De som blir stående mens tusener faller
«Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høyre hånd, til deg skal det ikke nå.» — Sl. 91: 7.
1. Hvordan ga salmisten uttrykk for det samme som Moses da han sammenlignet Jehova med en stor fugl?
DA DEN som skrev Salme 91, under inspirasjon sammenlignet Jehova Gud med en fugl med store vinger, så han tingene fra Guds synspunkt. Da Gud hadde ført Israels folk til Sinai berg, sa han til Moses at han skulle si til dem: «I har sett hva jeg har gjort med egypterne, og hvorledes jeg har båret eder på ørnevinger og ført eder til meg.» (2 Mos. 19: 4) Førti år senere inspirerte han Moses til å synge for Israel: «Som ørnen vekker sitt rede og svever over sine unger, således bredte han ut sine vinger, tok ham opp og bar ham på sine slagfjær. Det var [Jehova] alene som førte ham, og ingen fremmed gud var med ham.» — 5 Mos. 32: 11, 12.
2, 3. a) Hvordan blir Gud sammenlignet med en stor fugl i forbindelse med hans himmelske «kvinne» i Åpenbaringen, kapittel 12? b) Hvilken fugl kan vi ha i tankene når vi nå leser Salme 91: 4?
2 Etter at Guds himmelske «kvinne» hadde født det messianske rike, og da hun ifølge det profetiske bilde i Åpenbaringen 12: 6, 14 skulle fly ut i «ørkenen», ga Gud henne noe som raskt kunne bringe henne dit. Vi leser: «Den store ørns to vinger ble gitt til kvinnen for at hun skulle fly ut i ørkenen til sitt sted, hvor hun får sin føde en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens åsyn.» Hvilken fin sammenligning blir det ikke her trukket mellom Jehova Gud og den ’store ørn’, fuglenes konge.
3 Når vi nå leser de inspirerte ordene i Salme 91: 4, kan vi ha denne fuglenes konge i tankene: «Med sine vingefjær dekker han deg, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern.»
4. a) Hva kan en fugl som har unger, bruke sine vingefjær til? b) Hvem blir vi vernet mot under Guds utbredte «vinger»?
4 Med sine «vingefjær» kan en fugl dekke og beskytte sine unger og holde dem tett inntil kroppen. På den måten kan fuglen holde alle rovdyr borte fra sitt avkom. I likhet med hjelpeløse fugleunger kan vi søke ly under den symbolske fuglens, Jehova Guds, utstrakte vinger, og der kan vi glede oss over vår åndelige sikkerhet. Det er som salmisten David sa til Jehova: «Da skal alle de som tar sin tilflukt til deg, glede seg; til evig tid skal de juble, og du skal verne om dem; og de som elsker ditt navn, skal fryde seg i deg.» (Sl. 5: 1 [overskriften], 12) De som ønsker å skade oss i åndelig henseende, vil ikke kunne gjøre det fordi de blir hindret i å komme oss nær. De kan ikke rive oss bort fra Guds organisasjon. Den store ’fuglefanger’, Satan Djevelen, blir holdt på avstand.
5. Hvor er det eneste sted vi kan søke tilflukt og bli beskyttet mot Satans organisasjon, og hvordan blir dette vakkert illustrert i forbindelse med Rut?
5 Som fugleunger som er i fare, har vi ikke noe annet sted å flykte til for å oppnå sikkerhet enn til den allmektige Gud. «Og under hans vinger finner du ly.» (Sl. 91: 4) Ettersom det bare finnes to organisasjoner, nemlig Guds organisasjon og Satans organisasjon, må vi, hvis vi skal bli beskyttet mot Satans organisasjon, bli ført inn i Guds organisasjon, hvor det er åndelig sikkerhet. Hvor vakkert blir ikke dette illustrert i tilfellet med moabittinnen Rut, som forlot Moabs falske guder og dro med sin svigermor, No’omi, som var blitt enke, til Israel! Boas, som senere ble Ruts ektemann, ga uttrykk for sin verdsettelse av dette og sa til henne: «[Jehova] gjengjelde deg hva du har gjort! Gid du må få full lønn av [Jehova], Israels Gud, til hvem du er kommet for å søke ly under hans vinger!» (Rut 2: 12) Jehova belønnet Rut ved å la henne bli Boas hustru og derved en av Jesu Kristi aner. — Matt. 1: 5—25.
