Vær modig nå når vi står overfor verdens Harmageddon

«Håp på Jehova; vær modig og la ditt hjerte være sterkt. Ja, håp på Jehova.» — Sl. 27: 14, NW.

 1, 2. a) Hvilke spørsmål blir stilt av mange mennesker som ikke har noe håp, når de får høre oppfordringen til å være modig? b) Hvorfor har de en slik innstilling?

«VÆR modig» — nå i denne tiden? Hvorfor? Hvilken grunn er det til å være modig? Verden står overfor en ulykke, ja, den verste av alle ulykker, og hvis ikke politikerne, militaristene, de ledende menn i forretningslivet, arbeiderbevegelsens ledere og prestene kan gjøre noe med det, hva kan så vi alminnelige mennesker gjøre? Når den verste av alle ulykker kommer, må vi bare ta den som den kommer, enten vi overlever eller må dø. Så hvorfor bekymre oss for det nå? La oss leve i nuet og ta en dag om gangen. Ettersom det ikke ligger noen lys framtid foran menneskeheten i denne splittede verden, hvor begge de stridende blokker har sine kjernefysiske våpen, hvorfor skulle man ikke da leve etter det gamle ordtaket som lyder: «La oss ete og drikke, for i morgen dør vi»? Er ikke dette den beste handlemåte å følge?

² Det er mange mennesker i vår tid som har en slik innstilling. Verden har ikke noen sikre og pålitelige framtidsutsikter å holde fram som kan få dem til å ønske å forandre sin innstilling. Sett fra et verdslig synspunkt har de ingen grunn til å være modige når de ser hvordan framtiden fortoner seg. Verden har ikke noe annet å holde fram enn falske håp, og det er de også klar over. Denne verdens mange guder har ingen hjelp å gi, kan ikke besvare bønner, har ingen løsning å tilby og viser seg bare å være falske guder. Ateismen griper derfor stadig mer om seg, og gamle religiøse tradisjoner blir brutt ned.

 3. Hvem kan da si at vi må være modige, og hvor blir det sagt?

³ Hvem kan da si: «Vær modig»? Den eneste levende og sanne Gud kan det. Hans budskap inngyter mot, og det har han bevart for oss i nedskrevet form i en uforgjengelig bok, som det i vår tid finnes mange hundre millioner eksemplarer av, nemlig Bibelen. Universets allmektige Gud gir oss i den gode grunner for at vi skal være modige. Hans bok inngyter i oss det mot vi trenger å ha nå i denne tiden. Mot skaper glede i vårt hjerte, en glede som ikke engang vissheten om at verden står overfor Harmageddons ulykke, vil kunne ødelegge eller minske.

 4. Hvorfor ser Gud modig fram til Harmageddon, og hva vil han la den største ulykke som noensinne har kommet over ugudelige mennesker, bli til?

⁴ Det er nok så at den forestående Harmageddon-krig vil vise seg å være mer enn denne verden vil kunne tåle, men det er en glede å vite at den ikke er for stor til at den allmektige Gud kan ha kontroll over den. Den vil ikke være noe problem for ham. Han ser modig fram til den. Han vil være den fremste kjemper i denne universelle krigen. Han vil gå ut av den som seierherre selv om den vil bli et sammenstøt mellom ham og alle de fientlige styrker som er stilt opp mot ham i himmelen og på jorden. Den vil markere en stor dag for ham. Av denne grunn blir den profetisk omtalt som «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». (Åpb. 16: 14, 16) Han er ikke bekymret på grunn av de følger denne krigen vil få, selv om de fiendtlig innstilte nasjoner har fylt sine lagre til overmål med kjernefysiske, kjemiske, bakteriologiske og radiologiske våpen, ja, nok våpen til å kunne drepe hele menneskeheten om og om igjen hvis det lot seg gjøre. Han skal ødelegge alle dem som nå holder på å ødelegge jorden. Han både kan og vil bevare en del mennesker i live gjennom Harmageddon og føre dem inn i en rettferdig, fredelig, sunn ny verden med paradisiske forhold. Det som derfor vil bli den største ulykke som noensinne har kommet over ugudelige mennesker, vil han la bli til den største velsignelse og befrielse for alle som elsker rettferdighet. Med dette gledelige resultat for øye går han modig fram mot Harmageddon.

 5. a) Hva er nødvendig for at vi skal kunne ha et usvikelig mot nå i disse dager? b) Hvilken forbindelse er det mellom Bibelen og det å vise mot?

