Vis tålmodighet
«Vær da tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens kostelige grøde og bier tålmodig på den, til den får høstregn og vårregn.» — Jak. 5: 7.
1. Hvem er tålmodighetens Gud, og hvordan viser han dette?
JEHOVA er den store tålmodighets Gud. Hans tålmodighet er basert på hans store kjærlighet og barmhjertighet. Han har ved mange anledninger lagt ufortjent godhet og overbærenhet for dagen. Han gjorde det da han advarte menneskene på Noahs tid, som fylte jorden med vold, og han gjorde det da han lot Moses advare Farao, da han sendte en rekke plager før han førte døden over Egypts førstefødte, da han sendte engler med bud til innbyggerne i Sodoma og Gomorra, da han sendte profeter til Israel, og endelig da han sendte sin egen Sønn. Jehova har latt sin tålmodighet komme til uttrykk mange ganger i løpet av menneskenes korte historie. Gang på gang har menneskene veket av fra rettferdighetens stier, men Jehova har tålmodig irettesatt dem og advart dem og derved lagt for dagen ufortjent godhet, kjærlighet og barmhjertighet opp gjennom århundrene. — 1 Pet. 3: 20.
2. Hvordan ble Jehovas tålmodighet illustrert av Jesus?
2 Jesus ga en god illustrasjon av dette i sin beretning om «en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygde et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og dro utenlands. Da det nå led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulle ha; og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en steinet de. Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem. Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil unnse seg for min sønn. Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham i hjel, så vi kan få hans arv! Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel». — Matt. 21: 33—39.
3. Hva skrev Jeremias om Guds tålmodighet med Israel?
3 Som eier av vingården har Jehova ved mange anledninger vist tålmodighet. Men, som Jeremias sa om Israel, «de hørte ikke og bøyde ikke sitt øre til meg, de fulgte sine egne tanker, sitt onde, hårde hjerte, og de vendte ryggen, ikke ansiktet til meg. Like fra den dag eders fedre dro ut av Egypts land, helt til denne dag sendte jeg til eder alle mine tjenere, profetene! daglig, tidlig og sent». Og likevel fortsatte Jehova å advare dem. Han sa: «Og du skal tale til dem alle disse ord, men de skal ikke høre på deg, og du skal rope til dem, men de skal ikke svare deg. Og du skal si til dem: Dette er det folk som ikke har hørt på [Jehovas], sin Guds røst og ikke tatt imot tukt.» Selv etter dette viste Jehova tålmodighet ved å sende sin Sønn, som ble drept slik han hadde forutsagt det i lignelsen. — Jer. 7: 24—28.
Tålmodigheten overfor de onde har en grense
4. Er Guds tålmodighet ubegrenset? Begrunn svaret.
4 Jehovas tålmodighet er imidlertid ikke ubegrenset. Dette viste Jesus i forbindelse med sin illustrasjon. Han spurte: «Når nå vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?» Jødene sa til ham: «Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.» (Matt. 21: 40, 41) Selv om Jehova har vist en lignende overbærenhet med den nåværende onde verden, viser hans Ord at han om kort tid vil la den få lønn som fortjent fordi den har forlatt ham. Ved en tidligere anledning unnlot ikke Gud engang å straffe engler, de engler som syndet i dagene før vannflommen, men han holder dem i varetekt til dom og ødeleggelse. Han avholdt seg ikke fra å føre fortjent straff over hele den onde verden på Noahs tid ved å sende en verdensomfattende vannflom. Og han renset de onde byene Sodoma og Gomorra ved en fortærende ild. Han førte Israels folk i fangenskap til Babylon og tillot senere at Jerusalem ble jevnet med jorden av romerske soldater da grensen for hans tålmodighet ble nådd til hans fastsatte tid.