6. Hvis «vinger» finner Jehovas tilbedere også åndelig sikkerhet under?
6 Jesus Kristus brukte også en fugl og dens unger som illustrasjon da han sa til Jerusalem, som forkastet ham som Messias: «Hvor ofte jeg ville samle dine barn, liksom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I ville ikke.» (Matt. 23: 37) I Klagesangene (4: 20) blir Jehovas salvede eller Messias omtalt som «vår livsånde, [Jehovas] salvede, . . . han om hvem vi sa: I hans skygge vil vi leve blant folkene». De åndelige israelitter og deres medarbeidere på jorden som i dag søker ly under Jehovas «vinger», blir også beskyttet av Jehovas Messias, Herren Jesus Kristus, i likhet med kyllinger som blir samlet under en hønes vinger. Den tilflukt de søker der for å oppnå åndelig sikkerhet, svikter dem ikke.
Grunnen til at vi har frihet fra frykt for å lide åndelig skade
7, 8. Hvilken egenskap hos Jehova er som et stort skjold for oss, og hvordan kommer denne egenskapen til uttrykk?
7 I sin videre beskrivelse av hvordan vi blir beskyttet slik at vi kan ha åndelig sikkerhet, vender salmisten seg fra fugleverdenen og til krigføringens verden. I sin omtale av den høyeste Gud sier salmisten: «Hans trofasthet er skjold og vern.» — Sl. 91: 4.
8 Guds trofasthet har tilknytning til hans miskunnhet. (Sl. 40: 11, 12; 57: 4; 61: 8; 86: 15) Han er klar over at han er forpliktet til å være trofast mot dem som tilber ham og stoler på ham. Disse egenskapene er også noe som kjennetegner hans trone. (Ordspr. 20: 28) Han har alltid vært tro mot sine løfter til oss. Han har vist seg å være tro mot sitt navn, Jehova, og vil bli det som det er nødvendig for ham å bli til gagn for oss. Denne trofasthet beskytter oss i åndelig forstand. Den er som et stort skjold for oss, og han blir som en skjoldbærer for oss. Hans trofasthet blir vist i den lojale måten han handler til gagn for oss på. På denne måten verner den oss.
9. Hvordan tjener Jehovas trofasthet som et «skjold», og hva harmonerer den med?
9 Dette skjold i form av guddommelig trofasthet stanser den store motstanders brennende piler og avverger slagene eller demper støtene fra fiendens sverd. Vi kan stole på Guds beskyttende trofasthet. Vi må stole på den, fortsette å tro på den. Den harmonerer med vår tro, som også skulle være som et «skjold», en del av den «fulle rustning» som Gud sørger for. (Ef. 6: 11—16) Vår tro på «hans» (Guds) skjold-lignende trofasthet vil fri oss fra frykt. — 1 Mos. 15: 1; Sl. 84: 12.
10. Hva tjener som et vern under en krig, og i hvilken forstand er Guds trofasthet et slikt vern for oss?
10 Et vern er noe som beskytter i langt høyere grad enn et skjold. Under en krig kan et slikt vern være en skanse som blir kastet opp for å forsvare en stilling. Det er som om den sier til fienden som rykker fram: «Så langt, men ikke lenger.» Slik er Jehovas trofasthet. Hans trofasthet er høyst nødvendig i denne tiden, som i Åpenbaringen blir beskrevet som den tid da den store Slange, Satan Djevelen, fører krig mot levningen av Guds himmelske ’kvinnes ætt’. Bak det vern som Guds trofasthet utgjør, kan vi stå fast og slå tilbake våre åndelige fienders angrep. Dette guddommelige vern er uinntagelig; la oss derfor stå bak det. I samsvar med Guds trofasthet og lojalitet vil han aldri svikte oss på denne dagen i vår åndelige krigføring. Hans «vern» er en forsikring om at vi vil vinne seier.