⁵ Ettersom vi har en slik Gud, skulle vi ikke da ha all grunn til å være modige, i harmoni med den oppfordring som blir gitt i hans skrevne Ord? Hvis vi skal kunne ha et usvikelig mot nå i disse dager da selve menneskehetens fortsatte eksistens er truet, må vi kjenne Ham og hans Ord. Selv om man kan få et feilaktig inntrykk av Bibelen ved å betrakte kristenheten, som driver handel med Bibelen, er Guds skrevne Ord ikke en bok som er skrevet for kujoner og defaitister. Det er ikke en bok som er skrevet for fryktsomme, holdningsløse, ubesluttsomme religiøse mennesker som har lett for å gå på akkord, som ønsker å behage alle og enhver og ikke vil støte noen, og som er redde for å holde fast på gudgitte prinsipper, for ikke å snakke om å dø for dem. Guds skrevne Ord ble frambrakt under guddommelig inspirasjon av modige menn. Til oppmuntring for oss inneholder det en beretning om en lang rekke mennesker som viste et ukuelig mot, og som derfor har en strålende framtid foran seg i Guds nye verden hvor rettferdige prinsipper skal råde.

 6. a) Hva slags mennesker frambringer Guds Ord? b) Hva har det ført til for Jesu etterfølgere i vår tid at de har gitt akt på hans ord i Johannes 16: 33?

⁶ Såfremt Guds Ord ikke blir feilaktig fortolket og anvendt, vil det frambringe modige mennesker som er i stand til å seire over denne verdens påvirkning. Det største menneske det beretter om, sa til sin lille gruppe etterfølgere: «Dette har jeg sagt dere forat dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel; men vær frimodige: Jeg har seiret over verden!» (Joh. 16: 33, UO) Helt fram til i dag har hans sanne etterfølgere gitt akt på disse mektige ordene, og de føler seg styrket ved dem. Trass i de store trengsler de blir utsatt for, erfarer de at de har fred i ham.

 7, 8. a) Hvilket mot la gjetergutten David for dagen? b) Hvordan ble hemmeligheten ved gjeterguttens fryktløshet åpenbart?

⁷ Har noen av våre lesere mot til å stå alene foran en vill løve eller bjørn som er på jakt etter bytte, og drepe et slikt rovdyr med bare de redskaper som en israelittisk fårehyrde benyttet seg av? Har noen av våre lesere mot til også å gå imot en tre meter høy kjempe som er kledd i full rustning og dyktig i nærkamp, og drepe ham med et eneste slyngekast? David, Isais sønn, som var fra den lille byen Betlehem, hadde imidlertid et slikt enestående mot, som gjorde at han seiret over ville dyr og en dyrisk kjempe. (1 Sam. 17: 34—44, 48—51) Hva var hemmeligheten ved den fryktløsheten denne gjetergutten la for dagen sammenlignet med den brautende opptreden filisteren Goliat viste? Fårehyrden David åpenbarer denne hemmeligheten i sine ord til denne kjempen, som hadde forbannet David ved alle filistrenes falske guder:

⁸ «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot deg i [Jehovas], hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger — han som du har hånt. På denne dag skal [Jehova] gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg i hjel og skille ditt hode fra din kropp, og jeg skal på denne dag gi likene fra filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr, og all jorden skal få se at Israel har en Gud. Og hele dette folk skal få se at det ikke er ved sverd og spyd [Jehova] frelser; for [Jehova] rår for krigen, og han skal gi eder i vår hånd.» — 1 Sam. 17: 45—47.

 9. a) Hva var det som inngjøt David et mot som ga ham seier? b) Hvorfor bevarte David sitt mot så lenge han levde?

⁹ Tilsynelatende var dette en tvekamp mellom menneskelige kjempere fra to motstridende hærer, men i virkeligheten var det en kamp mellom guder, mellom de falske guder og den ene levende og sanne Gud, hvis navn, Jehova, gjetergutten David ikke skammet seg over å bekjenne. David kjente sin Gud. Det var fordi David trofast tilba denne Gud og trodde fullt og fast på ham, at han ble inngytt et mot som ga ham seier. Ved å gjøre dette satte han et rett eksempel for oss. Han bevarte sitt mot så lenge han levde. Hvorfor? Jo, fordi han alltid holdt seg nær til sin Gud. Jehova taler anerkjennende om ham som «min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av alt sitt hjerte, så han ikke gjorde annet enn det som rett var i mine øyne». — 1 Kong. 14: 8.

10. Hvorfor kunne David si sine modige ord i Salme 27: 1?

¹⁰ Av denne grunn støttet Jehova David, og David visste at han kunne stole på sin Gud Jehovas støtte. Dette fjernet Davids frykt for alle skapninger, og han kunne si i det første verset i Salme 27: «[Jehova] er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? [Jehova] er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes?» David var derfor ikke redd for kjempen Goliat eller for Goliats guder. Davids Gud skuffet ham ikke, for Jehova seiret i kampen mot de falske guder. Det at han satte sin lit til Gud da han sto foran en overmektig fiende, var hemmeligheten ved hans mot.

«Mitt lys og min frelse»

11. Hvorfor behøver ikke de som elsker livets lys, å fortsette å vandre i mørke og gå ned sammen med denne verden i det mørke den skal gå ned i?

