Kapittel 5
Et stridsspørsmål som angår deg
1. Hvorfor synes folk det er vanskelig å forstå at Gud har tillatt det onde blant menneskene?
TRASS i det utbredte ønske om fred og sikkerhet er menneskenes historie nesten helt fra begynnelsen av skjemmet av blodsutgytelser og andre onde handlinger. Hvorfor har ikke Gud satt en stopper for dette i betraktning av at Bibelen viser at han avskyr slike ting? Det kan naturligvis ikke skyldes mangel på interesse. Både Bibelen og alt det vakre i Guds jordiske skaperverk gir rikelig med beviser for at han elsker menneskene og har omsorg for dem. (1 Johannes 4: 8) Disse forholdene berører dessuten Guds navn, ettersom de har fått folk til å spotte ham. Hva er så grunnen til at han i mange tusen år har tolerert vold og uro?
2. a) Hvor i Bibelen får vi vite grunnen til at Gud har tillatt det onde i så lang tid? b) Hva viser at Bibelens beretning om Adam og Eva er en historisk beretning?
2 Svaret på dette spørsmålet finnes i den første boken i Bibelen, i beretningen om Adam og Eva. Denne beretningen er ikke bare en billedlig framstilling. Den forteller om en historisk begivenhet. Bibelen inneholder en fullstendig, dokumentert ættetavle som en kan følge fra det første århundre av vår tidsregning og helt tilbake til det første menneske. (Lukas 3: 23—38; 1 Mosebok 5: 1—32; 11: 10—32) Som vår stamfar har Adam øvd en viss innflytelse på oss. Og det Bibelen forteller om ham, hjelper oss til å forstå de ting som berører vårt liv i dag.
3. Hvordan sørget Gud for menneskene i begynnelsen?
3 Bibelen viser at alt det Gud tilveiebrakte til gagn for de to første mennesker, var «såre godt». De hadde alt de trengte for å kunne leve et lykkelig liv — et parklignende hjem i det området som ble kalt Eden, en stor variasjon av fødemidler, et tilfredsstillende arbeid, utsikten til å få se at deres familie vokste og oppfylte jorden, og Skaperens velsignelse. (1 Mosebok 1: 28, 29; 2: 8, 9, 15) Hvem kunne med rette kreve noe mer?
4. a) I hvilke henseender var mennesket skapt forskjellig fra andre skapninger på jorden? b) Hvordan fikk Adam den nødvendige ledelse?
4 Den inspirerte beretning i 1 Mosebok viser at mennesket hadde en enestående stilling på jorden. Bare mennesket var skapt «i Guds bilde». (1 Mosebok 1: 27) I motsetning til dyrene hadde Adam en moralsk sans i sitt hjerte, og han hadde fått en fri vilje. Han var derfor utrustet med tenkeevne og dømmekraft. Gud ga ham også en samvittighet som skulle lede ham, og som et fullkomment menneske som var dannet i sin Skapers «bilde», ville han være tilbøyelig til å gjøre det gode. (Romerne 2: 15) Gud talte dessuten til denne sin jordiske sønn og opplyste ham om hvorfor han var til, hva han skulle gjøre, og hvem som hadde frambrakt alle de vidunderlige ting omkring ham. (1 Mosebok 1: 28—30) Hva er så forklaringen på de dårlige forhold som nå hersker?
5. a) Hvilket enkelt bud ga Gud mennesket, og hvorfor ga han dette budet? b) Hvorfor var menneskets framtidige liv med rette berørt av det?
5 Bibelen viser at det oppsto et stridsspørsmål — et stridsspørsmål som angår hver enkelt av oss i dag. Det ble reist på grunn av visse omstendigheter som oppsto kort tid etter at det første menneskepar ble skapt. Gud ga mennesket anledning til å vise kjærlighet og takknemlighet overfor sin Skaper ved å være lydig og oppfylle et enkelt krav. Dette kravet antydet ikke på noen måte at mennesket hadde en tilbøyelighet til å være hensynsløst, eller at det hadde andre dårlige tilbøyeligheter som måtte undertrykkes. Det dreide seg tvert imot om noe som i seg selv var normalt og riktig — det å spise. Gud sa til mennesket: «Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» (1 Mosebok 2: 16, 17) Dette kravet berøvet ikke mennesket noen av de ting det trengte til livets opphold; det kunne spise av alle andre trær i hagen. Men dets framtidige liv ble avgjort berørt, og det med rette. Hvorfor? Fordi Gud, som hadde gitt dette budet, også var den som hadde gitt mennesket livet og kunne opprettholde det.
