Innsamlingen av de andre som ble innbudt

 1. a) Hvordan viste de som var innbudt til bryllupet at de ’ikke var det verd’? b) Hva ville det ha betydd for dem å gi avkall på sine selviske, materialistiske interesser?

HVORFOR ble disse antikristne «manndrapere» drept da deres hellige by, Jerusalem, ble ødelagt og deres jødiske nasjon opphørte å eksistere i år 70 e. Kr.? Som kongen i Jesu lignelse sa, var det fordi de som var innbudt til bryllupet, ’ikke var det verd’. (Matt. 22: 8) Jødene hadde bevist at det forholdt seg slik, ved å krenke Kongen og være illojale overfor ham og vise mangel på respekt for ham. De hadde ofte på en voldsom måte nektet å ta imot Kongens innbydelse etter at den annen meddelelse fra ham var gått ut. Hva ville det ha betydd for dem å gi avkall på sine selviske, materialistiske interesser og komme til det åndelige «bryllupet»? Det ville ha betydd at de måtte angre, ikke bare det at de hadde kommet til kort når det gjaldt å holde Moseloven, men også det at de hadde forkastet den Messias som Gud hadde sendt. Deretter måtte de ha blitt døpt i vann som disipler av Jesus, Messias. Men de var altfor stolte, altfor selvrettferdige og altfor opptatt med sine egne planer, og de vegret seg derfor for å oppfylle slike krav. Det var den innstilling Israels folk i sin alminnelighet la for dagen.

 2. a) Hvorfor sto ikke alle plassene i «bryllupshuset» tomme etter at den annen meddelelse var gått ut? b) Hvor mange plasser hadde Kongen til hensikt å fylle med gjester som var det ’verd’?

² Betyr dette at alle plassene i «bryllupshuset» ble stående tomme? Nei ikke alle! Den bibelske beretning viser at noen av de «innbudne» jøder reagerte positivt på den første meddelelsen, og at det var enda flere jøder og omskårne jødiske proselytter som gjorde det etter at den annen meddelelse var gått ut på pinsedagen i år 33. Men disse var virkelig få sammenlignet med alle de plassene som fantes i «bryllupshuset». Hvor mange plasser hadde Kongen til hensikt å fylle? Ettersom de som var verdige til å oppta plassene ved «bordet», var et bilde på dem som skulle bli medarvinger med Kongens Sønn i «himlenes rike», hadde den himmelske Konge, Jehova, til hensikt å fylle 144 000 plasser for at «bryllupshuset» skulle bli fullt av gjester som var det ’verd’. Det Jesus Kristus viser oss i den siste boken i Bibelen, Åpenbaringen, bekrefter dette. (Åpb. 7: 4—8; 14: 1—3; 20: 4—6) Det betyr at det ville være mange plasser ved bryllupsmåltidet.

3, 4. a) Hvem hadde ifølge Jesu lignelse fått anledning til å fylle alle de 144 000 plassene? b) Var de mange nok til at de skulle ha klart å fylle dem?

³ Ifølge Jesu lignelse lot Kongen, Jehova, hele Israels folk, som var tatt inn i lovpakten, få anledning til å skaffe til veie tilstrekkelig mange som var verdige til å fylle alle disse 144 000 plassene. De var i kjødelig forstand Abrahams «ætt», og Gud hadde inngått en pakt med Abraham om å velsigne alle jordens slekter ved hjelp av en slik «ætt». (1 Mos. 12: 3; 22: 17, 18) Lovpakten, som Gud hadde tatt dem inn i ved Moses, gjorde det mulig for dem å bli et «kongerike av prester» som Gud hadde til hensikt å opprette, og som han ville underlegge Messias, den Mellommann som var større enn Moses. De var de eneste «innbudne» til det åndelige bryllupsmåltid.

