Menneskenes styre skal snart vike plassen for Guds styre
1. a) Hvilken betydning av ordet «styre» er vi interessert i her? b) Hvordan ser rettenkende mennesker på et slikt «styre»?
ORDET «styre» betyr blant annet det å utøve myndighet eller makt. Det kan også sikte til den tidsperiode da en bestemt hersker eller regjering har makten. Ordet «regjere», som er et synonym til «styre», kommer fra det latinske verbet régere, som betyr «å rettlede, å lede». Det beslektede latinske ordet regula betyr «rettesnor, regel». Det latinske ordet for «styre», gubernáre, kommer fra det greske verbet kybernán, som betyr «å lede, å styre» og «å fungere som rormann, som los». I betraktning av dette er det ikke i seg selv noe galt med den tanke at menneskene skal styres ved hjelp av en regjering. Og hvilket rett-tenkende menneske ønsker ikke et «styre»? Hvem ønsker ikke en «rettesnor», særlig i betraktning av at vi alle er ufullkomne? Hvem ønsker ikke å bli styrt og ledet på rette måte? Selv om verden er som den er, er det fortsatt mange mennesker som ønsker det. Menneskeheten vil snart få et slikt rett styre ved en rettferdig regjering, et styre som vil bringe store velsignelser. Men hvem er det som skal få i stand et slikt styre?
2—4. Hvorfor kan det sies at menneskene er godt kjent med styreformer og regjeringer, og hvilke interessante opplysninger finner vi i The Encyclopædia Britannica?
2 Menneskene er i vår tid godt kjent med styreformer og regjeringer. De teorier som tilhengere av evolusjonsteorien har framsatt med hensyn til hvor lenge det har vært mennesker på jorden, er ikke pålitelige. Det de kommer med, er rett og slett vilt, grunnløst og ufornuftig gjettverk. Ifølge den mest autoritative opplysningskilde, den pålitelige historiske beretning om menneskets virkelige tilblivelse, har mennesket vært på jorden i nesten 6000 år. I nesten hele denne tiden har menneskene vært underlagt menneskers styre. Det har vært ulike styreformer til forskjellige tider og på forskjellige steder på jorden. Ja, menneskene har forsøkt alle slags styreformer, like fra de mest grusomme despotier til vår tids republikker og såkalte folkedemokratier. The Encyclopædia Britannica kommer inn på dette. Under overskriften «Styreform» (i bind 10, 1946-utgaven) står det:
3 «I den gamle verden fantes det tre hovedtyper av styreformer — den som fantes i slike store despotiske verdensriker som Sumer, Egypt, Assyria, Persia og Makedonia, den som fantes i bystater i Lilleasia, Hellas og Italia, og den som fantes i Roma, en bystat som gradvis ble et verdensrikes senter, og som under sin utvikling forandret sitt republikanske system til et enevelde, som bare var begrenset av noen gjenværende republikanske institusjoner og tradisjoner. . . . Den romerske teori om et universelt herredømme holdt seg gjennom hele middelalderen, også gjennom den tid da Det hellige romerske rike bare hadde en nominell overhøyhet, og forsinket opprettelsen av nasjonale stater som hadde krav på uavhengighet. Noe som bidro til denne forsinkelsen, var at pavene gjorde krav på at mennesker alle steder skulle vise dem lydighet, og den effektive organisering av det kirkelige styre gjennom den kanoniske lov og de rettsinstanser som anvendte den over hele den kristne verden. . . .»
4 Den samme artikkelen i The Encyclopædia Britannica sier også idet den peker på de virkninger den politiske utvikling hadde på statsformen i det 16. århundre: «NYERE TID. Hvis den moderne nasjonalstat tydelig kom til syne i det 16. århundre, kan også den moderne statsforms historie inndeles i to hovedperioder siden den tid, nemlig i perioden før og i perioden etter den franske revolusjon [i det 18. århundre]. . . . Blant de moderne demokratier finnes det mange ulike statsformer,» og det tales om de elastiske demokratier og de strenge demokratier. — Sidene 560—565.
5. Hvilken bok, som er mye eldre enn The Encyclopædia Britannica, inneholder opplysninger om gamle styreformer, og hvilken fordel har den framfor andre bøker?
5 De samme gamle styreformer som er nevnt i The Encyclopædia Britannica, nemlig de som fantes i Sumer (eller Babylon), Egypt, Assyria, Persia, Makedonia, Hellas og Roma, blir også omtalt i en bok som er mye eldre enn dette oppslagsverket. Deler av denne boken ble i virkeligheten skrevet i Babylonia, Persia, Makedonia, Hellas og i Roma i Italia, og den gir oss således et direkte innblikk i disse stedenes styreformer. Denne autoritative boken, som inneholder pålitelige opplysninger, har til tross for at den allerede ble fullført i det første århundre av vår tidsregning, en større utbredelse i dag enn The Encyclopædia Britannica, og den regnes fortsatt for å være en autoritet, også når det gjelder vår moderne tid. Denne boken er Bibelen eller Den hellige skrift.
6. Nevn noen av de ting som særmerker denne enestående boken.
6 Den er den eneste boken som gir menneskeheten en autentisk beretning om dens begynnelse og historie i over 4100 år. Noen av dens mange forutsigelser eller profetier som ennå ikke er blitt oppfylt, omtaler ting som skal finne sted nå i det 20. århundre og i de neste 1000 år. Denne enestående boken forteller oss mye om menneskenes styre og hva det ville resultere i. Den er den eneste boken som forsikrer oss om at menneskenes styre nå snart skal vike plassen for Guds styre. Grunnen til dette er at denne boken ble skrevet under inspirasjon av Guds usynlige, virksomme kraft eller ånd, og den er derfor gitt oss av Gud, Skaperen, som har bevart den til denne dag med tanke på vår frelse.
