Ha «avslutningen på tingenes ordning» i tankene
«Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» — Matt. 24: 3, NW.
1, 2. a) Hvilken høst bringer både glede og sorg? b) Hva sa Jesus om «endens tid»?
HØSTTIDEN er vanligvis en tid med stor glede. Frukten av mange måneders hardt arbeid blir høstet, og avlingene samles inn for å sikre forsyningene i de kommende måneder. Det er imidlertid en innhøstning, en symbolsk innhøstning, som er til glede for noen, men til sorg for andre. Denne innhøstningen er den verdensomfattende høsten som Jesus siktet til da han sa: «Akeren er verden; . . . Høsten er en avslutning på en tingenes ordning.» — Matt. 13: 38, 39, NW.
2 Når du hører slike uttrykk som «endens tid», «verdens ende» eller «avslutningen på tingenes ordning», hva mener du da slike uttrykk innebærer? Jesus ga meget bestemt uttrykk for at det ville komme en ende på den nåværende verdensordning med alle dens vanskeligheter. Han snakket om en høst som var en avslutning på en tingenes ordning. Han sa at engler ville bli sendt ut for å skille de onde fra de rettferdige. Han sa at det gode budskap om riket skulle bli forkynt, og da skulle enden komme. Han sa til sine disipler at de skulle fortsette å forkynne alt det han hadde befalt dem, og at han ville være med dem inntil avslutningen på tingenes ordning. Men du spør kanskje: Hva betyr alt dette? Hva var det som skulle kjennetegne «endens tid», og hvorfor bør vi være interessert i den nå? — Matt. 24: 14; 28: 19, 20, NW.
3. Hvilke forandringer vil enden på denne ordning bringe?
3 Det er vanskelig for mange å forestille seg at det skal inntreffe en avgjort forandring i den nåværende tingenes ordning på jorden. Ikke desto mindre talte Jesus nettopp om en slik forandring. Han sa til sine disipler at de skulle be om at Guds rike måtte komme, og at Guds vilje måtte skje på jorden. Dette rikets styre med makt og myndighet ville bety en stor forandring. I Daniel 2: 44 var det profetisk blitt forutsagt at dette riket skulle knuse og gjøre ende på alle andre riker som eksisterte verden over i «endens tid», og at det selv skulle stå til evig tid.
4. Hva vil Jehova gjøre med dem som håner ham?
4 Vi bør ikke bli overrasket over det Bibelen sier angående dette. Hvorfor skulle vi tro at den store Skaper, Jehova Gud, fortsatt vil tillate at jorden blir ødelagt, at hans navn blir hånt og spottet, og at folk sier: «Hvorfor gjør Gud ikke noe? Kanskje det ikke er noen Gud. Kanskje han er død»? Hvorfor skulle universets Skaper fortsatt la Satan villede menneskene gjennom en mengde falske religionssamfunn, som forkynner læresetninger som ikke er i harmoni med hans vilje og hensikt? Bibelen viser tydelig at Gud har satt en tidsfrist for det onde, og at han har bestemt å bringe denne tingenes ordning til en avslutning. Han har lovt at han deretter ved sitt rike skal innføre en bedre ordning, hvor troende mennesker vil få del i store velsignelser. — Esek. 6: 10; 2 Pet. 3: 9.
5. Hvordan kan vi være sikre på at de vanskeligheter verden nå opplever, snart vil ende?
5 Men hva er det vi nå ser omkring oss i verden? Vi ser alle slags vanskeligheter — tiltagende kriminalitet og uærlighet. Mange land lider under tørke, hunger og pest. Menneskene blir angrepet av sykdommer, og de blir gamle og dør. I mange land er det krig, som fører til tap av liv og eiendom, foreldreløse barn og sørgende enker. Folk klager over høye skatter, dårlige boligforhold, arbeidsløshet, inflasjon og mange andre ting. Til tross for at Jesus forutså slike vanskeligheter, ba han tillitsfullt til sin himmelske Far og lærte de kristne å gjøre det samme. Han sa: «Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» Hvordan vil den det? Ikke ved at verden blir omvendt, men snarere ved at denne tingenes ordning blir brakt til en avslutning og det blir innført «nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor», slik apostelen Peter sa. (Matt. 6: 10; 2 Pet. 3: 13) Det er interessant å legge merke til at nøyaktig det samme håp ble nedskrevet av bibelskribenter i Esaias 65: 17 og Åpenbaringen 21: 1. Disse tre bibelskribentene, Esaias, Peter og Johannes, var inspirert av Gud. Vi har således Guds uttrykkelige løfte om at han vil opprette nye himler og en ny jord — en ny, rettferdig ordning ved hans rike — og Gud lyver ikke.
