Guds dom over de ugudelige er nær forestående.

 4. Hva advarer Judas om i sitt brev?

⁴ Denne kjensgjerning blir understreket i det inspirerte brev som Judas, en av Jesu Kristi disipler, skrev for å formane de kristne til å kjempe en hard kamp for den sanne tro, særlig ved å motstå ugudelige menneskers forsøk på å forderve dem. Judas advarer om at noen av de ugudelige til og med ville snike seg inn i Guds organisasjon for å forsøke å besmitte kjødet. I de første sju versene i sitt brev kommer Judas med en inspirert advarsel om at Jehova Gud for lenge siden har forutsagt dommen over slike ugudelige mennesker, nemlig ved den ugunstige dom han avsa over de troløse, opprørske israelitter, over de engler som forlot sin bolig i himmelen, og over de fordervede innbyggerne i Sodoma og Gomorra som ble ødelagt med ild. Den straffen som kom over disse menneskene fordi de ringeaktet universets høyeste domstol, tjener som en advarsel for alle som ikke viser respekt for den høyeste Dommer.

De ringeakter herredømme og spotter de herlige

 5. a) Hva sa Judas i vers åtte? b) Hvordan kan det sies at de personer han taler om, «går i drømme», og hva vil det resultere i?

⁵ Trass i denne guddommelige advarsel vil det være noen, sier Judas, som vil ignorere den ved å leve i en sanselig drømmeverden og tro at de ustraffet kan besmitte kjødet i Guds organisasjon. Han skriver: «Dog gjør også disse like ens: idet de går i drømme, gjør de kjødet urent, ringeakter herredømme, spotter høye makter [de herlige, NW].» (Jud. 8) Slike ugudelige drømmere tror at de kan ignorere det Bibelen sier om hvordan Gud handler med de onde. De har ingen respekt for den høyeste Dommers påbud i 1 Korintierne 6: 18 (NW) om å «fly fra utukt». De søker tvert imot anledninger til å drive utukt og tror de kan slippe heldig fra det. En slik tenkemåte er imidlertid ikke noe annet enn en drøm. Den er i høyeste grad urealistisk. Når de blir stilt overfor den høyeste Dommers ugunstige dom, vil de brått bli revet ut av sine drømmer om å få tilfredsstilt sine kjønnslige lyster. Den Dommeren som de har unnlatt å respektere, vil vise dem at de ikke befinner seg i en drømmeverden hvor de kan la sine lidenskaper løpe av med seg, for de vil bli vekket opp av sin døs når Dommeren fullbyrder den forutsagte dom over dem.

 6. Hvilken ugudelig oppførsel, som ytterligere understreker at de fortjener den dom som er blitt forutsagt, gjør de seg skyldig i?

⁶ At disse umoralske drømmere fortjener en slik dom, blir ytterligere understreket av den kjensgjerning at de ringeakter herredømme og spotter de herlige. De har ingen respekt for den universelle Overherre, Jehova Gud, og for hans elskede Sønn, som er «kongers konge og herrers herre». (Åpb. 19: 16) Ettersom de ringeakter det høyeste herredømme i universet, er det bare å vente at de også spotter de herlige.

 7. a) Hvem er «de herlige»? b) Hvordan viser de mennesker som Judas advarer mot, at de ikke respekterer den herlighet som kommer fra Jehova?

