høre om de ting som Jehova hadde påbudt. Mens de lyttet til Peters redegjørelse, som er gjengitt i Apostlenes gjerninger 10: 34—43, fikk de den hellige ånd og ble deretter døpt.
10. Hvordan gjorde Paulus ifølge Apostlenes gjerninger, kapittel 16, disipler i Filippi?
10 Paulus hadde mange anledninger til å gjøre disipler. I Filippi talte han til en gruppe kvinner ved en elv. Blant dem var det en kvinne som het Lydia, som tilba Jehova, og hun ga akt på det Paulus lærte. Deretter ble hun og hennes husstand døpt. (Ap. gj. 16: 14, 15) Der fikk Paulus og Silas på grunn av forfølgelse også anledning til å forkynne Jehovas ord for en fangevokter og hans familie som etterpå ble døpt. — Ap. gj. 16: 27—34.
11. Hvordan gjorde Paulus disipler i Korint?
11 I Korint, hvor Paulus oppholdt seg en stund for å lage telt, benyttet han regelmessig sabbaten til å undervise og forkynne, først i synagogen, hvor han var ivrig opptatt med å vitne for jødene. Synagogeforstanderen Krispus og mange av korintierne kom til troen og ble døpt. Paulus ble der i et år og seks måneder og lærte dem Guds ord og å holde alle Kristi Jesu påbud. — Ap. gj. 18: 1—11.
12. a) Hva viser Bibelen fant sted før noen ble døpt? b) Hvorfor finnes det ingen beretning om at spebarn ble døpt, og hvorfor er det ikke rett av de kristne å døpe spebarn?
12 Alle de eksempler vi har nevnt her i forbindelse med det å gjøre disipler og deretter døpe dem i den første kristne tid, viser i hvilken rekkefølge det skjedde, i samsvar med det oppdraget Jesus hadde gitt ifølge Matteus 28: 18—20. Det gode budskap om Riket, Jesu Kristi navn og Guds ord ble forkynt og lært. Enkeltpersoner som ble undervist, viste tro på Jehova og Kristus Jesus og ønsket å tjene Gud. Det var først etter at de hadde lært Guds vilje å kjenne og forsto sitt forhold til ham, at de ble døpt «i Jesu Kristi navn». (Ap. gj. 10: 48) Etter at de var blitt døpt, fortsatte de å lære mer om Jesu Kristi påbud og å holde dem. Det finnes ingen beretning om at spebarn ble døpt, og det med rette, for hvordan kunne det være i samsvar med Jesu påbud om først å gjøre disipler og deretter døpe dem? De enkelte måtte være ansvarlige for sin egen handlemåte og gjøre det de gjorde, med full forståelse av hva det innbefattet.
13. a) Hvilken tilknytning har dåp til det å ha en god samvittighet? b) Hva er døpte kristnes mål, slik det blir vist i 1 Peter 4: 1—3?
13 Dåpskandidatene var klar over at de på grunn av Adams synd, hvis virkninger de hadde arvet, ikke sto i et godt forhold til Jehova, og at de måtte ta de skritt som ville gi dem en god samvittighet overfor Gud. Peter viser hvordan dåpen virker til frelse for mennesker. Han sier at den «ikke er avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi oppstandelse». (1 Pet. 3: 21) Målet er å bli lik Kristus: «Væpne og I eder med den samme tanke [sinnsinnstilling, NW], at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden, så I ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid I ennå skal være i kjødet. For det er nok at I i den framfarne livstid har gjort hedningenes [folkeslagenes, NW] vilje, idet I ferdedes i skamløshet, lyster, fyll, svir, drikk og skammelig avgudsdyrkelse.» (1 Pet. 4: 1—3) Dette viser at døpte kristne har innvigd seg til Jehova Gud for å gjøre hans vilje og ikke for å gjøre folkeslagenes vilje.
