Se framtiden tillitsfullt i møte

’Helt inntil enden holder vi standhaftig fast ved den tillit vi hadde i begynnelsen.’ — Heb. 3: 14, NW.

 1. Har alle mennesker det samme syn på framtiden? Begrunn svaret.

DE FLESTE mennesker vil uten videre avvise ethvert forsøk på å beskrive en lys framtid i en rettferdig, «ny ordning» med ordene: «Det kommer aldri til å bli slik!» Ettersom de ikke har tillit til framtiden, er det ikke overraskende at mange av dem blir selvopptatte og velger å leve bare i nuet. Jehovas kristne vitner har imidlertid ikke et slikt nedslående syn på framtiden. De ser tillitsfullt fram til en ordning som er underlagt den levende Gud, Jehova, og ikke selviske nasjoner eller griske maktblokker. Det er imidlertid fare for at noen kan få et uklart syn på framtiden. Hvordan kan de få det?

 2. Hvilken lære er det nødvendig å være klar over, og hvilken advarsel kommer Paulus med?

² Faren ligger i å bli altfor opptatt av den nåværende tingenes ordning. Du har kanskje hørt noen som forsvarer det å være engasjert i denne ordning, si: «En er nødt til å se praktisk på tingene.» Var du tilbøyelig til å være enig med ham? Men hva vil skje hvis noen fortsetter å bli mer og mer engasjert i denne ordning? Du har kanskje selv sett hva som har skjedd. Kanskje en hel familie, både foreldre og barn, blir så opptatt med sine nåværende gjøremål at de får et uvirkelig syn på framtiden. Bare det de har oppnådd på en såkalt praktisk måte, er virkelig for dem. Uten å være klar over det har de fått et vantro hjerte som ønsker det som er ondt. Synes du dette er sterkt sagt? Det er slik apostelen Paulus uttrykker det. Han sier: «Se til, brødre, at det ikke i noen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.» (Heb. 3: 12) La du merke til hvor altomfattende Paulus’ uttalelse er? Han viser at det er noe som kan skje med hvem som helst av oss, ja, også med dem som har tjent Jehova trofast i mange år. La oss, for at ikke dette skal skje med oss, igjen se på hva framtiden vil bringe, og på den måten styrke vår tillit til at det Jehova har lovt, også virkelig vil bli oppfylt. Når vi styrker vår tillit til framtiden på denne måten, vil vi ’helt inntil enden standhaftig holde fast ved den tillit vi hadde i begynnelsen’. — Heb. 3: 14, NW.

Hvorfor det er nødvendig å ha tillit til framtiden

 3. Hvordan beskriver Bibelen verdens forestående oppgjør med Gud, og hvilken selvsikker kunngjøring skal nasjonene komme med?

³ Hva viser den ufeilbarlige veileder, Bibelen, angående den nærmeste framtid? Den viser at nasjonene, påvirket av demonene, samler seg til krig mot Gud. Vi leser: «De [demon-inspirerte uttalelser] går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag», på det sted som kalles «Harmageddon». (Åpb. 16: 14, 16) Nasjonene har latt seg bedra så grundig at de i stedet for å bli engstelige på grunn av dette forestående oppgjør med Gud selvsikkert kunngjør en trygg framtid og sier: «Fred og sikkerhet!» Men ikke før har de kommet med denne skrytende kunngjøringen, før «en plutselig ødeleggelse [kommer] over dem, akkurat som veene over en gravid kvinne, og de skal på ingen måte unnslippe». (1 Tess. 5: 3, NW) Er det kanskje ennå lenge til dette? De fredsbestrebelser nasjonene gjør seg på det nåværende tidspunkt, kan tyde på at det ikke er det. Men det skal snart skje noe som er enda mer oppsiktsvekkende. Hva er det?

 4. a) Hvordan begynner den ’store trengsel’? b) Hvilket angrep på Jehovas folk tilskynder Jehova til å komme dem til unnsetning?