⁷ Hvem er «de herlige»? Det må være de som får herlighet fra Jehova Gud og hans herrers herre, Jesus Kristus. Ifølge Esaias 60: 1, 2 skulle Jehovas herlighet bli skjenket levningen av det åndelige Israel, de salvede kristne. Fordi «[Jehovas] herlighet» har skint på dem, har de stått opp og latt sitt lys skinne ved å kunngjøre det gode budskap om Riket på hele den bebodde jord. (Matt. 24: 14) De må respekteres på grunn av den strålende herlighet Gud har gitt dem gjennom sin Sønn. Jesus Kristus viste dette da han sa angående sine salvede etterfølgere: «Den herlighet som du har gitt meg, den har jeg gitt dem.» (Joh. 17: 22) De medlemmer av den salvede levning som tjener som tilsynsmenn, har fått ytterligere herlighet eller ære, og de bør derfor «aktes dobbelt ære verd». (1 Tim. 5: 17) Nå i vår tid da mange av den ’store skare’ av «andre får» tjener som tilsynsmenn og således representerer levningen eller «den tro og kloke tjener»-klasse, får også de herlighet fra Gud i kraft av den stilling de innehar som den salvede levnings representanter. De bør derfor bli vist den rette respekt. (Matt. 24: 45—47) Guds folk samarbeider med og respekterer den salvede levning og alle de tilsynsmenn som «den tro og kloke tjener» utnevner i Jehovas vitners menigheter. Men de umoralske drømmerne som ringeakter Jehovas herredømme, respekterer ikke den herlighet som kommer fra Jehova. De spotter dem som blir ikledd en slik herlighet, særlig dem som den store Dommer, Jehova, har æret med spesielle ansvarsfulle stillinger. I likhet med Diotrefes, som apostelen Johannes skrev om, baktaler de «de herlige» med onde ord. — 3 Joh. 9, 10.

 8, 9. a) Hvorfor stiller Judas den sinnsinnstilling de mennesker har som han advarer mot, opp mot den sinnsinnstilling som Mikael la for dagen? b) Hva hadde Djevelen til hensikt å gjøre da han trettet med Mikael om Moses’ legeme, og hvordan viste Mikael både styrke og mildhet?

⁸ Judas stiller deretter opp disse respektløse drømmeres innstilling som en motsetning til den sinnsinnstilling som Jesus Kristus la for dagen som Mikael i sin førmenneskelige tilværelse. «Overengelen Mikael vågde dog ikke å uttale en spottende dom dengang han trettet med djevelen om Mose legeme, men sa: Herren refse deg! Disse derimot spotter det de ikke kjenner; men det de av naturen skjønner, liksom de ufornuftige dyr, med det ødelegger de seg.» — Jud. 9, 10.

⁹ Når slike drømmere spotter Guds tjenere, tar de seg friheter som ikke engang Guds egen Sønn tok seg da han trettet med Djevelen om Moses’ legeme. Moses døde på Pisga på Nebo-fjellet, og Djevelen ønsket å få tak i Moses’ legeme. Djevelen kjente menneskenes tilbøyelighet til å tilbe relikvier, og han ønsket uten tvil å benytte Moses’ legeme for å få i stand en ny religiøs retning i den hensikt å forderve Guds folk. Da Mikael motsto Djevelen, spottet han ham ikke, enda Djevelen ikke hadde noen herlighet fra Gud. Han løp ikke foran Gud, men viste respekt for den store Dommer og overlot det til ham å refse Satan til den fastsatte tid. Han sa ydmykt: «Herren refse deg!» Selv om Mikael kom med en mild uttalelse, viste han sin styrke ved å seire over Djevelen og holde fast på Moses’ legeme og begrave det, slik Bibelen viser. — 5 Mos. 34: 5, 6.

10. Hvordan er de mennesker det blir advart mot, i høyeste grad ulik Mikael og de hellige engler, og hva viser derfor deres handlemåte?

¹⁰ Men ugudelige mennesker som ønsker å besmitte kjødet i Guds organisasjon, og som er så mye ringere enn Mikael, våger å spotte «de herlige». Mikael og de hellige engler spotter ikke, og apostelen Peter stiller derfor opp følgende motsetning: «De selvgode vågehalser! De skjelver ikke for å spotte de høye makter [de herlige, NW], mens dog engler, som er større i styrke og makt, ikke framfører for Herren [Jehova, NW] noen spottende dom imot dem.» (2 Pet. 2: 10, 11) Ved å handle så respektløst viser slike mennesker at de har mistet sin evne til å tenke fornuftig, og at de har gitt etter for dyriske lidenskaper. De blir lik ufornuftige dyr som er født til å fanges og forgå uten å ha noe håp om en oppstandelse fra de døde. En slik ødeleggelse vil ramme alle slike ugudelige mennesker. — 2 Pet. 2: 12, 13.