14. Hvordan illustrerer et åk en disippels forhold til Jesus Kristus, og hvorfor er dette oppmuntrende for oss?
14 Jesus Kristus hadde den sinnsinnstilling at han ønsket å gjøre Jehovas vilje. De som er hans disipler, ønsker derfor også å være like fast bestemt på det, selv om det kan være forbundet med lidelser. De bør i virkeligheten følge i Jesu fotspor hvis de ønsker å være sanne disipler, for han sa: «Ta mitt åk på dere [Kom under mitt åk med meg (fotnote) ] og bli mine disipler, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne styrke for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde er lett.» (Matt. 11: 29, 30, NW) Hvis det «åk» som Jesus siktet til, var det som Jehova hadde lagt på ham, ville det bety å gjøre det samme arbeid som Jesus gjorde, eller i virkeligheten arbeide sammen med ham, for under det dobbelte åk kunne to personer sammen bære den samme byrden. En som tjener under samme åk som Jesus, vil finne at byrden er lett, og vil få hjelp til å oppnå gode resultater i sitt arbeid som en tjener eller slave for Jehova Gud.
15. a) Hvilket forhold til Jehova Gud kommer de i som har håp om å oppnå frelse i kraft av Kristi gjenløsningsoffer? b) Hva bør de gjøre i dette forholdet?
15 Det er et faktum at det bare er i kraft av Kristi Jesu gjenløsningsoffer at det er mulig å bli frelst. Jesus betalte denne prisen til sin Far i himmelen. Alle som kommer inn i Jehovas hjord ved å vise tro på Kristi utgytte blod og innvie seg og bli døpt, kan sammenlignes med slaver som er blitt kjøpt på et slavemarked. Paulus sa til kristne tilsynsmenn: «[Vokt] Guds menighet, som han kjøpte med blodet til sin egen Sønn.» Til korintierne sa Paulus: «Vet I ikke . . . at I ikke hører eder selv til? for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme!» (Ap. gj. 20: 28, NW; 1 Kor. 6: 19, 20) En som er slave, adlyder sin herres befalinger. Paulus sa derfor til menigheten i Roma: «Ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv; for om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren; enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til.» (Rom. 14: 7, 8) Og til korintierne sa han: «For Kristi kjærlighet tvinger oss, idet vi har oppgjort dette med oss selv at én er død for alle, derfor er de alle død; og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som er død og oppstanden for dem.» — 2 Kor. 5: 14, 15. (Se også Lukas 17: 7—10.)
16. Hvordan viser dåpshandlingen at en står i en ny stilling innfor Gud?
16 Når derfor en person blir døpt, er det som om han blir begravd under vann, idet han avslutter sin tidligere kurs i livet og blir reist opp som en person som er innvigd til å gjøre sin Herres vilje.
Hvem kan bli en disippel?
17. Hva understreket Jesus i Lukas 14: 25—33?
17 Av og til var det store skarer som samlet seg om Jesus, og han lot dem da forstå hva det innebar å bli en disippel: «Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel. Og den som ikke bærer sitt kors [sin torturpel, NW] og følger etter meg, han kan ikke være min disippel. For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med, for at ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si: Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det? . . . Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han oppgir alt det han eier.» (Luk. 14: 25—33) Hva var det Jesus understreket her? Jo, hvis noen ønsket å være en Kristi disippel, måtte han være villig til å sette det å være en disippel på førsteplassen i sitt liv, la det komme foran alle andre ting i livet og være villig til å utholde de lidelser eller prøvelser som dette privilegium måtte medføre. Helt fra begynnelsen bør en være i stand til å godta alt det som et disippelskap medfører, og regne med at en kan fullføre sitt løp som en disippel, akkurat som en mann som ønsker å bygge et tårn, beregner omkostningene for å se om han har nok til å fullføre det.
18. a) Hvorfor er det derfor praktisk at det finner sted en undervisning forut for dåpen? b) Hvorfor må en bryte enhver forbindelse med falsk religion?