5. Fortjener den nåværende verdensordning Jehovas tålmodighet?
5 Det er god grunn til å tro at Jehovas tålmodighet med den nåværende verden nærmer seg sin slutt, for som Paulus forutsa under inspirasjon, er menneskene blitt «egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, framfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft». (2 Tim. 3: 2—5) Jehova har sannelig god grunn til å være utålmodig med slike mennesker og gripe inn overfor den nåværende verdensordning med dens krigerske nasjoner og splittede internasjonale maktblokker og rasemessige og religiøse fiendtligheter.
6. Av hvilke grunner har Jehova tålt ondskapen så lenge?
6 Jehova har vist så stor tålmodighet at mange mennesker nekter å tro at han eksisterer. Men Jehova har en grunn til å vise så stor tålmodighet, en grunn han lot sin representant Moses framholde for Farao, nemlig at alle skal måtte erkjenne hans suverene makt, og at hans navn skal bli kunngjort over hele jorden. Han tillater nå at en viss tid blir brukt til å la en advarsel lyde før enden kommer over den nåværende verdensordning, en tid da hans navn Jehova kan bli gjort kjent, da mennesker som tror, kan bli samlet, og da det gode budskap om hans rike kan bli forkynt. — 2 Mos. 9: 16.
7. Hvilken gjerning vil Gud fullføre trass i spotterne?
7 Allerede nå er Jehova i gang med å skille menneskene og sikte vekk dem som i likhet med agner bare passer til å bli ødelagt, samtidig som han gjør forberedelser til å bevare dem som elsker rettferdighet og sannhet, og som retter seg etter gudfryktighetens prinsipper. (Matt. 3: 12) Blant dem som står overfor ødeleggelse, er de som vedholdende trekker endog Guds eksistens i tvil. De sier: Hvis det er noen Gud, hvorfor gjør han da ikke noe med forholdene på jorden? De kommer i klasse med de spottere som ifølge Peters forutsigelser skulle komme med spott og si: «Hvordan blir det med løftet om at han skal komme igjen? Siden våre fedre sovnet inn, har jo alt vært som det var fra verden ble skapt!» Enden på denne tingenes ordning vil imidlertid komme altfor brått for slike spottere. I 120 år la Gud bånd på sin vrede i forbindelse med ondskapen i tiden før vannflommen, og så førte han flommen over den daværende ugudelige tingenes ordning. Guds tålmodighet overfor datidens onde verden tog slutt. Peter sier videre at «i kraft av det samme Guds ord har den himmel og den jord som nå er, fått bestå for til slutt å gå under i ild; de holdes oppe inntil den dag da de ugudelige skal få sin dom og gå fortapt». — 2 Pet. 3: 3—7, UO.
Behovet for tålmodighet
8. a) Hvorfor kan man ikke si at Jehova er sen? b) Hvilken innstilling viste Noah?
8 Menneskene med sin korte levetid på omkring 70 år blir av og til utålmodige i forbindelse med gjennomførelsen av Jehovas hensikter. De vil gjerne se øyeblikkelig handling. Men for den allmektige Gud, som er uavhengig av tiden, har det bare gått en kort periode på seks tusenårsdager, mindre enn en uke, fra dengang menneskene ble skapt. Peter forklarer: «Men dette ene må I ikke være blinde for, I elskede, at en dag er i Herrens øyne som tusen år, og tusen år som en dag. Herren er ikke sen med løftet, således som noen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.» (2 Pet. 3: 8, 9) Dette forsto Noah også i dagene før vannflommen da ondskapen var så utbredt på jorden. Han må ha møtt all slags motstand fra spotterne på sin tid da han ga seg i kast med å bygge arken, men Noah hadde tillit til Jehova. Han sa ikke: ’Hør, Herre, nå har det gått enda et år, og ingenting har skjedd. Hvis du ikke lar enden komme innen år 1641 etter skapelsen, trekker jeg meg.’ Nei, han fortsatte tålmodig og i tro helt til vannflommen kom mer enn ti år senere.
9, 10. Hvilken handlemåte er det forstandig å følge nå?
