31. del — ’Skje din vilje på jorden’

Vi behandler nå profetier som skulle få sin oppfyllelse i «den for enden fastsatte tid» for denne verdslige tingenes ordning. Da den første verdenskrig begynte i 1914, spilte det gjenopprettede tyske keiserrikes herskermakt rollen som «Nordens konge», mens den anglo-amerikanske verdensmakt på den annen side spilte motstanderens rolle som «Sydens konge». Med tanke på den symbolske «Nordens konge» forutsa Daniel 11: 31 følgende: «Og hærer som han sender ut, skal komme og [Og hærer skal stå opp ved hans side, og de skal, JP] vanhellige helligdommen [Jehova Guds tempelklasse av kristne mennesker], den faste borg, og avskaffe det stadige offer [det åndelige ’lovoffer’ som ble frambåret for Jehova Gud av hans tempelklasse på jorden], og stille opp den ødeleggende vederstyggelighet [den avskyelige ting som forårsaker forferdelse, JP].» Etter den første verdenskrig var denne «ødeleggende vederstyggelighet» blitt stilt opp i form av Folkeforbundet, som religiøse organisasjoner hyllet som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». Av den grunn står vi nå stilt overfor et spørsmål.

«Den ødeleggende vederstyggelighet»

31. Hva var «den ødeleggende vederstyggelighet», og hvordan blir det vist i Åpenbaringen 17: 7—11 at den skulle komme til syne igjen?

³¹ Hvordan kan det da henge sammen at det på dette punkt i engelens profeti blir sagt at de skal «stille opp den ødeleggende vederstyggelighet», «den avskyelige ting som forårsaker forferdelse»? Vil ikke dette være i strid med det som er sagt om opprettelsen av Folkeforbundet, som er blitt kalt «den avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse», og som ble opprettet på tilskyndelse av Sydens konge i 1919?a Nei, på ingen måte! Man må ikke glemme at denne avskyelige etterligning av Guds opprettede rike, Folkeforbundet, utgjorde «villdyrets bilde». Det var det symbolske villdyret med de to horn, den anglo-amerikanske verdensmakt, som foreslo at dette villdyrets bilde med sju hoder og ti horn skulle bli dannet, og det ble gjort mot slutten av den første verdenskrig i 1918. (Åpb. 13: 11—15, NW) Dette «bilde», Folkeforbundet, besto av den sjuende verdensmakt og av levningene av de foregående sju verdensmakter. Det ble derfor et bilde av alle de sju verdensmaktene og var selv den «åttende konge», den åttende verdensmakt. Åpenbaringen 17: 7—11 viser at dette symbolske villdyr med de sju horn også skulle forsvinne en tid: «Villdyret som du så, var, men er ikke, og skal likevel stige opp fra avgrunnen.» (NW) Følgelig måtte villdyret komme til syne igjen.

32. Når og hvordan forsvant «villdyret» ned i «avgrunnen»?

³² Selv om Folkeforbundet ble formelt oppløst den 10. januar 1946, da De Forente Nasjoners Hovedforsamling for første gang kom sammen i London, hadde det allerede i september 1939 sluttet å være en verdensorganisasjon som skulle opprettholde freden. På grunn av den nazistiske Nordens konges egenmektige handlemåte brøt den annen verdenskrig ut på den tiden. Folkeforbundet viste seg dengang å være en sørgelig fiasko, og det gikk livløst ned i «avgrunnen»; det som var tilbake av det, var dødt og uten noen kraft til å bevare freden.

