Vær som menn som fryktløst ser Harmageddon i møte
1. Hvordan tok Theodore Roosevelt feil med hensyn til å tidfeste begivenhetene i forbindelse med Harmageddon?
DET fortelles at da Theodore Roosevelt i sin tid drev kampanje for å bli De forente staters president, sa han: «Vi står foran Harmageddon, og vi kjemper for Herren!» Ut fra Bibelen visste Roosevelt at det skulle utkjempes et avgjørende slag «på det sted som på hebraisk heter Harmageddon». (Åpenbaringen 16: 16) Han var imidlertid langt forut for sin tid med hensyn til å tidfeste begivenhetene, for han døde den 6. januar 1919, det vil si under to måneder etter at den første verdenskrig endte. Den konflikten hadde ikke gått over i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. — Åpenbaringen 16: 14.
2. Hva vil avgjøre hvorvidt vi kommer til å overleve den største av alle kriger?
2 Men nå i 1983 tyder alle ting på at vi står overfor den største av alle kriger. Hvorvidt vi skal overleve denne krigen eller dette slaget, vil hovedsakelig være avhengig av hvordan vårt forhold til den allmektige Gud er når krigen begynner.
3, 4. Hva må de kristne legge for dagen i betraktning av den stilling de inntar i denne krigen?
3 Det er i virkeligheten «demon-inspirerte uttalelser» som får verdens herskere til å samle seg mot Jehova Gud, den Allmektige, i krigen i Harmageddon. — Åpenbaringen 16: 14—16, vers 14 fra NW.
4 Det hebraiske ordet Harmageddon betyr «fjellet der troppene samles». Dette innebærer krig! «Troppene» tilhører «kongene i hele verden», de politiske lederne i kristenheten innbefattet. Jehovas innviede, døpte vitner er ikke blant disse troppene. De behøver ikke å kjempe med kjødelige våpen, men skal bare være tilskuere til kampen. Ettersom det i første rekke er Jehovas lojale vitner som vil være det synlige målet for angrepet, fordi de standhaftig forsvarer Jehovas rike ved Kristus, vil det kreve kristuslignende mot av dem å «opptre som menn». — 1. Korinter 16: 13, NW; jevnfør 2. Krønikebok 20: 17.
5, 6. Hvilken profet kunne resten sammenlignes med etter den første verdenskrig, og hvilken ødeleggelse opplevde han i sin levetid?
5 Da den første verdenskrig sluttet i 1918, befant resten av de åndelige israelitter seg i omtrent samme situasjon som en ung mann som i sin tid levde i det urolige Midtøsten, og det arbeid som lå foran dem, hadde mye til felles med det arbeid han utførte. Han var jødisk prest. Han het Jeremia og var sønn av Hilkia. Byen Jerusalem, hvor det templet lå som han tjente som prest i, var dømt til ødeleggelse i hans levetid. Kristenheten, som hevder at den er det åndelige motstykket til det gamle Israel, og at den har Guds gunst, vil bli ødelagt umiddelbart før «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. Jeremia overlevde ødeleggelsen av Jerusalem i det sjuende århundre før vår tidsregning og kunne derfor under inspirasjon skrive boken Klagesangene om byens ødeleggelse.
6 Da den unge Jeremia ble forelagt den profetiske gjerning han skulle utføre, sa han: «Å, Herre [Jehova], jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung!» Men det ble sagt til Jeremia: «’Si ikke at du er ung! Alle jeg sender deg til, skal du gå til, og alt jeg befaler deg, skal du tale. Vær ikke redd for dem, for jeg vil være med deg og berge deg,’ lyder ordet fra [Jehova].» — Jeremia 1: 4—8.
7. a) Hvor mange tjente Jeremia som profet for, og hvor mange må en «profet for folkene» tjene for i dag? b) Hvem vil høste gagn av den tjeneste som denne ’profeten’ utfører?
7 Jeremia skulle utføre en gjerning som en fullvoksen mann, for det han skrev under Guds inspirasjon, ville få betydning for hele menneskeheten, selv i vår tid. Jehova gjorde ham til en «profet for folkene». (Jeremia 1: 5) I dag, da de patriotiske, selvrådige nasjoner ubønnhørlig samles til det endelige oppgjør i Harmageddon, er det som aldri før behov for en «profet for folkene». Ikke så å forstå at det gudgitte budskap som vår tids «profet for folkene» forkynner, vil få nasjonene til å slutte å følge en handlemåte som resulterer i deres sikre ødeleggelse, men det finnes enkeltpersoner i disse nasjonene som vil reagere positivt. Når disse menneskene, som det ikke er noe tall på, blir advart, ønsker de ikke å bli ødelagt sammen med de nasjoner som de er borgere av. Hvis de kan gjøre noe for å hindre det, ønsker de ikke å bli grepet i å kjempe mot den allmektige Gud, bare for å forsvare et menneskelig selvstyre. Til gagn for slike rett innstilte mennesker har Jehova omtenksomt oppreist sin «profet for folkene». Jehova har gjort dette i denne «endetiden», siden den første verdenskrig endte den 11. november 1918. — Daniel 12: 4.