9 Bibelens beretning viser at vi nå lever i endens tid for denne tingenes ordning, da Jehovas storslagne hensikter til slutt skal bli gjennomført ved hjelp av hans rike, og da paradisiske forhold skal bli gjenopprettet på jorden for dem som tror. Som salmisten David skrev, inspirert av Gud: «La ikke din vrede opptennes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett! For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort. Sett din lit til [Jehova] og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet! Og gled deg i [Jehova]! Så skal han gi deg hva ditt hjerte attrår.» — Sl. 37: 1—4.
10 Hvilken handlemåte bør da nålevende mennesker følge for å gjøre seg fortjent til Jehovas gunst og beskyttelse i likhet med Noah, Lot og dem som overlevde Jerusalems ødeleggelse? (2 Pet. 2: 5—9) Et forstandig menneske vil etterligne Jehova ved selv å legge tålmodighet for dagen, og vil særlig bruke tid og gjøre seg anstrengelser for å fatte Guds Ords rikdommer, som betyr liv for ham. Hvis du er av den type mennesker som har lett for å være oppfarende og utålmodig, bør du derfor gi deg tid til å tenke over det enestående eksempel på tålmodighet som den allmektige Gud har vist oss. Hvis du er tilbøyelig til å forhaste deg i ord og gjerning, anstreng deg da for å opparbeide den egenskap som heter tålmodighet. Det er en dyd eller en gudlignende egenskap som kristne mennesker trenger å ha, spesielt nå i endens tid. Liksom Jehova har vist tålmodighet med oss, kan vi vise tålmodighet med andre i vårt hjem og blant våre venner, på vårt arbeidssted og blant fremmede. — Matt. 18: 23—35.
11. Hvorfor er tålmodighet et tegn på visdom?
11 Tålmodighet blir av mange betraktet som et tegn på svakhet. Nå for tiden da alle har det så travelt, blir folk ofte utålmodige med andre. Men Guds Ord gir oss dette råd: «Bedre å være tålmodig enn overmodig. Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes [til å bli støtt, NW]; for vreden bor i dårers barm.» En forstandig mann vil være rask til å lære om Jehova og hans hensikter og vil selv gå og også hjelpe sin familie til å gå på den vei som fører til Guds gunst og beskyttelse, men han vil ikke være rask til å bli støtt. — Pred. 7: 8, 9.
Tålmodighet i tjenesten
12. a) Hvilken stor gjerning må utføres? b) Hvilken forberedelse må til?
12 Jehovas tålmodighet må ikke forveksles med senhet. Akkurat som han grep inn for å rense jorden på Noahs tid, har han nå til hensikt å ødelegge dem som ødelegger jorden. Men før enden på denne tingenes ordning kommer, må et stort arbeid utføres. Noah tjente jo som en rettferdighetens forkynner i dagene før vannflommen, og Jesus forutsa at det gode budskap om Jehovas opprettede rike skulle bli forkynt over hele den bebodde jord som en advarsel for folk før enden på denne tingenes ordning kommer. Dette gode budskap blir nå kunngjort for mennesker av alle folkeslag ved Jehovas vitners aktive og forente tjeneste. Deres tjeneste kan i enkelte henseender sammenlignes med en bondes arbeid, og en slik illustrasjon bidrar til å understreke den store tålmodighet som fordres i den tjeneste Gud har tildelt de sanne kristne i dag. En mann som aldri har drevet jordbruk, ville ikke drømme om å gå av sted og kjøpe jord og begynne å dyrke den uten først å få undervisning og lære noe om jordbruksmetoder. På lignende måte må et menneske som vil gi seg i kast med tjenesten, først i en tid studere og motta undervisning og opplæring av menigheten. Jesus var klar over dette behovet for opplæring, og han sendte sine disipler ut to og to slik at de skulle kunne ha gagn av hverandres selskap og nyttige forslag.
13, 14. Hvordan kan tjenesten sammenlignes med en bondes arbeid, og hvorfor er det nødvendig å ha tålmodighet?