33. Hva var det som førte til at dette internasjonale verdensfreds-«dyr» steg opp igjen av «avgrunnen»?

³³ Men skulle det forbli i avgrunnen? I september 1942 holdt Jehovas helligdomsklasse en kongress som omfattet 53 stevner med likelydende program i like mange amerikanske byer, og alle disse stevnene holdt møtene på samme tid i dagene fra 18. til 20. september. Kongressen fikk verdensomfattende karakter da over 80 stevner i fire verdensdeler sluttet seg til og gjennomførte det samme programmet. Søndag den 20. september holdt presidenten for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap et offentlig foredrag for forsamlingen i kongressens hovedby, Cleveland i Ohio, og for kongressdeltagerne i de andre byene ved hjelp av direkte overføring. Foredraget het «Freden — kan den vare?». I dette foredraget behandlet han Åpenbaringen 17: 7—11. Ut fra disse skriftstedene viste han at den annen verdenskrig skulle slutte, og at i løpet av den fredstid som skulle følge, men som ikke skulle vare, skulle det internasjonale verdensfreds-dyr stige opp av avgrunnen, men til slutt fare bort til undergang.b Året etter holdt utenriksministrene for det kommunistiske Sovjet-Samveldet, Storbritannia, De forente stater og China et møte i Moskva, og de ga uttrykk for at det var behov for en ny verdensorganisasjon som skulle innbefatte alle «fredselskende stater», ettersom Folkeforbundet ble betraktet som livløst. Konferansen i Dumbarton Oaks fant sted tidlig på høsten det etterfølgende år, og der utarbeidet representanter for de samme fire nasjoner et forslag til en pakt for en permanent organisasjon som skulle hete De Forente Nasjoner. Denne pakt ble grundig behandlet og til slutt undertegnet av 51 nasjoner i San Francisco i California. Den 24. oktober 1945 deponerte det kommunistiske Sovjet-Samveldet sitt dokument til ratifikasjon av De Forente Nasjoner, og denne internasjonale organisasjons pakt ble gjort gjeldende samme dag. Dette skjedde kort tid etter at Japan hadde overgitt seg og den annen verdenskrig hadde sluttet den 2. september.

34. Hvordan kan det sies at det var det samme dyret, og på hvilken måte er således Daniel 11: 31 i full overensstemmelse med Daniel 8: 11—14?

³⁴ Det sjuhodete, skarlagenfargede dyret var igjen steget opp av avgrunnen, og den 10. januar 1946 kom dets Hovedforsamling for første gang sammen i London. Det var det samme dyret, for De Forente Nasjoner hadde en slående likhet med Folkeforbundet, som nå ble oppløst, og som senere overga sine eiendeler til FN. Daniel 11: 31 motbeviser derfor ikke at «den avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse», først ble gitt liv i 1919 ved den sjuende verdensmakt, Sydens konge. Daniel 11: 31 innebærer i stedet at dette avskyelige «villdyrets bilde» skulle bli styrtet ned i hjelpeløshetens avgrunn av den nazistiske Nordens konge ved at han satte i gang den annen verdenskrig, og at det avskyelige «bilde» som var gjenstand for internasjonal tilbedelse, skulle komme til syne igjen med den kommunistiske Nordens konges hjelp. I lys av dette er Daniel 11: 31 og Daniel 8: 11—14 i full overensstemmelse med hverandre. Sammen stemmer de også overens med Åpenbaringen 13: 11—15 og 17: 7—11. Jehovas engel talte sant.

Undervisningsarbeid under vanskeligheter

35. Hvilke ikke-politiske samfunn forsøker Nordens konge å vinne over på sin side, og hvem klarer han å forderve ved smiger?

