Hva Kongen gjør for oss
«Han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.» — Es. 9: 6.
1, 2. Hva tenker folk på når de betrakter forholdene i verden?
DET er vanskelig for ufullkomne mennesker å forstå hvorfor Gud har tillatt de samme ufullkomne forholdene å fortsette i over 1900 år etter at Jesus Kristus var på jorden. De sier: «Hvorfor har det ikke skjedd noe?» Når de så betrakter de kaotiske tilstandene i verden, sier de ofte: «Jeg skjønner ikke hvordan det noen gang skal kunne bli ordnede forhold.» Når vi undersøker det program Kongen i Guds rike har, kan vi forstå hvorfor det har gått så lang tid, og vi vil kanskje til og med bli forbauset over å se hva Guds rike kommer til å utrette om forholdsvis kort tid.
2 I den forrige studieartikkelen så vi hvordan Jesu liv ble overført fra himmelen til jorden for at han skulle gi sitt menneskeliv som et offer og derved bli menneskehetens Yppersteprest. Hans lydige ferd på jorden gjorde ham også kvalifisert til å være Konge. Hvordan kommer han så til å tjene som Yppersteprest og Konge til gagn for menneskeslekten?
3. Hvilket forhold kom Jesus Kristus i til menneskeslekten i og med den løsepenge han betalte? (1 Tim. 2: 5, 6; 1 Joh 2: 1, 2)
3 I og med den løsepenge som Jesus Kristus betalte Jehova Gud, Ham som eier alle ting, eier Jesus menneskeslekten og kan handle med hver enkelt i samsvar med Guds rettferdige hensikt helt til alle lydige mennesker er blitt rehabilitert og fullstendig forlikt med Gud. (Joh. 5: 22) Det var den ordning Gud traff for at menneskeslekten skulle bli befridd for synden og bringes tilbake til hans rettferdige familie. På denne måten holdt Gud fast ved sin absolutte rettferdighet samtidig som han hjalp menneskeheten. — Rom. 3: 23—26.
4. a) Hva gjorde Kristus etter sin oppstandelse, og hva blir han for dem som er lydige? b) Hvordan viser Hebreerbrevet at Jesu prøver utgjør en garanti for at vi vil få den best mulige hjelp?
4 Etter sin oppstandelse fór Kristus opp til himmelen for å framstille verdien av sitt offer for Gud. Det tilsvarte det Israels yppersteprest gjorde hvert år på soningsdagen, da han stenket litt av blodet fra offerdyrene i det Aller-helligste i templet, hvor Gud bodde i symbolsk forstand. For dem som er lydige, er Kristus blitt «den siste Adam» og en «evig fader», som kan gjenreise dem til livet. (1 Kor. 15: 45; Es. 9: 6) De prøver han gjennomgikk på jorden, utgjør en forsikring om at han vil hjelpe oss på den mest omsorgsfulle og forståelsesfulle måte. Som det er skrevet:
«Ettersom vi da har en stor yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen. For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. La oss derfor tre fram med frimodighet for nådens trone, for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.» — Heb. 4: 14—16.
KAN MENNESKER OPPNÅ FULLKOMMENHET?
5. a) Hva viste Kristi fullkomne, syndfrie liv? b) Hva utretter hans offer og prestetjeneste til gagn for de 144 000?
5 Ved sitt rettferdige liv viste Kristus at han var fullstendig lydig. Han var fullkommen, helt uten synd, ja, han hadde ikke engang urette tanker. Dette utgjør et bevis for at hvem som helst med hans hjelp kan bevare sin ulastelighet og oppnå Guds godkjennelse. (Rom. 5: 18, 19) Når et menneske oppnår fullkommenhet, kan det bevare den samme fullkomne lydighet, uten å synde. For et stort arbeid Kristus utretter ved sitt liv, sitt offer og sin prestetjeneste! Han hjelper de 144 000 til å bli konger og prester sammen med ham og til å velsigne menneskeheten ved det arbeid de utfører under hans ledelse, et arbeid som går ut på å anvende godene av hans sonoffer til gagn for menneskeheten.
6. a) Hvilken død vil bli tilintetgjort som den siste fiende? b) Hvordan og når kommer det til å skje?
6 Riket med dets presteskap vil til slutt fjerne døden, som har hjemsøkt hele menneskeheten, den død menneskene har arvet på grunn av deres første fars, Adams, synd. (Rom. 5: 12) Etter Rikets tusenårige styre, når alle lydige mennesker fullt ut har fått liv og er blitt fullkomne, vil den død som har gått i arv fra Adam, ha blitt tilintetgjort. Bibelen forteller at alle andre ting som står i veien for menneskenes lykke — onde regjeringer, alle motstandere av Guds rettferdige overherredømme, alt som motarbeider menneskenes interesser — vil bli tilintetgjort. Deretter sies det: «Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.» — 1 Kor. 15: 25. 26.