8. Hvem er den «profet» som Jehova har oppreist, og som må avslutte sitt arbeid før Harmageddon?
8 Den «profet» som Jehova har oppreist til gagn for mennesker som i sitt hjerte søker Guds styre i stedet for menneskers styre, er ikke en enkeltperson, slik Jeremia var, men en klasse. Medlemmene av denne klassen er i likhet med profeten og presten Jeremia fullstendig innviet til Jehova Gud gjennom Kristus. De er blitt avlet av Jehovas hellige ånd og er derved blitt gjort til en del av «en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom». (1. Peter 2: 9) På dette sene tidspunkt finnes det bare en rest av denne «profet»-klassen igjen på jorden. «Krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon kan ikke begynne før denne sammensatte «profet» avslutter sitt arbeid.
9. a) Hvilken verdensmakts seier var Jeremia vitne til? b) Hvilken gammel by var et bilde på kristenheten? c) Hva er kristenheten blitt en del av? d) Hva vil skje med kristenheten når Babylon den store blir ødelagt, og hvorfor?
9 Én ting er nå sikkert: Hvis «profet»-klassen, Jeremia-klassen, står overfor Harmageddon, står den også overfor Babylon den stores fall. Det er sant at Jeremia i gammel tid ikke var vitne til det gamle Babylons fall, men han profeterte i høy grad om at denne tredje verdensmakt i Bibelens historie skulle bli omstyrtet. Denne verdensmakten hadde sine røtter i det opprinnelige Babel eller Babylon, som ble grunnlagt av Nimrod, «en mektig jeger i opposisjon til Jehova», og besmittet den gamle verden av mennesker med sin falske religion. (1. Mosebok 10: 8—12, NW) Jeremia var vitne til det gamle Babylons seier over Jerusalem i 607 f. Kr. Han var således vitne til den seier som den falske religions gamle hovedstad vant over den hovedstad som rommet Jehovas tempel, men som hadde fordervet den rene religion som Jehova hadde overgitt til den. Det gamle Jerusalem er derfor et bilde på vår tids kristenhet. Kristenheten hevder at den er den sanne kristendoms område, men sannheten er at den er blitt offer for babylonsk religion. Den er i virkeligheten blitt en fremtredende del av vår tids Babylon den store, den falske religions verdensrike. Når skjøgen Babylon den store blir ødelagt av denne verdens politiske elementer, som kommer til å avsky henne, slik det er forutsagt i Åpenbaringen, kapitlene 17 og 18, vil kristenheten bli ødelagt sammen med henne.
10. Hva er det at Jeremia overlevde Jerusalems fall, et bilde på? Hvilke bestrebelser som nasjonene deretter vil gjøre seg, vil mislykkes?
10 Jeremia overlevde Jerusalems fall i 607 f. Kr., et fall som bekreftet at han var Jehovas sanne talerør. I samsvar med dette profetiske bildet vil Jeremia-klassen i dag overleve kristenhetens voldsomme fall, som nå nærmer seg. Ikke lenge deretter vil de ikke-religiøse elementer i denne tingenes ordning forsøke å utrydde Jeremia-klassen, men deres bestrebelser vil bli knust — i Harmageddon. — Åpenbaringen 16: 16; 19: 19—21.
11. Hvem var den ikke-jøden som kom Jeremia til hjelp et forbilde på, og hva gjør de ifølge Jesu lignelse i Matteus 25: 31—46?
11 En ikke-jøde som overlevde Jerusalems ødeleggelse i 607 f. Kr., var en etioper som het Ebed-Melek. Vi finner beretningen om ham i Jeremia, kapitlene 38 og 39. Han kom Jeremia til hjelp da han var i livsfare, og han hadde derfor god grunn til å frykte de innflytelsesrike jødene, som forsøkte å bringe Jeremia til taushet ved å ta livet av ham. Men ved en spesiell profeti gjennom den profeten som Ebed-Melek så modig hadde truffet tiltak for å redde, forsikret Jehova ham om at han skulle få livet til bytte og dermed overleve den ødeleggelse som skulle komme over Juda land og dets hovedstad, Jerusalem. Hva dette angår, var etioperen Ebed-Melek et forbilde på de symbolske sauene i Jesu lignelse om sauene og geitene, som vi finner i Matteus 25: 31—46. De symbolske sauene vil ikke bli utryddet sammen med ’geite’-klassen i Harmageddon, for de gjør seg til venner med resten av Jesu Kristi åndelige «brødre» og gjør godt mot dem i «endetiden». Under Jehovas beskyttelse gjennom den regjerende Konge, Jesus Kristus, vil de overleve på jorden og komme inn i den nye tingenes ordning, hvor de vil ha mulighet til å oppnå evig liv i et jordisk paradis.
