Den mest utbredte sang

 1. Hvordan må en sang være for at den kan få stor utbredelse, og er sanger vanligvis populære i lang tid?

HVIS en sang skal få den størst mulige utbredelse, må den vekke gjenklang. Dens ord må bringe glede eller trøst eller appellere til følelsene. En sang hjelper undertiden folk til for et øyeblikk å glemme hverdagens vanskeligheter. Men de fleste sanger er ikke populære så lenge. Det går med dem som med klesmotene. De blir avlegse. Sangenes ord og melodi mister sin virkning.

 2. Hvilke sanger er som regel populære, og hvorfor er de det?

² Det finnes imidlertid noen få sanger som fortsetter å være like populære, for eksempel hymnene. Nasjonalhymnene er blant de mest populære sanger, og de er som regel like gamle som de nasjonene hvor de hører hjemme. De har vanligvis både et religiøst og politisk preg. Melodien er ofte meget fengende, og ordene appellerer gjerne til følelsene hos den som synger dem, og når mange mennesker synger dem sammen, blir hele mengden sterkt beveget.

 3. a) Hvilket tema har den sang som overgår alle andre sanger, og hvorfor vekker den gjenklang? b) Hvor stor utbredelse har den fått?

³ Blant alle de sanger som er blitt sunget, både romantiske, nasjonale, religiøse og andre, finnes det én som overgår dem alle. Dens ord vekker gjenklang i hele universet, og de er ytterst meningsfylte. Den appellerer både til fornuften og følelsene og befrir en for bekymringer, ja, den gir en virkelig og varig trøst og glede. Melodien er en himmelsk melodi, og det er på sin plass at den blir sunget nå og i all framtid, for dens tema er like evig som himmellegemene. Sangen er en slags hymne, for den handler om en himmelsk regjering som skal bringe fred, rettferdighet, liv og verdensomspennende enhet til jorden. Den har allerede fått større utbredelse enn noen annen sang, for den blir daglig sunget i over 197 land på jorden, og den får over en million mennesker til å synge med og blir hørt av utallige millioner.

 4. a) Hvem var den første som hørte denne sangen, og når og hvor gjorde han det? b) Beskriv det syn Johannes fikk.

⁴ Den første som hørte denne sangen, var apostelen Johannes, som på grunn av sitt nidkjære forkynnelsesarbeid var blitt forvist til den romerske fangeøya Patmos, som lå utenfor Lilleasias kyst. Han fikk mot slutten av det første århundre etter Kristus et av de mest storslagne syn noe menneske har fått. Han beskriver et kor, som fyller en med ærefrykt:

«Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og førtifire tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. Og jeg hørte en lyd fra himmelen som lyden av mange vann og som lyden av sterk torden; og lyden som jeg hørte, var som av sangere som akkompagnerer seg selv på harpe, idet de spiller på sine harper. Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden. Disse er de som ikke har gjort seg urene med kvinner; for de er som jomfruer. Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet, og i deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.» — Åpb. 14: 1—5, vers 2 fra NW.

 5. Hvorfor vil det være fornuftig å undersøke dette synet i vår tid og vente at en skal forstå det?

⁵ Den engel som overbrakte apostelen Johannes dette syn, fortalte at Jehova Gud hadde gitt det til sin Sønn Jesus Kristus, som sendte sin engel for å «vise [Guds] tjenere det som snart skal skje». (Åpb. 1: 1) Nå, 1870 år senere, kan vi undersøke dette syn på bakgrunn av det som har skjedd siden den tid, og finne ut hvem sangerne er, og hva det er som gjør at sangen vinner gjenklang hos så mange.

Når og hvor Lammet ’står’

 6. a) Hvordan kan vi identifisere det lam som sto på Sions berg? b) Hva betyr det at han står, og hvordan kan vi vite at det Sion han står på, ikke er Sion i det bokstavelige Jerusalem?

⁶ «Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg.» Dette får oss straks til å tenke på byen Jerusalem i Palestina. Men hvem er det symbolske lam? Det er ingen annen enn den oppstandne, herliggjorte Jesus Kristus. Han blir i Åpenbaringen 5: 5 identifisert som «løven av Juda stamme, Davids rotskudd». Da Jesus var på jorden, ble han født i Davids ættelinje og hadde derved retten til tronen. Det var på Sions berg Jerusalems citadell lå da David var Israels konge. Jesus kommer imidlertid ikke i dette synet for å bli ofret som et lam. Han ble for 1900 år siden oppreist fra døden til liv «i ånden» og ble i det himmelske Sion lagt som en fast «grunnstein», som den prøvde, kostelige hjørnestein. (1 Pet. 3: 18; 2: 6) Johannes ser at Kristus står på Sions berg. Dette betyr at Kristus har begynt å herske, for denne uttrykksmåten blir i Bibelen brukt for å vise at en konge har tatt makten og begynt å regjere. (Dan. 12: 1) David taler i Salme 2 om at folkene reiser seg mot det styre som Guds «salvede» (Jesus Kristus) utøver, og forteller så at Jehova sier i sin vrede: «Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!» — Sl. 2: 2—6; Ap. gj. 4: 19—30.

