Utfør hellig tjeneste av hele deres sjel
«Hva dere enn gjør, så arbeid med det av hele deres sjel, som for Jehova og ikke for mennesker, for dere vet at det er fra Jehova dere skal få den fortjente belønning som arven er» — Kol. 3: 23, 24, NW.
1, 2. a) Hvorfor er det ifølge 5 Mosebok 30: 20 så viktig å tjene Gud? b) Hvilke himmelske tjenesteprivilegier ville noen få?
Å UTFØRE hellig tjeneste for hele menneskehetens Skaper er det største privilegium noen kan ha. Det medfører ikke bare lykke nå, men gir også vidunderlige framtidsutsikter.
2 Bibelen beskriver en framtidig, himmelsk scene hvor en ser «Guds og Lammets trone». Her utfører også 144 000, som er kjøpt fra menneskene, hellig tjeneste samtidig som de hersker som himmelske konger. Det er om disse det sies: «De skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner. . . . og de skal regjere i all evighet.» — Åpb. 14: 1—4; 22: 3—5.
3. Hva kan de fleste av dem som er trofaste, se fram til?
3 Men hva med de mennesker som ikke har fått et «himmelsk kall», men som også utfører hellig tjeneste for Jehova Gud? Er de også med i dette profetiske bildet? Ja, det er de, for engelen viste Johannes «en elv med livsens vann, som rant ut fra Guds og Lammets trone. . . . på begge sider, sto livsens tre [trær, NW], som bar frukt tolv ganger og ga sin frukt hver måned; og bladene på treet [trærne, NW] var til legedom for folkene». De som viser tro nå, og som kommer gjennom «den store trengsel», vil få nyte godt av elven med livets vann og av frukten på livets trær, som vil gi dem legedom og evig lykke. — Åpb. 22: 1, 2.
4. Hva krever Gud av dem som skal overleve Harmageddon?
4 Har du lyst til å få vite hvem disse er som overlever Harmageddon, og hvordan du kan være blant dem? Vi leser: «En av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange hvite kjortler, hvem er de, og hvor er de kommet fra? Og jeg sa til ham: Herre! du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham [yter ham hellig tjeneste, NW] dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. . . . Lammet . . . skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder.» (Åpb. 7: 13—17) Kan du se deg selv der? Ønsker du å være blant dem som overlever «den store trengsel»? Du kan det.
5. Hva mente Jesus da han talte om å elske Jehova av ’hele sin sjel’?
5 Hvis du ønsker å være blant den ’store skare’, som står foran Guds trone og tjener ham dag og natt etter Harmageddon, er tiden nå inne til å vise Jehova at du ikke bare vil utføre en halvhjertet eller lunken tjeneste, at du ikke bare vil tjene ham nå og da, men stadig, slik det blir vist ved den uopphørlige tjeneste de som lovpriser Jehova, utfører dag og natt. Dette betyr at du må tjene Jehova av hele din sjel. På hebraisk og gresk sikter de ordene som er gjengitt med «sjel», til selve personen — til deg og meg. Når vi snakker om å utføre en tjeneste av hele vår sjel, betyr det derfor at vi må gi av oss selv fullstendig på alle mulige måter. Da Jesus talte om at vi skulle elske Jehova ’av hele vår sjel’, mente han at vi skulle gjøre det med alt det vi har, med vårt sinn, vårt hjerte og vår styrke. (Luk. 10: 27, NTN) Vi må bruke alle deler av vår sjel (eller vårt liv som en person) i denne tjenesten for Gud. Hele vårt liv bør være preget av vår hellige tjeneste.