¹¹ Frelse fører til lys, og det er liflig og godt for øynene å få se lyset på en solrik dag. (Pred. 11: 7) Vår tids tingenes ordning ligger i den onde guds, Satan Djevelens, makt, og den nærmer seg nå sin ødeleggelse. Men hvorfor skulle de som elsker livets lys, behøve å gå ned i denne gamle verdens ødeleggelses mørke? Ingen i vår tid behøver å fortsette å vandre i denne verdens usikkerhets og rådløshets mørke hvor det ikke er noen frelse ved menneskelige midler i sikte. Ettersom menneskene befinner seg i mørke med hensyn til hvordan den forestående universelle konflikt i Harmageddon vil arte seg, føler de seg usikre. Det får dem til å frykte, og frykt forårsaker svakhet. Hvis bare menneskene ville vende seg til salmisten Davids Gud, Jehova, da ville han bli for dem det han ble for David, nemlig et «lys» som vil vise dem den veien de bør gå på, og som vil fjerne all frykt for framtiden, ja, en «frelse» som frir oss fra ødeleggelse sammen med denne verden. Denne frelsen kommer gjennom det riket Gud har gitt sin kjære Sønn, Jesus Kristus, som var forbilledlig framstilt ved David, men som er blitt en himmelsk Konge som er større enn David.

12. For hvem kan Jehova bli et vern, og hvordan?

¹² Jehova Gud er allmektig, og han er kilden til all styrke. Han vil bli vårt livs vern, slik han ble det for David, hvis vi bare tar vår tilflukt til ham og ikke til menneskenes organisasjoner som er dømt til ødeleggelse. Når vi har den allmektige Jehova som vår forsvarer og Frelser, kan vi ikke tape; vi kan ikke gå under i nederlagets mørke. Han kan bevare oss i en frelst tilstand nå, og kan gi oss den endelige seier over alt som er imot oss i denne verden. Når vi har ham som vårt vern, er vårt liv i framtiden sikkert, og vi kan holde ut til vår tro er blitt endelig prøvd i denne verden. Ettersom vi er klar over at vårt guddommelige «vern» er uinntagelig og uovervinnelig, behøver vi ikke å frykte for og vil heller ikke frykte for noen fiende, noen ond person, og heller ikke for den fryktelige ende som denne onde verden går i møte.

13. a) Hvorfor må en ha mot for å bekjenne Guds navn og la seg kalle ved det? b) Hvordan la en gruppe kristne et slikt mot for dagen i 1931 og senere i forbindelse med sin forkynnergjerning?

¹³ Våre lesere kjenner allerede til at den religiøse verden, ja, til og med kristenheten, og den vitenskapelige verden har gjort navnet til den ene «levende og sanne Gud», Jehova, upopulært. Et menneske må derfor ha mot for å bekjenne dette hellige navnet og knytte det til seg eller la seg kalle ved det. De innvigde, døpte kristne som flittig studerte Bibelen, måtte derfor ha mot da de den 26. juli 1931 under sin internasjonale kongress i Columbus i Ohio antok navnet «Jehovas vitner» som en passende benevnelse på seg selv. De måtte ha mot for å fortsette å forkynne fra hus til hus og fra da av presentere seg som Jehovas vitner. I mange tilfelle ga de den de besøkte, et kort hvor det sto trykt følgende:

VIKTIG

HELE VERDEN BEFINNER SEG I VANSKELIGHETER, og De undres på hvorfor det er slik, og hva som vil skje i den nærmeste framtid. Det er mitt privilegium som et av Jehovas vitner og i lydighet mot hans befaling å overbringe et budskap til menneskene. Det er på denne måten jeg forkynner evangeliet. Jeg har her en brosjyre som inneholder budskapet. . . . De bør absolutt gjøre Dem kjent med dens innhold. . . . — September 1931, i forbindelse med presentasjonen av brosjyren The Kingdom, The Hope of the World (Riket, verdens håp).

14. a) Hva er det som viser om spott og forfølgelse har ført til at det ble færre av dem? b) Hvordan søkte David styrke hos Jehova sin Gud, og hva har den samme framgangsmåte ført til for Jehovas vitner i vår tid?

¹⁴ På grunn av at de antok det guddommelige navn og tjente som vitner for den himmelske Gud, som bærer dette navnet, ble de spottet og forfulgt. Men førte dette til at det ble færre av dem? Nei! Det var under 50 000 av dem i 1931, men nå har antallet økt til over 900 000 som aktivt forkynner i 185 land om Guds rike ved Kristus som det eneste sikre og pålitelige håp for menneskeheten som nå trues av ødeleggelse. Disse vitner så hen til Jehova som sitt Lys, sin Frelse og sitt Vern. De gjorde det samme som David gjorde da han ble spottet og til og med truet med å bli steinet i hjel. David vendte seg til Gud som sitt vern. Hvordan? «David søkte styrke hos [Jehova] sin Gud.» (1 Sam. 30: 6) Han gjorde dette ved å finne ut og lære hva Gud ville at han skulle gjøre. Ettersom han nå var klar over hva Gud ville at han skulle gjøre, følte han seg sterk og gikk i gang med å utføre Guds befalinger til ham. Av den grunn ble han velsignet med framgang. Slik har det også vært med Jehovas vitner. De har hatt framgang trass i de vanskeligheter de ble utsatt for under Mussolinis styre, under Hitlers styre og i de seks årene den annen verdenskrig varte.