Hvorfor mange mennesker i vår tid ikke ønsker Guds styre
7. Hvorfor avskyr millioner av mennesker tanken på å bli styrt av et «teokrati»?
7 Flere og flere millioner av mennesker i vår tid avskyr tanken på å bli underlagt Guds styre. Etter deres oppfatning bringer det tanken hen på et teokrati, som betyr Guds styre. Ordet «teokrati» får mange av disse menneskene som avskyr tanken på et Guds styre, til å tenke på et korrupt, undertrykkende styre av umoralske, grådige, selviske, totalitære prester som gjør krav på at alle mennesker skal vise dem fullstendig lydighet, og som også på grunnlag av falske, religiøse forestillinger gjør krav på deres penger. I Europa fantes det i mange hundre år et såkalt teokrati som ble utøvd av et presteskap. Den tids prester som blandet seg åpenlyst i verdens anliggender og forsøkte å få de politiske herskerne til å underordne seg under dem, blir omtalt i The Encyclopedia Americana (bind 13, 1956-utgaven) i artikkelen «Styreform» med følgende ord:
8. Hvordan definerer The Encyclopedia Americana kilden til de styrendes myndighet?
8 «KILDEN TIL DE STYRENDES MYNDIGHET. Forskjellige mennesker har til forskjellige tider i historien hatt ulike tanker med hensyn til hvorfra de styrende har sin myndighet. . . . I mange år har konger i mange land hevdet at de hersket ved guddommelig rett. De hevdet at de hadde fått sin myndighet til å herske direkte fra Gud. Mange herskere i Europa anerkjente paven som Guds direkte representant på jorden og hadde mottatt sin myndighet fra paven som Guds representant på jorden. Etter år 1600 var det noen konger som hevdet at de hersket ved guddommelig rett. Jakob I av England, som regjerte fra 1603 til 1625, var en av dem som åpent forfektet kongedømmets guddommelige rett.» — Side 89.
9. Hvilken betydning har ordet «teokrati» fått, og hvordan reagerer folk derfor ofte når det er tale om et teokratisk styre over menneskene?
9 I begynnelsen av Det hellige romerske rikes tid var det ikke bare kongene i Europa som betraktet paven i Roma som «Guds representant på jorden», men også pavene selv og hierarkiet under dem så vel som det alminnelige folk gjorde det. Et slikt pavelig styre som ble utøvd gjennom pavens hierarki, ble betraktet som et teokrati, og det er da også en av de betydninger som en ordbok viser at ordet «teokrati» har. Ettersom pavene betraktet seg selv som «Guds direkte representanter på jorden», gjorde de krav på å ha universelt herredømme. En som har kjennskap til Europas historie, vet at pavene gjorde krav på retten til å krone konger og til å ta kronen fra dem, til å innsette og avsette konger, og at pave Leo III kronet kong Karl den store i Roma juledag i år 800. Napoleon Bonaparte kronet imidlertid seg selv til keiser kort tid etter den franske revolusjon i nærvær av den hjelpeløse paven. Det er ikke så merkelig at tenkende mennesker i vår tid som har kjennskap til den form for styre som ble utøvd under pavenes «teokrati», ikke liker tanken på at Guds styre snart skal komme, hvis de tror at Guds styre betyr en gjenopprettelse av et slikt hierarkisk styre.
10. Hva må skje med det styre som kristenhetens og de hedenske religioners presteskap har utøvd?
10 Et slikt prestelig teokratisk styre har heldigvis bare vært en del av menneskenes styre, for både paver og prester er ufullkomne, dødelige mennesker. Et slikt religiøst-politisk styre som er blitt utøvd av kristenhetens presteskap, har gitt en fullstendig feilaktig framstilling av Guds styre. Når derfor menneskenes styre viker plassen for Guds styre, må også presteskapets religiøst-politiske styre både i kristenheten og den hedenske verden vike plassen og forsvinne for alltid til evig befrielse for menneskeheten.
Et bedre styre enn menneskenes styre
11. Hvordan kan vi være sikre på at jorden virkelig skal bli underlagt et annet styre enn menneskenes?
11 Når vi sier at menneskenes styre skal vike plassen for et annet styre, oppstår følgende spørsmål: Kan det bli noen annen form for styre over hele jorden enn menneskenes styre? Evolusjonistene og materialistene vil svare nei på dette spørsmålet. Når de svarer slik, overser de imidlertid fullstendig visse historiske kjensgjerninger. Menneskene styrer ikke resten av det synlige univers, ikke engang ved hjelp av sine raketter og romskip. Det er universets Skaper, den allmektige Gud, som gjør det. Han har Skaperens rett til å gjøre det. Han styrer hele universet, så hvorfor skulle han ikke også styre jorden? Det er umulig å hindre ham i å gjøre det. Det faktum at mennesket har vært på jorden i omkring 6000 år, og det at det i dag finnes over tre milliarder mennesker på jorden, gir ikke menneskene juridisk rett til jorden og herredømmet over den. Som jordens Skaper har Gud aldri oppgitt sin eiendomsrett til jorden og sin rett til å herske over den og dens beboere. Han hersket over jorden da han skapte mennesket og satte det til å leve på jorden. Dette skjedde for nesten 6000 år siden. Var det noe galt med Guds styre den gang?
12. I hvilken tilstand ble det første menneske skapt, og hvordan framgår det av det Moses skrev i 5 Mosebok 32: 3—6?
12 Tenk over følgende: Gud skapte ikke mennesket som en gryntende, dyrisk huleboer som befant seg på et eller annet trinn i en naturlig utvikling. Skaperen av hele det storslåtte univers skapte mennesket som en skapning som ville være til ære for hans guddommelige skaperevne. Gud er fullkommen og god, og da han skapte det første menneske, var det et fullkomment verk han frambrakte. Bibelskribenten Moses, som levde 40 år under det gamle Egypts styre, skrev under inspirasjon av Guds ånd angående Guds skaperverk: «[Jehovas] navn vil jeg forkynne; gi vår Gud ære! Klippen! — fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han. Skulle han ha ført fordervelse over sitt folk! Nei, hans barn de har skammen — en vanartet og vrang slekt. Lønner I [Jehova] således, du dårlige og uvise folk? Er han ikke din far, som gjorde deg til sin eiendom? Han skapte deg og dannet deg.» (5 Mos. 32: 3—6) Ifølge disse inspirerte ordene er det ingen tvil om at Jehova Gud skapte det første menneske fullkomment.
13. a) Hvorfor er evolusjonistenes teori om menneskets tilblivelse falsk og villedende? b) Hvordan hadde Skaperen, Jehova, til hensikt å handle med mennesket, som han hadde skapt?