Muligheter for framtiden
6. Hvilke framtidsutsikter har vi, og hvordan vil disse ting bli virkeliggjort?
6 I betraktning av de velsignelser og gagnlige forandringer denne nye ordning vil bringe menneskeheten, har vi god grunn til å glede oss over dens komme. Som Ordspråkene 12: 7, 28 sier: «De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mer; men de rettferdiges hus står fast. På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.» Det er bare Jehova Gud, visdommens og maktens store kilde, som kan få dette i stand. Han blir i Daniel 7: 13, 14 beskrevet som den gamle av dager, den eldste i universet, den eneste som er uten begynnelse og uten ende. Han gir sin Sønn, Jesus, «herredømme og ære og rike». Og det blir sagt at «alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges». Når dette herredømmet omfatter hele jorden, vil det ikke lenger finnes noen grenser mellom landene, og menneskene vil ikke lenger være splittet fordi de tilhører forskjellige stammer eller nasjonaliteter. Alle mennesker vil være undersåtter under den himmelske Konge. Under Fredsfyrstens herredømme vil det ikke bli utkjempet noen kriger. Dårlige livsvilkår vil ikke lenger føre til revolusjoner eller forandringer i styret, ettersom hans herredømme vil være «et evig herredømme», som vil gi alle mennesker trygghet.
7. Hvilke vanskeligheter vil ikke eksistere i den nye ordning?
7 Noen av de goder som opprettelsen av den nye tingenes ordning vil medføre, er at slumkvarterer og fattigdom vil bli utryddet. Profetien i Esaias 65: 21, 22 forteller hvordan de som lever i den nye tingenes ordning, skal bygge sitt eget hjem og plante sin egen hage, ikke for at andre skal høste gagn av deres arbeid, men for at de selv skal ha gagn av det sammen med sin familie. Alle vil kunne glede seg over å ha en fullkommen helse. Ingen av jordens innbyggere skal si: «Jeg er syk.» Nei, ikke engang døden skal lenger true trofaste mennesker. De som har dødd, vil bli oppreist og bli undervist i rettferdighet på en paradisisk jord med håp om å oppnå evig liv. Det vil ikke være noen matmangel i den nye ordning. Salme 72: 16 sier: «Det skal bli overflod av korn i landet [på jorden, NW].» Og Salme 67: 7 tilføyer: «Landet [jorden, NW] har gitt sin grøde; Gud, vår Gud, velsigner oss.» — Es. 33: 24; Åpb. 21: 4.
8. Hvilken innvirkning vil kunnskapen om Jehova ha på hele skaperverket?
8 Til og med dyrene vil bli fredelige. Forestill deg en kalv og en løve eller en ku og en bjørn som beiter sammen! Foreldre behøver ikke å være redde hvis deres barn leker med en løve eller en leopard. I Esaias 11: 6—9 blir det blant annet beskrevet hvordan en ulv og et lam skal bo fredelig sammen. Når Gud utøser disse velsignelsene over menneskene, vil det ikke lenger være noen som spør: «Hvem er Jehova?», slik Farao gjorde i fortiden. Hele jorden vil være full av Jehovas kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn, og alle de som bor på jorden, vil tilbe Jehova i renhet. — Es. 66: 23; Esek. 34: 25—27.
Hvordan kan vi vite at det skal bli slik?
9. Hvilke beviser har vi for at det vil inntreffe en forandring?
9 Men du spør kanskje: Hvordan kan vi vite at dette virkelig vil skje, at det virkelig skal bli en avslutning på denne tingenes ordning? Det finnes en rekke beviser for det. Historien inneholder mange beretninger om hvordan tidligere ordninger har fått sin ende, beretninger om begivenheter som har profetisk betydning for vår tid. Vi har også Jesu og bibelskribentenes vitnesbyrd angående avslutningen på denne ordning. Bibelens kronologi viser at denne gamle ordning, som blir styrt av denne verdens gud, Satan, raskt nærmer seg sin ende. De bibelske profetier som nå får sin oppfyllelse, og uttalelser fra verdens ledere, som blir mer og mer bekymret fordi de ikke ser noen løsning på problemene, utgjør ytterligere vitnesbyrd. Det spørsmål som disiplene stilte Jesus, er derfor særlig aktuelt i dag: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» — Matt. 24: 3, NW.