6, 7. a) Hvilken grunnleggende sannhet måtte våre første foreldre ha handlet i samsvar med for å oppnå evig liv? b) Hvorfor burde Adam ha følt seg tilskyndt til å adlyde Gud?
6 Det var ikke Guds hensikt at mennesket skulle dø. Da døden ble nevnt for Adam, ble den bare omtalt som en straff for ulydighet. Våre første foreldre hadde den enestående mulighet å få leve for evig i sitt fredfylte, paradisiske hjem. Hva måtte de gjøre for å oppnå dette? De måtte ganske enkelt erkjenne at jorden, som de bodde på, tilhørte Gud, som hadde skapt den, og at Gud i egenskap av Skaper er den rettmessige Hersker over skaperverket. (Salme 24: 1, 10) Gud, som hadde gitt menneskene alt de hadde, til og med selve livet, fortjente virkelig at de i takknemlighet adlød ethvert bud han ga dem. De skulle imidlertid ikke bli tvunget til å vise en slik lydighet. De måtte gjøre det av kjærlighet. — 1 Johannes 5: 3.
7 Adam unnlot å vise en slik kjærlighet. Hvordan kunne det ha seg?
MOTSTANDEN MOT GUDS STYRE BEGYNNER
8. a) Hvor begynte motstanden mot Guds herredømme ifølge Bibelen? b) Hvorfor er det fornuftig å tro at det finnes en åndeverden?
8 Bibelen viser at motstanden mot Guds herredømme ikke begynte på jorden, men i den usynlige åndeverdenen. Bør vi i likhet med mange andre tvile på at det eksisterer en slik verden, bare fordi den er usynlig for oss? Nei, det ville ikke være fornuftig. Vi kan ikke se tyngdekraften og heller ikke vinden. Men vi kan se virkningene av dem. På samme måte kan vi forstå at det finnes en åndeverden. «Gud er Ånd», og vi er omgitt av hans skaperverk. Hvis vi tror på ham, må vi også tro at det finnes en åndeverden. (Johannes 4: 24; Romerne 1: 20) Men hvem foruten ham bor der?
9. Hva slags personer er englene?
9 Millioner av åndeskapninger, engler, ble frambrakt før mennesket ble skapt. (Salme 103: 20) De ble alle skapt fullkomne; ingen av dem hadde onde tilbøyeligheter. Men de fikk i likhet med menneskene, som ble skapt senere, en fri vilje. De kunne derfor velge mellom å være trofaste og å være troløse mot Gud.
10, 11. a) Hvordan er det mulig at en fullkommen åndeskapning kan få tilbøyelighet til å begå en urett handling? b) Hvordan gjorde så en engel seg til Satan?
10 Men et spørsmål som mange stiller, er dette: Hvordan kunne noen av dem få den minste tilbøyelighet til å gjøre noe galt når de alle var fullkomne? Vi kan belyse dette med et eksempel. Vi vet at det av og til kan oppstå omstendigheter som stiller oss overfor forskjellige muligheter, og vi må velge mellom noe som er godt, og noe som er ondt. Det at vi har evnen til å se muligheten til å gjøre noe ondt, gjør oss ikke automatisk til onde mennesker, gjør det vel? Spørsmålet er: Hva vil vi la vårt sinn og hjerte dvele ved? Hvis vi fortsetter å tenke på det som er galt, vil det føre til at vi framelsker et urett ønske i vårt hjerte, og dette ønsket vil til slutt få oss til å begå en urett handling. Av den grunn forklarer bibelskribenten Jakob at synd blir født på følgende måte: «Hver fristes idet han dras og lokkes av sin egen lyst; deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.» — Jakob 1: 14, 15.
11 Bibelen viser at en av Guds åndesønner lot en urett lyst få utvikle seg hos ham. Han så den mulighet at menneskene, som Gud hadde skapt, kunne bli underlagt ham i stedet for Gud, og han begynte tydeligvis å trakte etter å få i det minste en del av den tilbedelse som var rettet mot Gud. (Lukas 4: 5—8) Ved å handle i samsvar med sitt ønske ble han en motstander av Gud. Av den grunn blir han i Bibelen omtalt som Satan, som betyr motstander. — Job 1: 6.