⁴ Det skulle ha vært mulig å skaffe til veie 144 000 kjødelige jøder fra hele dette folket som kunne oppta alle de plassene som fantes. Ettersom det jødiske folk uten tvil besto av flere millioner mennesker, skulle de ha vært mange nok til at det nødvendige antall kunne skaffes til veie. Ifølge Josephus var det 1 197 000 jøder som var i Jerusalem i år 70 for å feire påsken. Og ikke alle de jøder som bodde rundt omkring i den da kjente verden, var til stede der i påsken.

 5. a) Som hva omtalte Paulus dem av Abrahams kjødelige etterkommere som tok imot innbydelsen? b) Var det like mange plasser ledige som før?

⁵ Alle de 144 000 som ble innbudt, tilhørte derfor Abrahams kjødelige «ætt». Men Bibelen viser at bare noen av Abrahams kjødelige etterkommere tok imot den innbydelse som var en del av lovpakten. I år 56 omtalte apostelen Paulus, en jøde som var blitt omvendt til kristendommen, antallet av utvalgte jøder som bare en «levning» av Israels folk. (Rom. 9: 27—29; 11: 5) Ikke desto mindre viser det at denne jødiske «levning» var til stede i «bryllupshuset», at det var færre plasser ledige enn de 144 000 som var ledige da den første meddelelsen begynte å gå ut i år 29.

 6. Hva gjorde kongen i Jesu lignelse for at hans hensikt ikke skulle slå feil?

⁶ Ifølge Jesu lignelse var tiden nå i ferd med å løpe ut for kongen, ettersom alt nå var klart til bryllupet. Hva skulle kongen gjøre for å få «bryllupshuset» fylt med gjester i anledning av dagen, i betraktning av at så mange hadde avslått innbydelsen? Hvis det var få gjester i «bryllupshuset», ville det være til vanære for ham; det ville bety at hans storslagne hensikt hadde slått feil. Men kongens hensikt skulle ikke slå feil. Hvis de som opprinnelig ble innbudt, ikke ønsket å ære ham med sitt nærvær, ville han sørge for at de plassene som var blitt reservert for dem, ble opptatt av andre! Like før disse ’manndrapernes’ «by» ble ødelagt, sendte kongen sine tjenere ut av denne byen, «ut på veiskjellene». Derfra førte så kongens tjenere med seg andre til bryllupet, ’så mange som de fant’.

 7. Fikk de som nå ble samlet inn av kongens tjenere, den samme slags innbydelse som de første? Forklar.

⁷ Disse ukjente menneskene, som ikke befant seg på sitt hjemsted, kunne tjenerne overtale til å sette seg til bords i bryllupet. Dette ble kalt en innbydelse, for de som nå ble samlet inn, tok ikke selv initiativet; de kom ikke uinnbudt til bryllupet. De som nå ble samlet inn, ble imidlertid ikke innbudt på samme måte som de som opprinnelig var blitt innbudt. I Lukas 14: 15—24 finner vi en tilsvarende lignelse som Jesus kom med, og ifølge denne beretningen sier husbonden som gjør i stand den ’store nattverd’, følgende til sin tjener når det tredje og endelige kall til gjestene går ut: «Gå ut [det vil si utenfor byen] på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, for at mitt hus kan bli fullt! For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.» — Luk. 14: 23, 24.

 8. Hvem var de som nå ble samlet inn, og når og hvor begynte innsamlingen av disse?

⁸ Dette arbeidet med å samle inn tilstrekkelig med gjester fra «veiene» utenfor de innbudtes ’by’ begynte ikke i år 70, men om høsten i år 36, sju år eller en ’årsuke’ etter at Jesus, den himmelske Konges Sønn, var blitt døpt og salvet. (Dan. 9: 21 27) Den første tjeneren som ble sendt ut, var apostelen Peter, en jøde som var blitt omvendt til kristendommen. Han ble sendt til Cesarea, som lå i den provinsen hvor Pontius Pilatus var romersk landshøvding, og forkynte der for uomskårne hedninger, ikke-jøder. Gud utgjøt den hellige ånd over den italienske høvedsmannen Kornelius, som lyttet til apostelen Peter, og over hans troende venner, og deretter ble de døpt av Peter. (Ap. gj. 10: 1 til 11: 18) Denne innsamling av uomskårne ikke-jøder har fortsatt helt fram til nå, til det 20. århundre. Alle disse er slike som har erstattet andre.

