Dåpen — et uttrykk for tro
«Med hjertet viser en tro til rettferdighet, men med munnen kunngjør en offentlig til frelse.» — Rom. 10: 10, NW.
1. Hvordan viser en person ifølge Matteus 28: 19 at han er blitt en Jesu Kristi disippel?
DA HERREN Jesus Kristus ble døpt, satte han et eksempel for oss. Alle som ønsker å bli hans disipler, må på lignende måte bli døpt. Dette fremgår klart av den befaling Guds Sønn gav sine etterfølgere etter at han var blitt oppreist fra de døde. Vi leser: «Gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.» — Matt. 28: 19.
2. a) Hva er vanndåpen et symbol på? b) Hva er nødvendig hvis dåpen skal ha noen virkelig betydning?
2 Hva betyr egentlig dåpen? Den som blir døpt, viser offentlig at han har fornektet seg selv og fullt ut har innviet seg til Jehova Gud som en disippel av Jesus Kristus. For at dette skrittet skal ha noen virkelig verdi i vår himmelske Fars øyne, må det tas frivillig og uten forbehold. Ikke bare selve dåpshandlingen, men alt som har tilknytning til ordningen med dåpen, er av betydning for vår frelse. Det er nødvendig å angre sine synder, bli omvendt eller fullstendig vende seg bort fra en feilaktig handlemåte, gi fullstendig avkall på eiendomsretten til sin egen person ved fullt ut å innvie seg til Jehova Gud og bli en tjener for den Høyeste og hans Sønn. (Matt. 16: 24; Apg. 2: 38; 3: 19; 1. Tess. 1: 9,10) Før dåpskandidaten blir døpt, må han i harmoni med Romerne 10: 9 (NW) avlegge en offentlig bekjennelse som viser at han har en rett forståelse av disse viktige spørsmålene. Vi leser: «For hvis du offentlig kunngjør det ’ord i din munn’ at Jesus er Herre, og i ditt hjerte viser tro på at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst.»
3. Hva bekrefter ordene i 1. Peter 3: 21 i forbindelse med dåpen?
3 Ordene i 1. Peter 3: 21 (NW) bekrefter at hele ordningen med dåpen, denne offentlige bekjennelse av ens tro innbefattet, er av vesentlig betydning for frelsen. Apostelen skrev: «Det som svarer til dette, frelser også nå dere, nemlig dåpen (ikke avleggelsen av kjødets urenhet, men bønnen til Gud om en god samvittighet), ved Jesu Kristi oppstandelse.»
4. Hvilken betydning har ordene «ved Jesu Kristi oppstandelse»?
4 Det sier seg selv at ingen blir frelst bare ved å bli døpt. Vann kan nok vaske bort urenhet eller skitt, men frelsen er ikke et resultat av en ’avleggelse av kjødets urenhet’ ved en høytidelig vasking av kroppen. Peter viste at frelsen kommer «ved Jesu Kristi oppstandelse». Det betyr at den som blir døpt, må tro at det bare er mulig å oppnå frelse fordi Guds Sønn døde en offerdød og så ble oppreist på den tredje dag. Det er også viktig at han godtar Jesus som sin Herre og som den som har full myndighet til å dømme levende og døde, for Peter sa videre med tanke på Jesus: «Han som fór opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er ham underlagt.» — 1. Pet. 3: 22.
5. Hvordan får en person en «god samvittighet»?
5 Det er også med dåpen Peter forbinder «bønnen til Gud om en god samvittighet». For å oppnå en god samvittighet må alle som blir døpt, angre sine synder, vende om fra en feilaktig kurs og innvie seg helt og fullt til Gud gjennom Kristus. Dåpen er et offentlig symbol på den oppriktige innvielse en person har foretatt, og den bekjennelse av tro han har kommet med med sin munn. Når den døpte disippelen oppfyller de krav Jehova Gud stiller, får han en god samvittighet. Så lenge han bevarer en slik god samvittighet, befinner han seg i en frelst tilstand. Han vil ikke bli fordømt av Gud.
6. a) Hva svarer dåpen til? b) Hvordan kommer troen inn i bildet?