Lik Kain, Bileam og Korah

11. Hvordan sammenligner Judas deretter de ugudelige drømmerne med menn fra fortiden?

¹¹ Judas sammenligner deretter slike umoralske drømmere med fremtredende menn som unnlot å respektere den høyeste Dommer: «Ve dem! for de har gått Kains vei og for vinnings skyld kastet seg inn i Bileams forvillelse og er gått under ved Korahs gjenstridighet.» — Jud. 11.

12. a) Hvilken vei fulgte Kain, og hva førte det til? b) Hvordan er de ugudelige mennesker lik Kain, og hvordan må vi behandle slike mennesker?

¹² Kain, som var et av de første medlemmer av den menneskelige familie, så at Gud godkjente Abels rette form for tilbedelse. I stedet for med et rent motiv å etterligne Abels rette form for tilbedelse hatet Kain sin bror og slo ham i hjel. Kain ga ikke akt på en advarsel fra Gud om at han utsatte seg for vanskeligheter. (1 Mos. 4: 6, 7) Ved sin trassige handlemåte viste Kain mangel på respekt for den høyeste Dommer. Mennesker som forsøker å vende Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel, har i likhet med Kain et urett motiv. Ved å lede andre inn på en vei som fører til evig ødeleggelse, gjør de seg i likhet med Kain skyldig i mord. (1 Joh. 3: 12) Jehova forbannet Kain, og i vannflommen ble hans etterkommere utslettet. Ve dem som følger i Kains fotspor! Gi ikke etter for dem, men motstå dem!

13. a) Hvem benyttet Djevelen for å forderve israelittene på Moses’ tid, og hvordan gjorde han det? b) Hvordan gikk det med Bileam, og hvordan vil det derfor også gå med alle dem som handler lik ham?

¹³ En annen ond mann fra fortiden var Bileam, som Djevelen benyttet til å forderve israelittene da de var i ørkenen. Bileam bodde i Petor, og ut fra innskrifter har en kunnet påvise at denne byen lå i den øvre del av området omkring elven Eufrat.a Bileam var profet i dette landet, og han anerkjente Jehova, Israels Gud. Men hvor forskjellig var ikke denne profeten fra Moses! Moses elsket Guds folk, men Bileam hadde ingen respekt for dem og den herlighet Gud hadde gitt dem. Da Balak, kongen i Moab, sendte bud til Bileam i Mesopotamia for å få ham til å komme ned og forbanne Jehovas folk ved hjelp av babylonisk magi, sa ikke Bileam avgjort nei. Han ga til slutt etter på grunn av gjentatte tilbud om å bli belønnet og dro av sted for å forbanne Israel. Ved å gjøre dette fulgte han en handlemåte som førte ham ut i villfarelse. Tre ganger forsøkte han å forbanne Israel, men hver gang vendte Jehova forbannelsen til en velsignelse og gjorde det således klart at «det er ikke noen uheldig trolldom mot Jakob, heller ikke noen spådom mot Israel». (4 Mos. 23: 23, NW) Bileams hjerte var ikke med i denne velsignelsen. Etter at det hadde mislykkes for ham å forbanne Israel, forsøkte han å forderve Guds folk ved å fortelle Balak at hvis Israel kunne forføres til å gi seg av med avgudsdyrkelse og til å gi etter for dyriske lidenskaper ved å drive utukt med moabittiske kvinner, ville Gud selv forbanne sitt folk. Dette onde råd ble fulgt, og på grunn av israelittenes løsaktige oppførsel ble 24 000 av dem drept av en pest mens de oppholdt seg i Sittim på Moabs sletter. (4 Mos. 25: 1—9; Åpb. 2: 14) Bileam, som var villig til å forbanne eller forderve Israel for å oppnå personlig vinning, ble til slutt drept av dem som han hadde hatt til hensikt å forbanne. (4 Mos. 31: 8) Ve dem som er lik Bileam! Ve dem som forsøker å forderve noen blant Guds folk ved å få dem til å gi etter for dyriske lidenskaper og drive utukt! — 4 Mos. 22: 1—24: 25; 5 Mos. 23: 3—5.