18 Dette er grunnen til at det finner sted en undervisning forut for dåpen. Den som skal bli Jehovas slave, må lære og forstå hva det innebærer, og være villig til å foreta alle nødvendige forandringer og legge bort alt som kan være til anstøt for hans nye Herre. Det er bare hvis han kan innvie seg helt og fullt, at han bør ta det skritt å bli døpt. I Filippenserne 3: 4—8 omtaler apostelen Paulus den fordelaktige stilling han hadde i den jødiske religion som han forlot da han ble en Kristi disippel, og sier: «Han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, for at jeg kan vinne Kristus.» (Se også Apostlenes gjerninger 22: 3; Galaterne 1: 14.) All forbindelse med falsk religion må bli brutt. — 2 Kor. 6: 17, 18; Åpb. 18: 4.
19. Nevn noen av de dårlige ting som en må rense seg fra før en blir døpt.
19 Den som blir undervist, må også forstå nødvendigheten av å vise anger og vende seg bort fra enhver tidligere dårlig handlemåte. «Så død da eders jordiske lemmer: utukt, urenhet, brynde, ond lyst og havesyke, som jo er avgudsdyrkelse; for disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn; iblant dem vandret også I fordum, da I levde i disse ting; men nå skal også I avlegge dem alle: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk av eders munn; lyv ikke mot hverandre, I som har avkledd eder det gamle menneske med dets gjerninger og ikledd eder det nye, som fornyes til kunnskap etter sin skapers bilde.» (Kol. 3: 5—10) Mange av dem som lærer hva Gud krever av menneskene, har ikke tidligere vært klar over at alt dette er ondt i Guds øyne, men når de får kunnskap om det og har den rette hjertetilstand, slutter de straks med sin onde handlemåte og benytter seg av den foranstaltning som er truffet gjennom Kristi Jesu offer, og blir vasket rene. (1 Kor. 6: 9—11; Gal. 1: 4) Dette er noe som må skje før en blir døpt.
20. Hva betyr det ’ikke å være av verden’?
20 En kan heller ikke ha noe å gjøre med verdens politiske anliggender, for Jesus sa om sine disipler i en bønn til Gud: «Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, liksom jeg ikke er av verden.» (Joh. 17: 14) Da Jesus sto foran Pilatus, sa han: «Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridd for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene; men nå er mitt rike ikke av denne verden.» — Joh. 18: 36; se også Esaias 2: 4.
21. a) Vil alle en kjenner, like at en begynner å tjene Gud? Begrunn svaret. b) Hvordan viste Jesus, i Matteus, kapittel 10, at en kan vente motstand fra sin egen familie, men hva bør en gjøre med det?
21 En må være forberedt på at ens tidligere omgangsfeller ikke vil like ens nye religion eller de forandringer en gjør i sin livsførsel, for Peter sa: «[De undrer] seg når I ikke renner med dem ut i den samme strøm av ryggesløshet, og spotter eder.» (1 Pet. 4: 4) Men den seierrike handlemåte Jesus fulgte, er til stor trøst for oss i denne forbindelse: «Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler!» (Heb. 12: 3) En kan vente motstand fra sin egen familie. (Matt. 10: 35, 36) Dette er i samsvar med det Jesus sa om å beregne omkostningene i forbindelse med det å bli en disippel.
22. Hvorfor bør vi ikke bli overrasket hvis vi blir forfulgt, og hvordan bør vi betrakte en slik forfølgelse?
22 En disippel må også være klar over at han kan bli forfulgt. Jesus sa: «Var I av verden, da ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder. Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt meg, så skal de også forfølge eder; har de holdt mitt ord, så skal de også holde eders. Men alt dette skal de gjøre mot eder for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg.» (Joh. 15: 19—21; 16: 1) Apostlene forsto dette, og når de ble forfulgt, gledet de seg «over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld». (Ap. gj. 5: 41) Det å vite dette hjelper en som ønsker å bli en kristen, til å beregne hva det vil koste ham å bli en disippel, og finne ut «om han har nok til å fullføre» disippelskapet. Han må spørre seg selv om han er rede til å følge den samme handlemåte som Jesus og hans trofaste apostler fulgte i tjenesten for Gud, ikke bare ved å gjøre disipler, men også ved å holde fast ved sin rettskaffenhet når han blir utsatt for press fra verden.