HVORFOR GUD HAR TILLATT DET ONDE
7. Hva utgjør løftene om Riket en garanti for, og hvilket spørsmål i forbindelse med dette trenger vi å få svar på?
7 Disse løftene om hva Riket skal utrette til gagn for menneskene, utgjør følgelig en garanti for at Gud ikke ser gjennom fingrene med synd, ondskap, ufullkommenhet og de dødbringende virkninger av disse tingene, og at han vil fjerne dem for bestandig. Mange oppriktige, tenkende mennesker har grunnet på hvorfor Gud har tillatt det onde i så lang tid. Dette har tilknytning til et stridsspørsmål som berører hele skaperverket. Det er nødvendig å forstå dette stridsspørsmålet for å kunne forstå Guds hensikter og det Riket skal utrette.
8. Hva er det store stridsspørsmål i universet?
8 Dette stridsspørsmålet dreier seg om et overherredømme — Guds overherredømme — ikke om hvorvidt Gud er overherre. Det er en kjensgjerning at han er det. (Sl. 90: 2; Ap. gj. 4: 24, NW) Men det er blitt reist tvil om hvorvidt Jehovas overherredømme er rett og rettferdig, og hvorvidt han med rette utøver det. Det er på grunn av dette stridsspørsmålet at Gud har tillatt det onde i en begrenset tid.
9. Med hvilken egenskap utstyrte Gud de første mennesker, og gjorde det dem ufullkomne?
9 Det at Gud har tillatt det onde, har å gjøre med det faktum at Gud skapte de første mennesker i sitt bilde og etter sin lignelse. (1 Mos. 1: 26, 27) Menneskene er skapt med en fri vilje. De kan selv velge om de vil gjøre det som er godt, eller det som er ondt. De er ikke roboter som er «programmert» slik at de bare gjør det som er godt. Som fornuftutstyrte skapninger var Adam og Eva fullkomne i denne henseende. Hvis Gud hadde skapt dem slik at de ikke selv kunne treffe sine valg og avgjørelser, ville det ha vært en mangel ved dem. Gud ville ikke holde friheten til å velge mellom rett og galt tilbake fra fornuftutstyrte skapninger som var dannet i hans bilde. Han ga dem derfor en samvittighet. — Rom. 2: 15.
10. Hvordan reiste Adams og Evas handlemåte tvil i forbindelse med Guds overherredømme?
10 Adam og Eva valgte å være ulydige mot Guds bud, og det reiste tvil med hensyn til Guds overherredømme. Eva ønsket å «kjenne», det vil si, å vurdere eller avgjøre alle ting selv, slik at hun kunne være «liksom Gud». Adam sluttet seg til henne i denne selvtilfredse, uavhengige handlemåte. (1 Mos. 3: 5, 6, 22) Ingen av dem ville erkjenne hvilken status de hadde som skapninger. De hadde ingen kjærlighet til Gud og ingen verdsettelse av det han hadde gjort for dem. De tiltok seg rettigheter som utelukkende tilhørte Gud som jordens Skaper og Eier, livets Opprettholder og universets Overherre.
11. Hvem sto i virkeligheten bak Adam og Eva, og hvordan framgår dette av det som står i Jobs bok?
11 I sin stolthet lot Adam og Eva seg lede av en åndesønn av Gud, en engel som gjorde opprør. (1 Mos. 3: 1—5; Joh. 8: 44) Denne utfordret Jehovas styre og hevdet at grunnlaget for hans styre var selviskhet eller frykt, ikke kjærlighet, og at det var på det samme grunnlag hans skapninger var lydige mot ham. Senere, i forbindelse med Guds trofaste tjener Job, ble utfordringen tydelig uttalt. Skribenten (Moses) trekker under inspirasjon teppet til side for at vi skal få et innblikk i hva som skjedde i himmelen:
«Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for [Jehova], og blant dem kom også Satan og stilte seg fram for [Jehova]. . . . Da sa [Jehova] til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? . . . Men Satan svarte [Jehova]: Hud for hud, men alt det en mann har, gir han for sitt liv. Men rekk bare ut din hånd og rør ved hans bein og hans kjøtt! Da vil han visselig si deg farvel like i ditt ansikt.» — Job 2: 1—5.
12. a) Hvordan kom menneskenes ulastelighet inn i bildet, og hvorfor lot Gud Satan få virke en tid? b) Hva viser Hebreerbrevet at Kristus skal gjøre med Satan og hans gjerninger?
12 Satan (hvis navn betyr «fiende», «motstander») reiste altså tvil med hensyn til om Guds overherredømme var rettmessig, og han dro også menneskenes ulastelighet overfor Gud i tvil. Guds styre er ikke noe diktaturvelde. For menneskenes skyld, for at menneskene skulle få anledning til å bevise sin trofasthet, og også av hensyn til sine skarer av engler, for at dette stridsspørsmålet en gang for alle skulle bli avgjort i deres sinn, har Gud tillatt Satan å eksistere i en begrenset tid. Ettersom Adams etterkommere var syndige, kunne de bli påvirket av den onde, slik at Satan ble «denne verdens gud». (2 Kor. 4: 4) Men Gud har dømt ham til døden, og snart kommer han til å bli ødelagt. Alle hans gjerninger vil da bli gjort til intet. (1 Mos. 3: 15) Vi leser om ham som skal ødelegge ham, Jesus Kristus:
«Ettersom da barnene [Kristi disipler] har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, for at han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen [et navn som betyr «bakvasker»], og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom all sin livstid.» — Heb. 2: 14, 15.