14. Hvem var Korah, og hvordan er han et advarende eksempel for oss?

¹⁴ Korah var et annet ondt menneske, og den fryktelige død han fikk, tjener som en advarsel for oss. Han var levitt og hadde et stort tjenesteprivilegium, men likevel var han ikke tilfreds. Han ønsket å oppnå større ære. Korah gjorde innsigelser mot Jehovas utnevnelser ved å gjøre opprør mot Moses og ypperstepresten Aron, og han fikk også fremtredende medlemmer av Rubens stamme til å gjøre opprør sammen med seg. Trass i at Korah og disse rubenitter var blitt frelst ut av Egypt, kom de aldri inn i det lovte land. De fikk en voldsom død. Jorden åpnet seg, og noen av dem ble levende begravd, mens andre ble ødelagt med ild. Dette var en fullbyrdelse av Jehova Guds dom. (4 Mos. 16: 1—35; 26: 10) Ve dem som gjør opprør mot Guds teokratiske ordning!

15. Hva advarer Judas således de kristne om, og hva må vi derfor gjøre?

¹⁵ Judas advarer således de kristne om at det blant dem vil være mennesker som er lik Kain, Bileam og Korah. De mennesker som disse var et forbilde på, vil ikke unnslippe den forutsagte ødeleggelse som skal komme over dem. «Ve dem!» Dette tjener som en advarsel for oss som lever nå, om at mennesker med den samme sinnsinnstilling som Kain, Bileam og Korah vil forsøke å trenge seg inn i Guds organisasjon. Vi må motstå dem ved å kjempe en hard kamp for troen.

Bedragerske mennesker som besmitter kjødet

16. Hvordan beskriver Judas de som ønsker å besmitte kjødet?

¹⁶ For ytterligere å advare de kristne sier Judas angående slike dyriske mennesker: «Disse er skamflekkene [klippene som er skjult under vann, NW] ved eders kjærlighets-måltider, uten blygsel holder de gilde med eder og forer seg selv [hyrder som uten frykt før seg selv, NW]; vannløse skyer som drives av sted av vinden; trær, nakne som om høsten, ufruktbare, to ganger død, opprykket med rot; ville havsbårer som utskummer sin egen skam; villfarende stjerner, for hvem mørkets natt er rede til evig tid.» — Jud. 12, 13.

17. Hvordan går disse Djevelens representanter fram, hva kan de sammenlignes med, og hva kan derfor følgen bli hvis en ikke er på vakt?

¹⁷ Disse Djevelens representanter som skulle snike seg inn i Guds rene organisasjon, ville late som om de hadde stor kjærlighet til brødrene, og de er derfor som forrevne klipper som er skjult under vannet, og som forårsaker skibbrudd. Hvis ikke vi ’kjemper en hard kamp for troen’ for å bevare en god samvittighet, kan slike mennesker være årsak til at ubefestede mennesker lider «skibbrudd på sin tro». (1 Tim. 1: 19) Disse menneskene som ønsket å besmitte kjødet, tok med et urett motiv del i de kjærlighets-måltidene som ble holdt på Judas’ tid. Disse festmåltidene, som ikke blir nærmere beskrevet i noen av apostlenes beretninger, blir ikke lenger holdt i samme form som i gammel tid. I vår tid kommer Guds folk sammen til åndelige festmåltider, for eksempel til område- og seksjonsstevner og til nasjonale og internasjonale stevner. Men til og med ved slike stevner forsøker Djevelen å føre inn noen av sine representanter for å fange ubefestede sjeler som ikke er på vakt, og få dem til å begå umoralske handlinger, slik at de lider skibbrudd på sin tro. Det er derfor nødvendig å være på vakt.

