’Hold dere våkne og nøkterne’
«La oss . . . ikke fortsette å sove som de andre gjør, men la oss holde oss våkne og nøkterne.» — 1. Tess. 5: 6, NW.
1. Hvilken profeti kan vi vente snart vil få sin oppfyllelse?
DA JESUS forutsa at Jerusalem skulle bli ødelagt i hans generasjon, sa han: «For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt.» (Luk. 21: 22) I år 70 e. Kr. rammet Guds rettferdige dom dem som hadde vanæret hans navn, brutt hans lover og forfulgt hans tjenere. Gud vil på lignende måte snart fullbyrde sin rettferdige dom over den nåværende onde tingenes ordning og enda en gang vise at alt det som står skrevet i Bibelens profetier, vil bli oppfylt. Og denne domsfullbyrdelsen vil komme sjokkerende plutselig over dem som ikke er beredt, for Bibelen sier: «Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig ødeleggelse komme over dem.» — 1. Tess. 5: 2, 3, NW.
2. Hvilken veiledning som Guds Ord gir oss, gjør vi vel i å gi akt på med tanke på den nærmeste framtid?
2 I den tiden som gjenstår til Guds dommer blir fullbyrdet, er det påkrevd at Jehovas tjenere bevarer den aller største årvåkenhet og målbevissthet. Apostelen Paulus, som nedskrev den inspirerte profetien i 1. Tessaloniker 5: 2, 3, sa også: «La oss derfor ikke fortsette å sove som de andre gjør, men la oss holde oss våkne og nøkterne.» (1. Tess. 5: 6, NW) Jesus kom med denne veiledningen: «Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende.» (Luk. 21: 36) Apostelen Peter skrev på lignende måte: «Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve.» 2. Pet. 3: 11.
Å komme til Jehova nå
3. Hva må enhver som ønsker å overleve og komme inn i Guds nye ordning, gjøre?
3 Enhver som ønsker å overleve og komme inn i Guds rettferdige, nye ordning, må komme i et rett forhold til Jehova og hans jordiske organisasjon nå. «[Jehovas] navn er et festningstårn, den rettferdige løper dit og blir berget.» (Ordsp. 18: 10) «I de siste dager skal det skje at [Jehovas] tempelberg skal stå grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg opp over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme.» (Jes. 2: 2) Ja, alle mennesker blant folkeslagene som ønsker å leve i Guds paradisiske, nye ordning, må nå dra opp til Jehovas berg, som representerer den sanne tilbedelse av ham, og som nå er grunnfestet og høyt hevet over enhver annen form for tilbedelse.
4. Hvordan viser Jesus at det å vente for lenge med å komme til Jehova kan få skjebnesvangre følger?
4 Hvorfor haster det slik med å bli en sann tilbeder av Jehova nå? Kan ikke en som er oppriktig, vente med det til han ser at Jehovas dommer begynner å bli fullbyrdet? Er det ikke tidsnok å stille seg på Jehovas side da? Dette kan kanskje høres tiltalende ut for noen, men ville det da være tid nok til å bygge opp et rett forhold til Jehova? Bibelen svarer nei. Jesus kom med denne advarselen: «Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden.» (Luk. 21: 34, 35) Legg merke til at de som ikke er våkne åndelig talt, blir overrumplet, for den «dagen» kommer over dem «plutselig», akkurat som det kommer «en plutselig ødeleggelse» over dem som sier: «Fred og sikkerhet!»
5. Hvilke bibelske eksempler viser at folk trenger å lære om Jehova før ødeleggelsen begynner?
5 Jesus sammenlignet slike mennesker med et dyr som uforvarende blir fanget i en snare. Han sammenlignet også dem som ikke er våkne åndelig talt, med de mennesker på Noahs tid som «ikke [gav] akt før vannflommen kom og feide dem alle vekk». Hadde disse menneskene noen tid til å lære om Jehova og oppnå hans beskyttelse etter at vannflommen hadde begynt? Nei, for Jesus sier ganske enkelt at da vannflommen kom, «feide [den] dem alle vekk». De befant seg ikke i den beskyttende arken sammen med Noah og hans familie. Og hvordan var det da Guds dom rammet Sodoma og Gomorra? Var det noen som unnflydde ødeleggelsen etter at det hadde begynt å regne ild fra himmelen? Nei, de ble alle sammen tilintetgjort, med unntagelse av Lot og døtrene hans, som allerede hadde forlatt området. Til og med Lots hustru, som begynte å flykte, men som nølte, ble rammet av de ødeleggende kreftene. Jesus sa med god grunn: «Tenk på Lots hustru!» — Matt. 24: 37—39, vers 39 fra NW; Luk. 17: 32.