11. Hva ligger til grunn for det salmisten nå sier i Salme 91: 5, 6?
11 Den ånd som kommer til uttrykk i det guddommelige påbud: «Frykt ikke!», ligger til grunn for det salmisten videre sier: «Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyr om dagen, for pest som farer fram i mørket, for sott som ødelegger om middagen.» — Sl. 91: 5, 6.
12. Hva bidrar nattens mørke til, og hvilken egenskap hos Jehova får oss til ikke å frykte for «nattens redsler»?
12 Nattens mørke bidrar til å øke den frykt en føler i et farlig strøk eller i en farlig tid, for i mørket kan en ikke se en fiende som ligger på lur, eller gjenstander som en kan skade seg på. Men til tross for at vi lever i en tid da det hviler et moralsk og åndelig mørke over jordens folk, slumrer ikke Jehova, og han faller ikke i søvn. Han er sitt folks vokter. (Es. 60: 2; Sl. 121: 4) Han er derfor aldri uvitende om de onde ting som hans fiender forsøker å gjøre i all hemmelighet, som under dekke av mørket. De «redsler» eller fryktinngytende ting som fienden benytter for å forsøke å ødelegge vår åndelighet, skal vi ikke frykte for. Med sterk tillit til Gud kan vi si med David i Salme 64: 2, 3: «Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel! Skjul meg for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop.»
13. Hva må vi gjøre selv om vi ikke frykter?
13 Vi kan være sikker på at de forferdelige ting som fienden måtte planlegge under sine fortrolige samtaler, vil mislykkes når den plutselig iverksetter dem. Selv om vi ikke frykter for slike ting fra skjulte kilder, bør vi aldri unnlate å være på vakt, idet vi fortsetter å sette vår lit til Guds trofasthet.
14. Hvorfor frykter vi ikke for «pil som flyr om dagen»?
14 Det er imidlertid også farer som truer om dagen, når vi kan se slike ting. Selv om vi venter og er oppmerksom på dem, bør vi ikke bli lammet av frykt. I denne tid med åndelig krigføring skal vi «ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyr om dagen». (Sl. 91: 5) Hvorfor ikke? Det er fordi vi befinner oss bak det «skjold» som Jehovas trofasthet og lojalitet utgjør, og som kan gjøre fiendens piler virkningsløse. Piler må skytes ut om dagen hvis de skal treffe sitt mål.
15. Hva er de ’piler’ som flyr om dagen, og hvem er bueskytterne?
15 I den åndelige krig som blir ført mot oss, er disse ’pilene’ uberettigede, verbale angrep, falske beskyldninger, løgnaktig propaganda, ondskapsfull bakvaskelse, simple uriktige framstillinger, skremmende trusler, feilaktig anvendelse av loven ved at det ved domstolene blir ’skapt urett under skinn av rett’ mot de uskyldige. (Sl. 94: 20) Den salvede David beskriver i Salme 64: 4—6 de fiendtlige bueskytterne som dem «som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord, for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke. De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem [snarene]?»
16. Hva har Jehovas vitner fortsatt med bak Guds «skjold» trass i fiendens ’piler’?
16 Trass i alle de billedlige ’piler’ som er blitt skutt ut om dagen siden året 1919 mot Jehovas kristne vitner, har disse vitnene ikke sluttet å tilbe den eneste levende og sanne Gud eller å kunngjøre det gode budskap om hans messianske rike verden over. Det har vært slik som Jehova har sagt til dem som nå tilhører hans organisasjon: «Intet våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang, og hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt.» (Es. 54: 17) Uten frykt for fiendens ’piler’ har Jehovas vitner fortsatt sin virksomhet bak Jehovas «skjold», og de fiendtlige bueskytterne har vist seg å være løgnere, mens Jehovas tilbedere er blitt opphøyd og holdt i live i åndelig forstand.
17, 18. Hvor kommer den «pest som farer fram i mørket» fra, og hva er hensikten med den? Hvem vil ikke la «rettferdighetens sol» få fordrive mørket?