18. Hvorfor blir disse mennesker sammenlignet med a) hyrder? b) skyer? c) trær? d) bølger? e) stjerner?

¹⁸ Hvilken treffende beskrivelse gir ikke Judas av disse bedragerske, ugudelige mennesker! De er lik hyrder som bare er interessert i å tilfredsstille sitt eget sanselige begjær og ikke i å ta seg av hjorden. De er lik skyer med et bedragersk utseende. Bonden tror at slike skyer vil gi det nødvendige regn. Men de viser seg å være vannløse skyer som blir drevet bort av vinden før de rekker å gi det vann som er så nødvendig. De er verdiløse, for de bidrar ikke til at avlingene blir større. Disse menneskene er også lik ufruktbare trær, for de mangler Guds hellige ånds frukt. De bærer ikke frukt til ære for Gud, og de blir derfor behandlet på samme måte som ufruktbare trær i Palestina, som ble opprykket med rot og ødelagt for bestandig. Ettersom slike mennesker ikke har Guds hellige ånd, er de som de ville havsbølger som skyller opp mudder og gjørme. Slike mennesker holder ikke en stø kurs ved å bruke Bibelen som kompass, og derfor er de som villfarende stjerner som ikke følger en fast bane. Ingen strålende plass er avsatt for dem i Guds rike, for Judas sier at «mørkets natt» er rede for dem til evig tid.

19, 20. a) Hvordan forutsa Enok at de ugudelige skulle få sin ende? b) Hvilken slutning må vi trekke av Enoks profeti, og hva lar Gud nå ugudelige mennesker få gjøre for at han skal kunne dømme dem?

¹⁹ Det var om slike troløse mennesker, om alle som ikke viser respekt overfor den høyeste Dommer, Enok for lenge siden profeterte: «Ja, den sjuende mann i rekken fra og med Adam, Enok, profeterte også om dem da han sa: ’Se! Jehova kom med sine hellige myriader for å fullbyrde dommen mot alle og for å straffe alle de ugudelige for alle deres ugudelige gjerninger som de gjorde på en ugudelig måte, og for alle de rystende ting som ugudelige syndere talte imot ham.’» — Jud. 14, 15, NW.

²⁰ Denne profetien om Guds dom over dem som spotter den høyeste Dommer, ble først uttalt av Enok, som tilhørte det sjuende slektledd, regnet fra og med Adam. Enok hadde det privilegium å profetere om Guds dom over alle de ugudelige. Nøyaktig hvordan Enoks profeti ble bevart i århundrenes løp trass i at den ikke ble tatt med i de hebraiske skrifter, sier Bibelen ikke noe om. Den ble ikke tatt med i Bibelen før Jehova Gud inspirerte Judas til å ta den med. Enoks profeti viser at det er bare én dom i vente for slike ugudelige mennesker når Babylon den store blir ødelagt og Harmageddon-krigen kommer, nemlig evig ødeleggelse, avskjærelse fra livet, og dette arbeidet med å fullbyrde Guds dom vil bli utført av Guds hellige myriader under ledelse av den fremste av dem, Herren Jesus Kristus. (Åpb. 18: 1—24; 19: 11—16) Fyllbyrdelsen av dommen nærmer seg, og Jehova lar nå ugudelige mennesker få vise hva de er. Han vil således kunne dømme dem for de ugudelige gjerninger som de gjør mot hans navn og rike.

Folk som knurrer og klager

21. Hvordan taler de mennesker som Judas advarer mot, og hvilket motiv har de?

²¹ Disse ugudelige menneskene taler «rystende ting». Og det er ikke så underlig, for Judas sier videre: «Disse er folk som knurrer og klager over sin skjebne, enda de farer fram etter sine lyster, og deres munn taler skrytende ord, enda de smigrer for folk for vinnings skyld.» (Jud. 16) Ettersom de ikke har noen virkelig gudhengivenhet, knurrer de mot hele Guds organisasjon. De er ikke tilfreds med sin lodd i livet, og hvis de ikke kan få det som de ønsker, klager de ved å tale spottende og respektløst. I likhet med Korah streber de etter å få en fremtredende stilling. De liker å framholde sine egne synspunkter ved å tale på en overmodig måte, idet de tillegger seg selv stor betydning. De ser seg ut noen mennesker og viser beundring for dem og dyrker dem i håp om å oppnå noe hos dem. Det de ønsker, er å forherlige seg selv. De unnlater i virkeligheten å respektere Dommeren, og de blir derfor dømt til ødeleggelse.