6. Hvordan viser Kolossenserne 3: 23, 24 at en hellig tjeneste innbefatter noe mer enn å forkynne det gode budskap?
6 Å utføre hellig tjeneste betyr noe mer enn bare å snakke med andre om Guds Ord. Det er nok så at dette utgjør en del av det eksempel Jesus satte for sine etterfølgere, men hellig tjeneste innbefatter også å gjøre godt mot andre og å dele med andre; det har å gjøre med hvordan vi lever vårt liv hver dag. Vår oppførsel på arbeidsplassen blir for eksempel satt i forbindelse med vår tilbedelse av Gud. Som Kolossenserne 3: 23, 24 (NW) sier: «Hva dere enn gjør, så arbeid med det av hele deres sjel, som for Jehova og ikke for mennesker, for dere vet at det er fra Jehova dere skal få den fortjente belønning som arven er. Vær slaver for Mesteren, Kristus.» Dette innbefatter hele vårt liv — når vi forkynner for andre, når vi er hjemme, og når vi er på arbeid. Den måten vi reagerer på Jehovas veiledning på, har innvirkning på alt dette.
7, 8. Hva er noen av de ting vi bør gjøre av hele vår sjel, og hvorfor?
7 Både menn og kvinner har for eksempel visse gudgitte forpliktelser og oppgaver i familiekretsen. De som anerkjenner Jehovas ledelse i sitt liv, betrakter det å anvende denne himmelske veiledning som en del av sin hellige tjeneste for Gud. Kolossenserne 3: 18—22 (NTN) minner oss om følgende: «Dere hustruer skal underordne dere under deres menn, som det sømmer seg for kristne. Dere menn skal elske deres hustruer og ikke være harde mot dem. Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres i alle ting, for det er Herrens gode vilje. Dere fedre skal ikke behandle barna slik at de blir forbitret og mister motet. Dere slaver [i dag arbeidstagere] skal adlyde deres jordiske herrer i alle ting. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men adlyd dem av et oppriktig hjerte og i frykt for Herren.»
8 En kvinnes omsorg for sin familie er således en del av hennes hellige tjeneste, ettersom Jehova har gitt henne denne oppgaven. Og hun bør utføre den av hele sin sjel, slik et oppdrag fra Gud bør utføres. (Ordspr. 31: 15, 27) Det samme gjelder mannen, for han må ta seg av sin tildelte oppgave, som går ut på å skaffe til veie de nødvendige ting til familiens underhold og føre kjærlig tilsyn med den. Når det sies at en hustru må underordne seg under sin mann, at en mann må elske sin hustru, og at barna må være lydige mot sine foreldre, må de alle gjøre dette av hele sin sjel hvis de ønsker å behage Jehova. Vi gjør derfor vel i å spørre oss selv: Utfører jeg min oppgave på den plassen jeg har i Guds ordning, på en hellig måte eller på en profan eller verdslig måte?
9. a) Hvordan viser de skriftsteder det er henvist til, at det finnes en annen tjeneste som sanne kristne også tar del i? b) Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?
9 I tillegg til disse familieforpliktelsene utgjør det å vitne for sannheten i samsvar med det eksempel som Jesus og apostlene satte, en meget viktig del av vår hellige tjeneste. (Matt. 24: 14; Joh. 18: 37; Heb. 13: 15; Åpb. 1: 5; 12: 17) Det antall timer de enkelte kan bruke i forkynnelsen, vil naturligvis variere og være avhengig av alder, helse, familieforpliktelser og så videre. Men spørsmålet er: Hvordan forholder det seg med vårt ønske? Tilber vi Jehova av hele vår sjel, slik at vi benytter de anledninger og den styrke vi har, til å vitne for sannheten?
10. Forklar Matteus 13: 23.
10 I Matteus 13: 23 forklarer Jesus lignelsen om den sæden som ble sådd i god jord. Han anvendte den på mennesker som ikke bare hører ordet, men som også forstår det og bærer frukt. Noen gir 100 fold, noen 60 fold og noen 30 fold. Hvis vi gjør hva vi kan, enten det er lite eller mye, får Jesu lignelse sin anvendelse på oss, for alle de tre slag Jesus omtalte, utgjorde en del av den «gode jord», idet hvert slag frambrakte frukt i samsvar med sine omstendigheter.