 7. Hvordan kan vi avgjøre når det Johannes så, inntraff?

⁷ Hvordan kan dette hjelpe oss til å forstå når det Johannes så, skulle finne sted? Riket i Davids ættelinje ble omstyrtet i år 607 f. Kr. Gud sa at denne begivenheten skulle bli etterfulgt av en tidsperiode på sju tider da hedningefolkene skulle ha herredømmet, og da Jerusalem skulle ligge nedtrådt av hedninger. Jerusalem, hvor «[Jehovas] trone» var, den trone som David satt på, kom til å symbolisere Jehovas herredømme i «himlenes rike». (Matt. 4: 17) Da hedningenes tid endte, noe som fant sted i 1914 e. Kr., ble ikke det bokstavelige Jerusalem på jorden frigjort, men det som det gamle Jerusalem symboliserte, ble gitt til ham «hvem retten tilhører», nemlig Jesus, Davids Sønn, som er i himmelen. — Esek. 21: 27.

 8. Hvilke hendelser, som fant sted for 1900 år siden i forbindelse med Kristi etterfølgere, hjelper oss til å forstå når de tilsvarende hendelser fant sted i vår tid?

⁸ Hvis vi ser på noen hendelser som har funnet sted i vår tid, og som utgjør en parallell til noen hendelser som fant sted for 1900 år siden, vil vi få ytterligere hjelp til å avgjøre når det Johannes så, inntraff. På pinsedagen i år 33 e. Kr., om lag tre år og åtte måneder etter at Jesus Kristus var blitt salvet med hellig ånd, begynte han på sin side å selve de mennesker som skulle være hans medarvinger, med hellig ånd, nemlig de mennesker som fulgte etter i hans fotspor, og som i likhet med ham ville følge en ulastelig handlemåte like til de døde en offerdød, og de fikk derved utsikt til å få regjere sammen med ham i himmelen.

 9. a) Hva har funnet sted i vår tid som en parallell til det som fant sted for 1900 år siden, og hva fulgte deretter? b) Hvordan viser Åpenbaringen 11: 15—18 når Guds hellige og hans profeter skulle få sin lønn?

⁹ Ettersom disse hendelsene i vår tid er en parallell til de nevnte hendelsene som fant sted for 1900 år siden, kan vi regne tre og et halvt år framover fra tidlig på høsten i 1914, da hedningenes tid endte, og vi kommer da til våren 1918, kort tid etter den jødiske påskedag i det året. Jesu Kristi trofaste etterfølgere feiret ikke da den jødiske påske, men de feiret det årlige Herrens aftensmåltid, som Jesus innstiftet mange år tidligere på sin siste påskedag. Den bok hvor det syn Johannes fikk av sangerne på Sions berg, er gjengitt, hjelper oss til å forstå hva som deretter skulle skje, for i denne boken sies det at etter at kongen var blitt satt på tronen på Sions berg, skulle Jesu trofaste etterfølgere få sin lønn. Vi leser:

«Den sjuende engel blåste, og høye røster lot seg høre i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet. Og de tjuefire eldste, som sitter for Guds åsyn på sine troner, falt på sitt åsyn og tilba Gud og sa: Vi takker deg, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge. Og hedningene [nasjonene, NW] er blitt vrede, og din vrede er kommet, og den tid da de døde skal dømmes, og da du skal lønne dine tjenere profetene og de hellige og dem som frykter ditt navn, de små og de store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.» — Åpb. 11: 15—18.

Et kor av usedvanlig størrelse

10. Hvem er de 144 000, og hva er det som viser at dette tallet er bokstavelig?

¹⁰ «Og med det hundre og førtifire tusen.» Dette er tallet på dem som skal herske sammen med Kristus i himmelen, og det var en gang like ukjent for menneskene som tallet på himmelens stjerner og sandkornene på havets bredd, men her blir det åpenbart. I Åpenbaringen, kapittel 7, blir det vist at det er et bokstavelig tall, for etter at tallet 144 000 er blitt nevnt, tales det i vers 9 om en annen gruppe, nemlig en «stor skare» som ingen kunne telle. Tallet 144 000 kan ikke være et symbolsk tall ettersom det da ikke ville bety noe. Hvis det var symbolsk, ville det ikke ha tjent noen hensikt å oppgi et tall på disse sangerne, for det ville i så fall ikke være noen kontrast mellom det og den ’store skare’, som er uten tall.