10. Hva sammenlignet Jesus sitt annet nærvær med, og hvilken advarsel kom han med?
10 Da Jesus besvarte dette spørsmålet, sammenlignet han sitt annet nærvær og enden på denne ordning med de begivenheter som inntraff på Noahs tid, da en ordning endte i vannflommen. (Matt. 24: 36—39) Folk på den tiden stilte seg likegyldig til Noahs advarsel. De spiste og drakk og giftet seg, like til den dag da vannflommen feide dem alle bort. Jesus sa: «Således skal Menneskesønnens komme [nærvær, NW] være.» Ved å trekke denne parallellen viste Jesus at det skulle komme en ende på den nåværende tingenes ordning, som fikk sin begynnelse etter vannflommen da ondskapen igjen spredte seg på jorden, og som vil fortsette inntil den ’store trengsel’ og det tidspunkt da Satan skal kastes i avgrunnen. Jesus gjorde også oppmerksom på hvor viktig det ville være å holde seg våken på det tidspunkt da denne forandringen skulle finne sted. Han sa at to menn ville være ute på marken; den ene ville bli tatt med og den andre bli latt tilbake. Så sa han: «Derfor vær også i rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.» — Matt. 24: 44.
11. Hvilket håp gir eksemplet med Noah oss?
11 Ettersom Noah og hans familie overlevde enden på datidens tingenes ordning, er det imidlertid grunn til å håpe på at mennesker også vil overleve enden på den nåværende ordning. Jehova fastsatte ikke bare tidspunktet for enden på den onde ordning som var før vannflommen, men han traff også en foranstaltning for å beskytte dem som tjente ham, ved å sørge for at det ble bygd en ark. Noah fant nåde for Jehovas øyne. Han oppdro sine sønner i rettferdighet og sørget for at de ikke ble påvirket av den vold de var omgitt av, og som følge av dette ble de og deres hustruer spart og overlevde enden på datidens ordning.
12. Hva er vår tids «ark», og hvordan kan vi komme inn i den?
12 Hvis vi skulle kunne overleve enden på den nåværende tingenes ordning, må vi ha Jesu advarende ord i tankene og følge Noahs trofaste eksempel. Noah var i sin tid en rettferdighetens forkynner, og det samme må Jehovas folk være i dag. (2 Pet. 2: 5) Vi må komme inn i den kristne tingenes ordning, som arken var et bilde på. Denne kristne ordning blir bygd av den større Noah, Kristus Jesus, og den har erstattet den mosaiske tingenes ordning, som juridisk sett endte da Jesus døde på torturpelen. (Kol. 2: 14, NW) Den kristne ordning omfatter den rene tilbedelse av Jehova, det å følge de høye normer for kristen oppførsel som Jesus fastsatte, for eksempel å ha bare én hustru og være trofast mot henne, og det å legge for dagen Guds ånds frukter. Det betyr å samarbeide med andre og delta i oppbyggingen av den kristne ordning, akkurat som Noahs sønner hjalp til med byggingen av arken. Ingen kan vente å bli bevart gjennom enden på denne ordning med mindre han viser at han ønsker å innordne seg under den kristne ordning og fremme dens interesser. — 2 Pet. 3: 7.
13. Hvordan endte en tingenes ordning i det første århundre?
13 Jesus forutsa også avslutningen på den jødiske tingenes ordning, som eksisterte på hans tid. (Matt. 23: 37, 38) Den hadde fått sin begynnelse over 1500 år tidligere, da Jehova ga israelittene loven på Sinai berg. Den jødiske ordning omfattet lovpakten med dens presteskap, offer, tilbedelse i tabernaklet eller templet, høytidene og en nasjonal ordning som innbefattet en jordisk konge. Den endte juridisk sett i år 33 e. Kr., da opprettelsen av den nye pakt satte den gamle ut av kraft. (Heb. 8: 13) Som historien viser, fortsatte israelittene imidlertid å opprettholde presteordningen og frambære offer, slik det var blitt praktisert under lovpakten, inntil år 70 e. Kr., da romerne til slutt inntok og ødela Jerusalem.