13 Den lodne, lavpannede huleboer som evolusjonistene forestiller seg, kan ikke være skapt i Guds bilde og etter hans lignelse. I skapelsesberetningen, som profeten Moses skrev ned under inspirasjon, står det at Gud hadde til hensikt å skape mennesket i sitt bilde og etter sin lignelse, og at han også gjorde det. Til dette første menneske skapte han også en fullkommen hustru. Da Gud hadde avsluttet sin skapergjerning hva jorden angår, så han på alt det han hadde gjort, og sa at det var «såre godt». Gud, Skaperen, er den beste kritiker som finnes, og når han sa at hans jordiske verk var «såre godt», så var det virkelig det. (1 Mos. 1: 26—31) Mennesket fikk således en fullkommen start, og dette viser at Gud, Skaperen, hadde til hensikt å herske over fornuftutstyrte, jordiske skapninger, som han kunne handle med som fullkomne mennesker, som gjenspeilte hans egenskaper, og som kunne forstå hvem Gud var, og vise ham fullkommen lydighet, både i små og store ting.
14. Hva slags forhold var det Guds hensikt at den fullkomne mann og den fullkomne kvinne skulle leve under, og hvordan framgår dette av 1 Mosebok 2: 8—15?
14 Under hva slags forhold skulle så disse to første, fullkomne mennesker leve under Guds styre? Skulle de bo i skitne, overfylte slumkvarterer hvor luften var forurenset, eller i en jungel hvor de gikk i stadig fare for å bli angrepet av farlige villdyr og slanger? Å la dem leve under slike forhold ville ha vært hensynsløst, inkonsekvent og ukjærlig av en fullkommen Gud. Nei, hans fullkomne, jordiske skapninger skulle få leve under fullkomne forhold. De skulle få leve i et paradis, i Edens hage! Første Mosebok 2: 8—15 viser at Guds styre er til gagn for dets undersåtter: «Gud [Jehova] plantet en hage i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet. Og Gud [Jehova] lot trær av alle slag vokse opp av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i hagen livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt. . . , og Gud [Jehova] tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den.»
15. Hvilken evne ble det fullkomne menneske skapt med, og hvorfor ble det lagt en slik restriksjon på mennesket som den som er nevnt i 1 Mosebok 2: 16, 17?
15 Gud skapte dette fullkomne menneske i ’sitt bilde, etter sin lignelse’ og med evnen til å forstå betydningen av lov og orden. For å minne denne fullkomne, fornuftutstyrte skapning om at han var ansvarlig overfor sin Gud og Skaper og var underlagt Guds styre, la Gud en enkel restriksjon på ham, en restriksjon som ville vise hvorvidt han ville være fullstendig lydig mot Gud. Første Mosebok 2: 16, 17 sier: «Og Gud [Jehova] bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» Som Skaper og lovgiver hadde Gud full rett til å gi et slikt påbud til mennesket. Det betydde ikke at mennesket hadde kriminelle tilbøyeligheter, og at det derfor var nødvendig å gi det lover for å motvirke dets onde tendenser. Det påbud det første menneske fikk, krevde bare at det skulle avholde seg fra å gjøre en ganske enkel ting og derved legge respekt og fullkommen kjærlighet for dagen overfor sin Skaper og himmelske Far.
16. Hva ville det å holde dette påbudet hjelpe menneskene til, og hva ville det minne dem om?
16 Det første menneske, som nettopp var blitt skapt, hadde ennå ikke bevist sin lydighet overfor sin usynlige, himmelske Skaper, men det at det holdt dette enkle påbudet, ville hjelpe det til å vise fullstendig lydighet overfor Gud. Påbudet ville minne mennesket om at det måtte være fullstendig lydig mot sin Skaper, Gud og Far for å få leve evig i lykke på en paradisisk jord. Det fullkomne menneske måtte avgjøre om det ønsket å fortsette å leve evig under Guds styre eller ikke.
17. Hvilket ytterligere påbud ga Jehova det første menneskepar i Edens hage, og var det et godt eller et dårlig påbud?
17 Det var etter at Gud hadde gitt dette påbudet, at han skapte en fullkommen hustru til mannen og førte dem sammen i ekteskap. Jehova Gud gjorde nå disse fullkomne menneskene kjent med en annen lov for å opplyse dem om hvorfor han hadde satt dem på jorden og ført dem sammen i ekteskap i Edens hage. Det var ikke en lov som påbød dem å avholde seg fra å gjøre det som var ondt, men det var en lov som påbød dem å gjøre det som var godt, like til jordens ender og med Guds velsignelse. Første Mosebok 1: 28 sier: «Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!»
18. a) Hvem skulle menneskene ikke råde over på jorden? b) Hvem skulle råde over menneskene, og hva ville det føre til?
18 Ja, de skulle ’råde over’ alle dyreskapningene, men ikke over alle andre mennesker, over deres etterkommere som med tiden ville oppfylle jorden og underlegge seg den og gjøre den til et vakkert paradis. Gud ga ikke det første menneskepar, Adam og Eva, noe påbud om å opprette et menneskelig styre over menneskeheten. Det Guds styre som fantes i Edens hage, skulle fortsette, og alle Adams og Evas fullkomne etterkommere skulle være underlagt Guds styre. Det skulle være et rent, fullkomment teokrati, uten noen jordiske prester eller paver. Hva ville et slikt styre ved den usynlige Gud og himmelske Far bety for hele menneskeheten? Det ville bety evig liv i fred, lykke og fullkommenhet på en paradisisk jord.
Begynnelsen til menneskenes styre
19. Når begynte menneskenes styre på jorden, og hvem var det som innførte et slikt styre?
19 Hvem ville under slike paradisiske forhold og med slike vidunderlige framtidsutsikter ønske å opprette et menneskelig styre på jorden? Ja, hvem var det som opprettet et slikt styre, som vi i dag har over hele jorden? Når fikk det sin begynnelse? Det var menneskene i Edens hage som innførte dette styre for nesten 6000 år siden. Det var før kvinnen Eva og mannen Adam begynte å oppfylle jorden med fullkomne etterkommere at de gjorde det. Det skulle bare en liten ting til, og det var å overtre Guds forbud mot å spise av frukten på treet til kunnskap om godt og ondt. Adam og Eva ble ikke forledet til å gjøre det av Gud, deres Skaper og Far, men av en som nettopp hadde gjort opprør, og som motsatte seg Guds styre, ikke bare på jorden, men også i himmelen. På Adams og Evas språk var ordet for «motstander» Satan, og derfor blir denne første opprører mot Guds styre i himmelen og på jorden i Guds Ord kalt «Satan».