13 En bonde går ikke ut og sår en dag for deretter å komme tilbake uken etter og høste avlingen. Nei, han må arbeide med jorden, gjødsle den, pløye den, harve den, så eller plante det han skal, stelle og luke og holde fugler borte. Dertil har han kanskje vanskeligheter med skadedyr, slik at han må sprøyte plantene. Og etter alt dette kommer det kanskje tørke, slik at han mister hele avlingen. Vil så bonden gi opp og dra til byen og søke arbeid eller skaffe seg en annen beskjeftigelse? Nei, ikke hvis han er en virkelig bonde. Da vil han gjenta alt arbeidet året etter. Han vil kanskje plante noe som holder på jorden hvis den blir tørr. Han vil kanskje grave en dyp brønn for å sikre seg vann til å overrisle jorden med. Han gir bare ikke opp. Han har tålmodighet og fortsetter å arbeide til han omsider kan høste frukten av sitt strev og få avlingen i hus takket være Jehovas velsignelse.
14 En virkelig kristen som ønsker å følge i Jesu fotspor, deler de sannheter han har lært, med andre. Han forstår at han først og fremst må gjøre et godt grunnarbeid. Det kan han gjøre ved sitt gode eksempel som en kristen der hvor han bor. Folk legger merke til ens handlemåte og talemåte, og hvis den er i harmoni med bibelske prinsipper, vil de være villigere til å høre på det budskap man kommer med. Men likevel kan det hende at de etter mange besøk og samtaler om Bibelen fremdeles ikke viser nevneverdig interesse. Bli ikke utålmodig av den grunn. Husk at Jerikos murer heller ikke falt i første omgang. Nei, israelittene måtte først gå omkring dem i seks dager, og så på den sjuende dag sju ganger, og først da raste murene sammen. Vi må ikke tro at de mur-lignende hindringer i form av religiøse læresetninger og tradisjoner som er blitt bygd opp i århundrenes løp, vil falle første gang vi forkynner sannhetens budskap. Men fordi vi forstår betydningen av det budskap vi kommer med, må vi være høflige og tålmodige og legge kjærlighet for dagen. Vi har ikke å gjøre med markens grøde, slik en bonde har, men med menneskeliv, og vi må derfor vise enda større tålmodighet enn bonden.
15, 16. a) Hvorfor bør ikke en kristen ha lett for å bli motløs i sin tjeneste? b) Hvilket godt råd ga Jakob?
15 Når en Ordets tjener har besøkt mennesker av god vilje og sådd sannhetskorn her og der og vannet dem med tilfeldige vitnesbyrd nå og da eller ved hjelp av gjenbesøk, og han så til slutt merker at interessen begyner å spire fram liksom en plante som dukker opp av jorden, da prøver han å hjelpe disse menneskene til å vokse og bli sterke åndelig talt ved å bygge videre på den nye interessen ved hjelp av et bibelstudium. Men hvis planten visner bort eller interessen dør, vil han da si: ’Nå gir jeg opp, jeg duger ikke som lærer’? Nei, ikke hvis han virkelig har innvigd seg til Jehova Gud og ønsker å tjene ham av hele sitt hjerte og sinn og av hele sin sjel og styrke. Verden er åkeren, og høsten er stor. Det gis derfor rikelig med anledninger til å gjøre nye forsøk og vise tålmodighet.
16 Jakob understreket dette da han sa: «Vær da tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens kostelige grøde og bier tålmodig på den, til den får høstregn og vårregn; vær og I tålmodige, styrk eders hjerter! for Herrens komme er nær.» (Jak. 5: 7, 8) Jakob var klar over at det etter såingen måtte komme regn for at frøene skulle spire, og deretter måtte det komme mer regn for at plantene skulle vokse opp og bære frukt. Slik er det også med tjenesten. Sannhetens vann bidrar til at verdsettelsen av Guds Ord spirer fram og blir levende i et menneskes hjerte og sinn, men bare ved hjelp av fortsatt vanning og omsorg kan det bli til en rettferdighetens plante som er i stand til å bære frukt til pris og ære for Skaperen.
