Den er nærmere enn de tror

«Skrik og jamre eder! For [Jehovas] dag er nær; den kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.» — Es. 13: 6.

 1. Hva betyr Jehovas dag for alle som blir berørt av den? Hvor nær er den?

JEHOVAS dag er tiden for menneskenes befrielse. Den kommer som en ødeleggelsens dag for deres fiender og undertrykkere. Det er en tid da disse fiender av Gud og menneskene hyler og jamrer seg. Men for alle dem som lengter etter at rettferdigheten skal seire, vil denne dagen bli herlig, trass i dens fryktelige karakter. Det er en dag som de inderlig ser fram til. De som nå lærer å forstå den hellige betydning av Jehovas dag, ber med iver om at den må komme. Denne dagen vil føre med seg alt som er godt og ønskelig. Først og fremst skal Jehova hevde seg som Gud og universets Høyeste ved å utslette den mektige organisasjon som har dominert denne onde verden og bekjempet alle Hans gode tiltak for å velsigne menneskene. Fordi det betyr at han tar hevn over denne ugudelige organisasjonen og all urettferdighet, er det Hans dag, Jehovas dag. De mennesker som elsker og tjener den ugudelige organisasjonen, står i ferd med å miste alt i ødeleggelsen som kommer på Jehovas dag. De ønsker ikke at den skal komme, og at rettferdigheten skal bli gjort enerådende. Når de blir gjort kjent med dens komme, reagerer de enten slik at de ikke tror det, eller de skyver den langt ut i framtiden og vekk fra sin egen tid. Men det som har hendt siden 1914 e. Kr., har tydelig skrevet undergangens skrift på veggen til denne organisasjonen. En profet som er større enn Daniel, tyder skriften, og hans pålitelige fortolkning viser at Jehovas dag er nærmere enn noen av dem tror.

 2. Hvorfor er det ikke uten grunn vi venter at denne verden snart blir fjernet?

² Vi kan naturligvis ikke vente at en så imponerende begivenhet som at verdensorganisasjonen blir fjernet og erstattet med noe fullkomment for menneskeheten, skulle finne sted uten at de ufeilbarlige profetiers Gud hadde forutsagt den. Han går fram på den hensynsfulle måten at han på forhånd underretter menneskene om begivenheter av slik verdensomfattende betydning, og han har forutsagt den. Nå retter han oppmerksomheten mot profetien. Han gjør den forståelig fofdi tiden for oppfyllelsen av den er nær, ja, nærmere enn folk som vil føle trykket av den, liker å tenke på. I denne skjebnesvangre tiden blir det ved kloke hoders kløkt gjort iherdige anstrengelser for å styrke verdens oppbygning. Det kan se umulig ut at den plutselig skal bli ødelagt i vår generasjons dager. Det kan virke likså umulig som det for to tusen fem hundre år siden ble holdt for å være umulig at den store verdensmakten Babylon skulle falle sammen på en eneste natt, i året 539 f.Kr. Men Babylon styrtet ned fra sin høye stilling med bulder og brak. Dens fall kom skremmende og voldsomt, og den som tok ansvaret for Babylons undergang, var Jehova, han som var Gud for en forfulgt minoritet i Babylon, israelittene. Et og et halvt århundre før en liten levning av israelittene ble ført som fanger til Babylon, advarte Jehova dem ved sin profet Esaias om at de skulle bli fanger av denne verdensmakten. Han trøstet dem også med løftet om at de skulle bli frigjort fra den undertrykkende makten ved Babylons fryktelige fall. Det er til denne profeten vi nå vender oss, for å få en livfull profeti om ødeleggelsen av verdensorganisasjonen som nå er så nær. Den finnes i det trettende kapitel av Esaias’ bok.

 3. Hvorfor vende oss til en profeti mot Babylon for å finne en forutsigelse som gjelder vår tid?

³ «Babylons undergang, som Esaias, Amos’ sønn, forutså.» Slik begynner kapitlet. Det lar oss med én gang få vite hvem det er rettet mot. De som blir berørt av det, kan enten føle seg ille til mote eller glede seg, alt etter som det rammer dem. Men nå lever vi i De Forente Nasjoners tid, to tusen fem hundre år etterat oldtidens Babylon ble omstyrtet. Hvorfor blir vi berørt av denne profetien, som ble skrevet enda tidligere? Hvorfor skal vi vende oss til den for å finne en forutsigelse om denne moderne, atomvitenskapens verden? Hvorfor? Jo, fordi oldtidens Babylon, som ble den rådende stormakt på jorden, i Bibelens profeti ble brukt som et bilde på den onde verdensorganisasjon som Satan Djevelen er gud og usynlig hersker for. — Es. 13: 1, Leeser; Fenton.