6 Men hva mente apostelen med ordene «det som svarer til dette»? Ifølge det foregående verset ble i alt åtte mennesker, Noah innbefattet, «frelst ved vann». (1. Pet. 3: 20) Det samme vannet som tilintetgjorde dem som befant seg utenfor arken, frelste eller utfridde Noah og sju medlemmer av hans familie av en ond generasjon. Men hvis ikke Noah hadde vist tro, ville han ikke ha blitt utfridd på en slik storslagen måte. Hebreerne 11: 7 sier: «I tro bygde den gudfryktige Noah en ark, da han var blitt varslet om det som ennå ikke var synlig [det fantes ingen synlige tegn som viste at det ville komme en verdensomfattende vannflom og ødelegge menneskene og dyrelivet]. Slik berget han sin familie. Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir.» Akkurat som Noah måtte ha tro for å bygge arken, må alle som blir døpte disipler av Jesus Kristus, ha tro for å kunne stå imot det press de vil bli utsatt for fra en verden som mangler tro, og fra dens gud. — Joh. 12: 31; 2. Kor. 4: 4.
Hvorfor det er nødvendig med tro
7. Hvilken veiledning kom Jesus Kristus med i Lukas 14: 26—33, og hvorfor?
7 Alle som blir innviede, døpte disipler av Jesus Kristus, kan vente vanskeligheter. Det er grunnen til at Guds Sønn kom med denne veiledningen:
«Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere enn far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors [sin torturpel, NW] og følger etter meg, kan ikke være min disippel.
Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det? For har han lagt grunnmuren, men makter ikke å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham og si: ’Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.’ Eller hvis en konge vil dra i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og tenker over om han med sine ti tusen mann er sterk nok til i møte den andre, som kommer mot ham med tjue tusen? Og er han ikke det, sender han menn av sted mens fienden ennå er langt borte, for å tinge om fred.
Således kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.» — Luk. 14: 26—33.
Disse ordene viser at alle som blir døpt, på forhånd må tenke nøye over hva det innebærer.
8. Hvilken holdning bør vi innta overfor ikke-troende slektninger og hvorfor?
8 Det greske verbet som i vers 26 her i den norske oversettelsen av 1978 er gjengitt med ’sette høyere enn’, betyr egentlig «å hate». (Jevnfør EN.) Men Jesus mente naturligvis ikke at hans disipler skulle avsky sine slektninger. I Bergprekenen oppfordrer han oss jo til og med til å ’elske våre fiender og be for dem som forfølger oss’. (Matt. 5: 44) Vi bør derfor i virkeligheten vise enda større kjærlighet til våre ikke-troende slektninger og være ivrige etter og villige til å gjøre så mye som mulig for å hjelpe dem til å oppnå evig liv. (Jevnfør Romerne 9: 1—3.) Men en som blir en døpt disippel, må ’hate’ dem i den forstand at han må elske dem mindre enn han elsker Jesus Kristus. Hvorfor er dette viktig? Hans slektninger liker kanskje ikke den kurs han har valgt. De vil kanskje antyde at de ikke vil ha noe med ham å gjøre hvis han blir døpt. Det skal derfor tro til for å være overbevist om at det å innvie seg til Jehova og bli døpt ikke vil føre til tap, men bringe velsignelser.
9. Hvilke velsignelser får innviede, døpte disipler av Jesus Kristus del i?
9 Hvordan blir den som blir en innviet, døpt disippel av Jesus Kristus, velsignet? Når vi har tatt et slikt skritt, oppnår vi den tilfredshet det gir å vite at vi gjør det som er rett i Jehova Guds og hans Sønns øyne. Å ha deres gunst er verdt mer enn noe annet. Verken våre venner eller våre slektninger kan gi oss hjelp til enhver tid, den aller beste veiledning og evig liv. Men det kan Jehova Gud gjøre gjennom sin Sønn. Vi får dessuten brødre, søstre, mødre og barn i åndelig forstand. Jesus Kristus kom med denne forsikringen: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen: her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer — men også forfølgelser — og i den kommende verden evig liv.» (Mark. 10: 29, 30) Sammenlignet med det vi vinner, er det vi måtte tape i verdslige menneskers øyne, som skrap. — Fil. 3: 8.