6. Hva taler Bibelens vitnesbyrd imot?
6 Men vil det bli en tidsperiode etter at «Babylon den store», den falske religions verdensrike, har falt, da det vil være mulig for mennesker å våkne åndelig talt og søke Jehova? Alle de bibelske vitnesbyrd taler imot en slik tanke. I tillegg til de eksemplene som er blitt nevnt ovenfor, har vi også eksemplet med det jødiske folk i det første århundre. De religiøse jøder mente at deres tilbedelse av Gud var tilstrekkelig, og at de ikke behøvde å lytte til det Jesus eller hans etterfølgere forkynte. Jesus hadde imidlertid kommet med denne advarselen: «Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut.» (Luk. 21: 20—22) Men da de romerske hærstyrker som hadde omringet Jerusalem, trakk seg tilbake i år 66 e. Kr., unnlot de overmodige jødene å «flykte». Jødene hadde slått den romerske hær, som trakk seg tilbake, på flukt ved å angripe baktroppen og følte derfor ikke noe behov for å flykte. De trodde at Gud var med dem, og preget til og med nye sølvmynter med inskripsjonen «Det hellige Jerusalem». Men Jesu inspirerte profeti viste at dette Jerusalem ikke lenger var hellig for Jehova.
7. Hvordan gikk det med de jøder som handlet stikk i strid med Jesu veiledning?
7 Jødene, som var bedratt av falsk religion, forlot ikke Jerusalem og Judea mens de hadde anledning til å gjøre det. Om våren i år 70 e. Kr. gjorde de i virkeligheten det motsatte! De drog inn i Jerusalem for å overvære en religiøs høytid. Men akkurat på det tidspunktet vendte de mektige romerske hærstyrker under general Titus tilbake, omringet Jerusalem og stengte alle disse menneskene inne i byen, som dyr som blir fanget i en snare. Etter en kortvarig beleiring ble Jerusalem ødelagt. Et øyenvitne til disse begivenhetene, historieskriveren Flavius Josefus, skrev: «Tallet på alle de fanger som var tatt i krigen, var nå løpt opp til 97 000, og under hele beleiringen var det omkommet en million og 100 000. Størstedelen av disse var ganske visst jøder, men ikke innfødte der i byen, for nettopp som folk fra hele landet var kommet sammen til de usyrede brøds fest, var de blitt sperret inne av krigen. . . . nå ble hele denne folkeskare av skjebnen innesluttet liksom i et fengsel, og krigen slo en krets rundt omkring den med mennesker stappede by.» — Jødernes Krig mod Romerne, sjette bok, kap. IX, avsn. 3, 4, oversatt av Alexander Rasmussen.
8. Hvordan gikk det med de kristne som lyttet til Jesus, til forskjell fra dem som forsøkte å flykte i siste øyeblikk?
8 De jøder som hadde holdt seg våkne og nøkterne, var imidlertid allerede ute av Jerusalem og hele Judea. De hadde flyktet til sikkerhet da anledningen bød seg etter år 66. De overlevde fordi de trodde på Jesu profetiske ord og handlet i samsvar med dem. Men da denne ’store trengsel’ kom over jødene i år 70, var det ikke lenger noen tid til å flykte for dem. Flere tusen som forsøkte å komme seg ut av byen, som var omringet av romerne, ble tatt av soldatene, som til og med skar opp noen av disse jødene for å få tak i gull, som mange av dem hadde slukt.
Å overleve en alvorligere «trengsel»
9, 10. a) Hvor alvorlig vil den ’store trengsel’ være? b) Hvorfor ser det ikke ut til å være noen grunn til å tro at det skal bli noen rolig periode etter at «Babylon den store» er blitt ødelagt?
9 Dette var virkelig en alvorlig trengsel som kom over jødene, akkurat som Jesus hadde forutsagt. (Luk. 19: 43, 44) Jesu ord viste imidlertid at en langt større «trengsel» skulle komme i vår tid, på Jehovas «hevnens dag». Da Kristus besvarte et spørsmål om «tegnet» på hans «nærvær» (NW), sa han: «Da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli.» (Matt. 24: 3, 21, EN) Denne «trengsel» skulle ikke bare komme over «Babylon den store», men over hele Satans ordning, dens samfunnsmessige, politiske og økonomiske elementer innbefattet.
10 Ødeleggelsen begynner «plutselig», og den vil fortsette uten stans inntil den er fullført. (1. Tess. 5: 3, NW) Noe som taler imot at det vil bli noen rolig periode etter at «Babylon den store» har falt, er det forhold at Bibelens profetier viser at de gudløse styrkene som skal tilintetgjøre henne, heller ikke vil vise Jehovas innviede vitner noen gunst. Disse styrkene, som er imot Gud, vil i stedet hate Guds folk og også vende seg imot dem. Bibelen viser at det samme «dyr» med «ti horn» som ødela «Babylon den store», også skal «føre krig mot Lammet», Jesus Kristus, representert ved hans etterfølgere på jorden. (Åp. 13: 1; 17: 12—14, 16; 19: 19) Disse erobrerne, som er beruset av sin seier over den falske religion, vil uten tvil betrakte Guds tjenere som et hvilket som helst annet religionssamfunn som må ryddes av veien, slik at det ikke er noe som er til hinder for at de kan utøve et verdensomfattende herredømme. — Esek. 38: 14—16.