17 Salmisten kommer igjen inn på mørket og lyset og nevner de farene som er forbundet med begge deler, for han sier: «Du skal ikke frykte . . . for pest som farer fram i mørket, for sott som ødelegger om middagen.» — Sl. 91: 5, 6.
18 Den «pest» som blir nevnt her, er i likhet med den som blir nevnt i vers 3, ikke en pest som Jehova sender over sine fiender på jorden eller over dem som er ulydige mot ham. Det er en verdslig pest som oppstår i mulm og mørke i denne i moralsk og religiøs henseende syke verden. Hensikten med den er å besmitte og svekke ikke bare verdslige mennesker, men særlig dem som tilber Jehova. Den sprer seg i det moralske, sosiale, politiske og religiøse ’mørke’ i denne verden, som står overfor en nær forestående dom, og menneskene i verden vil ikke la «rettferdighetens sol» som har «legedom under sine vinger», det vil si, under sine helbredende stråler, fordrive det pestbefengte mørke. (Mal. 4: 2) I 2 Korintierne 4: 4 sies det dessuten at «denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, for at lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde, ikke skal skinne for dem».
19, 20. Hva er den «pest» som blir nevnt her, og hva bidrar til at den griper om seg?
19 Det mørke som blir en følge av dette, bidrar til å spre den billedlige «pest». Noe som gjør det enda mer skremmende, er at denne pesten angriper i mørket, det vil si, når forholdene er slik at folks sinn og hjerte er formørket og ikke har kunnskap om den sanne Gud og hans personlighet, hans hensikter og hans kjærlige foranstaltninger. Under disse omstendigheter frambringer pesten derfor en dødbringende, sykelig tilstand i sinn og hjerte hos dem som er smittet. (1 Tim. 6: 4) Det er derfor tydelig at den billedlige «pest» består i demoninspirerte moralske og religiøse læresetninger som kommer fra det som Efeserne 6: 12 kaller «verdens herrer i dette mørke, . . . ondskapens ånde-hær i himmelrommet», og formidles gjennom menneskelige redskaper.
20 Apostelen Paulus skrev til Timoteus at disse åndelig syke demoner ville føre inn usunne læresetninger blant dem som påberopte seg å være kristne. Han sa: «I de kommende tider skal noen falle fra troen, idet de holder seg til forførende ånder og djevlers lærdommer ved hykleri av falske lærere.» — 1 Tim. 4: 1, 2.
21. Hvor langt har denne ’pesten’ spredt seg?
21 I samsvar med profetien har denne pest i form av demoninspirerte moralske og religiøse læresetninger, deriblant menneskelagde tradisjoner som er i strid med Bibelen, spredt seg fra den hedenske verden og til hele kristenheten. Kirkegjengere i kristenheten er således blitt besmittet og har kommet i en i religiøs henseende syk tilstand som setter deres frelse i fare. Men Gud har opplyst oss om dette ’mørke’ som frambringer en slik «pest».
22. Hva er den «sott som ødelegger om middagen»?
22 Men hva med den «sott som ødelegger om middagen», og som de sanne kristne som befinner seg bak Guds «skjold», hans «trofasthet», ikke frykter for? Middagen, den lyseste tid på en solskinnsdag, er en direkte kontrast til nattens mørke. (Job 11: 17) Men likevel følger det en «sott som ødelegger» med lyset og heten om «middagen». Den løper parallelt med «pil som flyr om dagen». Det som blir beskrevet her, er ikke noe synlig eller håndgripelig, men det er likevel noe som ødelegger i likhet med ødeleggere som går til angrep om middagen. (Jer. 6: 4; 15: 8; 20: 16) Det kan derfor sies å være en høyst smittsom, epidemisk sykdom som krever mange offer.