12. Hvilket grunnlag er det for å tro at Satan virkelig eksisterer?
12 Nå i vår materialistiske tid er det riktignok ikke populært å tro at det finnes en slik åndeskapning som Satan. Men popularitet har da heller aldri vært en pålitelig veileder for dem som har søkt etter sannheten. Blant dem som studerte sykdommer, var det en gang upopulært å tro at usynlige bakterier var en faktor som måtte tas i betraktning. Men nå er deres virksomhet velkjent. Hvis det som er populært, alltid hadde vært en pålitelig veileder, ville denne verden ha vært helt annerledes enn den nå er. Jesus Kristus, som hadde kommet fra åndeverdenen, kunne på en autoritativ måte tale om livet der. Han omtalte utvetydig Satan som en åndeskapning som ved sin innflytelse kunne utsette mennesker for store prøver. (Johannes 8: 23; Lukas 13: 16; 22: 31) Bare ved å erkjenne at denne store Motstander i den åndelige verden finnes, kan vi forstå hvordan det onde fikk sin begynnelse på jorden.
13. Hvordan samtalte Satan med kvinnen Eva, og hvorfor gjorde han det på denne måten?
13 Den inspirerte beretning i 1 Mosebok, kapittel 3, forteller hvordan han gikk fram i et forsøk på å tilfredsstille sitt urette ønske. Han henvendte seg til kvinnen Eva i Edens hage, men han gjorde det på en bedragersk måte, slik at han kunne skjule sin identitet. Han var usynlig for henne, og han hadde ennå ikke noe menneske som han kunne bruke som sitt redskap. Beretningen viser at han derfor brukte et dyr som det første menneskepar ofte hadde sett — en slange. Øyensynlig ved å benytte seg av det vi ville kalle buktalerkunst, fikk han det til å se ut som om hans ord kom fra en slik skapning, som ved sin naturlige forsiktighet harmonerte godt med det inntrykk han ønsket å gi. — 1 Mosebok 3: 1, NW; Åpenbaringen 12: 9.
14. Hva sa Satan til Eva, og hva var tydeligvis hensikten med det?
14 I stedet for å komme med en direkte oppfordring til kvinnen om å betrakte ham som sin hersker forsøkte han først å så tvil i hennes sinn ved å spørre: «Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noe tre i hagen?» Med dette antydet han at Gud holdt noe tilbake. Eva svarte ved å sitere Guds forbud, som bare gjaldt ett tre, og hun sa også at ulydighet ville bli straffet med døden. Satan forsøkte da å undergrave respekten for Guds lov ved å si: «I skal visselig ikke dø; for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øyne åpnes, og I skal bli liksom Gud og kjenne godt og ondt.» (1 Mosebok 3: 1—5) Hva ville du ha gjort hvis du befant deg i en slik situasjon?
15. a) Hvorfor ga Eva etter for Satan? b) Hva gjorde Adam?
15 Bibelen viser at Eva lot seg bli dratt og lokket av en selvisk lyst og spiste det Gud hadde forbudt henne å spise. Senere fikk hun også sin mann, Adam, til å spise av frukten. Han valgte derved å gjøre felles sak med henne i stedet for å være trofast mot sin Skaper. Hva førte dette til? — Ordspråkene 3: 6; 1 Timoteus 2: 14.
16. Hva er så grunnen til at kriminalitet og voldshandlinger, sykdom og død har preget menneskenes historie helt fra Adams tid?
16 Hele menneskeslekten ble derved underlagt synd og ufullkommenhet. Adam hadde ikke lenger noen fullkommenhet som han kunne overføre til sine etterkommere. Dette kan sammenlignes med å reprodusere noe ved hjelp av en form som har en feil. Alle gjenstandene vil få den samme feilen. Alle Adams etterkommere ble derfor født i synd med en nedarvet selvisk tilbøyelighet. (1 Mosebok 8: 21) Som følge av at denne tilbøyelighet ikke er blitt holdt under kontroll, har den ført til tyveri, voldtekt, mord og andre onde handlinger som har berøvet menneskene freden og sikkerheten. Denne nedarvede synd har også forårsaket sykdom og død. — Romerne 5: 12.
DET STRIDSSPØRSMÅL SOM BLE REIST
17, 18. a) Hvilket viktig stridsspørsmål må vi kjenne til for å kunne forstå at Gud har tolerert denne situasjonen i så lang tid? b) Hva går egentlig det stridsspørsmålet som ble reist, ut på?
17 La oss i lys av alt dette se på det spørsmål som ble stilt tidligere: Hvorfor lot Gud denne situasjonen oppstå og utvikle seg? Han gjorde det på grunn av det stridsspørsmål som ble reist, og den virkning det hadde på hele universet. Hva går dette stridsspørsmålet ut på?