11. Hva vil utgjøre klimaks på den ’store trengsel’?
11 Å rette et slikt angrep mot Guds tjenere er imidlertid det samme som å rette et angrep mot Gud, for han sier: «Den som rører dere, rører ved min øyesten.» (Sak. 2: 12; Esek. 38: 18, 19) Dette utløser en umiddelbar reaksjon fra Jehovas side. Han lar sin vrede ramme angriperne i Harmageddon. (Åp. 16: 14, 16) Han gir sin Kongesønn, Kristus Jesus, og sine himmelske hærstyrker befaling om å gå til angrep. Med knusende styrke slår Kristus og de himmelske hærstyrker kongene på jorden og alle andre elementer som er igjen av denne ugudelige ordning, foruten alle dem som støtter den. En engel roper med høy røst og kommer med denne innbydelsen til himmelens fugler: «Kom hit, kom sammen til Guds store gjestebud! Dere skal få ete kjøtt av konger og hærførere og helter, kjøtt av hester og deres ryttere, kjøtt av alle mennesker, frie menn og slaver, små og store.» (Åp. 19: 17, 18) På den måten når den ’store trengsel’ sin klimaks. Guds rettferdige «hevnens dag», da han fullbyrder straffen over denne sataniske tingenes ordning, ender.
12. Når bør oppriktige mennesker ’søke Jehova’?
12 Det ser ikke ut til at det vil bli noe opphold i den ’store trengsel’, som begynner med at «en plutselig ødeleggelse» rammer «Babylon den store» like før nasjonene retter et angrep mot Jehovas tjenere, og så går over i Guds krig, Harmageddon. Det finnes således ingen bibelsk grunn til å trekke den slutning at det vil bli tid nok til å vende seg til Gud etter at den falske religion er blitt tilintetgjort. De som ønsker å overleve og komme inn i Guds nye ordning, bør i stedet vende seg til Jehova nå. «Søk [Jehova] mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!» (Jes. 55: 6) Tiden er nå inne til at oppriktige mennesker lever et liv som er preget av tro, mot, kjærlighet og tjeneste. De trenger nå å forberede seg med tanke på å motstå det press Guds folk vil bli utsatt for i den ’store trengsel’, som nærmer seg med raske skritt.
13. Hva blir Guds trofaste tjenere sammenlignet med, og hvordan kan det sies å være passende?
13 Guds Ord sammenligner Guds trofaste tjenere med veltrenede soldater, som er årvåkne, som har på seg sin beskyttende rustning, og som er rede til å adlyde enhver befaling deres fører kommer med. De er ikke lik uforberedte soldater som ligger og sover i brakkene i en farefull tid, da det er presserende å være på vakt. Paulus sier: «Så la oss da ikke sove som de andre, men våke og være edrue [nøkterne, NW]. De som sover, sover om natten, og de som drikker seg fulle, gjør det om natten. Men vi som hører dagen til, la oss være våkne, ha tro og kjærlighet som brynje og håpet om frelse som hjelm. For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.» — 1. Tess. 5: 6—9.
14. Hva er det som viser at Guds tjenere med sikkerhet vil bli godt informert, slik at de kan gjøre Guds vilje?
14 Guds tjenere har også full tillit til at Gud vil holde sin organisasjon godt underrettet, slik at de kan ta de skritt de må ta for å overleve. Vi kan være sikre på dette, for den inspirerte profetien i Åpenbaringen, kapittel 7, viser at mennesker som utgjør «en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål . . . kommer ut av den store trengsel», at de får overleve og komme inn i Guds nye ordning, hvor «Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne». (Åp. 7: 9, 14, 17) Og hvorfor overlever de som utgjør den ’store skare’? Fordi de «tjener [Gud] dag og natt i hans tempel» og han reiser «sin bolig over dem» og beskytter dem. (Åp. 7: 15) Fordi de er blitt godt informert, vet de hvordan de skal tjene Gud på rette måte. De inntar ikke en passiv holdning. De venter ikke passivt for å se hva som kommer til å skje. De vet at det er den som «gjør Guds vilje», som «blir til evig tid». — 1. Joh. 2: 17.