22. a) Hvilken apostolisk advarsel minner Judas de kristne om? b) Hva slags virksomhet forsøker slike mennesker å utføre blant Guds folk?

²² Vi bør derfor ikke bli overrasket over at ugudelige syndere vil forsøke å forderve enkeltpersoner i Jehovas organisasjon eller forsøke å få deres kjærlighet til Gud og hans organisasjon til å kjølne. Judas sier: «Men I, elskede, kom i hu de ord som forut er talt av vår Herre Jesu Kristi apostler, hvorledes de sa til eder at det i den siste tid skal komme spottere som farer fram etter sine ugudelige lyster! Disse er de som volder splittelse, dyriske mennesker som er blottet for åndelighet.» (Jud. 17—19, vers 19 fra NW) Judas gjør oppmerksom på at apostlene hadde forutsagt at det skulle framstå mennesker som ble drevet av selviske ønsker, og som ville forsøke å få oss bort fra Guds kjærlighet. Peter var en av de apostler som kom med en slik advarsel angående «de siste dager». (2 Pet. 3: 1—4) Samtidig som Gud utførte et forenende arbeid over hele jorden, skulle disse spotterne volde splittelse blant Guds folk. Ettersom de mangler åndelighet, legger de ingen nidkjærhet for dagen når det gjelder tjenesten for Guds rike, men bruker sine krefter til å tale ord som fører til stridigheter.

Hold dere i Guds kjærlighet

23. a) Hva formaner Judas de kristne til? b) Hvordan kan vi holde oss i Guds kjærlighet?

²³ Hvilken handlemåte bør så Guds trofaste vitner følge? Judas sier: «Men I, elskede, oppbygg eder på eders høyhellige tro, be i den Hellige Ånd, og hold eder således i Guds kjærlighet, mens I venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv!» (Jud. 20, 21) Judas hadde tidligere bedt om at Guds barmhjertighet og fred måtte bli dem mangfoldig til del. For at denne bønnen skulle bli oppfylt på Jehovas folk, måtte de holde seg i den allmektige Guds kjærlighet. Hvordan kunne de gjøre det? Jo, ved flittig å studere Guds Ord og ved regelmessig å lese Bibelen, slik det for eksempel blir gjort på menighetens teokratiske tjenesteskole. Vær til stede på alle menighetens møter. La Guds Ord få større innflytelse på deg ved å lære andre om Guds rene, rettferdige, nye ordning. Slutt aldri med å framelske Guds hellige ånds frukt. ’Be i den hellige ånd’ om det som er i samsvar med Guds vilje. Dette innbefatter også å be om å få mer av den hellige ånd. Hvis vi således holder oss i Guds kjærlighet, vil det føre til at Guds barmhjertighet, fred og kjærlighet vil bli oss mangfoldig til del gjennom Jesus Kristus. Vi trenger alt dette for å kunne utføre arbeidet med å forkynne det gode budskap om Riket og utfri enda flere mennesker fra Babylon den store. Vi har også behov for Guds barmhjertighet, og derfor må vi vise barmhjertighet mot andre hvis liv står på spill.

24, 25. a) Hvem må vi vise barmhjertighet, og hva må vi derfor skjelne mellom? b) Hvordan viser vi dem barmhjertighet, og hvordan viser Judas at det er ingen tid å miste?

²⁴ Judas skriver derfor: «Fortsett også å vise barmhjertighet mot noen som tviler; frels dem ved å rive dem ut av ilden. Men fortsett å vise barmhjertighet mot andre, og gjør dette med frykt, idet dere hater til og med den indre kledning som er blitt besmittet av kjødet.» (Jud. 22, 23, NW) For å kunne gjøre det må vi skjelne mellom dem som er verdig til å få nyte godt av Guds barmhjertighet, og dem som er dømt som dyriske drømmere, hvis ødeleggelse ble forbilledlig framstilt ved Sodomas ødeleggelse ved ild. Ved å knurre og klage får slike mennesker ubefestede sjeler til å tvile på at dette er Jehovas organisasjon. Disse tvilerne kan bli så rystet over deres overmodige tale at de slutter å komme på Jehovas folks møter. Judas formaner oss derfor til å vise barmhjertighet mot dem som tviler. Vi må ikke overse dem, men tålmodig forsøke å bygge opp deres tro. Vi må imidlertid handle raskt. Vi må «rive dem ut av ilden» i likhet med brannmenn som river mennesker som er i fare, ut av en brennende bygning.