17. Hva er det som er særegent ved den tiden vi lever i?
17 Jakob oppfordret de første kristne til å vise tålmodighet inntil Herrens komme eller nærvær. I Matteus 24: 3 står det at disiplene henvendte seg til Jesus og spurte om tegnet på hans nærvær eller parousía, og han omtalte da et sammensatt tegn med minst 39 forskjellige trekk. (Se «Forviss dere om alle ting», side 319.) En del av dette tegnet, som har vært ved å gå i oppfyllelse siden 1914, var at det gode budskap om Riket skulle bli forkynt over hele den bebodde jord som et vitnesbyrd for alle folkeslag. Dette har fått en bokstavelig oppfyllelse i vår tid idet Jehovas vitner, både unge og gamle, menn og kvinner, deltar aktivt i det forkynnelses- og undervisningsarbeid som pågår i 179 land og øysamfunn over hele verden. Et bevis for oppfyllelsen av Jehovas hensikt kan man se i den stadige utvidelse og vekst som den nye verdens samfunn erfarer. I 1914, da Kristi annet nærvær begynte i det usynlige, var det bare noen få tusen forkynnere som var opptatt i tjenesten. I 1938 var det 59 000. Nå er det over 916 000. Jehovas velsignelse har hvilt over arbeidet med å så og vanne, og han har gitt vekst.
Tålmodighet forent med virksomhet
18. Hvordan kan kristne mennesker vise tålmodighet nå?
18 Selv om vi ikke lenger må vente på Herrens nærvær etter at tegnet begynte å gå i oppfyllelse i 1914, er det likevel påkrevd at vi viser tålmodighet helt til forkynnelsesarbeidet er fullført og Jehova i og med Harmageddon sier stopp. Da Jakob sa at vi skulle vise tålmodighet, mente han ikke at dette skulle være en uvirksomhetens ventetid men at det skulle være en tid da vi skal legge tro og håp for dagen ved å dele de sannheter vi har lært, med andre, og da vi nærer tillit til Jehovas Ord og til at han snart skal gjennomføre sine hensikter. Som salmisten forutsa, møter Jehovas folk villig fram på hans veldes dag. (Sl. 110: 3) De er lykkelige over å kunne delta i tjenesten for ham, og mange familier har til og med solgt sine hus og oppgitt sitt verdslige arbeid og flyttet til nye områder hvor deres tjenestegjerning har vakt stor takknemlighet blant de mennesker av god vilje som de nå tjener.
19. Hvilket godt bibelsk råd bør vi følge, og hvorfor?
19 Disse oppriktige kristne forstår visdommen i det råd Jesus ga: «Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» (Luk. 9: 62) Derfor unnlater de å se seg tilbake til den gamle verdensordning og de midlertidige fordeler eller forfremmelser den har å tilby, og ser i stedet fram til den nye verdens velsignelser og holder sitt øye festet på Riket og gjør seg alle mulige anstrengelser for å fremme Rikets interesser ved sin tjenestegjerning. De følger dette råd: «Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler [eller ’framtidige liv’].» (Luk. 21: 19) De er klar over at den storslagne gave som består i liv i den nye verden, er vel verd å arbeide tålmodig for, og de mister derfor ikke motet. De forstår at selv om det kan være nødvendig å holde mange bibelstudier før et menneske begynner å sette pris på sannheten, så hører dette med til det arbeid Jesus forutsa, atskillelsen av fårene og geitene, og de fryder seg ved å være med på det. De ser fram til den tiden da dette arbeidet vil være fullført, og da alle som lever, kjenner Jehova. — Jer. 31: 34.