18 Ved å hevde at den lov Gud ga Adam, ikke var til gagn for menneskene, og ved å dra i tvil det Gud hadde sagt om hva ulydighet ville føre til, dro Satan Guds herredømme i tvil. Han dro ikke i tvil det faktum at Gud er hersker. Det stridsspørsmål Satan reiste, dreide seg derimot om hvorvidt Jehova med rette utøvde sitt herredømme, og hvorvidt han gjorde det på en rettferdig måte. Satan hevdet på en bedragersk måte at menneskene ville ha det bedre hvis de handlet uavhengig og traff sine egne avgjørelser i stedet for å la seg lede av Gud. (1 Mosebok 3: 4, 5) Men ved å gjøre det ville menneskene i virkeligheten la seg lede av Guds motstander.
19. a) Hva var også innbefattet i stridsspørsmålet, og hvor i Bibelen kommer dette fram? b) Hvordan angår dette stridsspørsmålet oss?
19 Stridsspørsmålet omfattet også noe annet. Hva ville de andre av Guds skapninger gjøre nå når disse skapningene i Eden hadde gjort opprør mot ham? Senere, på Jobs tid, anklaget Satan åpent dem som tjener Jehova, for å gjøre dette bare av selviske grunner, fordi Gud sørger for dem på alle måter, og ikke fordi de elsker Gud og hans herredømme. Satan antydet at ingen lojalt ville støtte Jehovas overherredømme hvis de ble utsatt for press. Alle fornuftutstyrte skapningers lojalitet og ulastelighet ble dratt i tvil. Stridsspørsmålet angår derfor også deg. — Job 1: 8—12; 2: 4, 5.
20, 21. Hva ga Jehova sine skapninger, både engler og mennesker, anledning til ved ikke straks å tilintetgjøre opprørerne?
20 Hva skulle så Jehova gjøre når han ble stilt overfor en slik utfordring? Han kunne med letthet og med rette ha tilintetgjort Satan og Adam og Eva da de gjorde opprør i Eden. Derved ville han ha demonstrert sin suverene makt. Men ville han derved ha besvart de spørsmål som nå hadde oppstått hos alle Guds skapninger som hadde iakttatt alt dette? Av hensyn til freden og sikkerheten i universet måtte disse spørsmålene bli besvart på en tilfredsstillende måte, én gang for alle. Alle Guds fornuftutstyrte skapningers ulastelighet og lojalitet var dessuten blitt dratt i tvil. Hvis de virkelig elsket Gud, ville de ønske å tilbakevise denne falske anklagen selv. Jehova besluttet å gi dem anledning til å gjøre nettopp det og til å vise hvilken innstilling de hadde til hans overherredømme. Ved å la Adam og Eva frambringe avkom (selv om dette var ufullkomment) ville også Gud hindre at menneskeslekten som ennå ikke var blitt frambrakt, men som vi i dag tilhører, ble utslettet. Dette ville gi det første menneskepars etterkommere anledning til selv å velge hvorvidt de ville underkaste seg Guds styre. Det er dette valg du nå står overfor!
21 I stedet for å fullbyrde dødsstraffen med en gang der i Eden lot Jehova derfor disse opprørerne få leve en tid. Adam og Eva ble drevet ut av Eden for å dø før det var gått 1000 år. (1 Mosebok 5: 5; sammenlign 1 Mosebok 2: 17 med 2 Peter 3: 8.) Når tiden var inne til det, skulle Satan også bli tilintetgjort, som om han var en slange som fikk sitt hode knust. — 1 Mosebok 3: 15; Romerne 16: 20.
HVA TIDEN HAR VIST
22, 23. a) hva har Satan og menneskene gjort i den tid Gud har tillatt dem å styre? b) Hva viser de forløpne 6000 års historie angående styreformer som forsøker å ignorere Gud?
22 Hva har det at Gud tok imot utfordringen angående hans overherredømmes rettmessighet, ført til? Har menneskene hatt gagn av å lytte til Guds motstander og forsøke å klare seg selv? Satan har fått lov til å bygge opp «ondskapens ånde-hær» og organisere den som ’makter, myndigheter og verdens herrer’. (Efeserne 6: 11, 12) Menneskene har fått anledning til å prøve alle tenkelige styreformer. Jehova lot ikke bare noen få generasjoner komme og gå for så å sette en stopper for menneskenes bestrebelser før resultatene fullt ut hadde vist seg. Til og med så sent som for 100 år siden ville det ha vært for tidlig. Menneskene var da bare så vidt kommet inn i «teknikkens tidsalder» og begynt å snakke om de store ting de nå skulle utrette.