15. Hva er det som gir dem mot til å sitere Salme 27: 2, 3 og anvende disse ordene på seg selv?

¹⁵ Når vi ser på hva Jehova tidligere har gjort med våre motstandere og fiender, kan vi tillitsfullt gå framtiden i møte. Med frimodighet siterer vi Salme 27: 2, 3 og sier: «Når ugjerningsmenn nærmer seg imot meg for å oppsluke meg, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv. Om en hær leiret seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg.»

16. Hvordan har motstandere av gudgitte rettigheter gått fram i den senere tid i sitt forsøk på å oppsluke Jehovas vitner?

¹⁶ Den ene etter den andre av de diktatorer og motstandere av menneskenes gudgitte rettigheter som har forsøkt å oppsluke Jehovas vitner, har snublet og falt fra sin maktstilling og ned i døden, ja, ned i en evig ødeleggelse fordi de har kjempet mot Gud. De ga ikke akt på det rådet som blir gitt i Apostlenes gjerninger 5: 38, 39: «Hold eder fra disse menn og la dem være i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne, men er det av Gud, vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud!» Vi har ikke glemt hva Adolf Hitler svarte sin innenriksminister Frick den 7. oktober 1934, da dr. Frick viste Hitler en del telegrammer hvor det ble protestert mot den religiøse forfølgelse, og sa: «Hvis ikke bibelstudentene øyeblikkelig bøyer seg, vil vi benytte de sterkeste midler mot dem.» Hitler fór opp og skrek med knyttede never: «Denne berme skal bli utslettet i Tyskland!»a I sitt raseri kastet han dem derfor i sine fengsler og avskyelige konsentrasjonsleirer, hvor de måtte være like til 1945. Men hvem er det som er utslettet i Tyskland i dag — er det Hitler, eller er det de som ble omtalt som bibelstudentene, Jehovas vitner?

17. a) Hvem tar Satan Djevelen i virkeligheten sikte på å ødelegge, selv om det er så at hele verden frykter for å bli ødelagt? b) Men hvordan har disse fortsatt med å vise mot?

¹⁷ Menneskene over hele verden frykter nå for å bli ødelagt i en kjernefysisk verdenskrig. Gjennom vårt studium av Bibelen er imidlertid vi klar over hvem Satan Djevelen i virkeligheten tar sikte på å ødelegge, selv om det betyr at han må ødelegge hele menneskeheten. Hvem er det? Jo, det er de av Guds hellige organisasjons åndelige barn som fremdeles er på jorden, men som er kalt til å regjere med Jesus Kristus i hans himmelske rike for å bevare og velsigne menneskeslekten. Etter at Satan Djevelen er blitt framstilt som en stor, ildrød drage, sies det i Åpenbaringen 12: 17: «Dragen ble vred på kvinnen [Guds hellige organisasjon] og dro av sted for å føre krig [mot hvem?] mot de andre [dem som er igjen, NW] av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.» Denne levning av Rikets vitner må fremdeles utstå lidelser på grunn av den krig som den symbolske drage fører mot dem ved hjelp av alle sine synlige redskaper, men de fortsetter å holde Guds bud, selv om det betyr at de må nekte å adlyde diktatoriske herskere. De fortsetter å utføre sitt arbeid med å vitne om Jesus som den himmelske Konge som Jehova Gud innsatte på tronen i himmelen i 1914.

18. Hva må vi regne med fra Dragens side fordi vi holder Guds bud, og, hva har likevel hundretusenvis av mennesker gjort i denne tiden?

¹⁸ Vi må være klar over at hvis vi holder Guds bud slik de kommer til uttrykk i Bibelen, så betyr det at vi gjør oss til skyteskive for Satan Djevelens angrep. Vi kan ikke unngå det. Det er noe vi må regne med. Hundretusenvis av gudfryktige mennesker ser imidlertid hvordan denne lille levning likevel viser et uforlignelig mot ved å holde Guds bud og vitne om Jesus Kristus som Guds innsatte Konge. De samler derfor også mot for å slutte seg til den trofaste, salvede levning og stå imot Satans angrep. De stiller seg på Guds side i krigen, og hvilken bedre side kunne de være på?

19, 20. a) Når vil Dragens krig bli på sitt varmeste? b) Hvordan ble Dragen identifisert i 1953?

¹⁹ Denne krigen som den symbolske dragen fører, vil bli på sitt varmeste når Satan Djevelen med alle sine styrker og makter i himmel og på jord foretar et endelig, altomfattende angrep.