11. a) Hvordan skulle de medlemmene av de 144 000 som hadde dødd, få sin lønn? b) Hvordan forholder det seg med den «levning» som er tilbake på jorden i vår tid?

¹¹ Hvordan skulle de kristne ’profeter’ og «hellige» som hadde dødd, få sin lønn og få stå sammen med Kristus på det himmelske Sions berg? Det skulle skje ved at de ble oppreist fra de døde slik Kristus ble. De skulle ikke få et kjødelig legeme, for de kunne ikke stå sammen med ham i kjødet i himmelen i Jehova Guds nærhet. Apostelen Paulus forklarer dette i 1 Korintierne 15: 35—50, hvor han sier at «kjøtt og blod [ikke kan] arve Guds rike», men at disse, som hadde dødd med et forgjengelig, naturlig og skrøpelig legeme, skulle bli oppreist med et åndelig, uforgjengelig legeme og bære den himmelskes bilde. Ettersom de skulle bli oppreist med et åndelig legeme, ville ikke noe menneske kunne se det. Selv om de aller fleste av de 144 000 har levd og dødd, er det ennå igjen en «levning», som, mens den fullfører sitt jordiske løp i trofasthet, har den store forrett å være med på å synge sangen og sørge for at den blir hørt av mange mennesker over hele jorden.

Hvem vitner de om?

12. a) Hva er det at de 144 000 har navn skrevet på sine panner, et bilde på? b) Hva så Johannes på deres panner som Faderens navn?

¹² «[De] hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner.» Det at de har Lammets, Jesu Kristi, navn og dets Faders navn skrevet på sine panner, slik at alle tydelig kunne se disse navnene, er et bilde på at de er Jehova Guds og Jesu Kristi tjenere. De har ikke Babylon den stores navn på sine panner som om de var Babylon den stores tjenere og tilhørte den. Det apostelen Johannes så på deres panner, var uten tvil det hellige hebraiske tetragram (יהוה), som representerer Faderens navn (JHVH), og som på norsk uttales Jehova. De 144 000 må derfor ha vært Jehovas vitner på jorden, og de fortsetter å være hans vitner i himmelen.

13. Hvordan blir det i dette synet vist hvor vidt og bredt denne sangen kunne høres?

¹³ «Og jeg hørte en lyd fra himmelen som lyden av mange vann og som lyden av sterk torden; og lyden som jeg hørte, var som av sangere som akkompagnerer seg selv på harpe, idet de spiller på sine harper.» For et mektig kor! Hele 144 000 sangere synger i fullkommen harmoni, ikke med en jordisk røst, men med en himmelsk røst, og ledsages av harpens rene klang. Hvor vidt og bredt denne sangen kunne høres, kan en se av det at den for Johannes lød som mange vann og sterk torden. Det er aldri før i universets historie blitt sunget en slik sang eller vært en slik tilhørerskare, for millioner av engler i himmelen og hele jorden hører denne gledebringende, oppmuntrende sang. Vi skal nå se hvordan disse sangerne under Jehovas ledelse og ved hans makt er i stand til å synge en slik sang.

Sangens storslagne tema

14. a) Hvorfor kunne ikke sangen bli sunget før 1914? b) Hvem synger den først, og hvorfor er den den mest betydningsfulle sang i universet? c) Hva har Lammet gjort ved hjelp av sitt blod til gagn for disse sangerne, og hvordan vil de dele de velsignelser som Lammets offer fører til, med andre? d) Hvilke ytterligere opplysninger blir det gitt i Salmene om hvilket innhold sangen har, og om hvem som hører den?