⁴ Overraskende plutselig vil det dyrlignende politiske element vende seg mot «Babylon, den store», den falske religions verdensrike. Hennes avskyelige taktikk blir til slutt for mye for de politiske herskerne; ikke engang hennes skjøgelignende tjenester vil redde henne fra deres vrede. Deres forakt for hennes angivelige verdighet kommer tydelig til uttrykk i den måten de avslører, oppsluker og brenner henne opp på. (Åpb. 17: 5, 16; 18: 8, 21) Slik begynner den ’store trengsel’, som skal komme over Djevelens synlige tingenes ordning på jorden. Hva Jehovas tilbedere angår, befinner de seg tilsynelatende i en ubeskyttet stilling, idet de «bor uten murer og hverken har bom eller porter». (Esek. 38: 11) Men de vil «si til Jehova: ’Du er min tilflukt og min borg’». (Sl. 91: 2, NW) En slik anledning kan «Gog i Magogs land» ikke la gå fra seg. Med en stor hær som er ’som en sky som skjuler landet’, angriper han disse tilsynelatende forsvarsløse Guds tjenere. (Esek. 38: 2, 16) Dette feige, uprovoserte angrep kommer til å vekke Jehovas rettferdige harme, og han reiser seg og kommer sine tjenere til unnsetning med de mektigste angrepsvåpen som noen gang har vært tatt i bruk — pest, skyllregn og haglsteiner og ild og svovel vil komme over fienden. (Esek. 38: 18, 21, 22) Fordi fiendens hærer benekter at det i det hele tatt eksisterer noen guder, går de ivrig til angrep på Jehovas folk. For sent blir de klar over at de kjemper mot den levende Gud.

 5. Hvor fullstendig blir Jehovas seier over sine motstandere?

⁵ Hvor fullstendig er seieren? Vil det ’bare bli en eliminering av hvert tiende menneske? Det vil komme til å gå langt verre med disse som hater Guds tjenere. Ikke engang en tiendedel av dem vil bli igjen. Seieren er total. Jehova bevarer sine trofaste tilbedere gjennom denne siste del av den ’store trengsel’, og de vil da stå på en jord som er renset for alle motstandere. Ikke en eneste gang vil de ha måttet løfte en hånd til sitt forsvar. Gjennom det messianske rike og de himmelske hærstyrker som står under ledelse av Guds Sønn, sørger Jehova for at de blir bevart. — Åpb. 19: 11—15, 19—21.

 6. Hva vil deretter skje med Satan og hans demoner, og hvordan vil forholdene bli under det messianske rikes styre?

⁶ Etter Harmageddon-krigen gjenstår det ennå raskt å fullføre én ting. Satan Djevelen og hele hans hær av usynlige demoner blir kastet i avgrunnen, og det blir lukket til og satt segl over dem for 1000 år. (Åpb. 20: 1—3) Nå begynner det messianske rike under Kristus å herske uavbrutt over dem som har overlevd den store ødeleggelsen, og til Guds fastsatte tid vil en stor skare mennesker som blir oppreist fra de døde, sammen med dem bo på jorden. Ved å anvende den samme helbredende makt som han gjorde bruk av mens han var på jorden, for å helbrede syke og oppreise døde vil den herliggjorte Kristus i løpet av det tusenårige, rettferdige styre føre lydige mennesker fram til fullkommenhet.

 7. Hvorfor behøver vi ikke å bekymre oss om at vi ikke kjenner alle detaljer angående framtiden, men hvilken fordel har vi likevel?

⁷ Hvor spennende er ikke beretningen om framtiden! Det er sant at vi ikke kjenner alle detaljer, men det har vi heller ikke behov for. Det vi vet, er mer enn nok til at vi kan følge med i de hurtig fremadskridende begivenheter som allerede nå begynner å skje omkring oss. Det er kanskje noen som bekymrer seg om slike spørsmål som hvorvidt hele presteskapet vil komme til å dø sammen med Babylon den store, eller hvorvidt hele den falske religions verdensrike vil bli ødelagt samtidig over hele jorden. Slike ting behøver vi imidlertid ikke å bekymre oss om, som om den slags opplysninger var nødvendige for å kunne bevare troen på Guds storslåtte løfter. I stedet bør vi tenke på hvilken fordel vi har framfor verden, som ikke vet det minste om hva morgendagen vil bringe, og langt mindre har noen forståelse av hva som vil skje 1000 år fram i tiden. Hvor takknemlige bør vi ikke være for at vi, hvis vi tillitsfullt stoler på Jehova, har all grunn til å se fram til det som skal skje! Jehova sier selv: «Velsignet er den mann som stoler på [Jehova], og hvis tillit [Jehova] er.» (Jer. 17: 7) Vi har enda en vektig grunn til å se framtiden tillitsfullt i møte.

