En skjøge som blir drept av sine elskere

 1. Hva er som regel grunnen til at noen det er et illegitimt forhold mellom, blir uenige, og hva skjer av og til?

DET er ikke ualminnelig å lese i avisene om hemmelige kjærlighetsforhold hvor det kommer til et oppgjør mellom de elskende og kvinnen blir myrdet av sin elsker. Det er som regel et trekantdrama, og motivet er sjalusi. Av og til leser vi om at en skjøge er blitt myrdet av sine elskere, ja, til og med kledd naken, torturert og kastet i veikanten. Grunnen til dette er ofte at de har følt avsky for henne fordi hun har vært fullstendig fordervet, eller at hun har vært troløs i et eller annet hennes elskere har hatt fore.

 2. Hvordan er den skjøgen denne artikkelen gjør rede for, og hva skjer med henne?

² Den skjøgen vi her skal gjøre rede for, er imidlertid ingen alminnelig skjøge, for hun har hatt konger og herskere som elskere. Hun blir ikke desto mindre drept av dem. De gjør det ikke av sjalusi, men fordi hun har ført dem bak lyset. Hun har gjort det meget vanskeligere for de styrende å mestre verdenssituasjonen. Hun bringer dem i virkeligheten i en stilling hvor de må kjempe mot Gud. De kommer til å avsky og hate henne i den grad at de ønsker å utslette henne og alt som kan minne dem om henne.

 3. Hvordan blir skjøgens skjebne framstilt i det syn apostelen Johannes fikk?

³ Denne skjøgen, hvis virksomhet har berørt alle menneskers liv, er den skjøge apostelen Johannes så i et syn. Hun er en internasjonal skjøge, og hennes virksomhet og endelige skjebne blir klart og tydelig beskrevet i den beretning Johannes skrev om sitt syn. Vi leser i Åpenbaringen at Johannes så en kvinne, en skjøge som heter Babylon den store og rir på et skarlagenrødt dyr. Han skriver: «Og han sier til meg: De vann som du så, hvor skjøgen sitter, er folk og skarer og ætter og tunger. Og de ti horn som du så, og dyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne opp med ild. For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans tanke, og å fullføre én og samme tanke, og gi dyret sitt rike, inntil Guds ord er blitt fyllbyrdet. Og kvinnen som du så, er den store by som har kongedømme over kongene på jorden.» — Åpb. 17: 15—18.

Et religiøst verdensrike som hersker over folkene

 4. a) Hvordan kan Babylon den store bli kalt et religiøst verdensrike? b) Hvilken forbindelse er det mellom Babylon den store og kristenheten?

⁴ I tidligere numre av Vakttårnet er det blitt forklart at det skarlagenrøde dyr er den internasjonale fredsorganisasjon som nå blir kalt De forente nasjoner. De ti horn representerer det fullstendige antall av de jordiske herskere som utgjør denne organisasjon. De er de makter som i politisk henseende har herredømme over folkene. Det sies om skjøgen at hun sitter over de mange vann (Åpb. 17: 1), som er folk og skarer og ætter og tunger. (Åpb. 17: 15) De har omfattet folk av alle nasjoner på jorden. Babylon den store er derfor større enn et rike. Hun er et verdensrike, et religiøst verdensrike som øver religiøs innflytelse og makt i folkenes liv, og det er av den grunn det sies at hun sitter over folkene. Hun har på denne måte øvd så stor makt og innflytelse at kongene og herskerne på jorden har funnet det fordelaktig å anta en form for religion, ja, på noen steder har de til og med gjort en babylonisk religion til statsreligion. Det er på denne måte Babylon den store har «kongedømme over kongene på jorden». Ettersom Babylon den store er et verdensrike, som består av utallige trossamfunn, er dette rike både større og eldre enn kristenheten, men det omfatter også den.