³⁵ Hvis Nordens, konge ikke kan ødelegge ved hjelp av forfølgelse, forsøker han å forføre ved sleip, glatt tale. Jehovas engel advarte om dette da han sa: «Og dem som synder mot pakten, skal han gjøre til hedninger ved glatte ord [smiger, Le]; men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut. Og de forstandige blant folket skal lære mengden, og de skal falle [snuble, Le]; ved sverd og bål og ved fangenskap og plyndring en tid lang.» (Dan. 11: 32, 33) Nordens konge, både i nazistisk og kommunistisk skikkelse, forsøker å vinne de religiøse samfunn over på sin side. Ved å oppnå religiøs støtte styrker han sin stilling overfor folket i sin alminnelighet, om det ikke også beroliger både hans egen og folkets samvittighet. Han må beherske de religiøse systemene og sørge for at de har religiøse ledere som støtter Nordens konges totalitære politikk. Han ønsker ikke et religionssystem med internasjonale og utenlandske forbindelser, men foretrekker et selvstendig nasjonalt religionssystem som må vise troskap bare overfor det nasjonale styre. Hvem kan og vil han forføre og forderve ved sin smiger, slik at de støtter den totalitære Nordens konge? Det er bare «dem som synder mot pakten». Det er grunnen til at de religiøse systemer i kristenheten som står under Nordens konges herredømme, har gitt etter for ham. De får av den grunn tilsynelatende fordeler fra ham, og de unngår derfor forfølgelse og kan åpenlyst fortsette med sin religiøse virksomhet i sine kirker.

36. Hvem er det Nordens konge ikke klarer å forderve?

³⁶ Slik forholder det seg ikke med helligdomsklassen, med det folk som kjenner sin Gud ved hans navn og ved hans åpenbarte Ord. De som tilhører dette folket, vil ikke synde mot Jehovas pakt om Riket, som de er blitt tatt inn i som «Kristi medarvinger». Deres «rike [borgerskap, NW] er i himlene». De er ikke noen del av denne verden, liksom heller ikke Jesus var det. De nekter å gjøre denne verden til sin venn og således få Gud som sin fiende og gå glipp av Riket. De kjenner til den befaling som den regjerende Konge Jesus Kristus kom med angående «endens tid» for denne verden, og som lyder: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, for at det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» De motstår derfor Nordens konges smigrende tilbud og holder seg sterke i troen og viser Jehova Gud udelt hengivenhet. Som hans vitner overfor alle folkeslag fortsetter de å forkynne det gode budskap om Guds opprettede rike. — Rom. 8: 17; Fil. 3: 20; Matt. 24: 14, NW.

37. På hvilken måte er helligdomsklassens medlemmer forstandige, og hvordan lærer de mengden?

³⁷ Helligdomsklassen består av «forstandige», fornuftige mennesker, for de er klar over det prinsipp angående gudhengivenhet som de må leve i samsvar med. De handler med innsikt og fortsetter å vise Gud sin troskap og ulastelighet. De forstår at de er salvet med Jehovas ånd til å forkynne, og derfor forkynner de også for at de kan «lære mengden». De hjelper mange til å forstå at det viktigste av alle spørsmål, spørsmålet om hvem som er universets overherre, skal avgjøres til Jehova Guds fordel. De hjelper således mange til å ta standpunkt på Rikets side og til å slutte å arbeide forgjeves for at enten Nordens konge eller Sydens konge skal utøve verdensherredømmet.

38. Hvordan har man fått dem til å «snuble» av sted, og hvorfor?

³⁸ At de har tatt et slikt kompromissløst standpunkt for Guds universelle overherredømme og forkynt om hans regjerende Sønns Jesu Kristi rike innenfor Nordens konges områder, både i den nazistiske og kommunistiske tid, har ført til lidelse for dem. Jesus forutsa at en slik lidelse eller forfølgelse skulle finne sted i «den for enden fastsatte tid» for Satans verden. (Matt. 24: 7—13) Fordi helligdomsklassens medlemmer nekter å tilbe den politiske stat, har Nordens konge både som nazist og kommunist uten barmhjertighet forfulgt dem. Han har fått dem til å «snuble» av sted eller «falle». Hvordan det? Jo, ved henrettelsens «sverd»; ved det «bål» som skyldes den voldsomme offentlige fordømmelse, forbud, offentlighetens kritikk og sviende, vrede uttalelser fra myndighetenes side; ved «fangenskap» i fengsler, tvangsarbeidsleirer, konsentrasjons- og deportasjonsleirer, i landflyktighet og i dekning på forskjellige skjulesteder; og ved «plyndring en tid lang», idet man ulovlig krenket deres hjem, Rikets saler og stevner og beslagla bibelsk litteratur, ja, til og med Guds eget Ord, ettersom helligdomsklassen nærer seg av Hans Ord og forkynner dets gode budskap om frelse for dem som elsker sannhet og rettferdighet. Dette har pågått «en tid lang», særlig fra den tiden naziføreren tok makten som diktator i 1933, og også etter Hitlers død og under Stalins kommunistiske diktaturvelde og fram til vår tid. I Øst-Europa utholdt noen av Jehovas vitner i flere år forfølgelse fra nazistene og ble like etter utsatt for kommunistisk undertrykkelse.

