Hva er den virkelige løsningen?
DET er nok så at det finnes en rekke spiselige ting som ikke blir spist i dag. Men hvis vi skal være realistiske, kan vi ikke tro at alle plutselig skal begynne å like ting som de ikke ønsker å spise. Enkelte vil derfor fortsatt komme til å sulte, selv om det finnes en næringskilde i nærheten, fordi den mat de kan få fra den, er altfor forskjellig fra det de er vant til å spise.
Som det tidligere er blitt påpekt, vil heller ikke noe nytt gjennombrudd som følge av menneskelige anstrengelser kunne løse problemet. Hvis det hadde vært mulig, ville det ikke nå ha vært omkring en milliard mennesker som må gå sultne til sengs hver kveld. Vi kan derfor ikke komme utenom den kjensgjerning at hvor oppriktige og velmenende de forslag som har framkommet, enn har vært, har menneskene tapt det kappløpet de har deltatt i for å brødfø den fattigere delen av jordens befolkning.
Dr. Walter Santos, som er knyttet til det brasilske ernæringsinstitutt, sa: «I alle utviklingsland er folk svært skuffet over de løfter og forutsigelser en har kommet med, og det som er blitt oppnådd. Overalt har folk et ønske om og er klar over nødvendigheten av drastiske forandringer i gjennomføringen av de framgangsmåter som hittil er blitt fulgt, for disse har ikke gjort de sosiale og økonomiske ulikheter mindre, men heller større.»
Hva er grunnen til dette? Grunnen er at det ikke står i menneskelig makt å løse matvareproblemet. De dyktigste vitenskapsmenn, de klokeste politiske ledere og de mest intelligente økonomer har ikke klart å løse problemet, trass i all den tid de har brukt, alle de anstrengelser de har gjort seg, og alle de penger de har satset. De vil heller ikke klare det i framtiden.
Menneskenes selviskhet og grådighet, deres maktbegjær og deres villighet til å oppnå fordeler på andres bekostning er alt sammen ting som står i veien for en varig løsning. Og dette er bare noen av de kompliserte problemene som utgjør en hindring.
Hva så hvis det ikke er sannsynlig at menneskene vil finne noen løsning? Vil de vitenskapsmenn som forutsier en hungersnød uten sidestykke i menneskenes historie, få rett? Er det ingen vei utenom?
En virkelig løsning
Finnes det en virkelig løsning? Hvordan kan det være tilfelle? Har vi ikke nettopp konstatert at ekspertene ser med frykt på framtiden?
Jo, men nettopp de triste forholdene og de dystre utsiktene i vår tid utgjør en oppmuntring. På hvilken måte? Ved at alle disse tingene er en del av beviset for at det som utgjør den virkelige løsningen, snart vil bli gjennomført. Legg merke til hva Jesus Kristus sa i en profeti om vår tid: «Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden.» — Luk. 21: 26.
Hungersnøden i vår tid og en rekke andre begivenheter viser at vår generasjon lever i «avslutningen på tingenes ordning», som Jesus forutsa, for blant de ting han forutsa, var nettopp «hungersnød». — Matt. 24: 3, 7, 8, vers 3 fra NW.
Den siste boken i Bibelen taler profetisk om fire symbolske ’ryttere’ som skulle ri over jorden i vår tid. Dette ville blant annet resultere i høye matvarepriser: «En liter hvete for en daglønn!» sies det i Åpenbaringen 6: 6. Dette stemmer nøyaktig med det en kunne lese i New York Times for en tid siden: «For mange overstiger nå prisen på et enkelt måltid det de tjener i løpet av en dag.»
Den verste matmangelen har gjort seg gjeldende i vår tid. Mye annet i vår tid savner også sidestykke i historien, deriblant den første verdenskrig, fra 1914 til 1918. Denne krigen utgjorde et vendepunkt i den moderne historie. Den var en av de mange begivenheter som klart og tydelig viste at vi nå trådte inn i den tidsperiode som er kjent som «avslutningen på tingenes ordning» (NW) eller «verdens ende». — Matt. 24: 3.
En ny ordning med overflod
Vi kan imidlertid glede oss over at Bibelens profetier viser at det vil finne sted en vidunderlig forandring kort tid etter at denne tidsperioden er utløpt. Vi leser:
«’Se, Guds bolig er hos menneskene. . . . Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.’
Han som sitter på tronen, sa da til meg: ’Se, jeg gjør alle ting nye.’» — Åp. 21: 3—5.
Det verdensbegivenhetene — deriblant de dystre utsiktene hva matvaresituasjonen angår — betyr, er således i virkeligheten at vi nærmer oss slutten på den utilfredsstillende ordning som nå hersker over menneskene. Guds løfter går ut på at han om kort tid vil gripe inn i menneskenes anliggender for å knuse denne onde ordningen og bane vei for en ny tid, som vil bringe kolossale forandringer. Det betyr, som Peter forutsa, en «ny himmel og en ny jord». — 2. Pet. 3: 13.
Ja, en ny regjering, som Gud vil opprette, vil overta kontrollen over menneskenes anliggender og lede dem fra himmelen. (Matt. 6: 9, 10) Denne regjeringen vil forårsake enestående forandringer her på jorden. Den vil gjøre ende på sosial urettferdighet, på selviske økonomiske systemer og på grådige mennesker. Den vil også gjøre ende på nasjonale skillelinjer, som splitter menneskene. Og den vil for evig gjøre ende på hunger, sult og fattigdom. Da vil sultne mennesker med oppsvulmede mager og syltynne armer og ben for alltid høre fortiden til. Aldri mer vil det være slik som det er i dag, at mange hundre millioner mennesker må gå sultne til sengs hver kveld.
Vi nærmer oss således hurtig den tid da hungerspøkelset vil forsvinne for aldri mer å vise seg igjen. Guds nye ordning på jorden vil til forskjell fra den gamle ordning kjennetegnes av at det vil finnes mer enn nok av gode ting. Ja, vi leser om «et gjestebud med fete retter» og om «overflod av korn i landet». Da vil det være nok mat til alle. — Jes. 25: 6; Sal. 72: 16.