 9. a) Hva sammenlignet Paulus Abraham og hans kjødelige etterkommere med? b) Hvorfor ble noen av «greinene» brutt av, og hvordan ble de erstattet?

⁹ I Romerne, kapittel 11, benytter apostelen Paulus en illustrasjon og sammenligner de kjødelige jøder under lovpakten med naturlige greiner på et oljetre. Dette treet har et begrenset antall greiner. De var de kjødelige etterkommere av Guds venn Abraham, og som sådanne var de kjødelige arvinger til Guds paktsløfte til Abraham. Patriarken Abraham var stammen på dette symbolske oljetreet, som hadde sine røtter grunnfestet i dette paktsløftet som Gud hadde gitt. Men det Gud ønsket, var en åndelig Abrahams «ætt», et åndelig Israel. Når de kjødelige jøder som ble innbudt til å bli et «kongerike av prester», nektet å oppfylle de krav som stiltes, ble de derfor brutt av det symbolske oljetreet, og de ble ikke gjort til arvinger til «himlenes rike». Det var nødvendig at de ble erstattet, slik at det symbolske oljetre kunne få det fulle antall greiner. I sin barmhjertighet innpodet derfor Gud troende hedninger, som kunne sammenlignes med greiner fra et vilt oljetre, på deres plass. På den måten sørger Gud for at det åndelige Israel, Abrahams åndelige «ætt», blir fulltallig.

Mannen «som ikke hadde bryllupskledning på»

10. Hvilken tid i forbindelse med lignelsen bør vi nå ha kommet fram til, og hvorfor?

¹⁰ Etter at hele dette innsamlingsarbeidet nå har pågått i 1800 år, skulle det være forholdsvis få, eller langt færre, som måtte erstattes nå i det 20. århundre. Det ville derfor ikke være mange som ville bli samlet inn. Nå, etter at hedningenes tid endte i 1914, og etter at «endens tid» begynte det året, bør vi ha kommet til den tid da den himmelske Konges ’bryllupshus’ bør være fullt. Dette punkt blir nådd i Jesu lignelse, og han sier videre: «Da nå kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupskledning på. Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupskledning på! Men han tidde.» — Matt. 22: 11, 12.

11. Hvorfor tidde den mannen som ikke hadde bryllupskledning på, da kongen stilte ham sitt spørsmål?

¹¹ Kongen hadde sørget for en bryllupskledning til alle gjestene som de kunne ha på seg i bryllupet, og det var derfor ingen unnskyldning for den mannen som ikke hadde bryllupskledning på. Han ble med rette stum, målløs. Jesus sier ikke i sin lignelse at mannen først tok på seg bryllupskledningen for deretter å ta den av. Nei, mannen ville ikke ta bryllupskledningen på da kongens tjener ga den til ham eller viste ham kongens garderobe for gjestene. Kongen spurte ham ikke: ’Hvorfor tok du av deg bryllupskledningen?’ Men han sa: «Hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupskledning på!» Mannen ville ikke ta den på. Han ville ikke ha den på ved festmåltidet. Han oppfylte ikke kravene til dem som skulle være med ved bordet, og han hørte ikke hjemme der. Hvem er han et bilde på i vår tid?

12. Hva slags mennesker er denne mannen et bilde på og hva sier mange bibelkommentatorer at bryllupskledningen symboliserte?