²⁵ Noen har kanskje latt seg forlede av umoralske drømmere og har derved tilsmusset sitt rulleblad som sanne kristne. (2 Pet. 2: 18) Men samtidig som vi føler avsky for en indre kledning som er blitt tilsmusset, ønsker vi å vise barmhjertighet overfor den som bærer en slik kledning, og forsøker å hjelpe ham til å gjenvinne sin åndelige sunnhet.

26. a) Hva må vi gjøre samtidig som vi hjelper andre? b) Hvordan viser Judas’ ord at vi kan unngå å snuble? c) Vis forskjellen mellom dommen over de ugudelige og det privilegium de som holder seg i Guds kjærlighet, får del i.

²⁶ Samtidig som vi hjelper andre til å bygge opp sin tro, må vi stadig ’kjempe en hard kamp for troen’ ved å motstå alle de ugudelige som klager, alle som forsøker å splitte Guds folk, og alle som ønsker å vende Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for det å legge for dagen en løsaktig oppførsel i menigheten. Når vi uavlatelig kjemper en slik kamp, vil vi sette vår lit til at Jehova verner oss, så vi ikke snubler. Ham tilhører herligheten, slik Judas sier: «Men ham som er mektig til å verne om eder, så I ikke snubler, og å stille eder lyteløse fram for sin herlighet i fryd, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre, ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen.» (Jud. 24, 25) Det er som om Judas ber til Jehova for oss, hans folk, om at han må bevare oss og verne oss, så vi ikke snubler når vi ’kjemper en hard kamp for troen’ for å holde oss i hans kjærlighet. Dommen over alle de ugudelige synderne vil bli fullbyrdet, slik den høyeste Dommer for lenge siden forutsa, men vi vil i all evighet kunne få del i det privilegium å gi Jehova det som med rette tilkommer ham.

Jerusalem blir gjenoppbygd med henblikk på Messiasʼ komme

 1. a) Hva trodde Babylon og dets gud, Satan Djevelen, da Jerusalem ble lagt øde? b) Var det mulig at Jerusalem kunne ligge øde for alltid? Forklar.

DA BYEN Jerusalem ble lagt fullstendig øde av sin gamle rival, Babylon, og dens konge i Davids ættelinje som Jehovas mishag hvilte over, ble fjernet fra tronen, så det ut som om Jerusalem var blitt knust for alltid. Babylon trodde det og tenkte at det kunne holde jødene i fangenskap for bestandig. Ettersom Jerusalem lå øde i mange år uten noe menneske eller husdyr og byen var som et sted hvor det spøker, ble folkeslagene rundt omkring den styrket i denne antagelsen. Satan Djevelen, Babylons gud, trodde at han hadde vunnet en fullstendig seier. Men det var absolutt umulig at Jerusalem kunne ligge øde for alltid. Det var absolutt sikkert at byen skulle bli gjenoppbygd. Jehovas tempel skulle dessuten igjen finnes innenfor dens murer. Hvorfor var dette så sikkert? Grunnen til det var at dette hadde å gjøre med det som hadde størst betydning i Jehovas øyne. Det hadde å gjøre med den hellige hemmelighet vedrørende Ætten, det løfte som Jehova ga helt tilbake i Edens hage. Det hadde å gjøre med Messias’ komme.

Hvorfor Jerusalem måtte bli gjenoppbygd

 2. a) Hvorfor trodde de trofaste jøder fullt og fast at Jerusalem skulle bli gjenoppbygd? b) Hva fikk det til å se mørkt ut, men hva ga likevel de jødiske fangene et lyst syn på framtiden?

² De jødene som ventet på Ættens komme, og som trodde på Jehova Guds Ord, var forvisset om at Jerusalem ikke for alltid skulle ligge øde, men skulle bli gjenoppbygd og på ny bli en blomstrende by.