23. Hvilken forsikring om hjelp får de som begynner å tjene Gud?
23 Når en disippel innvier seg og blir døpt, kan han stole på at Jehova og Kristus Jesus vil hjelpe ham til å være trofast. Guds Ord forsikrer oss om Guds kjærlige omsorg: «All nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder.» (1 Pet. 5: 10) Bønn er også viktig, noe Paulus understreker når han sier: «Vær . . . vedholdende i bønnen!» Han sier også: «Be for oss at Herrens ord må ha framgang og bli forherliget liksom hos eder, og at vi må bli fridd fra de vrange og onde mennesker; for troen er ikke alles sak. Men Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde.» — Rom. 12: 12; 2 Tess. 3: 1—3.
24. Hvor mye kunnskap bør en disippel ha før han blir døpt?
24 En disippel slutter ikke å lære når han blir døpt, noe som betyr at han ikke behøver å vite alt før han kan foreta en innvielse og bli døpt i vann. Apostlene lærte mye mer etter at de var blitt Jesu Kristi etterfølgere, og Jesus ga følgende løfte: «Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder.» (Joh. 14: 26; se også Ordspråkene 4: 18.) Det viktigste er derfor at en disippel har tilstrekkelig kunnskap til at han forstår hva som er Guds vilje, at han viser tro, angrer sin tidligere kurs i livet, i sitt hjerte bestemmer seg for å bli en innvigd etterfølger av Kristus Jesus og så lar seg døpe i vann. Gud krever deretter at han tjener med den samme innstilling som Jesus hadde, og han sa: «Skje ikke min vilje, men din!» — Luk. 22: 42.
25. a) Hvordan vet vi at Jehova ønsker at vi skal nærme oss ham og innvie oss til ham? b) Hvilke grunnleggende spørsmål bør en som har til hensikt å bli døpt, tenke over? c) Hva skal en gjøre hvis en ønsker å bli døpt?
25 Hvis du er en av dem som er blitt undervist og ønsker å holde Jesu Kristi bud, hva bør du da gjøre etter at du nå har lest det som her er nevnt? Peter minner deg om at veien er åpen for deg; Jehova ønsker at du skal komme i harmoni med ham: «Herren . . . har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.» (2 Pet. 3: 9; se også 2 Korintierne 5: 18—6: 2; Åpenbaringen 22: 17.) Etter at etioperen var blitt undervist av Filip, sa han: «Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» (Ap. gj. 8: 36) Hvis du føler det på samme måte med hensyn til å tjene Jehova Gud og å ta på deg Kristi åk, foreslår vi at du tenker over følgende to spørsmål som blir stilt dåpskandidatene:
1) Har du angret dine synder og vendt om, idet du overfor Jehova har erkjent at du er en synder, som er fordømt og trenger frelse, og har du overfor ham erkjent at denne frelse kommer fra ham, Faderen, gjennom hans Sønn, Jesus Kristus?
2) Har du på grunnlag av denne tro på Gud og på hans foranstaltning for frelse innvigd deg uforbeholdent til Gud for heretter å gjøre hans vilje, slik denne vilje blir åpenbart for deg gjennom Jesus Kristus og gjennom Bibelen ved den hellige ånds opplysende kraft?
Hvis du kan svare bekreftende på disse spørsmålene, vil det være på sin plass at du snakker med den presiderende tilsynsmann i den menighet av Jehovas vitner som du er tilsluttet, med tanke på å bli døpt. Etter at du er blitt døpt, kan også du se fram til å ha en andel i det verdensomfattende arbeid som består i å gjøre disipler, og bli velsignet av Kristus Jesus, som lovte at han skulle være med sine etterfølgere «inntil avslutningen på tingenes ordning». — Matt. 28: 18—20, NW.
[Bilde på side 398]
I lydighet mot Jesu befaling døpte hans apostler dem som ble disipler