20. Hvordan kan vi oppnå Jehovas velsignelse i vårt forkynnelsesarbeid?
20 Så lenge man fortsetter arbeidet med å forkynne og undervise på den måten Jehova foreskriver det gjennom sin organisasjon, vil ikke ens arbeid være forgjeves, men ha Jehovas velsignelse. Søk alltid hans veiledning, og be om å bli hjulpet ved hans ånd. Paulus forklarte hvilket forhold en Ordets tjener står i til Gud: «Hva er da Apollos? eller hva er Paulus? Tjenere ved hvem I kom til troen, og det etter som Herren ga enhver. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst; derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst.» Bibelen viser her videre at man vil høste i samsvar med det arbeid man nedlegger i tjenesten: «Dog skal enhver av dem få sin egen lønn etter sitt eget arbeid.» Setter du tilbørlig pris på det privilegium du har i og med at du får være en av Guds medarbeidere? I så fall bør du gjøre deg alle mulige anstrengelser for at din tjeneste skal være god i hans øyne. «For vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland, Guds bygning.» (1 Kor. 3: 5—9) Vokser du fram mot åndelig modenhet som en del av Guds akerland? Vær ikke som en snylter på et vintre som alltid suger til seg næring, men aldri frambringer noen frukt. Nei, studer, gå på menighetens møter og gjør deg iherdige anstrengelser for å være en god lærer som vokser seg sterk i sannheten og kan frambringe frukt som en Guds medarbeider. Da vil følgende ord av Paulus gjelde deg: «Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeid ikke er unyttig i Herren!» — 1 Kor. 15: 58.
21. Hvorfor bør vi ikke lenger la oss lede av den gamle verden?
21 Vi har all god grunn til å være tålmodige og faste i vår tjeneste nå da hedningenes tid er forbi og vi lever i tiden for Kristi annet nærvær. De kristne har noe bedre å leve for enn å fortsette å ferdes i skamløshet og løsaktig oppførsel og derved la seg lede av nasjonene i den gamle verdensordning. (1 Pet. 4: 3) De ønsker å arbeide for å fremme Rikets interesser. De har et strålende håp som er knyttet til Riket og alle dets velsignelser som Jehova har lovt, og de vet at Guds ord aldri vender tomt tilbake til ham. (Es. 55: 11) Den nye verdens samfunn har erfart en kraftig vekst, og hver enkelt bør bevege seg framover i takt med dette samfunnet ved å vokse i åndelig modenhet, ved å vokse fram til modenhet i forståelse av Guds Ord og ved helt og fullt å ta del i tjenesten for ham.
22. Hvilket råd ga Paulus kolossenserne?
22 Enkelte mennesker sier at de vil «vente og se». De mangler tro, og de kommer i klasse med dem som ventet utenfor arken på Noahs tid for å se hvordan det ville gå. De hadde ingen tillit til Guds Ord eller hensikter, og de druknet på grunn av dette. Kristne menneskers sanne tro er forbundet både med kunnskap og håp. Den gjør det påkrevd med tålmodighet og utholdenhet. I sitt brev til kolossenserne la apostelen Paulus vekt på behovet for tålmodighet i dagliglivet. Han nevnte at han ikke holdt opp med å be. Han ønsket å få se kolossenserne fylt med nøyaktig kunnskap, og han visste at det ville kreve tid og anstrengelser. Han oppmuntret dem til å fortsette med å bære frukt og til å vokse i nøyaktig kunnskap og bli åndelig sterke, slik at de fullt ut kunne utholde all motstand og legge langmodighet for dagen. Han sa at dersom de gjorde dette, ville de vandre verdig for Jehova og behage ham ved å bære frukt i all god gjerning, og dette er i sannhet alle sanne kristnes mål. (Kol. 1: 9—11) Vi har all grunn til å være takknemlige for at Jehova er tålmodig i gjennomførelsen av sine hensikter, for det betyr at vi får anledning til å tjene nå og i framtiden oppnå evig liv i en ny, rettferdig verden. — 2 Pet. 3: 15.