20. Hvordan forsøkte Satan å overbevise Eva om at det ville være fordelaktig å overtre Guds lov, og hvilket falskt løfte holdt han fram for det første menneskepar?
20 Satan var ikke synlig for Adam og Eva, for han er en overmenneskelig, usynlig åndeskapning. Ved på en listig måte å gjøre bruk av en slange i Edens hage og få det til å virke som om det var den som talte med menneskestemme, viste han først den intetanende kvinnen Eva hvor fordelaktig det ville være å overtre Guds lov og forkaste Guds styre og innføre et menneskelig styre på jorden. Med hensyn til Guds advarsel om at menneskene ville bli straffet med døden hvis de i ulydighet spiste av frukten på treet til kunnskap om godt og ondt, sa Satan gjennom slangen: «I skal visselig ikke dø; for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øyne åpnes, og I skal bli liksom Gud og kjenne godt og ondt.» (1 Mos. 3: 1—5) Han sa med andre ord at Eva og Adam ikke trengte Guds lov for vite hva som var godt, og hva som var ondt. Ved å overtre Guds lov og spise av den forbudte frukt ville de bli lik Gud, deres Skaper, hva det å kjenne godt og ondt angår, og de kunne sette opp sine egne normer for hva som var godt, og hva som var ondt, og for hva som var rett, og hva som var galt. De ville således få et menneskelig styre, og dette ville gi dem uavhengighet og frihet. Har noen politiker noensinne brukt et argument som har vært mer utspekulert enn dette?
21, 22. a) Hva gjorde Jehova ettersom først Eva og deretter Adam traff en avgjørelse til fordel for et menneskelig styre, og hvordan var dette i virkeligheten en barmhjertig handling fra hans side? b) Hvilken dom felte han over Satan Djevelen?
21 Eva var den som først traff en avgjørelse til fordel for et menneskelig styre, og deretter overtalte hun sin mann, Adam, til å gjøre det samme. (1 Mos. 3: 6, 7) Edens hage var det sted på jorden hvor Guds styre eller teokrati skulle utøves. Det var ikke et sted hvor menneskers styre skulle utøves. Gud, Skaperen, viste derfor Adam og Eva ut av Edens hage etter at han hadde dømt dem til døden. Han kunne ha fullbyrdet dødsdommen over dem i løpet av de neste 24 timer, men i sin barmhjertighet gjorde han ikke det. Det var fortsatt hans hensikt at Adam og Eva skulle få barn. Hvorfor? Jo, for at han kunne vise sin barmhjertighet mot deres etterkommere og gjenopprette et guddommelig styre eller teokrati over dem på jorden. Han ville således hevde sitt universelle overherredømme som den store Teokrat og gjennomføre sin hensikt med å sette mennesker på jorden. Det var denne hensikt som lå til grunn for den erklæring han kom med overfor slangen, som var et bilde på Satan Djevelen:
22 «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» — 1 Mos. 3: 15.
23. Hvilken forsikring har vi om at det fortsatt er Jehovas hensikt å styre jorden?
23 I alle de årtusener som har gått siden da, har Jehova Gud handlet i samsvar med denne hensikt. I det første århundre av vår tidsregning skrev den kristne apostelen Paulus under inspirasjon følgende til de trofaste kristne i Roma: «Mitt ønske er at dere må være vise, når det gjelder det som er godt, og uskyldige når det gjelder det som er ondt. Og fredens Gud skal snart knuse Satan og legge ham under Deres føtter.» (Rom. 16: 19, 20, LB) Det som står i Bibelens siste bok, Åpenbaringen, går dessuten i oppfyllelse i vår tid, og den beskriver billedlig hvordan Satan Djevelen skal få sitt hode knust og bli tilintetgjort sammen med sin onde ætt. (Åpb. 19: 11 til 20: 10) Dette er alt sammen en forsikring om at Jehova Gud fortsatt holder fast ved sin opprinnelige hensikt om å tilintetgjøre Satan, som i sin ondskap opprettet menneskenes styre på jorden, og at han vil gjeninnføre Guds styre, teokratiet, her. Det er derfor helt sikkert at den allmektige Gud bare i en begrenset tid vil tillate menneskenes styre å fortsette på jorden. Denne tiden er nå ved å løpe ut. Dette er noe vi bør glede oss over.
Menneskenes styre fører til ulykke — Guds styre bringer velsignelser
24. Nevn eksempler som viser at menneskenes styre helt fra begynnelsen av ikke har hatt Skaperens velsignelse.
24 Den første mann og den første kvinne ga etter for Satan Djevelen og valgte menneskenes styre. Gud lot dem derfor ha et slikt styre, ikke inne i den teokratiske Edens hage, men utenfor. Der har Gud latt Adam og Eva og deres etterkommere ha menneskenes styre, og det har fortsatt inntil nå. Kunne det i betraktning av den måten det ble opprettet på, ha den eneste levende og sanne Guds, menneskets Skapers, velsignelse? Svaret på dette spørsmålet finner vi i svaret på følgende spørsmål: Finnes det noe bevis for at menneskenes styre er blitt velsignet av den Gud hvis styre menneskene har forkastet? På dette spørsmålet må en svare avgjort nei! Den første sønn Adam og Eva fikk, drepte sin egen gudfryktige bror, og deretter begynte han å bygge byer. Med dette fulgte alle de problemer som det å bo i en by og styre den medfører. (1 Mos. 4: 1—17) Femten hundre år senere hadde fordervede mennesker fylt den bebodde jord med vold i en slik grad at Gud utslettet hele det menneskelige samfunn og alle dets byer i en verdensomfattende vannflom. — 1 Mos. 6: 1 til 7: 24.
25. a) Hva skjedde med menneskenes styre på vannflommens tid? b) Hvilket påbud som Jehova opprinnelig ga Adam og Eva, gjentok han nå overfor dem som overlevde vannflommen, og hva har det ført til i dag?