Jehovas beskyttelse skaper tillit

8, 9. a) Hvilken annen sterk grunn har vi til å se framtiden tillitsfullt i møte? b) Hvorfor vet vi at det vil skje slik Jehova har sagt?

⁸ på bakgrunn av det vi allerede har drøftet, skulle det være tydelig at en sterk grunn til å ha tillit er kunnskapen om at Jehova vil støtte trofaste kristne. I motsetning til de fryktsomme speiderne som kom tilbake med en nedslående rapport om det land Jehova hadde lovt å gi israelittene, hadde Josva og Kaleb tillit til at Gud ville lede dem til seier. De sa: «Vær ikke redde for folket i det land, for vi skal fortære dem som det var brød; deres vern er veket fra dem, og [Jehova] er med oss, vær ikke redde for dem!» (4 Mos. 14: 9) De kristne i dag bør ha den samme tillit, for det står skrevet: «Er Gud for oss, hvem er da imot oss?» (Rom. 8: 31) Apostelen Paulus var så overbevist om at det finnes et ubrytelig kjærlighetens bånd mellom Jehova Gud og hans trofaste tilbedere, at han sier at ikke noe eller noen kan skille dem fra Guds kjærlighet. (Rom. 8: 35—39) Hvilken enestående grunn til å ha tillit!

⁹ Guds tjenere har derfor god grunn til å håpe på en lys og lykkelig framtid. De har ingen grunn til å tro at tingene vil komme til å utvikle seg annerledes enn det Jehova har sagt i sitt Ord. Han er ikke lik de mennesker som unnlater å holde sitt ord, men han har alltid vist at han er lojal mot sine venner. Paulus trodde dette, og hans tillit til Gud og de løfter han hadde gitt angående framtiden, var ikke malplassert. Hvis han hadde levd på jorden i dag, ville han med iver ha sett fram til at Gud skulle oppfylle sine løfter. Det samme bør vi gjøre.

10. a) Støtter Salme 91 den tanke at hver enkelt vil bli beskyttet under den ’store trengsel’? b) Hva slags beskyttelse vil Gud sørge for?

¹⁰ Bør vi vente at Jehova fordi han er på vår side, på mirakuløst vis skal gripe inn og beskytte hver enkelt av oss personlig og redde oss fra døden eller fra å bli skadd under den ’store trengsel’? Noen har feilaktig sitert både Salme 91: 7—12 og Ordspråkene 3: 25, 26 som støtte for dette synet. Salmen sier: «Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høyre hånd, til deg skal det ikke nå.»a For ikke å legge mer i dette skriftstedet enn det som står der, må vi spørre oss selv om Moses her snakker om den kommende ’store trengsel’ og om en beskyttelse av hver enkelt av dem som tjener Gud under den. Det kan neppe være tilfelle når vi husker på at Paulus flere hundre år senere viste at like til hans tid var hengivne tjenere for Jehova blitt spottet og slått, kastet i fengsel og utsatt for trengsler og mange andre former for forfølgelse, ja, at noen til og med var blitt slått i hjel. Vi kan imidlertid være forvisset om at som gruppe betraktet vil Jehova beskytte dem mot å bli fullstendig utslettet av sine fiender under den ’store trengsel’, og selv vil han ikke røre dem når han fullbyrder sine dommer. — Heb. 11: 36—38.

11. a) Viser Ordspråkene 3: 25, 26 at ingen av Guds lojale tjenere vil bli bortført eller arrestert? b) Hvilke eksempler har vi hva dette angår?