11. Hvilken innstilling hadde Paulus til tjenesten for Gud, og hvordan viste han det?
11 Noen har i likhet med heltidstjeneren Paulus det privilegium å bruke hele sitt liv i tjenesten for Jehova. Det betyr ikke at det bare er de som arbeider av hele sin sjel, men i likhet med Paulus har de et ønske om å gjøre så mye som mulig i tjenesten for Riket. De har også mental og fysisk utholdenhet og kan legge sine forhold til rette slik at de kan benytte seg av denne muligheten. Paulus mente at den muligheten han hadde til å forkynne om Riket i en slik utstrekning, var et utslag av Guds nåde eller ufortjente godhet. Han sa: «Av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg . . . så forkynner vi således, og således kom I til troen.» (1 Kor. 15: 10, 11) Er det slik du føler det når du tenker på din tjeneste for Gud?
12. Hvilke goder medfører det å vise sann gudsfrykt?
12 Peter ga uttrykk for lignende tanker. Han sa: «Hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, for at I ved dem skulle få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten.» (2 Pet. 1: 3, 4) Selv om Peter her henvender seg til dem som har et himmelsk håp, og som skal «få del i guddommelig natur», gjelder hans ord alle gudfryktige mennesker. Når vi nidkjært anvender kunnskapen fra Guds Ord, kan vi unnfly den fordervelse og de vanskeligheter som de som følger sine kjødelige lyster, blir utsatt for. Vi har dessuten fått det storslåtte løfte at vi kan få høste evig gagn av livets trær og elven med livets vann.
EN FRUKTBRINGENDE TJENESTE
13. a) Hva bør alle Jehovas tjenere være interessert i? b) Hva vil hjelpe oss til å oppnå gode resultater i tjenesten?
13 Alle som legger for dagen denne gudhengivenhet ved å bestrebe seg på å dele Guds Ords sannhet med andre, ønsker å være sikker på at de har Guds gunst, og at de vil oppnå gode resultater. Det er dette Peter kommer inn på i 2 Peter 1: 5—8 (NW). Vi legger igjen merke til at det er nødvendig å anstrenge seg av hele sin sjel, å gjøre seg «alvorlige anstrengelser». Peter nevner så en rekke viktige ting som vil forhindre at vi blir «uvirksomme eller ufruktbare når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus». Hvis noen har problemer i åndelig henseende, kan han vanligvis finne ut hva det er han mangler, hva som forårsaker at han er åndelig syk eller uvirksom, ved å ta for seg de ting Peter nevner. Men hvis vi på den annen side har alt dette, vil vi være aktive og utføre en produktiv tjeneste for Jehova.
14, 15. a) Hvilke tre ting nevner Peter først, og hvorfor er det første som blir nevnt, så viktig? b) Hvorfor må vi ha tro?
14 Blant de ting Peter nevner, er alvorlige anstrengelser, tro og dyd. Det er klart at det krever anstrengelser å utrette noe — å studere for å få forståelse og bli grunnfestet i troen; det krever anstrengelser å anvende det vi lærer, eller å dele det med andre. Men vi vet også at vi vil høste det vi sår, så hvis vi ønsker å oppnå resultater, må vi først anstrenge oss. — Gal. 6: 7.
15 Og hva med troen? Hvis vi ikke selv har tro, kan vi ikke inngi andre tro. Vi kan være glad for at troen er en av åndens frukter, slik at den kan framelskes og derved økes. (Rom. 10: 17) Og hvorfor er det så viktig å ha tro? Jo, for «uten tro er det umulig å tekkes Gud». — Heb. 11: 6.
16. a) Hva er dyd? b) Hvordan berører den vår kristne tjeneste?