25 Hvis ikke den verdensomfattende vannflommen hadde inntruffet, ville verdens befolkning ha vært enda større enn den er i dag. Verdens befolkningseksplosjon ville ha inntruffet mye tidligere, og det ville også de problemer som følger med den, slike problemer som det å skaffe arbeid, mat og nok boliger til alle, foruten store skattebyrder og økte omkostninger i forbindelse med styre og stell. Det var bare åtte mennesker, fire ektepar, som overlevde vannflommen. Vannflommen fjernet for en tid menneskenes styre på jorden. Profeten Noah, som Jehova Gud ga befaling om å bygge den store arken til frelse for seg selv og sin nærmeste familie, anerkjente Guds styre. Etter vannflommen fortsatte han å vandre med Gud, akkurat som han hadde gjort før vannflommen. (1 Mos. 6: 8, 9; 8: 18—22) Jehova Gud ga Noah og hans tre sønner lover som de skulle leve etter på jorden etter vannflommen, og han sa det samme til Noah og hans sønner som han hadde sagt til Adam og Eva, nemlig at de skulle bli mange og oppfylle jorden med etterkommere. (1 Mos. 9: 1—7) Er jorden nå, over 4300 år etter vannflommen, oppfylt? Ja, det er noen som mener det, men den er ikke overbefolket. Det er bare det at menneskene er dårlig fordelt på den.
26. a) Når ble det igjen innført et menneskelig styre av betydning? b) Hva gjorde Nimrod i likhet med Kain, og var dette til gagn for menneskene?
26 De første forsøk på igjen å innføre et menneskelig styre av betydning fant sted på Noahs sønnesønns sønn Nimrods tid. Denne Nimrod var en sønn av Kus. Legg merke til hvordan Bibelen beskriver dette: «Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden. Han viste seg å være en mektig jeger i opposisjon til Jehova. Derfor sies det: ’Akkurat som Nimrod, en mektig jeger i opposisjon til Jehova.’ Først hersket han over Babel [eller Babylon] og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear. Fra dette land dro han ut til Assur og bygde Ninive og Rehobot-Ir og Kalah og Resen mellom Ninive og Kalah; dette er den store stad.» (1 Mos. 10: 8—12, vers 9 fra NW) Begynnelsen til Nimrods rike ved Babel eller Babylon var ikke begynnelsen til Guds rike, som er et teokrati. Det var begynnelsen til menneskenes styre under Nimrod, som var «en mektig jeger i opposisjon til Jehova». I likhet med morderen Kain begynte Nimrod å samle folk sammen i byer som var underlagt hans kontroll. Var dette en god ting? Vi trenger bare å se på de stadig voksende problemer som denne ringe begynnelsen har ført til i dag, for å finne det rette svar på dette spørsmålet.
27. a) Har det vært noe Guds styre siden Nimrods tid? Forklar. b) Hvem var konge, og hva kalte Josephus dette styre?
27 Like siden Nimrods tid har vi hatt menneskenes styre på jorden. Har vi i løpet av alle disse årtusener hatt noe Guds styre, et Guds rike, et teokrati på jorden? Ja, men bare i liten målestokk, bare som et lite forbilde på det kommende teokrati, det kommende Guds rike. Når var det? Det var fra år 1513 før vår tidsregning, fra profeten Moses’ tid, og 900 år framover i tiden, helt til år 607 f. Kr. Etter at Gud hadde utfridd Moses og hans folk av den daværende verdensmakt, Egypt, samlet han dem ved Sinai berg på Den arabiske halvøy. Der organiserte han dem som et folk og ga dem de grunnleggende, ti bud og hundrevis av andre lover og lot dem få et system for tilbedelse som var rent og antagelig for ham. Han ga dem bestemte lover vedrørende et presteskap, slik at de kunne ha et rent presteskap som kunne tjene til gagn for dem. Han ga dem ingen synlig konge. Han var selv deres usynlige, himmelske konge, deres lovgiver, deres dommer og deres Gud. (2 Mos. 15: 18—21; 19: 1 til 20: 26; Es. 33: 22) Dette var, som historieskriveren Flavius Josephus i det første århundre kaller det, et «teokrati» over ett folk på jorden.
28. Når det ikke var noe galt med dette teokratiet, hvorfor mistet da folket Skaperens velsignelse og beskyttelse?
28 Vi kan nå stille et lignende spørsmål som det vi stilte i forbindelse med teokratiet i Edens hage: Hva var det som var galt med dette teokratiet etter vannflommen? Det var ikke noe galt med det. Og så lenge dette folket levde i harmoni med dette teokrati eller Guds styre, hadde de Guds beskyttelse og velsignelse og hadde framgang i sitt gudgitte land i Midt-Østen. Det var bare når israelittene glemte Jehova Gud, deres Konge, og sluttet å tilbe ham og brøt hans lover og fulgte de hedenske nasjoners skikker og tilba deres guder, at de kom i vanskeligheter. For å tukte dem lot Jehova Gud dem bli underlagt menneskers styre, det vil si et slikt styre som ble utøvd av de hedenske nasjonene. Det var bare når det ulykkelige folk angret sin urette, troløse handlemåte og bønnfalt Gud om å komme under hans styre igjen, at han utfridde dem fra deres undertrykkere og ga dem teokratisk frihet og viste dem sin gunst igjen. — Dom. 1: 1 til 16: 31; 21: 25; Ap. gj. 13: 16—20.
29. Hvorfor har etterkommerne av dette folket som var styrt av Gud, ikke et teokrati i dag?
29 Det er nå flere hundre år siden dette folket var underlagt Guds styre eller teokrati, men det finnes ennå etterkommere av det, og i vår tid er de til og med en nasjon. Hvorfor har de i dag en demokratisk republikk og ikke et teokrati? Jo, det er fordi de for lenge siden i sin vantro ga uttrykk for ønsket om å få et menneskelig styre, slik de hedenske nasjonene omkring dem hadde. De manglet tro på sin usynlige, himmelske konge, Jehova Gud, og ba profeten Samuel om å sette en synlig, jordisk konge over dem.
30. Hva sa Gud til profeten Samuel at han skulle gjøre da folket ba om å få en synlig, jordisk konge?
30 Samuel anerkjente teokratiet eller Guds styre, og han ble meget bedrøvet over deres anmodning. Jehova Gud sa imidlertid til Samuel: «Lyd folket i alt hva de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.» Under Guds ledelse fortalte Samuel folket om alle de problemer og byrder det ville medføre å ha en synlig, jordisk konge, men folket holdt fast ved sitt krav om å få en jordisk konge. (1 Sam. 8: 1—22) Gud ga derfor Samuel påbud om å salve en jordisk konge over folket. Hva ble så resultatet av denne form for menneskelig styre?