 4. Hvordan er Babylons fall knyttet til riket og gjenopprettelsen?

⁴ I fortiden kunne israelittene, Guds utvalgte folk, glede seg da Babylon ble omstyrtet. Det innebar at de skulle bli frigjort fra denne djevelske organisasjonens jernharde grep. Det innebar at de skulle bli ført tilbake til den frie tilbedelsen av den levende og sanne Gud, Jehova, i det land han hadde gitt dem. Han hadde drevet dem vekk derfra, fordi de ikke trofast tilba ham. Det er derfor meget betegnende at utsagnet om Babylons undergang i Esaias’ bok følger etter profetien om Guds rikes opprettelse (kapitel 11) og tilbakeføringen av den trofaste levning av Jehovas tilbedere til deres hjemland, etterat han ikke lenger var vred på sitt utvalgte folk. «Og på den dag skal du si: Jeg vil takke deg, Jehova, for skjønt du var vred på meg, hørte din vrede opp, og du trøstet meg. Se, Gud er min frelse, jeg vil være trygg og ikke frykte; for Jehova, ja Jehova, er min styrke og sang, og han er blitt min frelse.» (Es. 12: 1, 2, Am. stand. overs.) Når Jehova oppretter sitt rike og legger det i hendene på sin Messias, Jesus Kristus, fører det med seg at Djevelens organisasjon i himmelen og på jorden blir ødelagt, og at Jehovas salvede levning blir gjenreist til full frihet. Ja, det fører også med seg den varige frigjøring av alle velvillige mennesker fra alle folkeslag.

 5. Hvem overbrakte profetien, og hvorfor er det av betydning?

⁵ I Esaias’ dager var Babylon bare i ferd med å utvikle seg til en nasjon, og arbeidet seg fram mot verdensherredømmet. Vi kunne ikke vente at en babyloner, som var oppildnet av en stolt, nasjonalistisk ånd, skulle forutsi dets undergang. Men Esaias, som var et vitne for Jehova i det åttende hundreåret før Kristus, forutså hvordan Babylon skulle falle når det sto på høyden av sin makt. Han forutsa det omtrent to hundre år i forvegen, og det gjorde han under inspirasjon av Guds ånd. For den store Gud er jordens nasjoner som støvgrann i en vektskål. I sin profetiske stilling var Esaias et forbilde på Messias, Jesus. Navnene deres betyr også nesten det samme. Esaias betyr «Jehovas frelse», og Jesus betyr «Jehova er frelse». Esaias forutsa den nåværende forening av nasjonene i en sammensvergelse mot Guds rike ved hans Messias, og så sa han: «Se, jeg og de barn [Jehova] har gitt meg, er til tegn og forbilder i Israel fra [Jehova], hærskarenes Gud, som bor på Sions berg.» (Es. 8: 18) Dette profetiske skriftstedet anvendte den inspirerte apostel Paulus på Jesus Kristus og hans disipler, i Hebreerne 2: 9—17.

 6. Hvem fortolker den nå, og hvem forkynner den nå for verden?

⁶ Det følger av dette, at liksom Esaias ble brukt av Jehova til å forutsi det gamle Babylons undergang, så måtte Jesus, Esaias’ motstykke, bli brukt til å forklare Esaias’ profeti. Han ville på forhånd vise den undergang som skulle komme over Babylons store motstykke, denne onde verden, som særlig kjennetegnes ved falsk religion. Jesus Kristus regjerer nå i de usynlige himler, og han vil derfor la forklaringen av profetien bli forkynt for denne verden av sine disipler, vår tids vitner for Jehova. Vi kan ikke vente at de som elsker og støtter denne babyloniske verden, skulle forutse dens undergang og på forhånd fortelle om den. Vår tids Jehovas vitner gjør deriniot det samme som Esaias gjorde i fortiden. De klargjør for alle nasjoner den profeti som varsler denne verden om dens snarlige undergang. De forkynner fryktløst «hevnens dag fra vår Gud». — Es. 61: 2.