¹⁴ «Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste.» Sangen hadde derfor ikke vært kjent og ikke blitt sunget før 1914. Den er ny. Kristi 144 000 medarvinger, som alle har bevart sin ulastelighet, er de første som synger den. Den er den mest betydningsfulle hymne i universet, ikke bare fordi det er nettopp disse som synger den, men også fordi den dreier seg om Guds rike, som er den regjering som ble opprettet i 1914. Den har det mest opphøyde tema, den viktigste sannhet Bibelen inneholder, nemlig at Jesus Kristus hersker som konge. Jesus Kristus, kongen i Jehovas rike, er den store sannhet, for Bibelens profetier oppfylles på ham. Han avla et godt vitnesbyrd overfor Pontius Pilatus om at han hadde kommet til jorden for å vitne om denne store sannhet. Sangen angår først og fremst det mest betydningsfulle medlemmet i Rikets organisasjon, for den inneholder ord som er direkte rettet til Guds Lam: «Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på [over, UO] jorden!» (Åpb. 5: 9, 10) De 144 000 sangere skal få den store glede å regjere sammen med Kristus over jorden og utøse de velsignelser som det er gitt løfte om i Abrahamspakten, som gjorde det mulig at alle jordens slekter kunne velsigne seg i Ætten, Jesus Kristus. De befalinger som er skrevet ned i Salme 96: 1, 10; 98: 1, 5 og 149: 1, 2, er rettet til disse sangerne:

«Syng for [Jehova] en ny sang, syng for [Jehova], all jorden! Si blant hedningene: [Jehova] er blitt konge, og jorderike står fast, det rokkes ikke; han dømmer folkene med rettvishet.» «Syng [Jehova] en ny sang! For han har gjort underlige ting; hans høyre hånd og hans hellige arm har hjulpet ham. Lovsyng [Jehova] til sitar [harpe, NW], til sitar [harpe, NW] og med sangens røst.» «Halleluja! Syng [Jehova] en ny sang, hans pris i de frommes forsamling! Israel glede seg i sin skaper, Sions barn fryde seg i sin konge!»

15. a) Hvorfor er de 144 000 de eneste som kan lære sangen? b) Hva har det ført til for dem at de er blitt «kjøpt fra jorden»?

¹⁵ «Og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden.» Ingen andre kan lære sangen, for disse synger den ut fra det de selv har erfart, og det er ingen andre skapninger som har erfart det de og Lammet har erfart. Andre skapninger kan selvfølgelig høre sangen og lære av dem som har lært dens ord. Men disse får den forrett å benytte sangens ord om seg selv som de som skal herske over jorden. Ettersom de er blitt kjøpt fra jorden, blir deres natur forandret når de blir oppreist til liv i himmelen, og de tilhører ikke lenger den menneskelige familie. De er ikke lenger menneskeskapninger av kjøtt og blod.

16. a) Hvorfor må sangerne være «jomfruer»? b) På hvilken måte har de unnlatt å gjøre seg urene «med kvinner»? c) Hvordan og hvorfor har Babylon den store kjempet for å få sangerne til å gjøre det? d) Hvordan har Babylon den store i dette tilfelle vært som sitt forbilde?

¹⁶ «Disse er de som ikke har gjort seg urene med kvinner; for de er som jomfruer.» Ettersom disse ikke bare skal herske sammen med Kristus og være prester sammen med ham, men også skal være hans brud, må det krav bli oppfylt som ble stilt til ypperstepresten i Israel, nemlig at han bare kunne ta en jomfru til hustru. Jehovas yppersteprest, Jesus Kristus, kan derfor bare ha en jomfru som himmelsk brud. (2 Kor. 11: 2) Dette er grunnen til at de 144 000 ikke må gjøre seg urene med kvinner, men må bevare sin jomfruelighet. De begår ikke åndelig utukt ved å inngå en religiøs forening eller et religiøst ekteskap med denne verdens religiøse organisasjoner, som sammenlignes med kvinner. Dette forklarer hvorfor Babylon den store, den falske religions verdensrike, har kjempet mot disse Kristi Jesu trofaste etterfølgere. I 1900 år har den etter tilskyndelse av Djevelen benyttet seg av ethvert middel i sitt forsøk på å få dem til å bli urene skjøger og derved få den himmelske brudgom til å forkaste dem. Det gamle Babylons motbilde, Babylon den store, svarer meget nøye til sitt forbilde, for før det gamle Babylons jomfruer kunne bli lovformelig gift, måtte de gå til templet for Venus (Istar) og gjøre seg til skjøger for hennes skyld ved å la den som betalte mest, få krenke deres jomfruelighet. Disse 144 000 Jesu etterfølgere er i likhet med sin herre blitt utsatt for den grusomste forfølgelse og tortur og har måttet gå i døden for å kunne bevare sin jomfruelighet. De får nå sin lønn. De har i sannhet grunn til å synge denne sangen av full styrke som et uttrykk for den største lykke.