16 Men i tillegg til anstrengelser og tro nevner Peter dyd. Denne egenskapen er viktig, for når det gjelder vår forkynnelse for andre, vil alle våre bestrebelser og alt det vi sier, være forgjeves hvis ikke Jehova velsigner våre anstrengelser og får sannhetens sæd til å vokse. Det hjelper ikke å frambære lovprisningsoffer hvis vi ikke lever i samsvar med sannheten. Dyd er en moralsk egenskap, og den er nødvendig hvis vi skal være skikket til å være blant dem som er kledd i lange, hvite kjortler. (Åpb. 7: 9) Vi forstår at en mann som har det svært travelt, men som likevel er våken for å snakke positivt om Bibelen, og som lever i samsvar med den, vil bidra mye mer til å fremme sannheten enn en som kan bruke mer tid til å forkynne i et bestemt område, men som ikke lever i samsvar med Guds Ord. Den tid en bruker og de anstrengelser en gjør seg i forkynnelsen, er ikke de eneste faktorer som frambringer frukt. Det er Jehova som gir økning, og han kjenner oss; han vet hva vi gjør, og hvordan vi er.
17. Hvordan er bibelkunnskap til hjelp?
17 Peter sier videre: «[Føy] . . . til deres dyd kunnskap, til deres kunnskap selvkontroll, til deres selvkontroll utholdenhet.» Det er lett å forstå hvordan god og nøyaktig kunnskap om Bibelen på en effektiv og fruktbringende måte vil hjelpe oss til å overbevise folk om dens betydning. Denne kunnskapen vil ikke bare hjelpe oss til alltid å være rede til å forsvare det gode budskap, men til å gjøre det på en virkningsfull måte. Den hjelper oss også til å vite hva Jehova krever av oss, slik at vi kan ha hans gunst. Etter hvert som vi tilegner oss denne kunnskapen, får vi en klarere forståelse av verdien av å gjøre tingene på Guds måte av hele vårt hjerte og av hele vårt sinn.
18. a) Hvordan kan vi legge selvkontroll for dagen? b) Hvordan viser det Paulus skrev til galaterne, at han som enslig mente at selvkontroll var viktig?
18 Dette leder oss inn på spørsmålet om selvkontroll. Hvordan skal vi kunne vise gudhengivenhet av hele vår sjel hvis vi ikke følger Jehovas Ord og har kontroll over vårt legeme og våre lidenskaper — eller hva vi gjør med våre hender, hvor våre føtter fører oss, hva vår munn sier? Hvordan skal vi kunne gjøre framskritt i åndelig henseende hvis vi ikke har nok selvkontroll til å slå av fjernsynsapparatet når det er tid til å studere? Hva bruker vi mest tid til — til å se på fjernsyn og koble av eller til åndelige ting? Dette er noe vi bør tenke over. Hvordan ønsker vi å bruke tiden vår? Verdsetter vi den tiden vi har, som en foranstaltning Jehova har truffet, og som vi kan bruke til gjøremål som har tilknytning til vår ’hellige tjeneste’, ikke bare én eller to ganger i uken, men «dag og natt»? Å vise Jehova hengivenhet av hele vår sjel krever selvkontroll. Det betyr at vi må bruke våre krefter i tjenesten for Jehova og la våre tanker være rettet mot Jehova og ikke mot oss selv eller først og fremst mot å tilfredsstille oss selv. — Gal. 5: 16, 17, 22—24, NW.
19. Hvorfor må de kristne vise utholdenhet og gudhengivenhet?
19 Men selv kunnskap og selvkontroll er av liten verdi hvis vi ikke viser utholdenhet og gudhengivenhet og holder fast ved sannheten når vi først har funnet den. Som Lukas skrev (21: 19, NTN): «Holder dere ut, skal dere nå fram til livet.» Ja, vårt framtidige liv er avhengig av at vi holder ut. Noen har måttet utholde fysisk overlast, slik Jehovas vitner i Malawi har gjort. Andre plages av den likegyldighet de møter når de bestreber seg på å forkynne det gode budskap, eller de blir utsatt for press og hån fra venner og familie, og noen møter til og med voldsom motstand. Men som Paulus sa til Timoteus: «Gudhengivenhet er nyttig til alt, for den gir løfte for det liv som nå er, og for det som skal komme.» (1 Tim. 4: 8, NW) Vi trenger derfor både utholdenhet og gudhengivenhet for å kunne fortsette trofast og ikke bli uvirksomme eller ufruktbare i vår hellige tjeneste for Gud.