SIGNALET ER STILT OPP OG OPPHØYD

 7. Hvem er Esaias 13: 2, 3 rettet til, i oldtiden og i vår tid?

⁷ Denne verden, vår tids Babylon, vil ikke gå under på grunn av sin egen fordervelse, på grunn av sin egen splittede tilstand eller fordi den blir kjørt i grøften av sin usynlige gud og hersker, Satan Djevelen, som går fram etter mottoet «herske eller ødelegge». Den kommer tvert imot til å gå under mens den enda er i full kraft og virksomhet, og det blir som følge av et direkte angrep fra rettferdighetens hærskarer under Jehova Gud og hans salvede konge Jesus Kristus. I det sjette hundreåret før Kristus ble Jehova og hans kongssønn Jesus Kristus forbilledlig framstilt av «kongene fra Østen», mederen kong Darius og hans yngre nevø, perseren Kyros. Den gang i oldtiden ble befalingen om å samle seg og gå til angrep, rettet til kongene Darius og Kyros. Nå i det tyvende hundreåret er det de større konger, Jehova Gud og Kristus Jesus, den vekkende befalingen i Esaias 13: 2, 3 er rettet til: «Reis et signal på et bart fjell, rop høyt til dem, vink med hånden at de kan dra inn gjennom fyrstenes porter! Jeg har oppbudt mine innvigde menn og kalt mine helter til å tjene min vrede, mine stolte, jublende skarer.» (Vers 2 fra En am. overs.) Med disse ord forutsa Jehova hvilket skritt han og hans konge Kristus Jesus ville ta nå i «endens tid» for denne verden.

 8. Hvordan, når og hvor ble «signalet» reist opp?

⁸ Signalet som samler troppene som skal angripe Babylon, må bli stilt høyt opp, høyt oppe på et bart fjell, så ikke noe hindrer at det kan bli sett på lang avstand. Nå når undergangen for vår tids Babylon er truende nær, er det stilt opp et signal. Det er Jehova Guds rike i hendene på hans salvede konge, Kristus Jesus. Da Jesus var på jorden, var han en etterkommer av David, sønn til Isai av Juda stamme. Det strålende signal som rettferdighetens hærskarer samler seg om for å gå til angrep på Babylon, er riket i hendene på denne etterkommer av Isai. Esaias ble inspirert til å forutsi dette. Et par kapitler før Esaias profeterte om Babylons undergang, beskrev han Messias’ rettferdige rike og sa: «De skal ikke gjøre noe ondt eller ødelegge noe på hele mitt hellige berg; for landet vil være fylt med Herrens [Jehovas] kunnskap, liksom vannene dekker havets bunn. Og det skal skje på den dag at Isais rot, som skal stå som et signal for folkene — til ham skal nasjonene gå, og hans hvilested skal være herlig. På den dag skal Herren [Jehova] atter en gang løfte sin hånd for å få tilbake den levning som er igjen av hans folk, .... han skal reise et signal for nasjonene; og skal samle Israels forstøtte; og de spredte døtre av Juda skal han samle.» (Es. 11: 9—12, En am. overs.) Det var bare Jehova Gud som kunne reise opp dette signalet, og han gjorde det ved sin fastsatte tid, i 1914 e. Kr. Da «hedningenes tider» sluttet det året, oppreiste han det kongelige Signal ved å opprette sitt rike. Han satte sin konge Jesus Kristus på tronen på sitt himmelske fjell, som ble symbolisert ved det hellige Sions berg. — Salme 2: 6.

 9. Hvilket valg ble dermed tvunget inn på hele universet?

⁹ Opprettelsen av Riket brakte en ny faktor inn i forholdene i hele universet. Det innbefattet vår jord, for det er særlig over jorden Riket må utøve sin makt. Det må treffe særlige tiltak for å utrydde ondskapen og opprøret her. Rikets opprettelse tvang et valg inn på alle skapninger som var utstyrt med forstand. Hvem ville fra da av være for Jehovas rike ved hans Sønn Jesus Kristus, som han hadde satt på tronen? En må enten velge Riket eller den onde og opprørske verdensorganisasjon, det motbilledlige Babylon under Satan Djevelen. Alle som velger Jehovas rike, må samle seg om hans kongelige Signal, hans regjerende konge på det hellige Sions berg.