17. Hvordan har de 144 000 fulgt Lammet, og hvordan vil de fortsette å følge det hvor det går?

¹⁷ «Disse er de som følger Lammet hvor det går.» Da de var på jorden, innvigde de seg til Jehova Gud og ble døpt i Faderens, Sønnens og den hellige ånds navn, og de har fulgt Sønnen og vraket alle anledninger til å bli æret og anerkjent i denne verden og til å få politisk makt. De har motstått alle de anstrengelser Babylon den store har gjort seg for å få dem til å gå på akkord ved å støtte opp om felleskirkelige bevegelser eller ved å blande seg opp i denne verdens nasjoners anliggender. Ettersom Jesus har en så stor kjærlighet til medlemmene av sin brudeklasse og vil oppfylle det løfte han har gitt dem som vil være trofaste overfor ham inntil enden, har han kommet igjen for å ta dem til seg. De kan nå følge ham i himmelen når han hersker som konge, og når han skal kjempe mot Babylon den store og til sist fjerne de politiske organisasjoner og Satan for at alle jordens slekter kan bli velsignet. — Joh. 14: 3; Åpb. 2: 10.

Sangen skal høres i enda større utstrekning

18. Hva var et bilde på de 144 000 som førstegrøde, og hvem ble de tatt fra?

¹⁸ «Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet, og i deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.» De er lik den førstegrøde som den jødiske yppersteprest tok av hvetehøsten og ofret til Jehova Gud på pinsedagen i templet i Jerusalem. Ettersom de er lik denne førstegrøde, må hele den øvrige del av hvetehøsten være et bilde på de øvrige mennesker av kjøtt og blod. ’Førstegrøden’ blir tatt blant menn og kvinner, men det blir sagt om dem som gruppe at de er trolovet med den himmelske brudgom og skal være hans brud. — 3 Mos. 23: 15—20; 2 Kor. 11: 2.

19. a) Særlig av hvilken grunn kan det sies at det ikke er funnet løgn i deres munn, og hva er dette en garanti for? b) Hva blir den stadig avtagende levning samlet til, og hvilken forrett har den i tilknytning til sangen?

¹⁹ De holder ikke fast ved Babylon den stores falske læresetninger eller utbrer dens løgner og falske religion. De holdt fast ved Guds Ords sannhet mens de var på jorden, og er derfor skikket til å synge denne himmelske sang. De blir framstilt for sin brudgom som en ren, lytefri og ulastelig jomfru. (Ef. 1: 4; 5: 27) Vi kan derfor stole på at de som medlemmer av den himmelske regjering vil herske over universet med rettferdighet og skape ordnede forhold til gagn for menneskene. Guds rike og dets nye ordning vil aldri forsvinne eller gå til grunne, og Guds rike vil aldri oppgi sine høye prinsipper når det utøver sitt herredømme over jorden. Den lille, avtagende levning av de 144 000 er nå i åndelig forstand blitt samlet til det himmelske Sions berg, som Lammet står på. Den synger i forening med dem av denne klassen som er i himmelen, og gir den ’store skare’ av «andre får» av alle jordens folkeslag opplæring i hvordan de skal henlede menneskenes oppmerksomhet på denne sangen og den betydning den har. — Heb. 12: 22; Åpb. 7: 9; Joh. 10: 16.

20. a) Hvordan reagerer Babylon den store på sangen? b) Hva bør de som elsker rettferdighet, være opptatt med å gjøre mens de venter på at Babylon den store skal bli ødelagt?

²⁰ Sangen blir likevel ikke sunget uten at den møter motstand. Akkurat som det gamle Babylon helt fra sin begynnelse var Guds folks fiende og kjempet mot det jordiske Sion, har Babylon den store kjempet mot de 144 000. Selv om Babylon den store til nå har lidt fullstendig nederlag i sitt forsøk på å forderve de 144 000 medlemmer av brudeklassen og få dem til å bryte sin ulastelighet, forsøker den likevel å sette en stopper for at denne sangen blir utbredt. Det er derfor oppmuntrende å legge merke til at det i Åpenbaringen blir gitt en billedlig framstilling av at Babylon den store blir ødelagt for evig, og at det sterkt forfulgte Sion vinner en storslagen seier. Vi skal i senere artikler i denne serien se hvordan dens fiendtlige handlinger når sin klimaks. Vi bør imidlertid rette vår oppmerksomhet mot den universelle sang som blir sunget, og gjøre alt vi kan for å hjelpe oppriktige mennesker til å forstå hvor stor betydning den har, denne sang som appellerer både til deres forstand og deres følelser, og derved tilskynde dem til å si: «Frelsen er fra vår Gud, fra Ham som sitter på tronen, og fra Lammet.» — Åpb. 7: 10, LB.

[Tabell på side 378]

(Se den trykte publikasjonen)

  29 30 31 32 33

 1914 1915 1916 1917 1918