Et forbilledlig Guds rike ved hans salvede
31. Hva slags konger viste Saul, David og Salomo seg å være i Israel?
31 Den første konge som ble salvet, var Saul, sønn av Kis av Benjamins stamme. Kong Saul lyktes ikke i sine bestrebelser fordi han senere unnlot å adlyde Guds påbud og til sist ga seg av med spiritisme. (1 Krøn. 10: 1—14; Ap. gj. 13: 20, 21) Deretter innsatte Gud som konge over sitt folk den tidligere gjetergutten fra Betlehem, David, sønn av Isai av Juda stamme. Fordi David var fullstendig hengitt til tilbedelsen av Jehova Gud, inngikk Gud en pakt med ham og lovte ham at det i hans ættelinje skulle bli opprettet et kongelig dynasti som skulle bestå til evig tid. (Ap. gj. 13: 22; 2 Sam. 2: 1 til 7: 17) I samsvar med dette ble Davids elskede sønn Salomo hans etterfølger på tronen og hersket i Jerusalem som Guds synlige representant. Om dette leser vi i 1 Krønikebok 29: 23: «Og Salomo satt på [Jehovas] trone som konge i sin far Davids sted; han hadde lykken med seg, og hele Israel var ham lydig.» Det var på den vise kong Salomos tid at denne form for teokrati med en synlig, jordisk konge som satt «på [Jehovas] trone» i Jerusalem, sto på det høyeste hva velstand og ære angår.
32. Beskriv de forhold som rådde under den teokratiske kong Salomos styre. Hva var dette et forbilde på?
32 La oss sammenligne de forhold som rår nå i det 20. århundre i alle land, som er styrt av mennesker, med de forhold som ifølge den historiske beretning i 1 Kongebok 4: 24, 25 rådde under den teokratiske kong Salomos styre: «Han hadde fred på alle kanter rundt omkring. Og Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sitt vintre og under sitt fikentre, fra Dan like til Be’erseba, så lenge Salomo levde.» Det var mange mennesker i landet, men det fantes ingen matvareproblemer; det var ingen fare for hungersnød i landet. Første Kongebok 4: 20 sier: «Juda og Israel var så mange som sanden ved havet; de åt og drakk og var glade.» Dette var ikke bare et eksempel på de velsignelser som folket fikk del i under Guds styre eller teokrati, men det var noe langt mer. Det var et profetisk bilde på de velsignelser som hele menneskeheten skal få del i under Guds rike ved Guds himmelske Sønn, Jesus Kristus, som er visere og større enn fortidens Salomo. — Matt. 12: 42.
33. a) Hva var det som førte til at Israel mistet de velsignelser og den beskyttelse det hadde hatt under Salomos teokratiske styre? b) Hva viser historien skjedde først med Israels rike og deretter med Juda rike?
33 Ettersom folket fikk del i så store velsignelser under det forbilledlige, begrensede teokrati, hvorfor får da de kjødelige etterkommere av kong Salomos folk i vår tid ikke del i teokratiets velsignelser? Hvorfor har de ikke et Guds styre? Guds skrevne Ord viser tydelig hva grunnen til dette er. Guds utvalgte folk begynte å tilbe falske guder, de guder som ble tilbedt i de gamle, hedenske nasjoner. Dette ledet dem bort fra Guds styre, og førte til at de ble underlagt demoners styre, som ble utøvd av de demontilbedende hedenske nasjoner. Etter kong Salomos død, i år 997 f. Kr., ble landet delt i to deler. Den største delen besto som et selvstendig rike i 257 år, inntil det til slutt ble oppslukt av den assyriske verdensmakt i år 740 f. Kr. Den minste delen, som ble styrt av konger av Davids kongelige ættelinje, fortsatte å være et rike med Jerusalem som hovedstad i over hundre år, nemlig til år 607 f. Kr. Da lot den allmektige Gud, som en oppfyllelse av sine profetier, Juda rike bli omstyrtet av verdensmakten Babylon. (2 Kong. 25: 1—26; 2 Krøn. 36: 11—21; Esek. 21: 18—27) Med dette opphørte Jehova Guds forbilledlige teokrati på jorden.
34. a) Under hvis styre kom det gjenopprettede Guds folk etter de 70 års fangenskap i Babylon? b) Hvordan ble Guds Sønn, Jesus, mottatt av de religiøse lederne da han kom til jorden?
34 Fra år 607 f. Kr. og like til nå har hele jorden vært underlagt menneskenes styre. Det er nok så at Jehova Gud i sin barmhjertighet førte en levning som omvendte seg, tilbake fra fangenskapet i Babylon etter at Juda land og Jerusalem hadde ligget øde i 70 år, men han gjenopprettet ikke sitt forbilledlige teokrati blant sitt gjenreiste folk. De var på det tidspunkt underlagt den persiske verdensmakt inntil den makedoniske eller greske verdensmakt omstyrtet Persia. I det første århundre før Kristus ble de underlagt den romerske verdensmakt, og på keiser Augustus’ tid ble Jesus’ Kristus født i Davids by Betlehem som en etterkommer av kong David. (Luk. 2: 1—20) Denne Jesus viste ved at han oppfylte profetiene, og ved sin lære og sine mirakuløse helbredelser, som til og med omfattet det å oppreise døde, at han var den lovte Messias eller Kristus, og likevel ønsket de religiøse lederne i Jerusalem ikke at denne kong Davids virkelige arving skulle være deres konge og herske i Jehova Guds navn. De stilte ham for den romerske landshøvding og anklaget ham falskelig for å være en opprører som sa at han var konge. Hvis styre var det de ønsket?
35. a) Hvordan viste disse religiøse lederne at de foretrakk menneskenes styre framfor Guds styre? b) Hva førte menneskenes styre til i år 70 e. Kr.?