14, 15. Hvordan unnslapp noen Jerusalems ødeleggelse, og hvilken betydning har det for oss?
14 Denne hendelsen er av særlig interesse for oss, for det var den gang noen jøder som var blitt kristne, som overlevde enden på en tingenes ordning. De hadde innsett at ordningen under loven hadde endt juridisk sett, og at en ny ordning var blitt mulig ved Jesu Kristi død, oppstandelse og himmelfart. De forsto at de som Guds åndelige barn hadde fått en ny mellommann og en ny pakt, og at de hadde kommet i et nytt forhold til Gud. De ga akt på Jesu advarsel om at når de så Jerusalem omgitt av krigshærer, skulle de fly til fjells. (Luk. 21: 20—22) Da romerne trakk seg tilbake fra Jerusalem i år 66 e. Kr., etter den første beleiringen, forlot de som trodde Jesu ord, og som var klar over at den kristne ordning hadde trådt i kraft, selv om den jødiske ordning etter det ytre å dømme fortsatt var i virksomhet, Jerusalem og holdt seg borte, idet de la tro og utholdenhet for dagen inntil byen ble ødelagt under det forferdelige blodbadet i år 70 e. Kr.
15 Det at de flyktet til fjellene og oppholdt seg i Pella i Perea inntil Jesu profeti var blitt oppfylt, kan sammenlignes med de innvigde, åndsavlede kristnes flukt til sikkerhet fra den nåværende tingenes ordning med dens politikk og falske religion til det sikre sted Jehova har skaffet til veie. Det er i sin åndelige tingenes ordning, som er underlagt Kristi ledelse, Jehova leder og beskytter sine innvigde tjenere i den korte tiden som er igjen før den gamle ordning til slutt blir ødelagt.
Profetier om «endens tid»
16. Nevn noen av trekkene ved det tegnet som skulle avmerke «endens tid».
16 Vi kan være sikre på at akkurat som Jesu profetiske ord angående Jerusalem ble oppfylt, vil hans profeti angående «avslutningen på tingenes ordning» bli oppfylt, ettersom disse ordene ble «skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet». (1 Kor. 10: 11) La oss derfor nå se hvordan Jesu svar på apostlenes spørsmål angående tegnet på hans nærvær hjelper oss til med sikkerhet å kunne fastslå hvilken generasjon som skulle avmerke enden på denne ordning. For å understreke betydningen av tegnet ble forskjellige trekk ved det gjengitt i Bibelen i Matteus, kapitlene 24 og 25, Markus, kapittel 13, Lukas, kapittel 21, 2 Timoteus, kapittel 3, og i Åpenbaringen, kapittel 6. Hva sa Jesus og hans apostler at vi skulle se etter? De nevnte særlig én generasjon, og den skulle være preget av tiltagende lovløshet, av vanskeligheter blant nasjonene, verdenskrig, jordskjelv og pest. Jesus forutsa også at det skulle pågå en omfattende forkynnelse av det gode budskap om Guds rike, at de som forkynte dette budskapet, skulle bli hatet, at kjærligheten til Gud skulle bli kald hos mange, og at det skulle framstå falske profeter. Han advarte om at det ville bli opprettet noe som var avskyelig i Guds øyne, og at det ville forårsake ødeleggelse. Han understreket også at det ville komme en tid med så stor en trengsel som det ikke hadde vært fra verdens begynnelse og inntil da, og heller ikke siden skulle inntreffe. — Matt. 24: 6—21.
17. Hva har vi sett oppfyllelsen av i vår tid?
17 Trass i alt dette skulle Gud ifølge Jesu forutsigelse ha en ’tro og klok tjener’ på jorden, en klasse mennesker som tjente som hans kanal for meddelelse og tilveiebrakte åndelig føde til gagn for hans tjenere etter hvert som de hadde behov for det, og han forutsa også at de utvalgte skulle bli samlet inn under et stort høstarbeid. Til og med på himmelen skulle det vise seg uvanlige ting. Paulus talte også om de «siste dager» og sa at det da skulle komme «vanskelige tider». Han advarte om at menneskene da ville være egenkjærlige og ha større kjærlighet til penger, fornøyelser og personlige interesser enn til Gud. Han forutså at de ville mangle selvkontroll og ikke være til å komme overens med, og at dette ville gi seg utslag i at barn var ulydige mot sine foreldre. Men disse forholdene, som er forutsagt i Bibelen, ville ikke kunne stanse det arbeid som Gud ønsket å få utført, nemlig arbeidet med å advare menneskene slik at noen av dem kunne unngå å bli ødelagt sammen med denne ordningen, og i stedet overleve og få del i velsignelsene i den nye, rettferdige ordning. Jesus sammenlignet det arbeid han da skulle utføre, med det å skille får fra geiter.