²⁰ Det var i 1953 at man forsto at det var denne dragen, den onde Satan Djevelen, som spilte rollen som den engang så mystiske Gog av Magog. I det året ble det forkynt et budskap som het «Det nye verdens samfunn angrepet fra det fjerne norden». I dette budskapet ble mysteriet i forbindelse med Gog av Magog løst ut fra Bibelen, og han ble identifisert som Satan Djevelen etter at han er blitt kastet ut av himmelen og ned til vår jord. — Åpb. 12: 7—13; Esekiel, kapitlene 38 og 39.

21. Hva ble Jehovas vitner gjort oppmerksom på i dette budskapet, og hva vil de derfor gjøre når det de er blitt underrettet om, kommer over dem?

²¹ I dette budskap ble alle i den nye verdens samfunn av Jehovas vitner gjort oppmerksom på det forestående «angrepet fra Gog av Magog», det vil si, fra dragen Satan Djevelen, som var blitt kastet ut av himmelen, og de ble oppfordret til å samle mot for å kunne stå imot det. Dette djevelske angrep på den nye verdens samfunn vil føre Harmageddon-krigen over denne gamle verdens tingenes ordning, og resultatet av den vil bli at denne onde tingenes ordning skal bli fullstendig ødelagt, og at Satan Djevelen og hans fredsforstyrrere, demonene, skal bli kastet i avgrunnen. Jehova Gud vil selv kjempe mot denne symbolske Gog av Magog og bekjempe ham. På den måten vil Jehova hellige sitt navn og frelse den nye verdens samfunn som består av mennesker som holder hans bud og vitner om Jesus som vår Gjenløser og Konge. Når dragen Satan Djevelen foretar sitt endelige angrep mot dem som tilhører levningen, vil derfor både de og deres gudfryktige medarbeidere gjøre som salmisten David, nemlig fortsette å sette sin lit til Jehova som sitt Lys og sin Frelse.b

Den ’ene ting’ vi ber om

22. Hva er ifølge salmisten David den ene viktige ting som vi ber om og ønsker å få oppleve, og som egentlig ligger til grunn for vår bønn om frelse fra den onde?

²² Hvis vi ber Fadervår slik Jesus Kristus lærte oss det, ber vi: «Fri oss fra det onde [den onde, LB; NW].» Det er nok så at når vi ber på denne måten, ber vi om å bli frelst fra de fristelser og angrep som kommer fra Satan Djevelen, men det er også en annen ting vi ber om og ønsker å få oppleve, som får oss til å be om en slik frelse fra den onde Djevelen. Dette andre, denne altomfattende ting, blir nevnt i den første delen av Fadervår, nemlig med disse ordene: «Fader var, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.» (Matt. 6: 9, 13) Denne ene altoverskyggende ting blir treffende omtalt av salmisten David med disse vakre ordene: «En ting har jeg bedt [Jehova] om, det stunder jeg etter, at jeg må bo i [Jehovas] hus alle mitt livs dager for å skue [Jehovas] liflighet og grunde i [se med verdsettelse på, NW] hans tempel.» — Sl. 27: 4.

23, 24. a) Hvorfor ble det David ønsket å skue, kalt «Jehovas liflighet»? b) Hvordan beskrev Jesus hvor liflig Jehova er?

²³ Denne ’ene ting’ var det sentrale eller kjernen i alle Davids bønner. Den var ikke noe politisk eller materialistisk eller kjødelig. Den var noe åndelig. Han ønsket å ha en direkte, personlig forbindelse med Jehovas tempel for tilbedelse fordi han æret Jehova som den levende Gud. Det personlige kjennskap han hadde fått til Jehova ved å lese de hellige skrifter og ved å erfare hvordan Jehova handlet med ham, ansporet hans trang til å tilbe Jehova. Særlig når han var i templet, følte David at han var nær sin Gud, for det var der Jehovas prester og levittene frambar offer, sang salmer til Jehovas pris, ledet bønner til Ham og leste høyt deler av hans skrevne Ord. I templet følte David at alle de som tilba Jehova sammen med ham, var hans brødre.

²⁴ Det var derfor der han skuet «Jehovas liflighet». Jehova var ikke for ham en avskyelig gud i likhet med de groteske figurene som finnes på romersk-katolske katedraler, eller de skrekkinngytende, stygge avgudene man kan se ved inngangene til eller inne i hedenske templer. Hvor liflig Jehova er, ble beskrevet for oss av Davids Sønn, nemlig av Jesus Kristus, Guds Sønn, da han sa: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes [bli ødelagt, NW], men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) En Gud som ville gi sin egen elskede Sønn som et offer for oss syndere, må i sannhet være liflig.

25. Hvordan så David «med verdsettelse» på Jehovas tempel?

²⁵ Ettersom David betraktet Jehova som en slik liflig Gud, kunne han også «se med verdsettelse på hans tempel». I hans øyne var ikke templet bare en materiell bygning som hadde en annen form enn de hedenske templer hadde. De forskjellige ting i dette templet hadde sin betydning for David — dets alter, dets kar, dets Hellige med lysestaken, bordet med hellig brød og dets røykofferalter kledd med gull og dets Aller-helligste med paktens ark som var kledd med gull, og som på sitt lokk hadde to kjeruber som strakte ut sine vinger. De profetiske seremonier som prestene utførte, hadde også sin betydning for David. Jo mer han overvar møtene i templet hvor Jehova ble tilbedt, desto større ble hans verdsettelse av det han så der. — Se til sammenligning Salme 84: 1—5, 11.