¹² Han er et bilde på dem som hevder at de er gudfryktige kristne, men som ikke har tatt på det som ble billedlig framstilt ved ’bryllupskledningen’. Ifølge gamle beretninger var disse bryllupskledningene som verten gratis stilte til rådighet for gjestene, lange, hvite kapper av lin, slik at alle kunne være likt kledd, enten de var jøder som var blitt innbudt, eller hedninger som var blitt samlet inn. Mange bibelkommentatorer henviser i denne forbindelse til Åpenbaringen 19: 7, 8, hvor det sies om Lammets hustru: «Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.» Det blir derfor hevdet at ’bryllupskledningen’ er et bilde på den rettferdighet som blir tillagt en døpt kristen, på hans rettferdiggjørelse.

13. Hvorfor må ’bryllupskledningen’ være et bilde på noe mer enn rettferdiggjørelse?

¹³ ’Bryllupskledningen’ må imidlertid sikte til noe mer enn det at en person blir erklært rettferdig av Gud ved troen på Kristi gjenløsningsoffer. (Rom. 5: 1, 9) En slik rettferdiggjørelse eller det å bli erklært rettferdig nå er ikke et mål i seg selv. Hensikten er at den som blir rettferdiggjort, skal bli adoptert av Gud, Rettferdiggjøreren, som hans åndelige sønn og bli et medlem av Abrahams åndelige «ætt» og således et medlem av det åndelige Israel. En slik adoptert Guds sønn blir tatt inn i den nye pakt, som ble inngått med Guds Sønn, Jesus Kristus, som mellommann. (Gal. 4: 4—7; Rom. 8: 16, 17; Luk. 22: 19, 20) ’Bryllupskledningen’ symboliserer således alt dette for den angrende, døpte gjesten ved bryllupet. Den er derfor det som identifiserer en person som en åndelig israelitt, en av dem som utgjør Abrahams åndelige «ætt».

14. Hvem var derfor denne mannen uten bryllupskledning et bilde på?

¹⁴ Ettersom den enslige mannen som kongen fikk se, ikke hadde på seg den bryllupskledning som var skaffet til veie, var han et bilde på den klasse mennesker som ikke viste tro, og som ikke fulgte en rett handlemåte, slik at de kunne bli erklært rettferdige av Gud og adoptert som hans åndelige sønner og tatt inn i den nye pakt, som er blitt inngått med det åndelige Israel med Kristus som mellommann. Han er ikke et bilde på kristne som er blitt salvet med Guds ånd og gjort til Kristi medarvinger, men som viser seg å være troløse mot Gud og ikke får del i det himmelske rike. Han er i stedet et bilde på uekte kristne, som kristenheten i vår tid består av, og som hevder at de sitter til bords i bryllupet. Gud, Kongen, har aldri anerkjent dem og gitt uttrykk for at de har vært der iført den rette kledning, og han har derfor ikke salvet dem med hellig ånd til å være Rikets arvinger.

15, 16. a) Hvilken tid må komme? b) Når kommer Kongen ’for å se på gjestene’?

¹⁵ Den tid må komme da Gud avslører at kristenhetens påstand om at den sitter til bords i bryllupet, er falsk, og fullbyrder en ugunstig dom over den like for øynene på alle iakttagere. Gud, Kongen, gjør dette når han som den som har arrangert bryllupet for sin Sønn, ’går inn for å se på gjestene’. Ifølge Jesu lignelse vil dette skje når «bryllupshuset» er «fullt». (Matt. 22: 10, 11) Når dette hus er blitt fullt av gjester, vil det innsamlingsarbeid som blir utført av kongens tjenere, opphøre. Ettersom innsamlingen av de «utvalgte» foregår under Guds englers usynlige ledelse, vil den himmelske Konge komme og inspisere det arbeid som ifølge Jesus skulle fullføres ved avslutningen på tingenes ordning:

¹⁶ «Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre seg, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet. Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.» — Matt. 24: 30, 31.