18, 19. Er det noe som viser at Åpenbaringen 6: 4 blir oppfylt i vår tid? Begrunn svaret.
18 Har vi sett oppfyllelsen av disse profetiene? Kjensgjerningene siden 1914 viser at vi har det. Som Jesus forutsa, er det blitt utkjempet internasjonale kriger i et slikt omfang som en aldri tidligere har kjent til. Historikere har betegnet dem som den første og den annen verdenskrig. (Åpb. 6: 4) Denne generasjon fortsetter imidlertid nesten uten opphold å utkjempe kriger. Bladet Time har regnet ut at det bare fra 1945 til 1965 ble utkjempet 40 kriger.
19 Vi har ikke bare vært vitne til at det er blitt forårsaket uhørte ødeleggelser i internasjonal målestokk, men også innen den samme nasjon har folk gått til angrep på hverandre og plyndret og drept hverandre og brent ned hverandres eiendom. I Indonesia ble det i 1966 drept anslagsvis over 400 000 mennesker under den blodige utrenskningen av kommunister. I land som ligger så langt fra hverandre som De forente stater og Mauritius, har raseopptøyer krevd mange offer. Ja, alle de opprør og blodsutgytelser som finner sted over hele jorden, minner oss om hvor nær vi er oppfyllelsen av ordene i Sakarias 14: 13, hvor det blir vist at menneskene vil løfte hånd mot hverandre. — Esek. 38: 21.
20, 21. Har den hungersnøden som blir forutsagt i Åpenbaringen 6: 5, inntruffet?
20 Den ’sorte hesten’ som blir omtalt i Åpenbaringen 6: 5, og som har en rytter med en vekt i sin hånd, ser vi nå ri over større og større deler av jorden, som en oppfyllelse av Jesu ord angående en omfattende hungersnød. Nå dreier det seg ikke lenger om en slik hungersnød som den som vanligvis følger etter en krig, men som Science News sa: «Noen eksperter sier at den store, verdensomfattende hungersnød allerede har begynt.» På det nåværende tidspunkt fordobles jordens befolkning i løpet av 35 år. Det er blitt anslått at det allerede nå dør minst tre millioner mennesker hvert år som følge av proteinmangel. Dr. Ewell, en ekspert når det gjelder matvareproduksjon, har anslått at det i løpet av de neste 10—15 år vil inntreffe en omfattende hungersnød.
21 Bladet Time opplyste at i løpet av de fem årene som hadde gått forut for det nummer av bladet som inneholdt disse opplysningene, hadde verdens befolkning økt dobbelt så hurtig som matvareproduksjonen. En har regnet ut at jordens befolkning fra begynnelsen av menneskenes historie og til år 1800 økte til én milliard. I løpet av de neste 130 årene økte den til to milliarder, og bare 36 år senere hadde den kommet opp i 3,28 milliarder. I de siste årene har De forente stater skaffet mat til hvert 20. menneske i Afrika, Latin-Amerika og deler av Asia. Det er blitt opplyst at India i 1966 brukte opp en fjerdedel av De forente staters hvetehøst, mens landet året før brukte opp en femtedel og fem år tidligere klarte seg med en åttendedel. Det er ikke så merkelig at boken Famine — 1975! forteller at det vil «inntreffe en hungersnød uansett hva som blir gjort». Det er ingen tvil om at det er behov for en ny ordning hvis en skal kunne overvinne det spøkelse som en verdensomfattende hungersnød utgjør, og hindre den ’sorte hesten’ i å fortsette sin ferd.