26. Hvordan kunne David bo i Jehovas hus alle sitt livs dager og hvordan viste han at han stundet etter dette privilegium?

²⁶ For sitt eget vedkommende var det ikke ved å bli prest at David ønsket å bo i Jehovas hus alle sitt livs dager. Han var klar over at han ikke kunne bli det ettersom han ikke var en levitt av Arons hus. Hvordan ønsket David da å gjøre det? Hvordan kunne han gjøre det? Hvordan var det at han ’stundet etter’ eller søkte den ’ene ting’ som han ba Gud om? Det var ved at han søkte og benyttet alle anledninger til å være der i templet hvor han kunne slutte seg til sine israelittiske brødre i tilbedelsen av Jehova, den liflige Gud. Han ble derfor meget bedrøvet da den utro kong Saul av Israel gjorde ham fredløs og hindret ham i å ta del i de regelmessige årlige festene og andre tilbedelses- og offerhandlinger i templet. — 1 Sam. 21: 1—10.

27. Hvordan viste David som konge sin verdsettelse av templet i harmoni med sitt ønske om å bo i Jehovas hus?

²⁷ Hvor glad David var da han ble konge over hele Israel og fritt kunne ta del i alle festligheter og utføre alle plikter i Jehovas tempel sammen med Jehovas folk! Etter at David hadde gjort Jerusalem til sin hovedstad, førte han arken, som inneholdt Guds pakt, og som for en tid ikke hadde vært i det Aller-helligste, inn i et passende telt i nærheten av sin kongelige residens på Sions berg. Senere følte han at det ikke var rett at han skulle ha et fast bosted, et palass, mens det som var symbolet på Jehovas nærvær, paktens ark, ikke hadde det. Han bestemte seg for å bygge et slikt palass eller tempel, men Jehova Gud ga ham ikke tillatelse til å gjøre det. Det var hans sønn og etterfølger, Salomo, som skulle få det privilegium å bygge et slikt herlig tempel. For å vise sin påskjønnelse av et slikt tempel bidro kong David med mange penger og skaffet til veie mange materialer som hans sønn Salomo skulle bruke når han bygde templet. Jehova inspirerte til og med David til å legge fram byggeplanene for det tempel Jehova ga tillatelse til å bygge.

28. Hvilke styrkende ord uttalte David til Salomo med hensyn til templet, og hva ble med tiden resultatet?

²⁸ Henimot slutten av sin regjeringstid overdro han disse materialene til sin etterfølger Salomo. Salomo var imidlertid ung og veik, og byggingen av templet var et stort foretagende. Det krevdes mot og hengivenhet til Gud for å kunne gjennomføre det. Kong David sa derfor til ham: «Og du, min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For [Jehova] ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd; dersom du søker ham, skal han la seg finne av deg, men dersom du forlater ham, skal han forkaste deg for alltid. Så se nå til, for [Jehova] har utvalgt deg til å bygge et hus til helligdom; vær frimodig [modig, NW] og gå til verket!» (1 Krøn. 28: 9, 10) Ettersom kong Salomo hadde denne forsikring om at den allmektige Gud hadde utvalgt ham til å bygge, kunne han fatte mot, og det gjorde han også. Han gikk til verket, og resultatet ble det mest storslagne tempel som noensinne er blitt bygd av mennesker for tilbedelsen av Jehova Gud.

29. a) Hvorfor trenger vi å ha mot for å kunne utøve en ren gudsdyrkelse? b) Ved å søke hva er det denne rene tilbedelse nå må bli utøvd?

²⁹ Nå i vår tid da det er så mye populær, men falsk religion (populær fordi den er falsk), og da vi er vitne til de forutsagte religiøse tilstander da menneskene «har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft», trenger vi å ha mot, mye mot, for å kunne praktisere «en ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen». (2 Tim. 3: 1—5; Jak. 1: 27) Vi kan ikke lenger gå til et materielt tempel for Jehova på Moria berg i Jerusalem, for det ble ødelagt av romerske soldater i året 70 av vår tidsregning. Men likevel blir Jehova fortsatt tilbedt i ånd og sannhet, noe Jesus Kristus selv forutsa. (Joh. 4: 21—24) Jehova har noe langt bedre enn et slikt forgjengelig tempel i Jerusalem. Han har sitt åndelige tempel, som skal være i himmelen for bestandig. Hans Sønn Jesus Kristus, som ga seg selv som et offer, er hjørnesteinen i dette templet, og alle hans sanne etterfølgere som er salvet med Guds ånd, er det byggverk som blir oppført på ham for å bli et levende hus hvor Gud kan bo ved sin ånd. (Ef. 2: 20—22) Det er derfor ved å søke til dette levende, åndelige tempel at alle mennesker nå vil kunne tilbe Gud på en antagelig måte. Han som har bygd dette templet av «levende steiner», er en som er større enn kong Salomo. Han er herrers herre og kongers konge, Jesus Kristus. — 1 Pet. 2: 5; Åpb. 17: 14; 1 Tim. 6: 14, 15.