35 Da den romerske landshøvding sa til disse anklagerne: «Skal jeg korsfeste eders konge?», svarte yppersteprestene, som burde ha vært teokratiske, på vegne av folket: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» (Joh. 19: 1—15) De ga således tydelig til kjenne at de ønsket menneskenes styre i stedet for Guds styre ved hans Messias. De fikk derfor også et slikt styre. Men 33 år etter at Jesus Kristus var blitt korsfestet, begravd og oppreist fra de døde til himmelsk liv, gjorde de opprør mot keiseren. Gud hjalp dem ikke, men menneskenes styre ved keiseren seiret, og i år 70 e. Kr. ble over en million av opprørerne drept, 97 000 ble ført i fangenskap, og byen Jerusalem og dens storslåtte tempel for tilbedelse ble ødelagt. Alt dette var en oppfyllelse av Jesu Kristi profeti: «De skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.» — Luk. 21: 20—24.
Menneskenes styre under Satans styre
36. Hvor lenge har menneskenes styre vart? Hvis styre har det i virkeligheten vært, og hvem sier det?
36 Menneskenes styre over hele jorden fortsatte til avslutningen på hedningenes tid kom i 1914 e. Kr. Hedningenes tid begynte i år 607 f. Kr., da Jerusalem ble ødelagt første gang, av den babyloniske verdensmakt, noe som betydde en omstyrtelse av det forbilledlige teokrati, Jehova Guds forbilledlige rike ved kongelige etterkommere av kong David. Hedningenes tid fortsatte etter at Jerusalem var blitt ødelagt for annen gang, av det romerske rike. Guds skrevne Ord, Bibelen, viser at hedningenes tid skulle vare i 2520 år, regnet fra Jerusalems første ødeleggelse, det vil si fra 607 f. Kr. til 1914 e. Kr. I løpet av alle disse årene har menneskeheten lidt under menneskenes styre. Det har i virkeligheten vært Satans styre, for Jesus Kristus omtalte Satan Djevelen som «denne verdens fyrste», og den kristne apostelen Paulus kalte ham «denne verdens gud». (Joh. 12: 31; 14: 30; 2 Kor. 4: 4) Ikke engang grunnleggelsen av kristenheten i det fjerde århundre førte til opprettelsen av Guds rike eller Guds styre. Det har vært Satan som har styrt.
37. Hvordan er forholdene på jorden etter at menneskene nå har styrt i over 2520 år?
37 Gir menneskenes styre nå, etter at hedningenes tid på 2520 år har utløpt, løfte om fred og sikkerhet, framgang og velstand for menneskeheten? Gir det løfte om at det opp- draget som ble gitt til den fullkomne Adam og den fullkomne Eva i Edens hage om å underlegge seg jorden og omdanne den til et paradis hvor menneskene skulle leve evig i lykke, skal bli utført? Etter at hedningenes tid endte i 1914, har menneskenes styre ført til to verdenskriger og til at menneskeheten har opplevd en tid som i større utstrekning er preget av vold enn tiden før vannflommen i Noahs dager. Siden avslutningen på den annen verdenskrig i 1945 har menneskene ved sitt styre framstilt enorme mengder av kjernefysiske våpen med en forferdelig ødeleggelseskraft. Problemer i forbindelse med fattigdommen er blitt større enn noensinne, samtidig som jorden blir mer og mer ødelagt.
38. Hva er det som viser at menneskene i sin alminnelighet i dag ikke ønsker at jorden skal bli styrt av Gud?
38 Ønsker menneskene i alminnelighet i dag Guds styre på grunn av de vanskeligheter og dødsfarer de har kommet i? Det gjør de neppe. De handler ikke bare i strid med Guds lover, som er nedskrevet i Bibelen, men de handler også i strid med lovene i Guds skaperverk, som vitenskapsmennene kaller «naturen». Legg merke til hva som ble drøftet, og som kom fram på de møtene som ble holdt i New York i den siste uken av 1967 i den amerikanske forening til vitenskapens fremme. Det ble vist hvilke ødeleggelser menneskene i denne vitenskapelige, kjernefysiske romalder forårsaker i sine omgivelser. Den såkalte likevekt i naturen er ved å bli ødelagt. Det blir stadig mindre oksygen i luften, som menneskene puster i. For å oppnå kommersielt utbytte har den moderne industri forgiftet jordsmonnet og forurenset vannet. De utallige, kompliserte, naturlige prosesser som er nødvendig for at både dyrs og menneskers liv kan bli opprettholdt, blir forstyrret.
39. Hvilken advarsel inneholdt artikkelen «Mennesket kontra naturen», som sto i New York Times?
39 En universitetsprofessor sa at menneskenes omgivelser er utsatt for en hard påkjenning, og at vår planet, jorden, snart vil befinne seg i «en krise som kan gjøre den ubeboelig for menneskesamfunnet». I New York Times for 1. januar 1968 sto det i det siste avsnitt av en lederartikkel som het «Mennesket kontra naturen»: «Jordens evne til å opprettholde menneskenes liv er begrenset. Hvis denne grensen blir overskredet, kan det forårsake store katastrofer, og noen av disse katastrofene er kanskje ikke langt borte. Det som disse drøftelsene innebærer, er en direkte utfordring til de populære teorier om ’framskritt’. Menneskene kan bare overleve hvis deres naturlige omgivelser, som har frambrakt og opprettholdt dem, blir beskyttet mot de store farer som nå nærmer seg i og med at menneskene gjør bruk av gudlignende krefter med en langt fra gudlignende visdom.»
40. Hva er det som tydelig viser at menneskene ikke er i stand til å styre seg selv?
40 I betraktning av verdenssituasjonen i dag er det helt tydelig at menneskene ikke er i stand til å styre seg selv. Menneskene kan ikke overleve ved egne anstrengelser og uten at Gud, som skapte menneskene og lovene i deres omgivelser, hjelper, leder og velsigner dem. På grunn av den fortvilte situasjon som menneskene nå er i, er det blitt absolutt nødvendig for Gud å overta styret over jorden for å redde menneskeslekten.
Guds tid er nær!
41. a) Hva er det foruten den tilstand menneskene nå befinner seg i, som gjør det nødvendig for Gud å gripe inn? b) Vil menneskene oppgi sitt herredømme over jorden på en fredelig måte? Forklar.