Hva de mennesker som hører Gud til, nå trenger
12. Hvilken profeti som Jesus Kristus kom med, får sin oppfyllelse i vår tid?
12 Den tiden vi nå lever i, blir mer og mer fryktinngytende. Dette er en nøyaktig oppfyllelse av det Jesus Kristus forutsa skulle skje som tegn på at vi levde i «endetiden», den tid da motbildet til Jerusalems ødeleggelse i år 70 e. Kr. skulle finne sted. (Lukas 21: 5—7) Mer til gagn for oss som lever i dag, enn for apostlene og disiplene i det første århundre, sa Jesus videre: «Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser. Mennesker [gresk: ánthropoi] skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet.» — Lukas 21: 25—27.
13. Hvordan viste Jesus at det ville være forskjell på den innstilling som menneskene i verden hadde, og den hans opplyste disipler la for dagen?
13 Jesus skiller her mellom de «mennesker» (ánthropoi) eller folk som tilhører denne verden eller denne tingenes ordning, og sine opplyste disipler, som denne beskrivende profetien spesielt ble gitt til gagn for. Hans opplyste etterfølgere, som forstod disse tingene, ville ikke bli grepet av «angst og fortvilelse», og de ville heller ikke «forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden». De skulle ikke henge med hodet og være motløse og uten håp. Hvilken innstilling skulle de da ha i sitt sinn og hjerte? Jesus sa videre: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning [utfrielse, NW] nær.» — Lukas 21: 28.
14. Hva sikter den «utfrielse» som er nær, til, og hvem på jorden ligger det vidunderlige muligheter foran etter denne «utfrielse»?
14 For menneskene i denne verden er således de tiltagende vanskeligheter, som vil kulminere i krigen i Harmageddon, et bevis for en forestående ødeleggelse. (Filipperne 1: 28) Dette krever av sanne kristne i dag at de har sterk tro på den allmektige Gud og hans løfter til de trofaste. Den «utfrielse» som nå er nær for dem som har en slik tro, sikter ikke i første omgang til den himmelske herliggjørelsen av resten av Kristi åndsavlede disipler og det at de blir tatt bort fra vanskelighetene på jorden, selv om dette er noe de til slutt har i vente. Den «utfrielse» det er tale om her, betyr derimot at det vil bli satt en stopper for kriger, hungersnød, pest, jordskjelv og den vanvittige forfølgelsen av den regjerende Konges, Jesu Kristi, sanne etterfølgere. Dette vil skje når alle fiender av Jehovas rike ved Kristus blir tilintetgjort i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i det som kalles Harmageddon. Hvilken vidunderlig mulighet vil ikke da ligge foran resten av det himmelske rikes arvinger og deres lojale medarbeidere, som ble forbilledlig fremstilt ved Ebed-Melek, profeten Jeremias modige hjelper!
15. Hva må alle som er innviet til Gud, gjøre hvis de skal kunne «opptre som menn» og bli rustet til sin gjerning?
15 For at alle som er innviet til Gud, skal kunne «opptre som menn», må de nå fram til kristen modenhet og bli rustet til den gjerning som består i å avlegge det endelige, verdensomfattende vitnesbyrd om det messianske rike. (1. Korinter 16: 13, NW; Matteus 24: 14) Det var derfor vi fikk Bibelen, som inneholder de hellige skrifter. Som apostelen Paulus skrev til den unge mannen Timoteus: «Alle hellige skrifter, inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd. Slik skal det menneske som hører Gud til, settes i rett stand og bli rustet til all god gjerning.» (2. Timoteus 3: 16, 17) The Jerusalem Bible sier i vers 17: «Det er slik det menneske som er innviet til Gud, blir fullt rustet og rede til enhver god gjerning.» Dette viser at «det menneske som hører Gud til», regelmessig må studere de inspirerte skrifter og leve i samsvar med dem og gjøre den gjerning som det gjennom et slikt studium er blitt rustet til å gjøre på en effektiv måte.