39. Inntil når er det forutsagt at de vil fortsette å snuble av sted?

³⁹ Barmhjertighetens Gud har hjulpet sin forstandige helligdomsklasse til å tåle denne forfølgelse som Nordens konge har påført den innenfor hans område, og til også å tåle enhver forfølgelse som han utsetter den for gjennom sin propaganda og sine hemmelige agenter i andre land. Jehova har på en kjærlig måte oppfylt sitt ord som han uttalte gjennom sin engel: «Men mens de holder på å ligge under, skal de få en liten hjelp, og mange skal slå seg i lag med dem på skrømt [med bedragersk smiger, Le]. Og noen av de forstandige skal falle [snuble, Le], så de kan bli prøvd og renset og tvettet til endens tid; for ennå dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer.» (Dan. 11: 34, 35) Det er forutsagt at denne forfølgelse vil fortsette helt til «enden» kommer for Nordens konge i Harmageddon. Når Djevelen i egenskap av Gog av Magog med all kraft foretar sitt siste angrep «fra det ytterste Norden», kommer han utvilsomt til å ha den kommunistiske Nordens konge med blant sine angrepsstyrker. (Esek. 38: 1—9; 39: 1, 2) Fram til den tiden kan derfor Jehovas helligdomsklasse gjøre regning med å måtte snuble av sted og falle under den totalitære, diktatoriske «konge».

40. Hvordan har de likevel ’fått en liten hjelp’?

⁴⁰ Til nå har de ’fått en liten hjelp’ mens de har snublet av sted. Dette har skjedd ved det nederlaget som ble påført nazi-Tyskland, fascist-Italia og det keiserlige Japan, det vil si aksemaktene. Den demokratiske «jorden» åpnet således sin «munn» og slukte «elven» som ble utspydd fra Satan Djevelen gjennom den nazistiske Nordens konge. (Åpb. 12: 15—17) Deres nederlag førte til befrielse for Jehovas helligdomsklasse og andre mennesker i de landene som var blitt overfalt av den nazistiske Nordens konge og hans forbundsfeller, nemlig i Vest-Tyskland, Norge, Danmark, Nederland, Belgia, Frankrike, Italia, Korea, Burma, Thailand, Indonesia, Malaya, Singapore, Hongkong og Hellas, og på Filippinene og Wake Island, men ikke i selve Sovjet-Samveldet. I en rekke land har også domstolene felt dommer som har vært til fordel for Jehovas vitner og har befridd dem for restriksjoner og undertrykkelse som de har måttet utholde under Nordens konge eller slike som har vist at de har samme ånd som han. På større stevner som ble holdt i 199 byer rundt om i verden i tiden fra 30. juni 1956 til 1. mars 1957, vedtok Jehovas vitner i et samlet antall av 462 936 en inntrengende petisjon som var adressert til Nikolai A. Bulganin, som da var statsminister i Sovjet-Samveldet, og ba om lettelse for de tusener av deres åndelige brødre som på det grusomste ble forfulgt i Sibir og i andre deler av Sovjet-Samveldet. Det førte ikke til noen velvilje eller hjelp fra de sovjetiske regjeringsmedlemmer eller domstoler, men det var til stor moralsk støtte og oppmuntring for dem som var offer for Nordens konges forfølgelse.c