 5. Hvilken «tanke» har Gud hva de «ti konger» og skjøgen angår?

⁵ Hva er den ’ene og samme tanke’ de «ti konger» har, og hvordan gir Gud dem i hjertet å fullføre den? Gud vet hvordan han skal holde de ugudelige tilbake til straff på dommens dag. (2 Pet. 2: 9, NW) Når han lar dem få gå meget langt i å gjennomføre de planer de har, har han en hensikt med det. Han har også en bestemt «tanke» hva de «ti konger» angår, og den har forbindelse med skjøgen Babylon den stores skjebne. Han manøvrerer dem alle inn i den stilling hvor han ønsker dem, og sørger for at de blir avslørt, og at de virkelig viser hvilken side de står på, før de blir ødelagt.

Gud dømmer skjøgen og hennes elskere

 6. Hvordan handler han med disse kongene på en måte som ligner den måte han handlet med Farao på?

⁶ Den ’ene og samme tanke’ de ti konger har, er å gjøre motstand mot Guds rike med Lammet, Jesus Kristus, som konge. Jehova vet hvilken hjertetilstand disse kongene har, akkurat som han visste hvilken hjertetilstand det gamle Egypts Farao hadde, noe som framgår av at han på forhånd sa til Moses at Farao ikke ville høre på ham før Han hadde slått Egypt med alle sine undergjerninger (som endte med at Jehova tilintetgjorde Farao i Rødehavet). Han holder dom over dem og lar dem skaffe bevisene til veie. På grunnlag av disse bevisene kan han i sin rettferdighet dømme dem til ødeleggelse og fullbyrde dommen over dem. — 2 Mos. 7: 3—5.

 7. Hvordan var 1914 et kritisk år for de «ti konger»?

⁷ Det kritiske år for de «ti konger» var 1914 e. Kr., for hedningenes tid utløp om høsten det året. Både de «ti konger» og Babylon den store ble advart om dette av enkelte prester i kristenheten og av Jehovas vitner, men de ignorerte alle advarselen. Men hva ville de «ti konger» gjøre når den tid de skulle få herske, utløp? Jehova visste på forhånd at de ville ha «én og samme tanke», og han kjente til hvilken handlemåte de ville følge. I 1914 brøt det i kristenheten ut krig om verdensherredømmet. Verdens ledere var ikke villige til å overgi sitt herredømme til Jehova Guds konge, men ønsket i stedet å fortsette å herske, og de gikk med i denne krigen. Den ble ledsaget av hunger, pest og jordskjelv både her og der og framstilling av mer ødeleggende våpen. — Matt. 24: 7, 8.

En avgjørelse verdens herskere måtte treffe

 8. Hva var tydelig for herskerne etter den første verdenskrig hva Babylon den store angikk?

⁸ Skjøgen, den falske religions verdensrike, begynte nå å bli avslørt for sine elskere, politikerne i verden, for trass i at hun og særlig den delen av henne som blir kalt kristenheten, gir seg ut for å være en organisasjon som fremmer fred og enhet, var hun fullstendig ute av stand til å forhindre en meget ødeleggende krig som herskerne nødig ville ta del i. Hun tok i virkeligheten parti i krigen gjennom sine skjøge-døtre, de religiøse organisasjoner hun er sammensatt av, og viste det i bønner og religiøse seremonier, som likefram oppmuntret til krig. Gud lot de ti konger forstå at ødeleggelsen ville komme hvis de fortsatte krigen.

 9. Hvilken avgjørelse måtte nå jordens herskere treffe, og hva forutsa Guds Ord at de ville velge?

⁹ Herskerne måtte nå treffe en viktig avgjørelse. De sto for Guds domstol. Akkurat som fortidens Farao ble tvunget til å treffe en avgjørelse, tvang Gud på dette tidspunkt herskerne til å treffe en avgjørelse. Han kjente deres hjertetilstand og visste at de ikke ville gi fra seg sitt herredømme og underordne seg hans konge. Han visste at de ville velge å skape en menneskelaget organisasjon som skulle opprettholde fred og sikkerhet i verden, slik at deres selviske interesser kunne bli beskyttet og de kunne beholde sitt herredømme over de enkelte folk. Som Guds Ord hadde forutsagt, satte de sin lit til at mennesker var i stand til å danne et forbund av nasjoner som kunne forhindre den ødeleggelse de så truet, og kunne bevare et styre ved mennesker over menneskene. Babylon den store tilskyndte dem til å utføre sin ’ene og samme tanke’.