23. Hva er den «middagen» som er nevnt her, og hva slags ødeleggelse forårsaker ’sotten’?
23 «Middagen» som er nevnt her, er en middag i verdslig forstand. Det strålende lys er den såkalte «opplysning» i vår vitenskapelige tidsalder — atomalderen, romalderen. Verdens læresetninger og propaganda er preget av intellektualisme og en materialistisk tankegang. Det betyr åndelig ruin for alle som utsetter seg for den slags påvirkning, for den er i strid med Guds Ord, hans tilbedelse og hans messianske rike. Den er derfor som en sott, og mange blir forvirret og mister troen på grunn av «motsigelsene fra den kunnskap som falskelig kalles så». (1 Tim. 6: 20, 21) Til slutt vil offerne erfare stor skuffelse. Verden høster i dag de bitre fruktene av at den har gitt etter for intellektualismen. Vitenskapsmenn og politiske, pedagogiske og sosiale filosofer har ved sitt «lys» bidratt til å øke den ’heten’ som rammer det verdslige samfunn. Med sin gudløse lære har de forurenset den mentale og moralske atmosfære i det moderne samfunn.
24. Når ble den «sott som ødelegger om middagen» spesielt avslørt, og hvilket åndelig lys ble stilt opp som en motsetning til den?
24 Den i åndelig forstand dødbringende «sott som ødelegger om middagen» ble spesielt avslørt ved den fjerde plage som er beskrevet i Åpenbaringen 16: 8, 9. Skålen med denne ’plagen’ begynte å bli tømt ut på den ’sol’ som intellektualismen utgjorde, på det stevne som Jehovas vitner holdt om sommeren i 1925 i Indianapolis i staten Indiana i USA. Det samme året ble Guds messianske rikes fødsel og det at Satan og hans demoner var blitt kastet ut av himmelen, forklart i samsvar med den profetiske beskrivelsen av disse hendelsene i Åpenbaringen 12: 1—13. Det livgivende, åndelige lys som Jehovas tilbedere hadde, ble således stilt opp som en motsetning til det moderne, verdsligvise lys til dem hvis åndelige liv var blitt ødelagt ved deres middagstid.
De som overlever i åndelig forstand under truende farer
25, 26. Hvem er de «tusen» som ’faller ved din side’, i hvilken forstand faller de, og hvorfor?
25 De som «bor i den Høyestes skjul» og «under den Allmektiges skygge», er ikke redd for de farer som utgjør en trusel mot deres åndelige liv. Salmisten kommer nå med en trosstyrkende forsikring i de neste ordene, som er rettet til dem som klasse betraktet: «Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høyre hånd, til deg skal det ikke nå.» — Sl. 91: 7.
26 De som disse innvigde tilbedere av Jehova Gud har ved sin «side», er menneskene i kristenheten og tilhengere av jødedommen som sier at de tilber Bibelens Gud. De «faller» idet de dør en åndelig død fordi de ikke befinner seg på det sted med åndelig sikkerhet som Jehova har tilveiebrakt. De blir derfor utsatt for de ting som forårsaker åndelig død, og som salmisten omtaler som nattens redsler, pil som flyr om dagen, pest som farer fram i mørket, og «sott som ødelegger om middagen». De har ikke virkelig gjort Gud til sin sterke «tilflukt».
27. Hvem er de «ti tusen» som faller «ved din høyre hånd»?
27 Som om forholdet én til 1000 ikke er en tilstrekkelig stor kontrast, sier salmisten at det også vil falle «ti tusen ved din høyre hånd». Akkurat som i forbindelse med den allmektige Gud er den «høyre hånd» et bilde på den hånd og side som er sterkest. (Sl. 98: 1) De som vi har måttet yte den sterkeste åndelige motstand mot på grunn av deres større religiøse styrke, faller fordi de ikke har kunnet motstå verdslighet, modernisme, antireligiøs propaganda, populær teologi og demoninspirerte, religiøse læresetninger og skikker. De er ikke blitt gjort uimottagelige ved hjelp av Guds ånd.
28. Hvordan har bokstavelig talt ti tusen falt ved den salvede levnings høyre hånd, og hvem har Gud oppreist som levningens medarbeidere?