¹¹ Gir Salomo, som skrev det tidligere omtalte ordspråket, oss grunn til å vente guddommelig beskyttelse mot all fysisk skade? Han sa: «Da trenger du ikke å være redd for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige! For [Jehova] skal være din tillit, og han skal bevare din fot fra å fanges.» Viser ikke dette at Jehova Gud ikke vil tillate at hans lojale tilhengere blir bortført eller arrestert under den ’store trengsel’? Vi må ikke glemme at Salomo ikke skrev med tanke på oss som lever i dag, men snarere til gagn for dem som levde under hans styre. (Ordspr. 1: 1—4; 3: 25, 26) Når vi betrakter hans ord på denne måten, forstår vi at han ga israelittene råd som ville hjelpe dem til å leve et rettskaffent liv og være til gagn for dem i det daglige liv. På den måten ville de bli bevart fra å «fanges». Hva var det fare for at noen kunne bli fanget av? Det kunne for eksempel hende at noen lot seg besnære av en prostituert som gikk omkring i gatene og lette etter et offer. (Ordspr. 5: 3—14) Vi forstår at hans ord også er utmerket veiledning for oss. Men de er ingen forsikring om at vi ikke vil bli arrestert, like lite som den trofaste Jeremias var sikret mot å bli det i det som var «endens tid» for Jerusalem. (Jer. 37: 15, 21) Vi kan heller ikke vente at det ikke vil være noen som mister livet under den ’store trengsel’ fordi de lojalt holder fast ved sin kristne ulastelighet, på samme måte som apostelen Jakob i sin tid mistet livet. (Ap. gj. 12: 1, 2) Ikke desto mindre har vi guddommelig beskyttelse. Hvordan?

12. a) Hvordan vet vi at vi blir beskyttet som klasse betraktet? b) Vil Jehova glemme dem som mister livet til tross for at de er trofaste? Hvilken foranstaltning har han truffet?

¹² Vi har bevis for at Gud beskytter oss nå som klasse betraktet. Hvis han ikke hadde gjort det, ville Satan for lenge siden ha sørget for at vi var blitt fjernet fra jordens overflate. Men som enkeltpersoner kan noen av oss komme til å dø på grunn av alderdom og sykdom under den ’store trengsel’ eller på grunn av forfølgelse, i likhet med våre brødre i Malawi. Kan vi likevel se framtiden tillitsfullt i møte, til tross for slike muligheter? Ja, det kan vi! Jesus sa at de døde skulle høre hans røst og få en oppstandelse. (Joh. 5: 25—29) Dette utsletter dødens virkninger. Bibelen gir ikke noe løfte om at Satan vil slutte å prøve hver enkelt av oss under den kommende «trengsel», men er det ikke en trøst å vite at Jehova Gud ikke vil glemme oss hvis vi må dø fordi vi trofast fortsetter å tjene ham?

13. a) Vil Guds folk som gruppe betraktet også bli ødelagt når Babylon den store blir ødelagt? b) Hva vil Guds tjenere gjøre når Babylon blir ødelagt?

¹³ Som gruppe betraktet vil vi bli beskyttet under ødeleggelsen av Babylon den store og under Harmageddon-krigen og komme inn i den nye ordning. Hvor stor tillit kan vi ikke ha til Jehova som en Gud som oppfyller sine løfter, når vi ser Babylon ligge maktesløs uten lenger å kunne kontrollere verdens anliggender! Det er ikke så merkelig at Guds tjenere blir oppfordret til å fryde seg over Babylons ødeleggelse med ordene: «Fryd deg over den, du himmel, og I hellige, og I apostler og profeter, fordi Gud har holdt dom over den for eder!» (Åpb. 18: 20) Disse kan derfor ha tillit til at de vil bli beskyttet når Gud fullbyrder dommen over de onde, og at de vil bli ført inn i hans rettferdige, nye ordning. — Matt. 25: 46, NTN.

Tilpass deg nå forholdene i den nye ordning

14. Hva kan skje med dem som bevisst unnlater å bringe sitt liv i harmoni med rettferdige normer nå?

¹⁴ Men hvis vi skal kunne se framtiden tillitsfullt i møte, må vi allerede nå begynne å bringe vårt liv og våre tanker i harmoni med de normer som Jehova Gud åpenbarer for oss gjennom sitt Ord og sin organisasjon. Det er nok så at det kan være vanskelig å avlegge inngrodde, dårlige vaner og forandre en urett innstilling, men vi må ikke unnskylde oss ved å si: ’Jeg vil vente med å forandre meg til den nye ordning; da vil det bli lettere.’ Det at en på den måten bevisst unnlater å gjøre det som er i samsvar med Guds hensikter, kan være synd i Guds øyne og føre til at en fullstendig mister retten til å komme inn i hans nye ordning. — Jak. 4: 17.