41. Hvem har de imidlertid fått den største hjelpen fra, og på hvilken måte?

⁴¹ Mens helligdomsklassen har snublet av sted under Nordens konges brutale handlemåte, har den fått den største hjelp fra de «får» som Jesus omtalte i sin profeti om verdens ende. I motsetning til «gjetene» har disse får-lignende mennesker av god vilje vist medfølelse med Jesu åndelige brødre som er en del av Jehovas helligdom. De har trådt fram i stadig større antall siden 1931, men særlig siden 1935, da The Watchtower for august (Vagttaarnet for oktober) offentliggjorde forklaringen på Åpenbaringen 7: 9—17 for å opplyse og oppmuntre den himmelske hyrdes «andre får». (Joh. 10: 16) De har tatt imot det gode budskap om Guds opprettede rike og har hjulpet helligdomsklassen slik det blir beskrevet i Jesu lignelse om fårene og gjetene. (Matt. 25: 31—46) De har imidlertid gitt den største hjelp ved å innvie seg til universets Gud og Overherre og ved å komme sammen med helligdomsklassen og slutte seg offentlig til den i tjenesten med å forkynne det gode budskap om Guds rike, slik at atter andre «får» kan bli samlet inn. De fortsetter med å tilbe og vitne sammen med helligdomsklassen, idet de trofast utholder sammen med den de lidelser som både Nordens konge og Sydens konge påfører dem, ja, om det så fører til døden for dem.

42. Hvordan er det at mange ’slår seg i lag med dem’ med «bedragersk smiger»?

⁴² Mange av dem som ’slår seg i lag med dem’, gjør imidlertid ikke dette helhjertet eller med rette motiver, men bare ved smiger og glatte ord, og de gjør det av selviske grunner. Noen av dem har vist seg å være spioner for Nordens konge. Andre taler fordelaktig om Jehovas vitner, men de foretar seg ikke noe mer for å tilbe og tjene Jehova. Mange beundrer og taler rosende om den trofasthet, standhaftighet og ulastelighet som Jehovas vitner legger for dagen, men de avholder seg fra å innvie seg til Jehova og bli hans aktive vitner som tar del i forkynnelsen. Dette viser at de som hevder å tilhøre de «andre får», og som for en tid mottar bibelsk undervisning fra Jehovas vitner, nå blir prøvd om de har ekte hengivenhet overfor den sanne Gud. De bør bestrebe seg på å tekkes Skaperen, ikke på å smigre skapninger. — Gal. 1: 10.

43. Hva er Jehovas hensikt med at han tillater at noen av hans forstandige vitner må «snuble» av sted, og hva har de som er forstandige, bestemt seg for å gjøre?

⁴³ Frelsens Gud har tillatt at all denne forfølgelse har kommet over hans vitner for å prøve dem som erklærer at de søker ham og elsker ham. Ved ildprøver fra forfølgere og undertrykkere, smelter Jehova dem som påberoper seg å være hans folk, for å avsløre og skumme bort dem som ikke er annet enn slagg, og for å åpenbare, rense og beholde dem som er lik rent, verdifullt metall. Det er ved de mennesker som viser seg å være ekte, og som i kjærlighet lever i samsvar med sin innvielse, at han blir rettferdiggjort som den Overherre disse har valgt seg. For således å prøve kvaliteten av sine forstandige vitner og forkaste dem som ikke var fast bestemt på å holde ut til enden, slik at de kunne bli frelst, har Jehova tillatt at tusenvis av hans vitner har snublet av sted under forfølgelsen, ja, at de til og med har falt i martyrdøden. (Matt. 24: 9—13) Jehovas forstandige vitner, som er klar over det viktigste stridsspørsmål, nemlig spørsmålet om hvem det er som er universets Overherre, har bestemt seg for at helt til det blir gjort ende på Nordens konge og dem som sammen med ham forfølger dem, vil de underkaste seg den prosess som består i at de blir renset og gjort hvite ved den forfølgelse som finner sted. Deres belønning har ingen ende, men til den «fastsatte tid» skal deres fiendtlige forfølger få sin ende.

(Fortsettes)

[Fotnoter]