17, 18. a) Hva vil bli avgjort i forbindelse med den klassen som ikke har bryllupskledningen på, når innsamlingsarbeidet er fullført? b) Hva vil ifølge Jesu lignelse da skje med denne klassen?

¹⁷ Denne innsamling av de «utvalgte» vil finne sted kort tid før den ’store trengsel’, som Jesus sammenlignet med vannflommen på Noahs tid, begynner. (Matt. 24: 21, 22, 37—41) Vil så de som utgjør den klasse som ble billedlig framstilt ved mannen som ikke hadde bryllupskledning på, bli tatt for å tilhøre de «utvalgte» når den himmelske Konge kommer for å inspisere? Eller vil de få samme lodd som «alle jordens slekter», som jamrer seg på grunn av den forestående ødeleggelsen? Den klasse mennesker som utgjør kristenheten, kan ikke komme med noen unnskyldning overfor kongen for at den har forsøkt å være til stede ved ’bryllupet’ uten å ha bryllupskledningen på. De som tilhører denne klassen, kan ikke komme med noen unnskyldning som kan gi dem tillatelse til å overvære bryllupet og måltidet. Ved den endelige inspeksjon ’tier’ de. Hvordan vil kongen behandle denne klassen? Jesu lignelse sier:

¹⁸ «Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnissel.» — Matt. 22: 13.

19. Hvor blir de som tilhører denne klassen, kastet, og hva vil de ikke få noen del i?

¹⁹ De som utgjør denne klassen, blir således bundet, slik at de ikke kan gjøre noen motstand. De blir kastet ut i «mørket utenfor», hvor det ikke finnes noe slikt som gatelykter som kan splitte mørket. Der, hvor det ikke vil finnes noe lys fra Gud i det hele tatt, vil de som utgjør denne klassen, gråte og skjære tenner når den ’store trengsel’ kommer og den religiøse Babylon den store blir ødelagt. (Åpb. 17: 14—18) De som utgjør denne klassen, vil ikke få noen del i «himlenes rike», og de vil ikke få delta i «Lammets bryllups-nattverd» i himmelen. — Åpb. 19: 9.

Mange kalt — få utvalgt

20. Med hvilke ord avsluttet Jesus sin lignelse, og tenkte han da på den mannen som ikke hadde bryllupskledningen på?

²⁰ For å avslutte sin lignelse og vise poenget ved den sa Jesus: «For mange er kalt, men få er utvalgt.» (Matt. 22: 14) Jesus sa ikke disse ordene med tanke på den mannen som ble kastet ut fordi han ikke hadde bryllupskledningen på.a Denne mannen var ikke det viktigste trekket ved lignelsen. Han var så visst ikke et bilde på dem som var igjen av de «mange» som var blitt innbudt, etter at de «få» utvalgte var blitt tatt ut. De «gjester» som har bryllupskledningen på, og som ikke blir kastet ut av «bryllupshuset», er heller ikke et bilde på de «få» som var blitt utvalgt av det jødiske folk etter at det store flertall av de «innbudne» jøder hadde unnskyldt seg og sagt at de ikke kunne komme. Hvem siktet så Jesus til med de «mange» som var blitt kalt, og med de «få» som var blitt utvalgt?

21. Hvem var de få som ble utvalgt, og utgjorde de alle ’gjestene’ som ’satte seg til bords’?

²¹ De «mange» som var blitt kalt, var det jødiske folk, som var tatt inn i lovpakten. Denne lovpakten framholdt den mulighet for jødene at de kunne bli et «kongerike av prester» for Gud. De «få» utvalgte som var verdige til å få del i «himlenes rike», var den «levningen» av kjødelige jøder som ga akt på den himmelske Konges meddelelse. Slike jøder ga avkall på verdslige interesser, gikk inn i «bryllupshuset», tok imot ’bryllupskledningen’ av Kongen, tok den på og ’satte seg så til bords’. Fordi det i år 36 bare var «få» (jøder) som hadde gitt akt på den meddelelse som Gud, Kongen, hadde latt gå ut, fant han det nødvendig å sende ut sine «tjenere» utenfor den jødiske «by» eller det jødiske samfunn med befaling om å samle inn uomskårne hedninger som kunne erstatte jødene. Resultatet ble at bryllupshuset til slutt ble fullt av gjester. De «få» som utgjorde den jødiske levning, var således bare en del av ’gjestene’ i bryllupet.