15. Er det bare når det gjelder vår forståelse av læresetninger og profetier, at vi må tilpasse oss? Hvor kan vi hente hjelp til å foreta de nødvendige forandringer i vår tenke- og handlemåte?

¹⁵ En slik tilpasning er ikke nødvendigvis begrenset til bare rent forstandsmessig å godta den ’tro og kloke tjeners’ forklaring av visse læresetninger eller profetier. Den kan innbefatte at vi forandrer vår hjertetilstand, og kan for eksempel gjøre det nødvendig å fjerne fordommer eller en urett innstilling som hindrer oss i helhjertet å elske alle mennesker, uansett rase eller sosial status. (Ap. gj. 10: 34) Eller det kan hende at en må rette på visse ting som henger igjen fra den gamle verden, men som er blitt avslørt som avskyelige i Guds øyne. I sin store kjærlighet til oss har Jehova Gud gitt oss dyktige tilsynsmenn i menigheten som kan hjelpe oss med dette. Paulus oppfordrer oss til villig å ta imot deres hjelp. Han sier: «Vi ber eder, brødre, at I skjønner på dem som arbeider iblant eder og er eders forstandere i Herren og formaner eder, og at I holder dem overmåte høyt i kjærlighet for deres gjernings skyld.» (1 Tess. 5: 12, 13) Når vi reagerer positivt på deres veiledning, vil det ikke bare bidra til å gjøre deres gjerning lettere for dem, men det vil også hjelpe oss til å bringe vårt liv i harmoni med Guds normer for den nye ordnings levemåte. Det vil dessuten få oss til å se framtiden forventningsfullt i møte, for vi forstår at den måten Jehova handler med sitt folk på, ikke kan sammenlignes med noe annet.

16. Hvilket eksempel satte Esaias og Kristus Jesus som viser hvilken innstilling vi bør ha til det å påta oss de oppgaver vi blir tildelt?

¹⁶ Det er ingen tvil om at det i den nye ordning vil bli nok av alt slags arbeid å utføre. Vil vi være villige til å tjene hvor som helst og arbeide med hva som helst vi måtte bli satt til å gjøre? Guds tjenere i fortiden viste en slik villighet, enten den oppgaven de fikk tildelt, var stor eller den var liten. Esaias påtok seg villig den vanskelige oppgaven som profet og sa: «Her er jeg, send meg!» (Es. 6: 8) Jesus, som av sine disipler ble anerkjent som Herre, viste sin villighet til å utføre en slaves arbeid da han vasket disiplenes føtter. (Joh. 13: 3—17) Hvilket fint eksempel satte han ikke for oss.

17. Hva vil bli krevd av oss for at vi skal kunne fullføre oppgaver som kanskje ikke innbefatter den slags arbeid vi personlig foretrekker? Hvilke andre forandringer kan det bli nødvendig for oss å foreta?

¹⁷ Det kan hende at det arbeid vi blir tildelt, ikke er den slags arbeid vi selv ville ha valgt. Vi vil kanskje ikke, i det minste ikke til å begynne med, like det harde arbeid det vil bli nødvendig å utføre for å gjøre jorden til et paradis. Det vil dessuten kreve at vi viser uselviskhet, ettersom en stor del av de anstrengelser vi gjør oss, ikke vil tjene våre personlige interesser, men være et ledd i forberedelsene til å ta imot alle dem som blir oppreist, hvorav de fleste ikke vil ha noen kunnskap om Jehova Gud. Kan du forestille deg det store arbeid det vil innebære bare å forvandle disse menneskenes sinn og hjerte, slik at de kommer til å tenke og handle i samsvar med den nye ordnings levemåte? Det vil ikke gå godt med dem som har en tendens til å være dovne, for Ordspråkene sier: «Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.» (Ordspr. 21: 25) Det kan derfor hende at det er nødvendig at vi nå forandrer vår tenkemåte med hensyn til det arbeid Jehova gir oss på det nåværende tidspunkt, og det han vil gi oss i framtiden. Dette vil hjelpe oss til å se framtiden i møte med glede.