10. Hva skapte herskerne som et resultat av sin ’ene og samme tanke’, og hvor lenge vil de støtte opp om det?

¹⁰ Resultatet av denne ’ene og samme tanke’ ble det politiske bilde av det dyr som steg opp av havet, eller det symbolske skarlagenrøde dyr. De «ti konger» forfulgte sin tanke ved å gi sitt rike til det skarlagenrøde dyr, som nå består i form av De forente nasjoner. De vil fortsette å støtte opp om det «inntil Guds ord er blitt fullbyrdet».

11. Hvordan fullførte herskerne Guds «tanke» i og med at de traff denne avgjørelsen?

¹¹ Jehova sa til Farao: «Derfor lot jeg deg bli i live at jeg kunne vise deg min makt, og mitt navn kunne bli kunngjort over hele jorden.» (2 Mos. 9: 16) På lignende måte har Jehova latt disse nasjonene fullføre den ene hensikt og tanke de har. De fullfører samtidig Guds «tanke», akkurat som Farao gjorde det. Guds «tanke» var at disse fiendene av hans rike skulle slutte seg sammen i en verdensomfattende, politisk organisasjon og gjennom den danne en samlet front mot ham og hans messianske rike, slik at han på én gang kunne vende seg mot dem alle og ødelegge dem med ett slag. — Jos. 11: 19, 20.

12. Hvordan er det at Jehova lar herskerne leve inntil de fullfører sin ’ene og samme tanke’, et storslagent utslag av hans rettferdighet og barmhjertighet?

¹² Jehova Gud viser stor barmhjertighet i dette tilfelle. Ifølge sin «tanke» skåner han menneskeheten og særlig sitt eget folk for mye lidelse. Han lar alle nasjoner få gå så langt at de samtidig forsøker å ødelegge Guds folk på jorden før han ødelegger dem, i stedet for å la dette finne sted over en lengre tidsperiode, i det ene landet etter det andre, noe som ville bety mer langvarige lidelser. Hvilket storslagent utslag av Jehovas rettferdighet er det ikke at Jehova ødelegger dem når de avslører at de alle er forent i den ene hensikt å gjøre motstand mot Guds rike, noe som samtidig betyr at de motarbeider det som er til menneskenes beste!

Kjærlighet blir til hat

13. a) Hvorfor lar Jehova Babylon den store synke så dypt i sin fordervelse? b) Vil alle nasjoner gå over til den ateistiske kommunisme etter Sovjetunionens eller Chinas linje når de vender seg mot skjøgen, den falske religion?

¹³ Jehova lar Babylon den store få fortsette sin fordervede løpebane og synke enda lavere i sin villighet til å ofre menneskenes velferd for politisk vinning. Han lar henne få fortsette å gjøre jordens innbyggere drukne av hennes gullbeger og horelevnets vin. Til Jehovas fastsatte tid og på grunn av de forhold Jehova vil frambringe, vil så hennes nåværende elskere vende seg mot henne i avsky og med planer om å øve vold mot henne. De vil forstå at hun ikke lenger er til nytte for dem, ja, at hun i virkeligheten har ført dem opp i en situasjon som er lite ønskelig for dem. Dette betyr ikke nødvendigvis at alle nasjoner vil bli kommunistiske etter enten den sovjetrussiske eller kinesiske linje. For tiden er flertallet av de symbolske ti konger ikke villige til å vende seg mot den babyloniske religions verdensrike. De representanter og tjenestemenn som arbeider ved FN, tilhører forskjellige av verdens religioner. Enkelte er for eksempel muhammedanere, noen er buddhister, og andre er fra kristenheten. Den holdning de inntar i denne sak, framgår av den fredsklokke-seremoni som den 4. oktober 1966 fant sted ved De forente nasjoners hovedkvarter. De som tok initiativet til denne seremonien, var sjefsdelegatene fra Nigeria og Japan, en observatør fra pavestolen og privatsekretæren for FN’s generalsekretær, U Thant.a