22. a) Hvordan viste Gud, Kongen, at han hadde utvalgt alle disse ’gjestene’? b) Hva var det Jesus ville vise med sin lignelse?

²² ’Gjestene’, som var iført bryllupskledning, er således ikke bare et bilde på «levningen» av jøder som ble åndelige israelitter. ’Gjestene’ innbefatter også alle de trofaste hedninger som ble samlet inn. Gud viste på en passende måte at han hadde utvalgt alle disse ’gjestene’ som var iført bryllupskledning, ved å salve dem med sin hellige ånd gjennom sin Sønn, Jesus Kristus. Jesu lignelse viser ikke på noe punkt at et ukjent antall av de salvede kristne skulle bli troløse og vise seg uverdige til å få del i «himlenes rike», og det var heller ikke meningen at den skulle vise det. Det Jesu lignelse skulle vise, var at det ville lykkes den himmelske Konge å få det fulle antall «gjester» i ’bryllupet’, trass i vanskeligheter. Som en oppfyllelse av hans storslagne hensikt ville det bli et vellykket bryllup.

23. Lot Kongen, Jehova, sine «tjenere» føre inn for mange «gjester», eller hvordan gikk han fram?

²³ Kongen, Jehova, visste hele tiden hvor mange plasser han ville ha ved ’bordet’. Han ville derfor ikke la sine «tjenere» føre inn for mange «gjester». Han ville bare la dem føre inn så mange som var nødvendig for at alle plassene skulle bli opptatt. Til sin fastsatte tid lot han sine «tjenere» føre inn en levning av de jøder som opprinnelig var blitt innbudt. Deretter sørget han for at de øvrige plassene ble opptatt av mennesker fra alle de uomskårne hedningenasjonene. På den måten ville alle plassene gradvis bli opptatt; «bryllupshuset» ville bli «fullt».

24. a) Hva er det Jesu lignelse ikke viser med hensyn til den mannen som ble kastet ut? b) Hvorfor er det i motbildet ikke noe behov for å erstatte den klassen som han var et bilde på?

²⁴ Det er én ting Jesu lignelse ikke viser. Hva er det? Det sies ikke noe om at kongen ville sende ut en tjener for å føre inn en annen i stedet for den mannen uten bryllupskledning som ble kastet ut. Kongen ville naturligvis ikke sende ut en tjener sent på kvelden, «i mørket utenfor», for å finne en som kunne erstatte den mannen som var blitt kastet ut. Hvem ville være ute på «veiene» utenfor byen på den tiden på kvelden? Kongen godkjenner de gjestene som har bryllupskledning på, og måltidet begynner nå med alle disse og uten den mannen uten bryllupskledning som ble kastet utenfor. I oppfyllelsen av den senere delen av Jesu profetiske lignelse i vår tid er det ikke noe behov for at kristenheten og dens religiøse hop skulle bli erstattet. De forsøkte bare å ’sette seg til bords’ uten å oppfylle Guds krav. Det at de later som om de er til stede, har ingen betydning.

25. a) Hvem er det altså som lar kallet eller innbydelsen gå ut, og hvordan skjer det? b) Hvordan blir det tilkjennegitt hvem som blir «utvalgt», og hva kreves av dem?