10. Når fant det sted en samling i liten målestokk i fortiden? Hvor?

¹⁰ Esaias’ profeti forutsa at levningen av israelittene skulle samle seg om signalet. I 537 f. Kr., etterat oldtidens Babylon hadde falt, fikk denne forutsigelsen en oppfyllelse i mindre målestokk. Da var det en trofast levning av israelitter som tilba Jehova og som dro ut fra det falne Babylon og samlet seg på Sions berg i Jerusalem for å gjenoppta sin tilbedelse av Jehova Gud der. I dag lever vi i den herlige tiden da profetien blir oppfylt i sin større målestokk. Det virkelige og evige rike, som er en erklært fiende av det større Babylon, er blitt født og har fått makten over hele universet. Levningen av det åndelige Israel har brukt troens øyne til å se i de guddommelige profetier og til å se på begivenhetene etter 1914 som oppfyller profetiene. På den måten har de kunnet se Rikets fødsel.

ROP HØYT

11 . Hvem andre er Esaias 13: 2 rettet til, og hvordan lyder de befalingen?

¹¹ Disse sanne kristne har sett den profetiske rollen de må spille som Jehovas vitner midt i nåtidens Babylon. Kongen Kristus Jesus opplyser deres øyne, så de ser at det lovte rike er opprettet. Kan de da gjøre motstand mot å samle seg om det, mot å støtte helt opp om det og gi det sin fulle tilslutning? Nei, tvert imot så har de erklært at de er for Jehovas hersker over den nye verden og ubøyelig imot det motbilledlige Babylon, Djevelens verden. De er overbevist om at Riket er opprettet, og de blir samlet til det. Kan de da, våger de da å tie stille nå og ikke opphøye det overfor menneskene? Nei! På grunn av deres hengivenhet for Jehova Gud og hans rike gjelder befalingen derfor også dem: «Opp med signalet på et bart fjell! rop høyt til dem, vink til dem at de skal dra inn gjennom de stoltes porter.» (Es. 13: 2, Moffatt) Den trofaste levning av kristne israelitter gjør dette frimodig, med begeistring og uten å skamme seg. Det er særlig siden 1919 de har gjort det ved å kunngjøre Jehovas rike vidt og bredt. Derved har de løftet Riket opp til den høyeste og mest framstående stilling, og de innbyr alle velvillige mennesker til å samle seg om det ved å sverge det sin evige troskap. De roper høyt, og tilskynder rettferdighetens ledere ved å be uavlatelig til Jehova Gud og Kongen Jesus Kristus om at de snart må ødelegge hele Djevelens organisasjon. De roper også ved at de offentlig og fra hus til hus bekjentgjør profetiene om Babylons undergang. Ved disse profetiene har Jehova Gud og Kristus Jesus forpliktet seg til å «dra inn gjennom de stoltes porter». Jehova inspirerte disse profetiene ved sin ånd, og ga dem ved sitt eget navn, og han må oppfylle dem for å rettferdiggjøre sitt ord og sitt navn. Han kommer da også til å gjøre det.

12. Hva var «de stoltes porter»? Hvordan ble de forsert?

¹² «De stoltes porter» er portene til fyrstene eller herskerne i den babyloniske organisasjonen, Djevelens verden. Den gamle byen Babylon var omtrent 23 kilometer i firkant, den hadde en yttermur som var 105 meter høy og 26 meter bred, og en indre mur og vollgrav. Den hadde et mektig system av porter, 25 bronseporter på hver side. Byen lå på begge sider av elva Eufrat, og den hadde derfor porter i murene som vendte mot elva. Disse bronseportene førte ned til brygga som gikk langs elvebredden. Babylons konge og hans fyrster gikk ut og inn gjennom disse portene, fylt av stolthet over byens storhet. Den hadde ikke sin like i oldtidens verden. Det så ut til å være umulig at Babylon kunne bli inntatt av sine misunnelige fiender. Likevel erklærte Jehovas ord at den tiden måtte komme da kongene fra østen skulle dra triumferende inn gjennom portene til byens stolte fyrster. Hvordan kunne noe slikt være mulig? Det var mulig, og mederen Darius og hans nevø, perseren Kyros, dro virkelig inn gjennom dem, erobret kong Belsasars slott og overtok hele byen. De tørket ut Eufrats elveleie gjennom byen ved å lede vannet inn i den kunstige sjøen Ardericca, som kong Nebukadnesar hadde latt grave til gagn for byen. Darius’ og Kyros’ krigere stormet nedover det uttørrede elveleiet, under alle sperringer. Så løp de opp over bryggene og opp til portene som vendte mot elva. Dumt nok var de blitt åpnet, og angriperne fikk derved sitt livs sjanse til å trenge seg inn og underlegge seg byen, mens innbyggerne der festet og ante fred og ingen fare.