18, 19. a) Hvilken mulighet eksisterer med hensyn til det sted en vil komme til å bo på i det framtidige paradis? b) Hvordan bør vi betrakte det sted vi blir tildelt å bo på i den nye ordning, og hvorfor vil vi ikke bli overlatt til oss selv der?

¹⁸ Med hensyn til hvor vi skal bo i det framtidige paradis, er det høyst sannsynlig at vi får tildelt et sted og ikke selv får velge hvor vi vil bo. Noe som kan vise hvor godt vi vil tilpasse oss en slik ordning, er hvor villige vi nå er til å gå til den menighet eller det bokstudium som vi blir bedt om å støtte opp om. Hvis vi tilpasser oss forholdene på det sted vi blir tildelt i den nye ordning, vil vi snart føle oss «hjemme» der, og vi vil lære å bli glad i det. Det er slik misjonærene føler det i forbindelse med de steder de blir sendt til for å forkynne.

¹⁹ Det er også en stor trøst å vite at Jehova Gud vil sørge for utvelgelsen av «fyrster» som skal tjene og veilede oss. Også når det gjelder dette, viser han at han forstår hva vi virkelig har behov for, og hva som er best for oss, og dette er enda en grunn til at vi kan se framtiden tillitsfullt i møte, for vi vet at vi ikke vil bli overlatt til oss selv, men at det vil være trofaste, prøvde menn som vil ta seg av våre interesser.

Storslåtte utsikter for framtiden

20, 21. a) Hvorfor behøver vi ikke å framsette spekulasjoner angående framtiden? b) Hva sier Bibelen om framtiden?

²⁰ Når vi ser på framtiden, ligger det mange muligheter foran oss. Det er derfor ikke nødvendig å spekulere på ting som Bibelen ikke gir detaljerte opplysninger om. Vi bør være villige til å vente på Jehova i stedet for å bli bekymret eller foruroliget på grunn av slike ting. Hvorfor begynne å spekulere på hvem som vil bli oppreist, hvordan det vil bli sørget for barna, hva slags hus som vil bli bygd, om vi vil komme til å bruke maskiner, og lignende spørsmål? Hvis det virkelig hadde vært nødvendig for oss å vite dette, ville Jehova ha sørget for at vi fikk det.

²¹ Hvor mye bedre er det ikke å konsentrere seg om det Bibelen virkelig sier noe om, i stedet for å spekulere på ting som vi ikke vet! Det vi først og fremst kan tenke på, er muligheten for å oppnå Guds godkjennelse og få liv. Bibelen forteller om en jord med et yrende liv. Hvilken glede vil det ikke bli å ta imot dem som blir oppreist fra de døde! Hvilke gledestårer vil ikke strømme når nære slektninger blir gjenforent! Og tenk på hvordan det vil bli å treffe Guds trofaste tjenere som er omtalt i Bibelen! Hvor vidunderlig vil det ikke også bli å se sin kropp ’atter bli som i sin ungdoms dager’! (Job 33: 25) Hvilken glede vil det ikke bli å leve i et paradis og spise fullkommen mat, utføre et tilfredsstillende arbeid og nyte samværet med mennesker vi liker å være sammen med, og dessuten — som det beste av alt — ha fullstendig frihet til å tilbe vår Gud, Jehova!

22. Hvilken forsikring har vi om at vi kan se framtiden tillitsfullt i møte?

²² Kan vi virkelig være sikker på at det er dette framtiden vil bringe? Ja, det kan vi, for det er Jehova Gud som har lovt det. Han vil ikke unnlate å oppfylle sine løfter, for «det er umulig for Gud å lyve». (Heb. 6: 18, NW) Vi ser derfor med forventning fram til de begivenheter som ligger foran oss, i full tillit til Ham som former framtiden.

[Fotnote]

[Bilde på side 495]

I motsetning til de fryktsomme speiderne kom Josva og Kaleb tilbake med en god rapport, i full tillit til at Jehova ville gi israelittene det lovte land