20. Hvordan hindrer broderlig hengivenhet og kjærlighet oss i å bli ufruktbare i vår tjeneste?
20 Til slutt forteller Peter oss at vi til vår gudhengivenhet må føye broderlig hengivenhet, og til vår broderlige hengivenhet kjærlighet. (2 Pet. 1: 7, NW) Dette bør omfatte alle mennesker, ikke bare vår kjødelige familie. (Gal. 6: 10) De som viser oppriktig interesse for andre, og som viser agape-kjærlighet eller den kjærlighet som er basert på prinsipper, oppnår ofte gode resultater i sine bestrebelser for å dele sannheten med andre. Akkurat som Jehova viser oss kjærlighet, ønsker vi å vise alle mennesker kjærlighet og broderlig hengivenhet. Vi bør ha omsorg for dem som enkeltmennesker og ha et oppriktig ønske om å hjelpe dem i åndelig henseende. Når vi gjør alt dette, vil vi unngå å bli «uvirksomme eller ufruktbare når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus». — 2 Pet. 1: 8, NW.
EN TJENESTE SOM BRINGER VELSIGNELSER
21, 22. a) Hvilken veiledning som Peter kom med, får sin anvendelse på alle som tjener Gud i ånd og i sannhet? b) Hvordan kan vi anvende Jesu ord i Lukas 13: 24, 25?
21 Peter fortsetter med disse oppmuntrende ordene: «Av denne grunn, brødre, bør dere så meget desto mer gjøre deres ytterste for å befeste deres kallelse og utvelgelse; for hvis dere holder ved med å gjøre disse ting, kommer dere aldri på noen måte til å falle. Det er faktisk slik at på denne måten skal det rikelig bli gitt dere inngang i vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike.» (2 Pet. 1: 10, 11, NW) Peters oppfordring til oss om å ’gjøre vårt ytterste’ gjelder alle som ønsker å få del i Rikets velsignelser, enten vi tilhører den salvede levning av Kristi medarvinger, eller vi tilhører den ’store skare’.
22 Dette er ikke en tid da vi bør redusere vår hellige tjeneste. Peter sier tvert imot til oss: «Hvor burde dere ikke da være den slags mennesker som viser en hellig oppførsel og gjør gudfryktige gjerninger, mens dere venter på og alltid har Jehovas dags nærvær i tankene.» (2 Pet. 3: 11, 12, NW) Jesus ga ikke englene i oppdrag å gjøre disipler; han ventet ikke at de skulle materialisere seg for å utføre det arbeid som består i å skille «fårene» fra «geitene». Han ga dette oppdraget til dem som ved sin helhjertete tjeneste og sin gudhengivenhet viste at de var hans sanne etterfølgere. (Åpb. 12: 17) Nå er tiden inne til å behage vår himmelske Konge ved regelmessig å ta del i virksomheten for Riket. Vi bør ikke frambære et lamt eller halvhjertet lovprisningsoffer ved å utføre en uregelmessig tjeneste. — Mal. 1: 6—8; Luk. 13: 24, 25.
23. Hvilke vidunderlige framtidsutsikter har de som nå yter Gud hellig tjeneste av hele sin sjel?
23 Når vi fyller vårt liv med hellig tjeneste som vi yter av hele vår sjel, kan vi være forvisset om at vi vil være blant den lykkelige skare som får overleve Harmageddon, og som vil glede seg over å fortsette å tjene dag og natt foran Guds trone etter den store trengsel er over. Som det sies i Åpenbaringen 7: 17: «Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder.» Hvilke vidunderlige framtidsutsikter har vi ikke hvis vi fortsetter å yte Jehova hellig tjeneste av hele vår sjel!