10. Hvorfor må vi elske Jesus Kristus mer enn vårt eget liv for å være trofaste disipler, og hvorfor krever dette tro?
10 Hvorfor sa Guds Sønn også at vi må elske ham mer enn vårt eget liv? Han sa det på grunn av det vi må vente fra dem som ikke tror. Annen Timoteus 3: 12 sier: «Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» Hvis vi elsket oss selv mer enn vi elsket Guds Sønn, ville vi ikke være villige til å bli hånt og spottet og lide fysisk overlast eller om nødvendig dø fordi vi er hans disipler. Det krever virkelig tro å ta det skritt å bli døpt når vi er klar over at det i framtiden kan komme til å koste oss livet. Denne tro innbefatter en fast overbevisning om at det vil finne sted en oppstandelse. (Apg. 24: 15) Ja, mennesker kan drepe oss, men de kan ikke ta fra oss retten til å leve. Det er bare Jehova Gud som kan gjøre det. Det er bare han som for evig kan ødelegge vår rett til liv. Av den grunn kom Jesus med denne oppmuntrende veiledningen: «Vær ikke redde for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna, NW].» — Matt. 10: 28.
11. Hvorfor er det nødvendig med tro når vi blir stilt overfor økonomiske vanskeligheter fordi vi er Jesu Kristi disipler?
11 Når vi ikke holder vårt liv for kjært, kan vi også bevare vår trofasthet trass i økonomiske vanskeligheter. I vår tid har enkelte av Guds tjenere mistet sitt arbeid fordi de lojalt har oppfylt de krav Gud stiller. Spesielt når vi blir stilt overfor problemer i forbindelse med å skaffe oss det vi trenger til livets opphold, må vi ha tro for å kunne ha tillit til at vår himmelske Far vil besvare bønnen: «Gi oss i dag vårt daglige brød.» (Matt. 6: 11) Alle som blir døpt, må ha tillit til at Jehova Gud kan og vil gi sitt folk det de trenger, i vanskelige tider.
Et livsløp som krever tro
12. Hvilke fremskritt bør en person bestrebe seg på å gjøre etter at han er blitt døpt?
12 Selv om det krever tro å bli en innviet, døpt disippel av Jesus Kristus, er dette bare begynnelsen til en persons liv som en kristen. Når vi er blitt døpt, vil vi ønske å fortsette å vokse i tro og gjøre fremskritt med hensyn til å legge de andre av Guds ånds frukter for dagen — kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, mildhet og selvkontroll. Vi vil ønske å være nidkjære med hensyn til å gi uttrykk for vår tro overfor andre. (Gal. 5: 22, 23, NW; 2. Pet. 1: 5—8) Nye disipler må huske at de fremdeles er spedbarn i åndelig forstand, og de bør legge seg apostelen Peters veiledning på hjerte: «Som nyfødte barn skal dere lengte etter den ekte, åndelige melk, så dere kan vokse ved den til frelsen er nådd. Dere har jo smakt at Herren er god.» — 1. Pet. 2: 2, 3.
13. Hvordan kan en person framelske et ønske om å ta til seg åndelig næring?
13 For å framelske et virkelig ønske om å ta til seg åndelig næring må en person ta seg tid til å tenke med verdsettelse på det Jehova Gud og Jesus Kristus har gjort til gagn for ham, og så sørge for at hans hjerte regelmessig får føde fra Skriften. Det innbefatter mer enn bare å lese Bibelen. En må under bønn tenke over hva som står der, og anvende den inspirerte veiledningen på seg selv. Et studium av Bibelen ved hjelp av ett eller to hjelpemidler som tar for seg grunnleggende bibelske læresetninger, er ikke nok til å lære Guds Ord fullt ut å kjenne. Skriften inneholder mye, mye mer som kan styrke oss og bygge oss opp i åndelig henseende.
14. Hvem bør nye troende søke omgang med, og hvorfor?
14 God omgang i den kristne menighet er også av betydning for vår åndelige vekst. Vi vil ha størst gagn av å være sammen med åndeligsinnete medtroende, med slike som liker å drøfte Guds Ord og er sterkt interessert i å hjelpe sine medmennesker. Det var til Timoteus, en eldste i den kristne menighet, apostelen Paulus skrev: «I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire, noen til fint bruk og noen til simpelt. Den som renser seg selv fra alt slikt, blir et kar til fint bruk, innviet og nyttig for husets herre, gjort i stand til enhver god gjerning. Du skal flykte fra ungdommens lyster og jage etter rettferd, troskap og kjærlighet, og etter fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte.» (2. Tim. 2: 20—22) Apostelen sammenlignet således menigheten på hans tid med et hus hvor det fantes mange slags kar. Hvis det var nødvendig for en eldste å holde seg borte fra ’simple kar’ og ikke gjøre dem til sine nære venner, er dette naturligvis enda viktigere for åndelige spedbarn, som ennå ikke «ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt». (Hebr. 5: 14) De er langt mer utsatt for å bli påvirket av ødeleggende innflytelse. — Jevnfør 2. Peter 2: 18.