13. Hvordan var dette forutsagt om Kyros selv? Hvordan ble det også sagt til Abraham?

¹³ I oldtiden ble sannelig den høyeste Guds profeti gjennom Esaias nøyaktig oppfylt: «Så sier [Jehova] til sin salvede, til Kyros, som jeg holder i hans høyre hånd for å kaste hedningefolk ned for ham og løse beltet fra kongers lender, for å åpne dører for ham, og forat ingen porter skal holdes stengt.» (Es. 45: 1) Men husk at erobreren Kyros var et profetisk bilde på Jehovas konge, Jesus Kristus, da han inntok Babylon og frigjorde de israelittiske fangene der. Fordi Jesus nedstammet fra kong David og hans far Isai, er Han den lovte Abrahams Ætt, som alle jordens slekter og folk skal bli velsignet i. Abraham adlød den guddommelige befaling om å ofre sin elskede Sønn Isak som et menneskeoffer, og på samme måten har Jehova ofret sin Sønn Jesus Kristus som det eneste anvendelige offer for den syndige, døende menneskehet. Da Abraham viste at han var lydig og ville komme med det dyrebare offeret, sa Guds engel til ham der han sto ved siden av alteret: «Din ætt skal ta sine fienders porter i eie; og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.» (1 Mos. 22: 17, 18) Det å ta i eie sine fienders porter, eller de strategisk viktige innganger til byen, betydde at en tok fiendeorganisasjonen i besittelse og la den under seg. Dette må bli gjort forat alle slekter og folk fullt ut kan bli velsignet for evig.

14. Hvem på jorden vinker nå med hånden, og hvordan og til hvem?

¹⁴ Den større Kyros sitter på tronen som konge ved sin Faders høyre hånd, og nå er tiden kommet da han skal angripe, trenge inn i og ødelegge det stolte motbilledlige Babylon. På jorden står nå levningen av Jehovas salvede vitner og deres mange velvillige medarbeidere, og de vinker med hånden og gir tegn til kongene at de skal dra inn gjennom Babylons stolte porter, for Jehovas dag er kommet nær. Som verdensorganisasjon er Babylon blitt veid og funnet for lett, trass i all sin organiserte religion. Som om de vinker til Babylons erobrere at de kan begynne framrykningen, har nå levningen og deres velvillige medarbeidere hendene fulle i vitnearbeidet. De forkynner med alvor om dagen da Guds hevn skal ramme denne stolte, undertrykkende organisasjonen, og det er ingen tid å miste. Ikke nå!

HANS INNVIGDE HELTER

15. Hvem er de innvigde helter som Jehova har kalt?

¹⁵ Det store stridsspørsmål som hele skapningen er stilt overfor, gjelder det universelle herredømme. Det vil si: Hvem skal herske som den Høyeste, den enerådende i hele universet? Dette stridsspørsmål ble skarpere framhevet ved Rikets fødsel i 1914 e. Kr. Alle trofaste skapninger i universet samler seg nå om Riket, det store Signal som Jehova har reist opp. Det kan være at det på jorden bare er en forholdsvis liten minoritet som samler seg om Signalet, Jehovas regjeringsorganisasjon for universet, men i himmelen er det skarer på skarer av hellige engler som bøyer seg for Riket og ærer hans innsatte konge. Alle disse stiller seg frivillig til tjeneste for Kongen imot den ugudelige organisasjon som så lenge har vært en uren plett på universet, det motbilledlige Babylon. Når Jehova har dem under seg, kan han med rette kalles «hærskarenes Gud». Åpenbaringen 9: 16 oppgir tallet på iallfall én kampavdeling til «to ganger ti tusen ganger ti tusen», altså 200 000 000. Johannes «hørte tallet på dem». Jehova er den store feltherre som har alle disse hærskarer under seg. Han forutsa verdensmakten Babylons fall, og han holdt den i forvaring inntil hærene til mederen Darius og perseren Kyros kom og ødela den i 537 f. Kr. Jehova har også tatt ut og forberedt bestemte hærskarer av engler til «krigen på Guds, den allmektiges, store dag imot Satans verden. Disse mektige skapninger er de krigere han taler om når han sier: «Jeg har oppbudt mine innvigde menn og kalt mine helter til å tjene min vrede, mine stolte, jublende skarer [de som fryder seg over min høyhet, Aut. eng. overs.].» — Es. 13: 3.

