² Da Johannes ydmykt hadde gått med på dette og Jesus steg opp av vannet, skjedde følgende: «Himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due.» Det skjedde også noe mer: «Det lød en røst fra himmelen: ’Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i [som jeg har godkjent, NW].’» (Matteus 3: 16, 17; Markus 1: 11) For en enestående kunngjøring dette var! Vi liker alle å behage en vi har respekt for. (Apostlenes gjerninger 6: 3—6; 16: 1, 2; Filipperne 2: 19—22; Matteus 25: 21) Forestill deg da hvordan du ville føle det hvis den allmektige Gud kunngjorde: ’Jeg har godkjent deg!’

Hva innebar hans ord?

4. a) Hva ligger det i det greske ordet for «godkjent» som forekommer i Guds kunngjøring? b) Hva er spesielt interessant ved bruken av ordet i denne forbindelse?

⁴ Når evangelieberetningene gjengir Guds forsikring om at han «har behag i» eller har «godkjent» Jesus, benyttes det greske verbet eudokéo. (Matteus 3: 17; Markus 1: 11; Lukas 3: 22) Det betyr «synes godt om, se med velvilje på, ha behag i», og dets substantiviske form har betydningen «godvilje, velbehag, gunst, ønske, lyst». Eudokéo blir ikke utelukkende brukt i forbindelse med Guds godkjennelse. Det blir for eksempel også brukt i forbindelse med de kristne i Makedonia, som hadde «funnet behag i» å gi økonomisk støtte til andre. (Romerne 10: 1, NW; 15: 26, NW; 2. Korinter 5: 8, NW; 1. Tessaloniker 2: 8, NW; 3: 1, NW) Det var imidlertid Gud og ikke mennesker som gav uttrykk for sin anerkjennelse av Jesus. Dette ordet blir først brukt om Jesus etter at han ble døpt. (Matteus 17: 5; 2. Peter 1: 17) Det er interessant å legge merke til at Lukas 2: 52 benytter et annet ord — kháris — i forbindelse med at Jesus som udøpt gutt vant Guds og menneskers «gunst» (NW).