Spørsmål fra leserne

● Da en venn av meg ble en kristen, skilte hans kone seg fra ham, og hun nekter til og med å treffe ham. Selv om han er klar over at han fra et bibelsk synspunkt ikke er fri til å gifte seg igjen, har han fast følge med en annen kvinne. Hvilke råd kan Bibelen gi i denne forbindelse, og hvordan kan jeg hjelpe ham på beste måte?

Det er leit at hans kone ved en urettmessig skilsmisse har gjort at han er blitt ensom og utsatt for fristelser. Men så lenge han bibelsk sett ikke er fri til å gifte seg igjen, er det galt og farlig at han har fast følge med en annen kvinne. Han trenger vennlig, men bestemt hjelp, og du vil kanskje kunne gi ham noe av denne hjelpen.

I dag kan man oppnå lovformelig skilsmisse av mange grunner. Myndighetene ser det slik at så snart en skilsmisse har trådt i kraft, er de to partene «enslige» igjen. Men Guds Ord framholder et annet syn. Jesus sa: «Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor [utukt, NTM], og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.» (Matt. 19: 9) Hvis derfor myndighetene gir en lovformelig skilsmisse når det ikke er noe bibelsk grunnlag for den, og det ikke har forekommet noen umoralsk handling siden, betrakter Gud fortsatt de to som mann og kone.

Disse opplysningene hjelper de kristne til å forstå hvordan en som bibelsk sett ikke er fri til å gifte seg igjen, bør oppføre seg. Vedkommende bør oppføre seg akkurat som om han eller hun var lovformelig gift og levde sammen med en ektefelle. Ordspråkene 5: 15—21 hjelper oss til å forstå dette. Selv om disse versene i første rekke omtaler forholdene i et ekteskap gjør de det helt klart at en gift mann ikke bør vise romantisk interesse for andre kvinner: «Drikk av din egen brønn, rennende vann fra din egen kilde! . . . Gled deg over din ungdoms hustru, . . . Fryd deg alltid ved hennes barm, la hennes kjærlighet stadig beruse deg! Hvorfor, min sønn, vil du la deg beruse av en annen manns kone, hvorfor ta fremmed kvinne i favn? [Jehova] ser hvor mannen går.» Ja, en som i Guds øyne er gift, bør unngå å nære romantiske følelser overfor andre. Den trofaste Josef nektet å begå en umoralsk handling sammen med en gift kvinne. — 1. Mos. 39: 10—12.

En som oppfører seg på en annen måte, viser mangel på respekt for den ekteskapelige ordning og for dens Opphavsmann, Jehova. Han setter også et dårlig eksempel. Og hvis et slikt par fortsatte å ha romantiske sammenkomster, ville de få et sterkt ønske om å begå seksuelle handlinger, som bare hører hjemme i ekteskapet. Vi leser: «La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være ren! For Gud skal dømme den som driver utukt og bryter ekteskapet.» — Hebr. 13: 4, NTM.

De som er åndelig kvalifisert, bør gi bibelsk veiledning til en som har stevnemøter med en annen mens han bibelsk sett ikke er fri til å gifte seg. De bør forsøke å «vise ham til rette». (Gal. 6: 1) Hvis han ikke reagerer positivt, bør de fortsette å bestrebe seg på å hjelpe ham, advare og irettesette ham, ja, til og med ’irettesette ham med strenghet’. — Ordsp. 29: 1; Tit. 1: 10, 13, NW.

De vil kanskje kunne styrke hans kjærlighet til Gud og hjelpe ham til å verdsette den inderlige glede og tilfredshet det gir å være elsket og velsignet av Gud. (Rom. 8: 35—39; 2. Kor. 4: 16—18) De og andre i menigheten vil kanskje kunne hjelpe ham til å overvinne sin ensomhet ved å omgås ham og ved å hjelpe ham til å være travelt opptatt med å gjøre gode gjerninger. (Tit. 2: 14) De vil således kunne vende ham bort fra en handlemåte som kunne føre til at han brøt Guds lov om ekteskapsbrudd. Hvis han gjorde det ville han kanskje måtte bli utstøtt av menigheten. — 1. Kor. 5: 9—11.

Hvis et medlem av menigheten som bibelsk sett ikke var fri til å gifte seg, fortsatte å ha fast følge med noen, ville sannsynligvis mange i menigheten føle at de var nødt til å anvende det bibelske rådet angående en som ikke vil arbeide: «Hvis noen ikke vil adlyde det vi har sagt . . . , så merk dere hvem det er. Ha ikke noe med ham å gjøre, så han kan gå i seg selv. Se bare ikke på ham som en fiende, men vis ham til rette som en bror.» (2. Tess. 3: 14, 15) Mange kristne som har høy aktelse for den ekteskapelige ordning, som Gud har innført, ønsker ikke å ha selskapelig samvær med en som vanærer den bevisst. Ved at de unngår å ha slik selskapelig omgang med denne, og ved det de sier i menigheten om å ta imot Guds forstandige råd, vil de kunne tilskynde ham til å forlate sin gale vei. — Jud. 23a.

● Min hustru og jeg ble skilt før jeg begynte å studere Bibelen, ikke på grunn av umoral, men rett og slett fordi vi ikke gikk sammen. Nå er jeg blitt en kristen. Er jeg bibelsk sett fri til å gifte meg igjen?