16. Hvordan er de hans «stolte, jublende skarer», og hvordan skal de snart bli brukt?

¹⁶ Gud den allmektige kan stole på disse tropper, som han har satt under sin regjerende konge Jesu Kristi kommando. Det var uten tvil disse englene, eller noen av dem, som kjempet for Riket i ’striden i himmelen’ like etter Rikets fødsel i 1914. Denne striden drev Satan Djevelen og alle hans demonhorder ut av himmelen og tvang dem ned til jorden, som innledningen til deres snarlige ødeleggelse her. (Åpb. 12: 1—13) Men dette betydningsfulle nederlaget var ikke det fullstendige uttrykk for Jehovas vrede mot det motbilledlige Babylon. Det var bare et tegn på hans vrede mot den usynlige, demoniske del av Djevelens organisasjon. Det fullstendige uttrykk for hans vrede kommer i Harmageddon-slaget. Ånder, det vil si idéer, uttalelser og ytringer som er inspirert av skjulte, onde makter, kommer ut av munnen på de ledende organisasjoner i Satans verden. De samler jordens herskere og deres hærer til den endelige krig ved Harmageddon mot Jehovas nyinnsatte konge, Jesus Kristus. Enten det kommer en tredje verdenskrig eller ikke, ett er helt sikkert: Den universelle krigen, Harmageddon, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», ligger foran denne verden. På den dagen vil Jehovas vrede komme fullstendig til uttrykk mot Djevelens organisasjon, både den usynlige og den synlige del, mot demoner og mennesker. (Åpb. 16: 14—16) Gud den allmektige har kalt sine mektige engler under Kristus Jesus til å ta del i å uttrykke hans vrede. De fryder seg over hans universelle herredømme slik det utøves gjennom hans rike. De er hans «stolte, jublende skarer», stolte over å være på hans side og jublende over at de får tjene i hans himmelske hær.

DE MØNSTRER TIL KAMP

17. Hvordan hører og ser vi disse hærskarene mønstre til kamp?

¹⁷ Lytt! Kan du høre den? Denne illevarslende lyden som kjennetegner at Jehovas himmelske tropper blir samlet som svar på hans kall. Kan du høre den over den avskyelige larmen fra Østblokkens og Vestblokkens regjeringer, som nå mønstrer sine militære og ideologiske styrker til atomkrigen i en tredje verdenskonflikt? Omtrent to hundre år på forhånd kunne profeten Esaias med en inspirert hørsel høre bulderet fra mønstringen av meder- og perser-hærene. Vend nå troens øre opp mot himlene, mens Guds ånd taler gjennom Esaias og lar deg høre hva som foregår i himlene: «Hør! Bulder på fjellene som av et stort folk! Hør! Brak av kongeriker, av sammenstrømmende folkeslag! [Jehova], hærskarenes Gud, mønstrer sin krigshær. De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende, [Jehova] og hans vredes redskaper, for å ødelegge hele jorden.» (Es. 13: 4, 5) Bli ikke forvirret om en av vår tids babylonere sier til deg at du ikke kan se hvordan Jehovas himmelske hærskarer blir mønstret til Harmageddon. Guds ord tjener som dine åndelige øyne. Husk at den gang fienden omringet profeten Elisa i byen Dotan med sine hester, vogner og fotfolk, beroliget Elisa sin unge tjener ved å si: «Vær ikke redd! De som er med oss, er flere enn de som er med dem.» Elisa ville hjelpe den unge tjeneren til å se dette, og han «ba og sa: [Jehova]! Opplat hans øyne, så han kan se! Og [Jehova] opplot drengens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av gloende hester og vogner rundt omkring Elisa». — 2 Kong. 6: 14—17.

18. Hvor er de? Hvorfor er de lik «et stort folk», «kongeriker»?

¹⁸ Mennesker som tror på det profetiske syn i Esaias 13: 4, 5, gjør derfor ikke rett i å frykte når de ser verdens nasjoner samle seg til kampen ved Harmageddon. Det stridsspørsmålet dreier seg om for disse nasjonene, er herredømmet over jorden, enten som forente nasjoner eller som nasjoner splittet i blokker, der den ene blokken har overtaket over den andre. Men enten det forholder seg på den ene eller den andre måten, så er de alle imot Jehova Gud og hans rike ved Messias, Jesus Kristus. Har vi imidlertid Riket på vår side, har vi en større makt med oss enn hele Djevelens organisasjon som er imot oss. Når den klargjorte profeti skjerper vårt syn og vår hørsel, la oss da være oppmerksom på hva som foregår bak kulissene, i Guds høye himler som lignes med fjell. Jehova sover ikke, han er ikke uvirksom. Han slumrer aldri inn, men er våken og klar over alle fiendenes bevegelser. De hærskarer han mønstrer, blir sammenlignet med «et stort folk» og «kongeriker». De ble jo forbilledlig framstilt ved Darius’ og Kyros’ hærer, og i disse hærene var en mengde folk og riker representert. —Jer. 51: 27, 28.