14. Kan Gud gjøre at selv de herskere som ikke tilhører den kommunistiske blokk, vil vende seg mot skjøgen? Nevn et eksempel.

¹⁴ Når de «ti konger» vender seg mot skjøgen, nærmer de seg naturligvis sin egen ødeleggelse, men før Jehova Gud ødelegger dem på det sted Bibelen kaller Harmageddon, vil han sørge for at deres lidenskapelige kjærlighet til den «store skjøge» blir til hat. Han har gjort noe lignende før, og i fortiden advarte han den religiøse byen Jerusalem om at han ville sende dens tidligere lidenskapsfulle elskere mot den for å ødelegge den. Han hadde allerede forårsaket at en slik skjebne hadde rammet Samaria, dens søsterhovedstad. Les profetiene om dette i Esekiel 16: 33—42 og 23: 1—31. Babylon den store er ikke noe bedre enn den troløse, frafalne byen Jerusalem. Hun fortjener å bli ødelagt som en skjøge, og Jehova Gud vil sørge for at hennes tidligere elskere, ironisk nok, vil ta del i ødeleggelsen av henne.

Alle ser den falske religions skam

15. a) I hvilken rekkefølge vil hendelsene under Babylon den stores ødeleggelse finne sted? b) Hvordan vil alle få se Babylon den stores skam?

¹⁵ Den rekkefølge hendelsene vil finne sted i under Babylon den stores ødeleggelse, blir angitt i Åpenbaringen. For det første vil vannet i den store elven Eufrat tørke fullstendig bort under den sjette plage. Vannet i Eufrat er her et bilde på de mennesker som støtter Babylon den store. (Åpb. 16: 12) Gud vil på denne måte fjerne den beskyttelse og støtte hun får av dem. Og det vil ikke bare være de symbolske ti horn på «dyret» eller de ti konger som vil være vred på henne. Hele ’dyrets’ organisasjon vil lære å hate henne, og den vil ikke lenger ha noen glede av henne. Flertallet av medlemsnasjonene i denne organisasjon, «dyret», som hun stoler på vil beskytte henne, vil derfor ikke redde henne når den tid kommer da Jehova skal fullbyrde sin dom over henne. De «ti konger» og «dyret» vil gjøre henne øde ved å ta fra henne alle hennes store rikdommer, som hun har samlet sammen ved sin religiøse forretningsvirksomhet. De vil kle henne naken, slik at alle kan se hennes skam, det vil si, slik at alle kan se hvor falsk og verdiløs hennes religion er, og holde opp med i overtro å utøve den. Du husker hvordan dyr, hunder, fortærte kjøttet av dronning Jesabel i Israel, som tilba Ba’al, og at de bare lot hendene, føttene og hjerneskallen bli igjen. Disse kongene, som dyret er sammensatt av, vil fortære hennes legeme, som de en gang ønsket å ha utuktig omgang med.

16. Hvordan vil situasjonen bli en annen for Babylon den store, og hva vil dette bety for hennes organisasjon og hennes ledere?