Hvorvidt en person i den situasjonen du beskriver, ifølge Bibelen vil være fri til å gifte seg igjen, avhenger av om ekteskapet opphørte i Guds øyne.

Ekteskapet ditt ble lovformelig oppløst før du ble en kristen, og det juridiske grunnlaget for skilsmissen var kanskje at dere ikke passet sammen. I myndighetenes øyne var nå ekteskapet opphørt. Du er imidlertid med rette interessert i hvorvidt den universelle Lovgiver fortsatt betrakter deg og din tidligere hustru som «ett kjød». — 1. Mos. 2: 22—24, EN.

Jesus sa noe som er til hjelp for oss her. Etter å ha sagt at skilsmisser var blitt oppnådd av forskjellige grunner, tilføyde han: «Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor [gresk: porneía] og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.» (Matt. 19: 9; 5: 32) Det eneste som ifølge Bibelen gir en skilt person frihet til å gifte seg igjen, er derfor «hor» eller porneía, som innbefatter ekteskapsbrudd og annen grov seksuell umoral.

Hvis din hustru hadde gjort seg skyldig i ekteskapsbrudd, ville du følgelig hatt et bibelsk grunnlag for skilsmisse. Hvis du skilte deg, enten på grunn av ekteskapsbrudd eller en annen virkelig lovformelig grunn, ville dere ikke lenger ha vært «ett kjød». Hadde det motsatte skjedd, at du hadde begått ekteskapsbrudd, og din hustru hadde valgt ikke å tilgi deg, og hun hadde fått skilsmisse, ville dere begge vært frie bibelsk sett.

Du sier imidlertid at ingen av dere hadde begått en umoralsk handling før skilsmissen. Hvilket grunnlag skulle det da være, i betraktning av det Jesus sa, for å tro at skilsmissen automatisk oppløste ekteskapet i Guds øyne? En som blir en kristen, kan riktignok be om Guds tilgivelse for sine tidligere synder, men det betyr ikke at han blir fritatt for alle tidligere forpliktelser. (1. Joh. 1: 7; 1. Kor. 6: 9—11) La oss belyse dette med et eksempel. Sett at du har lånt penger av en venn og inngått en avtale om at du skal betale regelmessige avdrag på gjelden. Så ble du en kristen. Ville det frita deg for gjelden? Det ville det neppe. Etter å ha lært hva som er Guds syn på det å betale gjeld, ville du sannsynligvis føle forpliktelsen enda sterkere. (Sal. 37: 21; 15: 4; 112: 5) Det kan forholde seg på samme måte med et ekteskap. Da du giftet deg, begynte Gud å betrakte dere to som «ett kjød». Spør derfor deg selv: Er det noe grunnlag for at Gud skulle ha sluttet å betrakte dere på den måten?

Det kunne være det. Det kan ha skjedd noe siden skilsmissen som kan ha ført til at ekteskapet er oppløst i Guds øyne. Vi kan forstå hvorfor det forholder seg slik, ved å betrakte saken i lys av det Jesus sa ifølge Matteus 19: 9. Hvis din hustru skilte seg fra deg til tross for at du ikke hadde begått noen umoralsk handling, og du senere gjorde deg skyldig i «hor», kunne ekteskapet anses for oppløst. Hun ville ikke ha deg lenger, og senere kom så i tillegg det bibelske grunnlaget for at dere ikke lenger var å betrakte som «ett kjød». Det kunne på den annen side være hun som gjorde seg skyldig i «hor» etter skilsmissen. Som Jesus viste, kunne ekteskapet under disse omstendigheter bli betraktet som oppløst i Guds øyne, for en skilsmisse har funnet sted, og nå har du, den uskyldige parten, fått fastslått at hun har vært umoralsk.

I et slikt tilfelle som du holder fram, kan det som har eller ikke har funnet sted etter skilsmissen, være den avgjørende faktor når det gjelder å få fastslått hvorvidt dere to i Guds øyne fortsatt er å betrakte som «ett kjød».

Hvis du kommer fram til at du fra Guds og Bibelens synspunkt ikke er fri til å gifte deg igjen, hva kan du da gjøre? Én mulighet ville være å prøve å dele de bibelske sannheter du har fått del i, med din fraskilte ektefelle. Kanskje du kunne klare å hjelpe henne til å innse at Bibelen kan forandre et menneskes personlighet og bringe lykke til mennesker hvis liv tidligere var fylt av problemer. Men hvis dere to valgte å flytte sammen igjen, ville det være riktig å få ekteskapet legalisert, slik at forbindelsen er ærbar i alles øyne. — Hebr. 13: 4.

Hvis hun på det nåværende tidspunkt ikke er innstilt på noen forsoning, fortsett da å leve et moralsk rent liv, slik du tydeligvis har gjort. (Jak. 3: 17; 1. Tess. 4: 3—5) Apostelen Paulus viste at de som lever uten en ektefelle, er i en slik stilling at de kan bruke sin tid og sin frihet på en god måte ved å bestrebe seg på å leve i samsvar med den sanne tilbedelse.a (1. Kor. 7: 29—35) Det at en fortsetter å komme sammen med den kristne menighet og er travelt opptatt med å forkynne og undervise i Guds Ord, vil gi en stor tilfredshet og mange velsignelser.

[Fotnote]