19. Hvem er Jehovas «vredes redskaper», og hva skal de ødelegge?

¹⁹ Himmelen der Jehova er, er det «land langt borte» som Jesus steg opp til fra jorden, for å motta et rike for seg selv. Men uttrykket «himmelens ende» blir også brukt som en betegnelse på Østen. Media og Persia lå øst for Jerusalem, og Darius og Kyros, som representerte Jehova Gud og Jesus Kristus, var «kongene fra Østen». Vegen til Babylon måtte bli ryddet for dem ved at elva Eufrat ble tørket ut. (Åpb. 16: 12) Hærene til Darius og Kyros var de redskaper for Jehovas vrede som han brukte til å ødelegge det gamle Babylons makt. Men de redskaper han bruker til å utøse sin vrede og harme i Harmageddon-slaget, er hans engleskarer under den større Kyros, Jesus Kristus. «De kommer fra et land langt borte», fra selve himmelen. «Hele jorden» som skal ødelegges, er det motbilledlige Babylon, Satans eldgamle synlige og usynlige organisasjon. Kongen Jesus Kristus sa til sine disipler: «Den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over hedningene, og han skal styre dem med jernstav, liksom en knuser lerkar, således som og jeg har fått det av min Fader.» (Åpb. 2: 26, 27) Redskapene for Jehovas vrede mot det motbilledlige Babylon innbefatter derfor uten tvil de innvigde, salvede etterfølgere av Jesus Kristus som har bevist sin trofasthet inntil døden. Han har nå oppreist dem fra døden til livet som udødelige ånder i himmelen, forat de skal regjere sammen med ham i hans rike der oppe. — Åpb. 20: 4, 6.

20. Hvilken rolle spiller hans vitner på jorden i denne forbindelse?

²⁰ Jesu trofaste levning av salvede etterfølgere som lever på jorden fram til Harmageddon-slaget, kommer derimot ikke til å ha del i noen voldsom motstand mot de politiske nasjonene eller i noen ødeleggelse av dem. De er de fredeligste mennesker en kan finne i alle jordiske nasjoner. De lyder Jehovas befaling og advarer bare menneskene om den ødeleggelse som kommer over nasjonene i Harmageddon.

SKRIK, FORDI DEN ER SÅ NÆR

21. Skriker nasjonene i lydighet mot Esaias 13: 6? Eller hvorfor?

²¹ Alt nå er verdens ledere på det politiske, kommersielle og religiøse område i en tilstand som om de lød Guds befaling til dem. Den finnes i Esaias 13: 6—8: «Skrik og jamre eder! For [Jehovas] dag er nær; den kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige. Derfor blir alle hender slappe, og hvert menneskehjerte smelter. Og de forferdes; veer og smerter griper dem, som den fødende kvinne vrir de seg; fulle av redsel ser de på hverandre, deres ansikter blusser som ildsluer.» Men disse vanskelighetene som allerede har vært over nasjonene siden 1914, er ikke Jehovas verk. Siden 1914 er nasjonene blitt hjemsøkt av en rekke kriger, av hungersnød, epidemier, jordskjelv, redsler, ulykker, politiske omveltninger, diktaturer, forfølgelser av minoritetsgrupper, økonomiske kriser og en stadig nød. Jehova Gud er ikke ansvarlig for disse fredsforstyrrende, dødbringende forhold og hendelser. Han straffer ikke menneskene på denne måten fordi de hårdnakket nekter å ta standpunkt på hans rikes side og ikke vil oppgi sitt herredømme og vise troskap mot hans innsatte konge, Jesus Kristus, jordens rettmessige hersker. Hadde de vendt seg til ham, ville de blitt spart for alt dette. Og hvis de nå i oppriktighet påkalte Jehova Gud, da ville de motta hans konge som den rettmessige hersker over jorden, og ikke De Forente Nasjoner eller et annet menneskelig hjelpemiddel. Men nei, det vil de ikke! Så lar bare Jehova de opprørske menneskene påkalle dem de selv betrakter som sine guder eller mektige, forat de kan frelse dem. Deres guder fører dem bak lyset. I virkeligheten undertrykker de menneskene i stedet for å hjelpe dem.