16. Hvorfor er det nå forstandig å flykte fra ungdommens lyster?
16 Vi lever i den alvorligste tiden i menneskenes historie! Vi står overfor den tid da en hel verden skal gå til grunne, en verden som er langt større enn den verden som eksisterte på Noahs tid. Vi er derfor opptatt i en storslått gjerning som er av aller største betydning for menneskeheten. For innviede, døpte vitner for Jehova Gud er dette derfor ikke tiden til å gå inn for å tilfredsstille ungdommens lyster. Som Paulus skrev til den unge Timoteus: «Du skal flykte fra ungdommens lyster.» «Men du, Guds mann [gresk: ánthropos], hold deg borte fra alt dette.» (2. Timoteus 2: 22; 1. Timoteus 6: 11) Apostelen Johannes skrev under inspirasjon: «Verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» Disse ordene er enda mer aktuelle i dag enn den gangen de ble skrevet. — 1. Johannes 2: 17.
17. Hvem i før-kristen tid ønsker vi ikke å undervurdere, men hvem ser vi hen til som vårt fullkomne eksempel?
17 I denne tiden, som krever at vi viser kristen mandighet, må vi se hen til det fullkomne eksempel som landshøvdingen Pontius Pilatus stilte fram for de opprørske jødene, idet han sa: «Se denne mann!» «Se, her står deres konge!» (Johannes 19: 5, 14, vers 5 fra Nytt liv) Lenge før Jesu tid var det menn som ble omtalt som Guds menn, for eksempel «Moses, . . . Guds mann» og Elia og hans medarbeider Elisja. (5. Mosebok 33: 1; 1. Kongebok 17: 18, 24; 20: 28; 2. Kongebok 1: 9—12; 4: 7, 9, 16, EN) Men selv om vi ikke ønsker å ignorere eller undervurdere de Guds menn som levde før den kristne tid, bør vi se hen til ham som er den mest fremtredende «Guds mann» som noen gang har levd på jorden, Jesus Kristus, som har hersket som Konge i himmelen siden folkeslagenes tid utløp i 1914. (Hebreerne 11: 1 til 12: 3; Lukas 21: 24) Når vi følger hans eksempel og opptrer som menn, kan vi fryktløst se ødeleggelsen av denne dømte tingenes ordning i møte i Harmageddon.
18. Hvordan kan vi ha en andel i å forsvare Jehova Guds universelle overherredømme?
18 I denne dommens tid, da den gamle verden skal forgå, skaper vi oss et uutslettelig rulleblad. Vil dette bli et rent rulleblad som er til ære for oss, eller vil det bli et rulleblad som betyr at vi blir evig fordømt sammen med verden? Når vi opptrer som menn og etterligner vårt fullkomne eksempel, Jesus Kristus, viser vi at «denne verdens gud», Satan Djevelen, ikke er vår åndelige hersker. (2. Korinter 4: 4) Vi vil tvert imot forsvare Jehova Guds universelle overherredømme og på den måten ha en andel i å opphøye det i alle levende skapningers påsyn. Vi har et uhyre stort ansvar hva dette angår, og en enestående anledning.
19. Hva må vi bli foruten å «stå fast i troen», og hvordan kan vi bli det?
19 Det er opp til oss å holde oss våkne for vårt privilegium og vår anledning og å «stå fast i troen». Måtte Jehova forhindre at vi blir svekket som mennesker som hører ham til og er innviet til ham! La oss derfor gi akt på apostelen Paulus’ formaning: «Bli sterke.» (1. Korinter 16: 13, NW) Når vi ufravikelig ser hen til Jehova og ber til ham gjennom vår Konge, Jesus Kristus, både kan og vil vi bli sterke. I Jesaja 40: 29 leser vi: «Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.» Når vi har vært vitne til Guds seier i Harmageddon, kan vi si det samme som Moses sa etter at faraos hær hadde omkommet i Rødehavet: «[Jehova] er en stridsmann, . . . [Jehova] er min kraft og min styrke, det var han som berget meg.» — 2. Mosebok 15: 3, 2.
Kan du besvare disse spørsmålene?
□ Hva vil avgjøre hvorvidt vi kommer til å overleve krigen i Harmageddon?
□ Hvilke forhold omkring Jehovas salvede tjenere i dag svarer til dem som hans tjener Jeremia levde under i gammel tid?
□ I hvilke henseender var den tjeneste som Ebed-Melek utførte, et forbilde på det som de symbolske «sauene» gjør i Kristi lignelse i Matteus 25: 31—46?
□ Hvordan skiller den innstilling som Kristi etterfølgere har, seg ut fra den som blir lagt for dagen av menneskene i verden, ifølge Kristi profeti i Lukas, kapittel 21?
□ Hvilken «utfrielse» er det tale om i Lukas 21: 28, NW?
□ Hvilke gode resultater vil det føre til når vi alle etterligner ham som ble omtalt som «denne mann»?
[Bilde på side 29]
Hvilken virksomhet ble forbilledlig fremstilt ved den hjelp Ebed-Melek gav Guds profet Jeremia?