²⁵ Det er Jehova, Kongen, som lar kallet eller innbydelsen gå ut. Han ser først hva som bor i det menneskes hjerte som han retter oppmerksomheten mot, slik som han gjorde i tilfellet med Kornelius, den første hedning som ble omvendt til kristendommen. På grunn av denne personens lovende hjertetilstand sender Gud ham så den nødvendige hjelp. Han får lære om Bibelens håp i forbindelse med det himmelske rike. Det er følgelig ikke alle de mange hundre millioner mennesker som får høre «dette gode budskap om riket», Gud innbyr til å overvære det åndelige «bryllup». (Matt. 24: 14, NW; 28: 19, 20) De fleste får bare et «vitnesbyrd» om Riket. De som virkelig blir ’innbudt’, de som oppfyller Guds krav, blir så «utvalgt» ved at Gud salver dem med hellig ånd for at de skal være Jesu Kristi medarvinger. (2 Kor. 1: 21; 1. Joh. 2: 20, 27) Når de så er blitt utvalgt, må de bevare sin trofasthet like til enden. — Åpb. 17: 14; 2: 10.

26. Hva erfarer de utvalgte ’gjester’ som ennå befinner seg på jorden, og hva vil de få erfare når de har bevart sin trofasthet gjennom den ’store trengsel’?

²⁶ Hele menneskeverdenen befinner seg i vanskeligheter nå i «endens tid» for denne tingenes ordning. Men de trofaste, utvalgte ’gjestene’ i det vakkert opplyste «bryllupshuset» erfarer de gleder og velsignelser som det bringer å ha Kongens godkjennelse. Etter at de har bevart sin kristne ulastelighet gjennom den forestående ’store trengsel’, som vil bety enden for denne verdslige tingenes ordning, vil de få adgang til «Lammets bryllups-nattverd» i himmelen. (Åpb. 19: 7, 9) Det er uten tvil det at de vil utgjøre Kristi «brud», som er årsaken til at bruden til kongens sønn ikke blir nevnt eller introdusert for oss i Jesu lignelse.b Alle de 144 000 utvalgte og trofaste medlemmene av brudeklassen, av menigheten, vil så nyte måltidet sammen med sin brudgom.

Symbolske brudepiker

27. Hvem kommer nå sammen med «levningen» av brudeklassen på jorden, og hvordan ærer disse Kongen og hans Sønn, brudgommen?

²⁷ Når noen gifter seg og holder bryllup, har de ofte brudepiker. I Salme 45: 14—16 blir det profetisk vist at noen slike også skulle være til stede. I vår tid, da brudeklassen, Kristi menighet, er i ferd med å bli fullstendig, kommer de sammen med «levningen» av denne menighet. Disse symbolske brudepiker venter naturligvis ikke å komme til himmelen sammen med «levningen», men de ærer den himmelske Konge og hans Sønn, brudgommen, og de viser den rette respekt for levningen av brudeklassen, for menigheten. Åpenbaringen 7: 9—17 viser at det ville være en talløs «stor skare» av disse.

28. Hvem gir nå de som tilhører denne ’store skare’, kjærlig hjelp, og hvilken lønn vil de få gjennom sin ’evige fader’?

²⁸ De gleder seg over at dette vakre trekk ved Guds hensikt er i ferd med å ta form, og de gir levningen av brudeklassen kjærlig hjelp. Fylt av ærbødighet slutter de seg til tilbedelsen av og tjenesten for denne himmelske Konge i hans åndelige tempel. Han vil la dem få del i det evige livs velsignelser gjennom sin Sønn, brudgommen, deres ’evige fader’. (Es. 9: 6, 7) Ja, de vil få del i endeløse velsignelser på en paradisisk jord under brudgommens, Guds Sønns, rike.

[Fotnoter]

[Bilde på side 231]

I Jesu lignelse befalte kongen sine tjenere å kaste ut den mannen som ikke hadde bryllupskledning på. Denne mannen er et bilde på uekte kristne, som kristenheten i vår tid består av