28 Når vi i dag betrakter antallet av den salvede levning av åndelige israelitter, omkring ti tusen, i forhold til de milliarder som tilhører Babylon den store, kan vi se at det i bokstavelig forstand har falt ti tusen ved den høyre hånd til levningen av Guds ’kvinnes ætt’. (Åpb. 12: 17) Men i stedet for de titusener som har falt ved å dø en åndelig død ved denne levningens høyre hånd, har Jehova Gud oppreist en «stor skare» av får-lignende troende, som har innvigd sitt liv til Jehova Gud gjennom den gode Hyrde, Jesus Kristus. (Åpb. 7: 9—17; Joh. 10: 16; Matt. 25: 31—46) Det er særlig siden året 1935 at Jehova har reist opp disse som har sluttet seg til levningen. I dag finnes det hundretusener av dem, ja, det finnes nå over to millioner Jehovas kristne vitner som kunngjør Guds rike.
29. Hvem har tilintetgjørende, trosødeleggende ting ikke nådd, men hvem er blitt berørt?
29 Tilintetgjørende, trosødeleggende ting fra verdslige kilder har nådd dem som har falt i åndelig forstand. Men til dem som befinner seg i åndelig sikkerhet på det sted som Gud har tilveiebrakt, «skal det ikke nå». Siden etterkrigsåret 1919 har levningen tatt imot den åndelige helbredelse som den store Lege, Jehova Gud, har sørget for. (Sl. 103: 1—3) Men det har ikke kristenheten, slik det ble forutsagt i Esaias 6: 9—12; Matteus 13: 14, 15. Kristenhetens over én milliard medlemmer bukker derfor under for det press og den i åndelig forstand ødeleggende innflytelse som denne syke verden øver. Men Gud har gjort dem som tilhører levningen, og den ’store skare’ av deres kristne medarbeidere uimottagelige for dette. Denne verdslige besmittelse vil Gud ikke la komme nær det sted hvor de er beskyttet åndelig sett. Det at de lydig forblir i Guds «skjul», bevarer dem i en trygg og sunn tilstand.
30, 31. a) Hvem ser de som bor «i den Høyestes skjul», nå få sin lønn? b) Hvordan og hvorfor får de nå sin lønn?
30 Etter at den salvede levning av åndelige israelitter og den ’store skare’ av deres medvitner nå i mange år trofast har bodd «i den Høyestes skjul», har de erfart sannheten i det salmisten videre sier under inspirasjon: «Du skal bare skue det med dine øyne, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn.» — Sl. 91: 8.
31 Det er tydelig at den høyeste Gud ikke her setter dem som bor i hans «skjul», i samme klasse som de «ugudelige», som er utenfor, og som er en del av denne ugudelige verden. Særlig nå, da vi nærmer oss avslutningen på denne dødsdømte tingenes ordning, får de som har fulgt denne ugudelige verdens veier, sin lønn, idet de høster frukten av sin handlemåte. Disse verdslige menneskene får nå sin lønn etter hvert som problemene øker i politisk, kommersiell, moralsk, sosial og religiøs henseende. De høster det de har sådd. Det moderne samfunn, som i stor utstrekning har godtatt den såkalte «nye moral», den «seksuelle revolusjon», kan ikke hindre at seksuelle avvikere får «på seg selv det vederlag for sin forvillelse som rett» er. — Rom. 1: 27; Luk. 21: 25, 26.
32. Hva ser de som Jehova verner, allerede nå før den ’store trengsel’?
32 Verdsligvise mennesker faller som offer for sine egne planer. De som har forkastet Guds Ords visdom og utsatt seg selv for Satans listige angrep, er blitt utsatt for «urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst». (2 Tess. 2: 9, 10) Allerede nå, før den ’store trengsel’, kan de som Jehova verner, se forskjellen «mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud, og den som ikke tjener ham». — Mal. 3: 18.
[Bilde på side 129]
’Hans trofasthet er et skjold’
[Bilde på side 132]
BIBELKRITIKK
«NY» KJØNNSMORAL
TILBEDELSE av VITENSKAPEN
MATERIALISME
NARKOTIKAMISBRUK
UTVIKLINGSLÆRE
SPIRITISME
NASJONALISME