30. Hvorfor måtte han som skulle bygge dette åndelige tempel, ha et større mot enn det kong Salomo hadde da han bygde templet?

³⁰ Et tempel er forbundet med offer, og for å legge grunnlaget for dette levende, åndelige tempel måtte Jesus Kristus tilveiebringe noe som var langt mer verdifullt enn alle de edle metaller, steiner og trematerialer som kong David samlet og bidro med til byggingen av Salomos tempel. Det var sitt eget syndefrie, fullkomne menneskeliv som han ga som et offer. For å gjøre dette måtte Jesus overvinne hele verden, for «denne verdens fyrste», Satan Djevelen, var imot ham og hans fullkomne offer som ble frambåret på Guds sanne alter. Dette krevde at han måtte ha et større mot enn det den unge kong Salomo hadde.

31. Hvordan la Jesus helt til sin død et slikt mot for dagen, og hva sa han i den anledning til sine apostler før han døde?

³¹ Jesus ville ikke be sin himmelske Far om å sende ham 12 legioner engler for å befri ham. Han ga seg villig over til døden i hendene på Djevelens håndlangere. Dette beviste at det han hadde fortalt sine trofaste apostler aftenen før sin fryktelige død, var sant, nemlig at han hadde seiret over Djevelens verden. Som en tilkjennegivelse av det eksemplariske mot Jesus viste, sa han til dem: «Jeg er ikke alene, Faderen er med meg. Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel; men vær frimodige [ved godt mot, NW]: Jeg har seiret over verden!» — Joh. 16: 32, 33, UO; Matt. 26: 53.

32. Hvordan kan en kristen oppfylle kravet om å være modig, og hvilken seier må han vinne?

³² Det kreves mot for å være en sann kristen. Ved å se hen til hjørnesteinen i det åndelige tempel, Jesus Kristus, kan også vi være modige og seire over denne verden og dens djevelske gud. For at en skal kunne bli en ’levende stein’ i Jehovas åndelige tempel, må en således etterligne den tempelbygger som er større enn Salomo, og gjøre som han gjorde og også fortalte sine apostler at de skulle gjøre, nemlig være «ved godt mot». Ettersom han som er større enn Salomo, er en som har seiret over verden, kan han hjelpe sine etterfølgere til å seire og bli verdige til å bli «levende steiner» i det himmelske tempel. Hans himmelske løfter blir holdt fram for slike seiervinnere. (Åpb. 2: 7, 11, 17, 26; 3: 5, 12, 21) Denne seier oppnår man ved å vise en tro som er bygd på Guds skrevne Ord, Bibelen. «Dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?» (1 Joh. 5: 4, 5) En sann kristen må legge tro for dagen i det åndelige tempel hvor Jesus tjener som Guds Yppersteprest. En slik tro som er bygd på Bibelen, gjør oss modige til å gjøre Guds vilje og seire over verdens falske gud.

33. Hva i forbindelse med templet kan hundretusenvis av mennesker som nå kommer ut av alle nasjoner, ikke bli, men hvor må de likevel bo?

³³ I likhet med judeeren David, som ikke kunne bli en levittisk prest i Jehovas tempel, kan hundretusenvis av mennesker som nå kommer ut av alle nasjoner, stammer og folkeslag og søker hen til det åndelige tempel for å tilbe Jehova Gud, ikke bli «levende steiner» i dette himmelske tempel. De vil for alltid tilbe ham på jorden, som Guds rike vil forvandle til et evig paradis. (Es. 2: 2—4) I likhet med David må de bevise at den ’ene ting’ de har bedt Jehova om, er å få bo i hans hus alle sitt livs dager, både nå i tiden før Harmageddon og for evig på jorden etter Harmageddon.

34. Hvordan må disse, slik det blir vist i Davids tilfelle i Salme 40: 8—10, vise at det er den ene ting de søker?

³⁴ Hvordan kan de bevise at dette er den ene ting de ber om og søker? Hvordan kan de sikre seg det privilegium å få skue Jehovas liflighet og se med verdsettelse på hans tempel? David kom engang med følgende profetiske uttalelse: «Se, jeg kommer; i bokrullen er meg foreskrevet; å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte. Jeg bar budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine lepper; [Jehova], du vet det.» (Sl. 40: 8—10) Jesus, Guds Sønn, la seg disse Davids ord på hjerte og levde modig i samsvar med dem. (Heb. 10: 5—10) Alle som blir «levende steiner» sammen med ham i det åndelige tempel, må gjøre det samme. Alle andre må også gjøre det hvis de ønsker å tilbe i templet, selv om de ikke har noe håp om å bli «levende steiner» i det. De må innvie seg til Jehova og komme til ham gjennom hans Yppersteprest, Jesus Kristus, for å gjøre Jehovas vilje slik denne vilje kommer til uttrykk i «bokrullen», Bibelen.