22. Hvem er ansvarlig for nasjonenes veer? Med hvilken politikk?

²² Det er derfor Satan Djevelen, «denne verdens gud», som er hovedårsaken til menneskenes økende veer. Det kommer av hans vrede over at Riket ble født i 1914, og over at han og hans demon-engler etter den tid er blitt kastet ut av himmelen. Disse begivenheter rystet verden, og da de fant sted, erklærte røsten i himmelen: «Fra nå av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede; .... Derfor fryd eder, I himler, og I som bor i dem! Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» (Åpb. 12: 10—12) Siden de ble drevet ut av himmelen, har Satan og hans demoner ødelagt menneskenes fred, velstand, helse og lykke, og de viser derved at de står sammen om politikken «herske eller ødelegge», hva jorden og dens folk angår. Kan de ikke få alt, vil de ikke at Gud og Kristus skal ha noen ting.

23. Hvorfor vil ødeleggelsen komme plutselig? Hvordan framskynder vi den?

²³ Djevelen og hans demoner vet godt at de bare har en liten tid igjen. Likevel prøver de å få menneskene til å tro at dagen da Jehova skal ødelegge denne verden, ikke er så nær som verdensbegivenhetene siden 1914 viser troende mennesker i lyset av Bibelens profetier. Jehovas dag vil følgelig komme over dem likså overraskende som en tyv om natten. Jehovas vitner er ikke og blir ikke ansvarlig for den plutselige ankomst til denne ødeleggelsens dag. De er lik Jehovas utnevnte vektere, og vil bli dratt til ansvar for folkets blod hvis de unnlater å advare dem om den kommende verdensødeleggelse. Lik vekterne har hans vitner gått opp på hustakene og ropt advarselen ut, og de har derved utført det de er salvet til, å utrope «en hevnens dag fra vår Gud». Med frimodighet har de motarbeidet den populære, ønskebetonte tanken at den ikke er nær. De som er vitner for Jehova, fortsetter å forkynne at dagen da Han skal ødelegge verden, er nær, nærmere enn de tror. På denne måten gir vitnene akt på apostelen Peters formaning angående denne verdens ende. Han sa de skulle ’vente på og framskynde Guds dags komme, da himlene skal oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann’. (2 Pet. 3: 11, 12) Nå er det ingen tid til å narre menneskene ved å la dem utsette denne hendelsen i tankene sine. Som aldri før er tiden nå inne til å sette fart i velvillige mennesker, og få dem til å redde livet sitt ved en rett handlemåte. Det må vi gjøre ved at vi fra Bibelen og verdensbegivenhetene viser hvor truende nær Jehova Guds dag er.

24. Hvem skriker de mot nå, men hvordan vil de skrike til slutt?

²⁴ Dette budskapet om «hevnens dag fra vår Gud» er ikke et hyggelig, optimistisk budskap for denne verden. Det er et budskap som viser dens håpløse tilstand og det fåfengte i alle de desperate anstrengelser som nå gjøres for å redde den. De som støtter denne verden, hyler derfor i protest, og påstår at vårt budskap er opprørsk og svekker folks tillit til verdens herskere. Når de nå skriker og jamrer seg bare over profetien, hvor meget verre vil de ikke da skrike når dagen kommer over dem som en tyv, og alle deres verdslige håp, institusjoner og botemidler faller sammen rundt omkring dem og bare gir dem en bitter skuffelse! «Og nå, I rike: Gråt og jamre over eders ulykker, som kommer over eder!» (Jak. 5: 1) Hendene deres, som skjelver på grunn av deres febrilske anstrengelser, vil synke i avmakt. Deres hjerter, som engang slo kraftig i selvtillit og i trass mot Gud, vil smelte i frykt. Sterke menn vil bli lik fødende kvinner; deres lender, som engang var så sterke som herdet stål, vil bli gjennomjaget av plutselige, heftige smerter, som vil få dem til å vri seg i fortvilelse. De vil se på hverandre fulle av redsel, ute av stand til å skjønne hvorfor ingenting lykkes, hvorfor ingen av de lægemidler menneskene har foreskrevet, er til noen nytte, og hvorfor ikke guder og gudebilder svarer på deres bønner om hjelp og støtte. Deres ansikter vil blusse i angst og opphisselse. Denne beskrivelsen er ingen overdrivelse. Det hendte i liten målestokk i Babylon for to tusen fem hundre år siden, og det vil hende i verdensomfattende målestokk i nær framtid, i Harmageddon-slaget. Jehova så det på forhånd og fortalte det på forhånd!