Vi leser også: «Dertil er Guds Sønn åpenbart at han skal gjøre ende på djevelens gjerninger.» — 1 Joh. 3: 8.
13. Hvordan viste Jesus at han hadde avgjort stridsspørsmålet om skapningenes ulastelighet ved sitt livsløp? (Joh. 12: 31)
13 Jesu fullkomne lydighet mot Gud avgjorde stridsspørsmålet om skapningenes ulastelighet for bestandig, uten at det ble nødvendig med hjelp fra andre mennesker. Før sin død sa Jesus: «Verdens fyrste kommer, og han har intet i meg.» (Joh. 14: 30) Jesus ’overvant verden’ under dens gud, Satan. Andre trofaste før og etter dette har stilt seg på den rette side i stridsspørsmålet, idet de har fått hjelp av Gud og hans Sønn. De vil bli brukt av Kristus til å hjelpe andre under hans tusenårige styre over jorden. — Joh. 16: 33.
14, 15. Hvordan viser apostelen Peters ord i 2 Peter 3: 9 at Gud ikke er sen eller likegyldig?
14 Noen mener kanskje at Gud er ettergivende og sen og ikke kan bry seg om menneskene. Men apostelen Peter gjendriver slike påstander. Han sier: «Herren er ikke sen med løftet, således som noen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.» — 2 Pet. 3: 9.
15 Vi forstår av dette at Gud bryr seg om menneskene. Han lar det gå en tid for at alle skal få anledning til å høre sannheten. Men det er naturligvis millioner som blir født hver måned, og mange har dødd. Peters ord viser følgelig at Gud vet hva som er best, ikke bare for den generasjon som lever nå, men for alle, både de levende og dem som kommer til å bli oppreist fra de døde. Og han vet nøyaktig når han skal gripe inn i menneskenes anliggender og gjøre ende på den nåværende tingenes ordning for å bane vei for Kristi tusenårige styre. Under dette styret vil hele jorden bli dømt «med rettferdighet». (Ap. gj. 17: 31; Åpb. 20: 11—15) På denne måten kan det største antall mennesker — i virkeligheten alle som ønsker å gjøre det som er rett — bli frelst og oppnå evig liv. — Åpb. 20: 7—10, 15.
HVA VIL SKJE NÅR DE 1000 ÅR ER TIL ENDE?
16. Hvilken tilstand bringer Riket menneskeheten i? (Åpb. 21: 3)
16 Rikets tusenårige styre over jorden kommer til å være en svært lykkelig tid for menneskeslekten. Når så de 1000 år er til ende, vil Riket ende, for det vil da ha fullført sin oppgave. Det vil ha utført Guds vilje «som i himmelen, så òg på jorden». (Matt. 6: 10) Når den adamittiske synd og den død som fulgte med den, er fjernet, vil alle mennesker ha oppnådd fullkommenhet og ikke lenger ha noe behov for Rikets prestetjeneste. Gud kan da helt og fullt ta imot dem i sin rene, fullkomne familie som «Guds barn». — Rom. 8: 21.
17. Hva kommer Jesus Kristus til å gjøre når de 1000 år er til ende, og hvorfor?
17 Når de 1000 år er til ende, vil Kristus, som i sin kjærlighet og lojalitet overfor sin Far, Jehova, «i går og i dag [er] den samme, ja til evig tid», anerkjenne Jehova Guds evige overherredømme overfor hele skapningen. Bibelen forteller: «Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. . . . når alt er ham underlagt, da skal òg Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.» Guds overherredømme vil da stå alene — opphøyd, herliggjort — og vil bli direkte utøvd over hele Guds skaperverk. — Heb. 13: 8; 1 Kor. 15: 24—28.
18. Har Jehova ytterligere oppgaver i beredskap for Kristus og de 144 000 etter at det tusenårige styre er slutt?
18 Kristus kommer naturligvis alltid til å bli anerkjent og æret for sitt store arbeid som Yppersteprest og Konge. Jehovas forhold til Kristus og hans 144 000 himmelske medarbeidere og de oppgaver han vil gi dem etter dette, kommer til å være et uttrykk for hans store kjærlighet til dem. (Heb. 6: 10) Bibelen sier ikke noe om hva han har i beredskap for dem, men det han allerede har gjort, har vært enestående.
«Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus . . . og oppvekt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.» — Ef. 2: 4—7.
19. Hvem trenger å forstå det som vi nå har studert?
19 Det gode budskap omfatter alt dette, og alle som ønsker å tjene Gud på en måte som han har behag i, må forstå og verdsette dette og forkynne det gode budskap for andre.