Økt virksomhet
15. Hvordan har Jehovas vitner adlydt befalingen om å forkynne det gode budskap om Guds rike jorden over?
15 Guds vilje med hensyn til vår tid går blant annet ut på at følgende profeti av Jesus skal bli oppfylt: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matt. 24: 14) Sanne kristne betrakter i virkeligheten disse profetiske ordene som en befaling til dem om å fortelle andre om evangeliet eller det gode budskap om Guds rike og den kommende nye ordning. Og Jehovas vitner nå i de «siste dager» har virkelig adlydt denne befalingen. (2. Tim. 3: 1; jevnfør Matteus 28: 19, 20.) De har på en uselvisk måte brukt sin tid og sine midler til å undervise andre om Guds enestående hensikt med jorden. Som følge av alt det harde arbeid som på den måten er blitt nedlagt, var det i april i fjor verden over mer enn fem millioner mennesker som viste sin interesse for Guds nye ordning og hans foranstaltning for frelse ved Jesus Kristus ved å komme sammen for å feire minnet om Kristi død.
16, 17. a) Hva fikk israels folk befaling om å gjøre før Gud ødela Jeriko? b) Hvordan utførte de denne befalingen?
16 Det kan ikke være tvil om at forkynnelsen for denne verden vil bli utvidet etter hvert som Jehovas fremadskridende organisasjon nærmer seg de siste årene av denne virksomheten. La oss huske hva israelittene fikk befaling om å gjøre like før Gud ødela Jeriko. Først ble det sagt til dem at de skulle gå rundt byen en gang hver dag i seks dager. Men så ble det sagt til dem: «Den sjuende dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i hornene. Så skal de blåse en lang tone, og så snart dere hører denne lyden av hornene, skal hele folket sette i et kraftig krigsrop. Da skal bymuren styrte sammen.» — Jos. 6: 2—5.
17 På denne sjuende og siste dagen skulle israelittene øke sin virksomhet sju ganger. De skulle «sette i et kraftig krigsrop». De gjorde nøyaktig slik som de hadde fått befaling om. «Den sjuende dagen stod de opp med det samme det grydde av dag, og gikk sju ganger rundt byen. . . . Da prestene blåste i hornene for sjuende gang, sa Josva til folket: ’Rop nå! For [Jehova] har gitt dere byen.’ . . . Så tok folket til å rope, mens prestene blåste i hornene. Så snart folket hørte hornlåten, satte de i et kraftig rop. Da styrtet muren sammen.» — Jos. 6: 15, 16, 20.
18. Hva venter vi med hensyn til forkynnervirksomhetens omfang og den måten den vil bli utført på før denne ordning ender?
18 Vi kan på lignende måte vente en utvidelse av forkynnervirksomheten nå, ved denne tidsalderens klimaks. Før den ’store trengsel’ er over, vil vi uten tvil få se det største vitnesbyrd om Guds navn og rike i denne verdens historie bli avlagt. Ennå innbefatter vitnesbyrdet en innbydelse til å komme til Jehovas organisasjon og oppnå frelse, men det vil uten tvil komme en tid da budskapet antar hardere karakter, slik at det kan sammenlignes med et «kraftig krigsrop». Åpenbaringen 16: 21 sier: «Og fra himmelen falt svære hagl på hundre pund [over 30 kilo] over menneskene. Men de spottet Gud for den plage som haglet var, for plagen var fryktelig.» Hagl er frossent vann, og det er hardt. Dette viser således at Jehovas domsbudskap over de ulydige menneskene mot slutten vil være som en sperreild av hardt hagl. Det at haglplagen blir omtalt som «fryktelig», antyder at Jehovas tjenere helt mot slutten vil komme med en hard kunngjøring om «hevnens dag» fra Jehova.
19. Hvordan bør vi leve i betraktning av hva som vil skje i den nærmeste framtid?
19 Vi gjør derfor vel i å si med Peter: «Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve.» (2. Pet. 3: 11) Vi trenger virkelig å «oppmuntre og oppbygge hverandre». Vi bør alltid ’streve etter å gjøre godt mot hverandre, ja, mot alle’. (1. Tess. 5 : 11, 15) «Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.» (Gal. 6: 10) Det er derfor viktig at vi ikke unnlater å «holde oss våkne og nøkterne». — 1. Tess. 5: 6, NW.
[Bilde på side 16]
Alle som ønsker å overleve og komme inn i Guds nye ordning, må nå dra opp til Jehovas berg, som representerer den sanne tilbedelse
[Bilde på side 18]
De kristne som adlød Jesus, flyktet ut av Jerusalem i tide og unngikk å bli rammet av byens skjebne i år 70
[Bilde på side 19]
I Guds Ord blir årvåkne tjenere sammenlignet med veltrenede soldater som har sin beskyttende rustning på, og som er rede til å adlyde
[Bilde på sidene 20 og 21]
Da israelittene begynte å «sette i et kraftig krigsrop», falt Jerikos murer