15. Hvordan kan en avgjøre hvem som er god omgang?
15 Dette betyr ikke at vi må være mistenksomme overfor menighetens medlemmer. Det er ikke vanskelig å finne ut hvem som utgjør god omgang. Jesus Kristus sa: «Det som hjertet er fullt av, taler munnen.» (Luk. 6: 45) Det er derfor tydelig at de som ved det de sier, oppgløder oss «til kjærlighet og gode gjerninger», er trofaste venner. (Hebr. 10: 24) Omgang med slike kan bidra til at en kristen går framover mot modenhet.
16. Hvordan viser vi kristen tro?
16 Ettersom begynnelsen til vårt kristne livsløp er et uttrykk for tro, bør hele vår levemåte gjenspeile en urokkelig tro på Jehova Gud og hans Sønn. En slik tro kommer til uttrykk ved gjerninger som er i samsvar med troen. Disippelen Jakob skrev: «Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.» (Jak. 1: 22) Det kreves mer av oss enn at vi på en respektfull måte lytter til det som kommer fram på menighetens møter, og med verdsettelse kommenterer det vi har hørt. Vi må anvende all den veiledning vi får fra Gud, og dette krever arbeid, virksomhet og villighet til å gjøre noe for å dekke andres åndelige, følelsesmessige og fysiske behov. Det betyr også at vi må delta i det store forkynnelsesarbeid som må utføres før «enden» kommer. — Jak. 1: 27; 1. Joh. 3: 16, 17; Matt. 24: 14, 21, 22.
17. Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv i betraktning av Jesu lignelse om såmannen?
17 I samsvar med Jesu lignelse om såmannen ønsker vi som døpte disipler av Jesus Kristus å vise at vi er «god jord». «Ordet om riket», som ble sådd i vårt hjerte, må bære frukt. Benytter vi enhver anledning til å avlegge et vitnesbyrd, slik at vi på den måten bærer frukt ved å tale om Guds rike? (Matt. 13: 3—9, 18—23) Gjør vi oss i samsvar med Åpenbaringen 22: 1, 2 — hvor en del av Jehovas livgivende foranstaltning blir sammenlignet med trær som bærer frukt hver måned — iherdige anstrengelser for ikke å la en måned gå uten å fortelle andre om vår tro? Det er også viktig at vi forsøker å nå våre ikke-troende slektningers og bekjentes hjerte ved at vi ikke bare forkynner for dem, men også er gode eksempler hva kristen levemåte angår. Selv om vi ikke vil gå på akkord med det som vi vet er rett, bør vi ikke unødig gjøre slike ting som fødselsdager og helligdager og høytider til et stort spørsmål. Ville det ikke være langt bedre å konsentrere seg om å drøfte positive, oppbyggende tanker fra Bibelen med dem når anledningen byr seg? Det at vi er vennlige, omsorgsfulle og hjelpsomme, kan dessuten ofte være et større vitnesbyrd enn mange ord. — Jevnfør Romerne 12: 17—21.
18. Hvordan kan det sies at det å være en Kristi disippel bringer velsignelser?
18 Å være en Kristi disippel innebærer virkelig et stort ansvar. Men tenk også på hvor store velsignelser det bringer! Allerede nå oppnår vi fred i hjerte og sinn fordi vi vet at vi har vår himmelske Fars og hans Sønns godkjennelse. Vårt liv dreier seg om det å arbeide for det som vil være til evig gagn for våre medmennesker. Vi ser tillitsfullt fram til ’det liv som kommer’, til evig liv i lykke i Guds rettferdige, nye ordning. (1. Tim. 4: 8) Troen, som er av så stor betydning for den som ønsker å bli en innviet, døpt disippel av Jesus Kristus, kan gjøre det mulig for oss å oppleve disse storslagne ting, som vi ser fram til.