35. a) Hva må man ha for å kunne foreta en slik innvielse og leve i samsvar med den i denne verden, og hvorfor? b) Hvem er derfor Guds nye verden for?

³⁵ I overensstemmelse med sin innvielse må de gjøre seg kjent med Jehovas lov og legge seg den på hjerte og ha sin lyst i å leve etter den. Nå i vår tid da hele verden, også· kristenheten, ikke er innstilt på eller hengitt til å gjøre Guds vilje, og da urettferdigheten tar overhånd (Matt. 24: 12), må man ha mot for å kunne foreta en slik innvielse og gjøre Jehovas vilje. Hele verden står imot den som følger en slik handlemåte, og det betyr derfor at han vil få trengsel i verden. Det er derfor nødvendig for ham å seire over verden, og dette kan han gjøre sammen med vår verdensbeseirende Fører, Jesus Kristus. Det er ingen grunn til å bli mismodig og nøle på grunn av at trengselen helt sikkert vil komme over en. «Vær ved godt mot,» hvis du ønsker å gå på den veien som fører til evig liv i Guds nye verden. Hans rettferdige, nye verden er ikke for de redde. «De redde og vantro» vil aldri få komme inn i den. — Åpb. 21: 7, 8.

36. a) Hvordan var David en forkynner for Jehova? b) Hvordan var også Jesus Kristus det, og hva må derfor også hans etterfølgere være?

³⁶ Nå i vår tid da Jehovas navn ikke er populært, må man ha mot for å være en forkynner av Guds Ord, noe også David var selv om han ikke var en levittisk prest. David sa at han bar «budskap om rettferdighet i en stor forsamling». Jehova visste at David ikke lukket sine lepper, men at han fortalte det gode budskap om Guds rettferdighet. David kunne derfor si til Jehova Gud: «Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.» (Sl. 40: 10, 11) Davids Sønn, Jesus Kristus, forkynte i enda større grad Jehovas Ord enn hans kongelige forfader gjorde. Han forkynte det gode budskap om Jehovas rettferdighet og frelse for en «stor forsamling», for hele Israels folk. Han unnlot aldri å gå på møtene i Jehovas tempel, selv når hans liv var i fare. (Luk. 8: 1; Ap. gj. 10: 38, 39; Joh. 7: 1—10) Alle hans innvigde etterfølgere må følge hans eksempel. Enhver innvigd kristen må være en forkynner av Guds Ord og ikke holde det for seg selv, som om det var dekket til i hans hjerte. Han må overvære menighetsmøtene.

37. a) Hva vil en gjøre for å vise at en har bedt om denne ene store ting? b) Hvilken profeti vil en være med på å oppfylle ved å gjøre dette?

³⁷ For å vise at han har bedt Jehova om den ene store ting, nemlig om å få bo i Jehovas hus alle sitt livs dager, vil han benytte seg av alle anledninger til å komme sammen med Jehovas menighet i dens tilbedelse av Ham i hans åndelige tempel. Han vil ordne seg slik at han kan overvære alle de menighetsmøter som er blitt tilrettelagt, og som han er blitt hjertelig innbudt til å komme til. Han vil også forsøke å få andre med seg til menighetsmøtene. Han vil derfor gå fra dør til dør og fra hus til hus og forkynne Guds Ord for menneskene i deres hjem, akkurat som Jesus og hans 12 apostler gjorde det. (Matt. 10: 5—13; Ap. gj. 20: 20) Han vil således være blant dem som oppfyller Esaias 2: 3: «Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier!» Det er nødvendig å gjøre dette nå i betraktning av at vi står overfor Harmageddon.

38. Hva vil en få skue ved å gjøre dette og hvordan vil en forholde seg med tanke på at Harmageddon er nær forestående?

³⁸ Ved å gjøre dette vil en slik forkynner av det gode budskap i Guds Ord få skue «Jehovas liflighet». Han vil bli klar over og få erfare at Jehova er en liflig Gud, en Gud av god vilje. Nå i disse dager da Guds vrede er over de onde nasjonene, vil han få erfare Guds gode vilje, og han vil bli regnet med blant Guds «mennesker av god vilje». Han vil følgelig oppnå fred med Gud og hans Sønn, Jesus Kristus. (Luk. 2: 13, 14, NW) Med stadig større verdsettelse av betydningen av de forskjellige ting i Guds tempelorganisasjon vil han i tro se hen til Guds åndelige tempel og bestrebe seg på å være sammen med Hans menighet ved alle mulige anledninger. Dette vil hjelpe ham til å få større mot, slik at han kan fortsette å være en Guds tjener selv om Harmageddon er forestående.

Forkynn ordet, hold iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider, irettesett, gi reprimander, forman, med all langmodighet og lærekunst. — 2 Tim. 4: 2, NW.

[Fotnoter]