¹⁶ Babylon den store har hatt mange ærefryktinngytende og overdådige seremonier, som har sett vakre ut i folks øyne. Hun har vært som en vakker skjøge som kan tilfredsstille ugudelige, verdslige menns lyster. Denne skjøgen elsket å drikke blod, især blodet av dem som er blitt drept under religiøs forfølgelse. Hennes presteskap har levd høyt på massenes bekostning, men nå blir situasjonen en annen: dyret eter på henne så lenge det er noe igjen av henne å ete. Levningene av hennes skjelett skal så bli brent opp med ild, som om hun var en utuktig prestedatter i det gamle Israel og ikke en babylonisk tempelskjøge. (3 Mos. 21: 9; 1 Mos. 38: 24) Hva dette vil bety for Babylon den stores religiøse bygninger, prester og religiøse ordener, er uhyggelig å tenke på. Vi gjør intet forsøk på å beskrive det.

Verdens religion er intet fristed

17. Hva vil gjøre det hele så håpløst for Babylon den store på hennes ødeleggelses dag?

¹⁷ Det var et fryktelig syn for Johannes å se at dommen ble fullbyrdet over skjøgen. Det vil være enda frykteligere å se det heftige hat overfor henne bli gitt fritt løp når den falske religions verdensrikes ting, som tidligere er blitt betraktet som hellige, vil bli betraktet som avskyelige. Hennes kirker, som en gang ga fristed for selv de verste forbrytere, vil bli betraktet som urene, motbydelige steder. Det vil for alltid fjerne Babylon den store fra jorden. Jevnfør Jehus utryddelse av Ba’als-dyrkelsen i Israel. — 2 Kong. 10: 25—27.

18. Vil Jehovas vitner ta del i ødeleggelsen av Babylon den store, og vil de være sikret mot angrep fra de antireligiøse?

¹⁸ Hvordan forholder det seg med dem som tjener Jehova Gud som hans kristne vitner? De kunngjør i vår tid den dom som skal komme over Babylon den store, for å gi alle dem som er i henne, anledning til å unngå den redselsfulle ødeleggelse hun står overfor. De vil imidlertid ikke i likhet med de «ti horn» legge for dagen et glødende hat mot henne, og de vil ikke være med på å ødelegge henne. De har ikke fått i oppdrag av Jehova Gud å handle som hans domsfullbyrdere overfor den babyloniske religions verdensrike. Ettersom ødeleggelsen av Babylon den store virkelig kommer fra Gud, benytter han de redskaper han velger. Men det at de «ti horn» og «dyret» hater falsk religion, betyr ikke at de vil vende om til den sanne tilbedelse av Gud. De kommer ikke til å betrakte Jehovas kristne vitner med velvilje. Guds tjenere vil være i fare, utsatt for angrep fra de antireligiøse. I motsetning til Babylon den store, som vil være i en avslørt, ubeskyttet tilstand, vil Jehovas tjenere ha en usynlig ’mur’ rundt seg. Gud, den Allmektige, vil beskytte og bevare dem gjennom den fryktinngytende tid da han fullbyrder sin rettferdige dom over den store skjøge. — Sl. 37: 32—34; se til sammenligning 2 Kongebok 6: 15—17; Sakarias 2: 9; Daniel 3: 24—27.

19. Hva er det virkelige fristed?

¹⁹ Selv om en kan mene at en av Babylon den stores religioner nå gir en trygghet, ser vi ut fra Bibelens profetier at Gud vil sørge for at det meget raskt blir en forandring. Dette er derfor ikke noe vi bør betrakte med likegyldighet, idet vi inntar en vente-og-se-holdning. I stedet for å betrakte Babylon den store som et fristed bør en ta sin tilflukt til det virkelige fristed, Guds kristne menighet, ved å studere Guds Ord, Bibelen, og følge den handlemåte det påbyr. Det er bare på denne måte en kan få del i oppfyllelsen av Guds løfte: «De rettferdiges frelse kommer fra [Jehova], deres sterke vern i nødens tid. Og [Jehova] hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.» — Sl. 37: 39, 40.

Søk Herren, alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på Herrens vredes dag. — Sef. 2: 3.

[Fotnote]