22. I hvilken utstrekning er denne generasjon blitt rammet av jordskjelv?
22 Noe som skaper ytterligere vanskeligheter, er alle de jordskjelv som fortsetter å ryste jorden, slik Jesus forutsa at det skulle være i denne generasjon. Til de jordskjelv som har krevd flest offer, hører det som inntraff i China i 1920, da 180 000 mennesker mistet livet, og det som inntraff i Tokyo i 1923, da 143 000 mennesker ble drept. I 1966 omkom 2500 mennesker i Tyrkia på grunn av jordskjelv, og ifølge de offisielle statistikker skal det være i alt 40 000 mennesker som har mistet livet i Tyrkia som følge av de jordskjelv som har inntruffet der i det 20. århundre. I 1967 opplevde Colombia sitt verste jordskjelv inntil da. Det var 75 som ble drept, og 300 ble såret. Under et jordskjelv i Frankrike ble 1100 mennesker hjemløse. I Indonesia ble 41 drept, 370 ble såret, og 2000 hus ble ødelagt. I begynnelsen av 1968 inntraff det jordskjelv på Sicilia, i Hellas og i Persia. Det er blitt opplyst at jordskjelvene har økt betraktelig både hva omfang og antall dødsoffer angår, siden «endens tid» begynte for denne gamle ordning i 1914. Ja, over 900 000 mennesker er blitt drept som følge av jordskjelv i dette århundre.
23. Har vi noen beviser for at lovløsheten har tiltatt?
23 Hva med de andre tingene Bibelen forutsa skulle inntreffe, for eksempel tiltagende lovløshet og mangel på kjærlighet og selvkontroll? Hva viser kjensgjerningene de siste årene? Sjefen for FBI, det amerikanske føderale politi, J. Edgar Hoover, sa: «I 1960-årene økte antallet av forbrytelser over 11 ganger så hurtig som befolkningen.» Alle slags forbrytelser har økt betraktelig, særlig voldtekter, overfall og ran. Det er ikke så merkelig at vår tid er blitt omtalt som en «tid med anarki». USA’s tidligere forsvarsminister R. S. McNamara har sagt: «Bare i løpet av de siste åtte årene har det inntruffet ikke mindre enn 164 betydelige, internasjonale uroligheter.» Ja, den tiltagende lovløshet gjør seg gjeldende over hele jorden.
24. Hvilke andre beviser har vi for at vi lever i «avslutningen på tingenes ordning»?
24 Hver dag kan en lese i avisene om prostitusjon, skilsmisser, abort, utukt og homoseksuelle handlinger. Stadig flere kvinner søker abort for å unngå å få uønskede barn, noe som er i strid med Guds Ord. I en rapport fra India ble det anslått at 180 000 kvinner døde i løpet av ett år som følge av abort som de hadde forsøkt å framkalle hjemme. En rapport fra Japan viser at det hver dag blir foretatt gjennomsnittlig 3000 legale aborter. I løpet av de første ni måneder i 1967 var det 70 000 kvinner i Tsjekkoslovakia som søkte om abort. Men har ikke Bibelen nettopp forutsagt at menneskene særlig i denne generasjon skulle vise mangel på selvkontroll og elske sine lyster høyere enn Gud, og at de ville være uten kjærlighet til det gode?
25, 26. Hvilken innstilling har mange til Bibelens profetier, men hvilken handlemåte vil det være forstandig å følge, og hvorfor?
25 Kjensgjerningene viser at forholdene aldri tidligere har vært så kritiske som de er nå. Vær derfor ikke blant dem som spotter betydningen av vår tids begivenheter, begivenheter som er en nøyaktig oppfyllelse av Bibelens profetier. Selve det faktum at så mange mister troen på Gud og på det Bibelen sier om enden på denne ordning og opprettelsen av Jehovas rettferdige, nye ordning, bekrefter bare Peters profeti om at «i de siste dager skal det komme spottere med spott, som . . . sier: Hvor er løftet om hans gjenkomst?» Trass i det slike spottere sier, viser kjensgjerningene at den generasjon som lever nå, vil få oppleve å se enden på denne tingenes ordning og opprettelsen av en fullstendig ny, jordisk ordning under Jehovas rettferdige rikes styre. — 2 Pet. 3: 3, 4.
26 Ettersom vi kjenner til de store forandringer menneskene har i vente, bør vi nå være våkne for det som skjer. Nå er tiden inne for oss til å ta del i innsamlingsarbeidet før det er fullført, slik at vi kan være blant de lykkelige for hvem «avslutningen på tingenes ordning» ikke betyr sorg, men glede, fordi de vil få overleve og komme inn i Jehovas rettferdige, nye ordning. — Rom. 13: 11.
[Bilde på side 394]
Hvis vi skal kunne overleve enden på denne ordning, må vi følge Noahs eksempel. Vi må komme inn i den kristne tingenes ordning, som arken var et bilde på