23 Men må det nå gå enda 100 år for at en skal kunne se hva resultatet av menneskenes uavhengige handlemåte vil resultere i? Selv fremtredende politikere og vitenskapsmenn erkjenner på grunnlag av de nåværende tendenser at jorden og livet på den står i fare for å bli ødelagt. Gud må ikke tillate at jorden blir fullstendig ødelagt, for å kunne bevise at menneskenes uavhengige styre har vært ytterst mislykket. Når det har gått 6000 år som viser hvilke resultater et styre som har ignorert Gud, har ført til, kan hverken mennesker eller opprørske åndeskapninger si at de ikke har hatt nok tid på seg til å bevise sin påstand. Kjensgjerningene viser at ikke noe styre som er uavhengig av Gud, kan skape virkelig fred og sikkerhet for hele menneskeheten.
24. Hva vil snart bane veien for Guds Sønns rettferdige styre over jorden?
24 Som vi senere skal se, har Jehova Gud for lang tid siden på en nøyaktig måte angitt at han i løpet av vår generasjons levetid skulle befri universet for alle opprørere mot hans herredømme. Han skal ikke bare tilintetgjøre alle onde mennesker for bestandig, men han skal også sørge for at Satan og hans demoner blir bundet i en avgrunn, slik at de ikke vil kunne påvirke noen, hverken mennesker eller engler. Dette vil bane veien for Guds Sønns rettferdige styre over jorden. I løpet av en periode på 1000 år vil dette styre fjerne all den skade som menneskenes selviske styre har forårsaket i tusener av år. Det skal gjenopprette paradisiske forhold på jorden og føre lydige mennesker tilbake til den fullkommenhet de første mennesker hadde i Eden. — Åpenbaringen 20: 1, 2; 21: 1—5; 1 Korintierne 15: 25, 26.
25. a) Hvorfor skal Satan og hans demoner bli løslatt når de 1000 år er til ende? b) Hva vil utfallet bli?
25 Bibelen sier at Guds motstander og hans demoner vil bli løslatt en kort tid når dette tusenårige styret har endt. Hvorfor blir de løslatt? For at alle som da lever, skal få anledning til å gi et siste, overbevisende svar på det utfordrende stridsspørsmål som ble reist, og vise at de av hele sitt hjerte er for Jehova Guds overherredømme og lojale mot det. Utallige mennesker vil da ha kommet fram i oppstandelsen. For mange av dem vil dette være den første anledning de har til å vise sin kjærlighet til Livgiveren, Jehova Gud, under prøve. Og de som i fortiden besto prøver mens de var ufullkomne og levde under de dårlige forhold som gjorde seg gjeldende i denne tingenes ordning, vil da kunne bestå prøven som fullkomne mennesker i slike omgivelser som fantes i Eden. Stridsspørsmålet vil være det samme som det som ble reist i Eden — om de som enkeltpersoner vil støtte Jehovas overherredømme ved trofast å være lydig mot hans uttrykte vilje og bevare sin ulastelighet. Jehova Gud ønsker bare å ha undersåtter som har en kjærlighet som driver dem til å vise en slik hengivenhet. De som ønsker å stille seg på Guds motstanders og hans demoners side i de forgjeves forsøk disse kommer til å gjøre på igjen å forstyrre freden i universet, vil ha full anledning til det. Men når de på den måten forkaster Guds herredømme, fortjener de å bli ødelagt, og denne gangen kommer ødeleggelsen raskt, som ved ild fra himmelen. Alle opprørere, både åndeskapninger og mennesker, vil da ha blitt tilintetgjort for bestandig. — Åpenbaringen 20: 7—10.
26, 27. Hvordan har den måten Jehova har handlet på, virkelig vært til gagn for hver enkelt av oss?
26 Det er sant at menneskene i tusener av år er blitt utsatt for mange lidelser. Men dette skyldes det valg som ble truffet av det første menneske, ikke av Gud. Gud har i hele denne tiden utholdt hån og spott og tolerert ting som er avskyelige for ham. Men for Gud er «tusen år som én dag», og han kan betrakte tingene på lang sikt, noe som er til gagn for hans skapninger. Som apostelen skrev under inspirasjon: «Herren er ikke sen med løftet, således som noen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.» (2 Peter 3: 9) Hvilken mulighet for å oppnå frelse ville noen av oss ha hatt i dag hvis det ikke hadde vært for Guds tålmodighet og langmodighet?
27 Vi bør imidlertid ikke trekke den slutning at Gud bare har forholdt seg passiv i de forløpne 6000 år, at han bare har tolerert det onde uten selv å gjøre noe. Som vi skal se, viser kjensgjerningene det stikk motsatte.