41 Det er imidlertid ikke bare fordi menneskene befinner seg i en slik tilstand, at den allmektige Gud og Skaper må overta herredømmet over hele jorden ved sitt messianske rike. Han må også gjøre det fordi han har fastsatt en bestemt tid for gjenopprettelsen av sitt styre på jorden. Til tross for at de styrende på jorden og deres politiske medarbeidere mener at menneskenes styre absolutt må fortsette hvis en skal unngå en verdensomfattende katastrofe, vil Gud, som passer tiden nøyaktig, følge sin egen tidstabell og til fastsatt tid gjenopprette teokratiet, Guds styre, over hele jorden. Hans fastsatte tid er nær, og det er derfor menneskenes styre snart skal vike plassen for Guds styre. Menneskenes styre vil ikke vike plassen på en fredelig måte, men de styrende på jorden vil fortsette å kjempe mot Guds rike for å opprettholde sitt herredømme over hele jorden. Menneskenes styre må derfor vike plassen under kamp. Det kommer til å bli fjernet fullstendig i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», som kalles Harmageddon. (Åpb. 16: 14, 16) Guds styre vil seire og fortsette til evig tid.
42. a) Når endte hedningenes tid, og hvordan kan vi være forvisset om at det er tilfelle? b) Hva ble opprettet i 1914 for at Guds styre på jorden skulle kunne bli gjeninnført?
42 Når vi sier at hedningenes tid endte i 1914, er ikke dette noe vi bare har grepet ut av luften. Noe som viser at den endte da, er at en verdenskrig begynte det året og ble etterfulgt av hunger, jordskjelv, pest, forfølgelse av de kristne og internasjonale vanskeligheter og rådløshet, akkurat som Jesus Kristus hadde forutsagt i sin profeti om «verdens ende». (Matt. 24: 3—12; Luk. 21: 10—19) Det at hedningenes tid endte i dette bemerkelsesverdige året, betydde at Guds rike, som ble omstyrtet i Jerusalem i år 607 f. Kr., var blitt gjenopprettet ved en etterkommer av kong David, ikke i et jordisk Jerusalem i Midt-Østen, men i himmelen. Dette rikets herskermakt ble gitt Guds oppreiste Sønn, Jesus Kristus, som, da han var menneske på jorden, var den rettmessige og evige arving til kong Davids trone. (Luk. 1: 26—37) Dette rike hersker nå i det «himmelske Jerusalem», hvor hedningenasjonene ikke kan nå det og tråkke det ned. Det er ved hjelp av dette himmelske rike ved Kristus at Guds styre skal bli gjeninnført på jorden.
43. Gjennom hvem skal Jehova fjerne menneskenes styre, og hva kommer til å skje med den symbolske slangen, som sto bak innføringen av menneskenes styre?
43 Alle oppriktige mennesker som har mistet troen på menneskenes styre, har nå virkelig grunn til å glede seg over at det snart skal vike plassen for Guds styre. I over 1600 år har kristenheten hyklersk bedt bønnen «Fadervår», men samtidig har også mange oppriktige kristne bedt den samme bønnen og sagt: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 9, 10) Den himmelske Far vil helt sikkert besvare denne bønnen, som hans egen trofaste Sønn, Jesus Kristus, lærte sine disipler å be. Det at Guds vilje skal skje her på jorden som den skjer i himmelen, betyr at Guds styre skal erstatte menneskenes styre og bli innført over hele jorden ved hans rike hvor hans himmelske Sønn, Jesus Kristus, hersker. Det er i første rekke han som er Guds kvinnes Ætt, som ble lovt i Edens hage for om lag 6000 år siden. Han er den som skal knuse den symbolske slangens, Satan Djevelens, hode. (1 Mos. 3: 15; Rom. 16: 20) Det er denne symbolske slangen som har stått bak innføringen av menneskenes styre på jorden, og som har hatt kontroll over det like siden det første menneskepar gjorde opprør i Edens hage.
44. a) Hva ser en «stor skare» mennesker som elsker Guds styre, fram til i vår tid? b) Hvilken innstilling vil de legge for dagen under Guds styre i den nye ordning?
44 For 4300 år siden overlevde Noah og hans familie i arken enden på den «verden av ugudelige» som gikk under i vannflommen. (2 Pet. 2: 5; 3: 5, 6) Som en parallell til dette vil en forholdsvis «stor skare» mennesker på jorden som elsker Guds styre, og som ber om hans rikes komme, få overleve den voldsomme enden på menneskenes styre som vil komme i denne generasjon. Som følge av at Gud beskytter dem, vil de få oppfylt sitt håp om å få overleve «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon, og komme inn i Guds nye ordning på jorden. Der vil de fullstendig underkaste seg Guds styre. De vil ikke bli lik de troløse menneskene på profeten Samuels tid og forlange å få en synlig, jordisk konge over seg. De vil glede seg over den usynlige, himmelske konge som Jehova Gud har innsatt på tronen, og vil trofast adlyde ham. De velsignelser de vil få del i under Guds styre ved hans himmelske konge, Jesus Kristus, vil bli langt større enn de velsignelser folket kunne glede seg over under den vise kong Salomos styre.
45. Hva vil Guds styre ved hans messianske rike gjøre foruten å bevare livet til en «stor skare» mennesker under Harmageddon?
45 Menneskenes styre, som blir understøttet av store lagre av kjernefysiske våpen, truer i dag med å utslette hele menneskeslekten. Guds styre gjennom hans messianske rike vil gjøre noe mer enn å bevare livet til dem som overlever Harmageddon-krigen. Under dette styre skal de milliarder av mennesker som har dødd i løpet av de tusener av år menneskene har styrt, bli oppreist til liv på jorden. Da Jesus Kristus var her på jorden som menneske, lovte han at det skulle finne sted en oppstandelse av de døde, som han også hadde ofret sitt fullkomne menneskeliv for. (Joh. 5: 25, 28, 29; 11: 25, 26) Som konge i himmelen vil han sørge for at det finner sted en slik oppstandelse. Hvor vidunderlig dette vil bli, er vi ikke i stand til å fatte.
46. Hva vil menneskene få anledning til i Guds messianske rike, og hva bør vi derfor være glad for?
46 Alle de som skal få leve på en paradisisk jord under Guds styre ved hans messianske rike, vil få anledning til å oppnå evig liv i fred og sikkerhet som fullkomne mennesker. Menneskene ville aldri gjennom sitt styre kunne gjøre dette mulig. Gud kan gjøre det gjennom sitt styre. Hvor glade kan vi ikke da være for at menneskenes styre nå snart for bestandig skal vike plassen for Guds styre!